Nye foreldreportalen.no

#1

Floksa sa for 1år siden:

Jepp. Det er den tiden på året igjen. Og jeg må nesten pepre dere med litt info igjen.
Denne gangen lar jeg Andres Norstad si det.

Også legger jeg ved at svar på Andres Nordstad Blogg på Facebook. Som beskriver situasjonen veldig godt.

Heldigvis kan vi spise kake…..

I dag er det cirka 37,000 jordbruksbedrifter igjen i Norge. Videre drift og fortsatt matproduksjon ved 90 % av disse brukene forutsetter at minst én i familien arbeider ved siden av gårdsdriften. Gjerne begge to, hvis de er flere enn én. Hvilket de selvsagt må være. Ingen klarer dette alene.
Dette gjelder ved 33.300 norske gårdsbruk, altså. La oss for enkelhets skyld si at bare én jobber 100 % ved siden av. Medianlønnen i Norge var i 2022 på 47.755 per måned, som tilsvarer en årslønn på 573.060. Dette betyr at norske gårdsbruk selv bidrar med nesten 20 milliarder kroner i året for å få lov til å fortsette å produsere mat til resten av oss.

Dette er omtrent like mye som staten bidrar med for å sikre norsk matproduksjon. Rent bortsett fra at staten drar inn mye mer penger bare på merverdiavgift på denne maten enn den bruker på tilskudd til norsk matproduksjon. Det skulle bare mangle, er det fortsatt noen som sier. At norske gårdsbruk svir av 20 milliarder i året for å få lov til å fortsette, altså. De som mener dette, bør skynde seg med å stikke minst én finger i jorda – for å komme i kontakt med virkeligheten – mens det enda er noe jord å stikke fingeren i.Det gjelder for samtlige 169 representanter på Stortinget også! For hvis de og resten av oss virkelig tror at dagens unge kommer til å sponse norsk matproduksjon med 20 milliarder i året, må de nok pent tro om igjen. Det kommer nemlig ikke til å skje!

De har mer fornuftige og givende ting å bruke tiden sin og evnene sine på enn dette Det tror jeg faktisk alle forstår. Og hvor står vi da, alle vi som ikke kan produsere mat selv?

[img]http://www.foreldreportalen.no/forum/attachment.php?attachmentid=67279&d=1682679188[/img]

#2

Nenne sa for 1år siden:

Jeg synes det er skikkelig ille at vi ikke har selvforsyning som mål og innretter oss deretter. Altså, jeg skjønner at avokado og eksotisk frukt og sånn fortsatt må være importvare, men at vi importerer så mye korn, poteter, rotgrønnsaker og kjøtt gir ikke mening.

#3

Effie sa for 1år siden:

Eg er oppvaksen på gard, bur på landet og har mykje familie og kjende med gardsbruk. Alle har jobb utanom.

Pr no kjenner eg berre ein bonde som driv mjølkeproduksjon og dei går over til berre sau i mai.

Det er heilt krise.

#4

Tallulah sa for 1år siden:

Tenker dere at Senterpartiet er gode representanter for bøndenes behov?

#5

Floksa sa for 1år siden:

Jeg har nok mer tro på MDG og Rødt, til dels også SV.
Men dette er jo ikke partier med særlig mye politisk makt for tiden (dessverre)
Og av partiene MED makt akkurat nå er SP det beste alternativet. Tanken på at Høyre skulle vært med makta nå er skremmende.

#6

gajamor sa for 1år siden:

Jeg syns Bondelaget og Småbrukarlaget tar en stor risiko ved å forhandle hver for seg (innenfor og utenfor systemet), men håper at det kan være en kalkulert risiko. At Bondelaget kan presse så langt de klarer, og så kan Småbrukarlaget lage støy i media og forhandle med SV om å få til ei skikkelig satsing. Men det er ei slagside med å gjøre det slik.

Vi prøver å finne muligheter for å drive småskala med frukt, bær og grønt, men systemet er fullstendig galskap. Visste dere at man må produsere minimum 1 tonn med bær for å i det hele tatt få tilskudd? Selger du 990 kg bær et år, så kan du risikere å sitte igjen med ingenting. Og hvis man faller utenfor produksjonstilskuddssystemet, så faller man utenfor alle systemer. Da er det heller ikke mulighet til å få støtte til miljøtiltak, investeringer, innovasjoner, energiproduksjon, etc. Det er BARE på frukt, bær og grønt at det finnes minimumskvantum, ikke på sau, storfe, melk, etc. Så dette preiket om at vi skal "satse" på å øke grønnsaksproduksjonen i Norge er bare tull! Og jeg blir mer og mer forbanna over at statsforvalteren prøver å lure folk til å starte markedshager, når de VEIT at det ikke er mulig å komme innenfor PT-systemet med den typen produksjon.

Og jordbruksavtalen forteller også HVA man skal produsere. Hvis du satser på annet frukt, bær og grønt enn tomat, agurk, salat, epler, pærer, moreller, plommer, kirsebær, rips, solbær, bringebær, bjørnebær, hageblåbær, eller stikkelsbær, så får du ikke støtte. Det er ingen rom for innovasjon, testing, eller tilpassing til et endret klima. Legg og merke til at alle de vanlige grønnsakene mangler på lista. Det finnes et potettilskudd i nord-norge, og så kan man få litt småpenger for arealbruk, men å påstå at vi har en satsing på frukt og grønt er bullshit.

Har lurt på om jeg skal mekke fane til 1.mai-toget med "Fjern minimumskvantumet for frukt og bær, og inkluder flere sorter som andre grønnsaker og nøtter", men det blir litt liten skriftstørrelse...

#7

Eia sa for 1år siden:

gajamor sa:

... systemet er fullstendig galskap. Visste dere at man må produsere minimum 1 tonn med bær for å i det hele tatt få tilskudd? Selger du 990 kg bær et år, så kan du risikere å sitte igjen med ingenting. Og hvis man faller utenfor produksjonstilskuddssystemet, så faller man utenfor alle systemer. Da er det heller ikke mulighet til å få støtte til miljøtiltak, investeringer, innovasjoner, energiproduksjon, etc. Det er BARE på frukt, bær og grønt at det finnes minimumskvantum, ikke på sau, storfe, melk, etc. Så dette preiket om at vi skal "satse" på å øke grønnsaksproduksjonen i Norge er bare tull! Og jeg blir mer og mer forbanna over at statsforvalteren prøver å lure folk til å starte markedshager, når de VEIT at det ikke er mulig å komme innenfor PT-systemet med den typen produksjon.
Og jordbruksavtalen forteller også HVA man skal produsere. Hvis du satser på annet frukt, bær og grønt enn tomat, agurk, salat, epler, pærer, moreller, plommer, kirsebær, rips, solbær, bringebær, bjørnebær, hageblåbær, eller stikkelsbær, så får du ikke støtte. Det er ingen rom for innovasjon, testing, eller tilpassing til et endret klima. Legg og merke til at alle de vanlige grønnsakene mangler på lista. Det finnes et potettilskudd i nord-norge, og så kan man få litt småpenger for arealbruk, men å påstå at vi har en satsing på frukt og grønt er bullshit.

Har lurt på om jeg skal mekke fane til 1.mai-toget med "Fjern minimumskvantumet for frukt og bær, og inkluder flere sorter som andre grønnsaker og nøtter", men det blir litt liten skriftstørrelse...

Dette! Sett så det over sammen med forslagene til nye kostholdsråd, så blir det enda mer uforståelig.

#8

Floksa sa for 1år siden:

gajamor sa:

Jeg syns Bondelaget og Småbrukarlaget tar en stor risiko ved å forhandle hver for seg (innenfor og utenfor systemet), men håper at det kan være en kalkulert risiko. At Bondelaget kan presse så langt de klarer, og så kan Småbrukarlaget lage støy i media og forhandle med SV om å få til ei skikkelig satsing. Men det er ei slagside med å gjøre det slik.
Vi prøver å finne muligheter for å drive småskala med frukt, bær og grønt, men systemet er fullstendig galskap. Visste dere at man må produsere minimum 1 tonn med bær for å i det hele tatt få tilskudd? Selger du 990 kg bær et år, så kan du risikere å sitte igjen med ingenting. Og hvis man faller utenfor produksjonstilskuddssystemet, så faller man utenfor alle systemer. Da er det heller ikke mulighet til å få støtte til miljøtiltak, investeringer, innovasjoner, energiproduksjon, etc. Det er BARE på frukt, bær og grønt at det finnes minimumskvantum, ikke på sau, storfe, melk, etc. Så dette preiket om at vi skal "satse" på å øke grønnsaksproduksjonen i Norge er bare tull! Og jeg blir mer og mer forbanna over at statsforvalteren prøver å lure folk til å starte markedshager, når de VEIT at det ikke er mulig å komme innenfor PT-systemet med den typen produksjon.

Og jordbruksavtalen forteller også HVA man skal produsere. Hvis du satser på annet frukt, bær og grønt enn tomat, agurk, salat, epler, pærer, moreller, plommer, kirsebær, rips, solbær, bringebær, bjørnebær, hageblåbær, eller stikkelsbær, så får du ikke støtte. Det er ingen rom for innovasjon, testing, eller tilpassing til et endret klima. Legg og merke til at alle de vanlige grønnsakene mangler på lista. Det finnes et potettilskudd i nord-norge, og så kan man få litt småpenger for arealbruk, men å påstå at vi har en satsing på frukt og grønt er bullshit.

Har lurt på om jeg skal mekke fane til 1.mai-toget med "Fjern minimumskvantumet for frukt og bær, og inkluder flere sorter som andre grønnsaker og nøtter", men det blir litt liten skriftstørrelse...

Det er jo egentlig helt vilt?
For andre er det vel bare bunnfradraget på 6000kr?
Og det å heie fram produksjon av mer frukt og grønt er vil være helt essensielt framover. Jeg blir helt svett av det som skjer i Spania og Italia ifht vann. Det byrde egentlig være forbudt å importere ferske luksusvarer av den typen. Det er galskap at vi (jada, jeg også) skal redusere forbruket av norskprodusert rødt kjøtt. Men jordbær, bringebær og blåbær fra farmer som bruker (ulovlig) grunnvanns brønner DET må vi ha til 17.mai. For det ser så lekkert ut……

#9

gajamor sa for 1år siden:

Ja, alle andre produksjoner forholder seg bare til bunnfradraget. Men kjøttproduksjon har også sine merkverdigheter: For å komme over bunnfradraget må man ha minst to kyr, eller fire sauer, eller 546 gjess. Kaniner finnes det ikke tilskudd for. Både kaniner og gjess kan beite, og er ikke drøvtyggere med metanutslipp. Det er ingen forskjell på tilskuddssatsene om man har høner på beite, eller om man stapper dem inn i en hall og gir dem kraftfôr.

#10

celebelen sa for 1år siden:

Jeg ser tilbudet fra staten har kommet. Det er en ting jeg lurer på - i artiklene står det at det er tilbudt 40 000 pr årsverk i lønnsvekst. Men er dette reelt knytte til lønn, eller er det tilbudt 40 000 i økt inntekt/støtte pr årsverk?

#11

Floksa sa for 1år siden:

Det er ikke knyttet til lønn, men inntekt ja. Og vi har allerede TAPT 40.000 or årsverk fra i fjor.
Det er rett og slett en skandale.

#12

Floksa sa for 1år siden:

Etter å ha fått fordøyd det her litt er jeg fortsatt helt sjokkert.
Tilbudet er så dårlig at for en del betyr det rett og slett kroken på døra.
Særlig husdyrproduksjonen, og med melk som taperen. Melk er kapitalintensivt å drive med og prisveksten på innsatsfaktorene har vært på over 12. %.
Inntekten hos melkeprodusentene er nå på 2015 nivå. Prøv å lev i 2023 med lønna du fikk i 2015. Men det er tydelig at matproduksjon er en døende næring. Helt unødvendig.

#13

polarjenta sa for 1år siden:

Jeg må være helt ærlig og si at dette kan jeg ikke. Derfor lurer jeg på om dette er endelig? Altså det er ikke mulig å forhandle det opp? Uansett, jeg skjønner at dere reagerer.

#14

Floksa sa for 1år siden:

Man forhandler. Men når utgangspunktet er så lavt og med en såpass vridd fordeling blir det som å gå inn i lønnsforhandlinger der arbeidsgiver siden kommer med et tilbud som starter på 75.000kr. I minus. Også kan man forhandle seg opp til kanskje 45.000kr i minus.

I tillegg har den ene parten veto. Dersom jordbruket ikke signerer blir det statens tilbud som stå.

#15

polarjenta sa for 1år siden:

Jeg regnet med at det var sånn, men greit å få litt info fra noen som faktisk kan dette. Som jeg skrev jeg skjønner at dere reagerer, for det er jo altfor dårlig.

#16

Mams sa for 1år siden:

Innrømmer glatt at jeg vet alt for lite om dette, men kjenner jeg blir litt provosert når ledere for kjøpmenn/matgrossister står frem i media og påstar at mantvarene øker i pris pga landbruksoppgjøret (dette var det endel av i fjor)
De fleste vet at det ikke er bonden som sitter igjen med fortjenesten, og når f.eks Orka da kommer ut med hvor stort overskudd de har blir man litt provosert.

Klart det ikek skal være forbudt å tjene penger, men man jo være ærlig om det og ikke skylde på den parten som får minst.

#17

Floksa sa for 1år siden:

Det som er interessant er sammenblandingen.
Tenk deg at når du kom hjem fra jobb fikk du 2-3 timer til å lage og spise middag, gjøre lekser med ungene, kjøre til/fra fritidsaktiviter og legge unger. Så gikk du på den andre jobben og jobbet et fullt kveldsskift på 6-7 timer før du la dag og sto opp til vanlig jobb. Alle helger og ferier gikk med til fulle heldagsskift på den andre jobben. Og når du så skulle i lønnsforhandlinger i hverdagsjobben din så sa sjefen din at du ikke trengte å få skikkelig lønn, for du jobber jo så mye ekstra.
Eller at beskjeden var at du bare kunne jobbe mer og mer effektivt. Det var sånn du skulle opprettholde kjøpekrafta.
Det er realiteten i landbruket.

Foreldreportalen.no

Jordbruksoppgjøret