En aldri så liten spinnoff fra brilletråden. Av og til er jeg veldig i tvil om når klærne mine bør byttes ut. Jeg er veldig lite glad i å handle klær, så det gjør jeg svært sjelden. Derfor blir klærne mine slitt. Men jeg synes det er vanskelig å vurdere når de kommer over i fasen "nå er de så slitt at det faktisk ikke er brukandes lenger".
Jeg vil jo være miljøvennlig og bruke dem til opp. Men når bikker de over? Når begynner jeg å se forsoffen ut?
Dette gjelder mange plagg jeg har, men akkurat nå er det konkret på en kåpe. Den ble kjøpt billig på salg for tre år siden og brukt gjennom tre vintre (jeg kjøper så lite klær at det har vært min eneste vinterjakke i tre år). Jeg fjerner nupper jevnlig, men nå er det partier hvor jeg har fjernet så mye nupper at den er tynnslitt. På nært hold er det ganske tydelig, men det er jo sjelden at folk nistirrer på kåpa mi under ermene, for å si det sånn.
Nja. Jeg har en topp jeg kjøpte til første dag på videregående, den brukte jeg her om dagen. Det er et lite hull i den ved nakkekragen, men jeg innbiller meg at den er lite synlig. :sparke:
Jeg har også et par plagg som jeg kjøpte da jeg studerte, og selv om de var helt billige så er de like fine i dag. Men det er ikke de plaggene jeg lurer på, men de som begynner å bli synlig slitt.
Jeg har f.eks. en svart topp som jeg med sikkerhet vet at jeg kjøpte da jeg flyttet til Bergen i 1995, og som har vært i massiv bruk siden den gang. Den ble kjøpt på HM. Jeg husker ikke nøyaktig pris, men gjetter på kr 199,-. Det er ikke alltid det er lav kvalitet på klærne på HM.
Bytter ikke ut før det blir hull, og ikke alltid da heller. Det kommer an på om det er slitasjehull, f.eks i baken på jeansen, eller hull som skyldes fall eller at jeg har revet meg opp på noe. Slitne jeans med hull kastes, hull i ellers ok klær reparerer jeg.
Jeg har begynt med både synlig og usynlig reparasjon, og om det passer med tynnslitt område og stoff kommer jeg til å forsterke med stopping eller sashiko/boro.
Først må jeg si at jeg syns vinterkåper bør holde mer enn tre sesonger, selv med daglig bruk. Med så mye nupper høres det ut som veldig dårlig kvalitet, og jeg hadde lagt mindre energi i å fikse.
Ellers bruker jeg ting til det er hull, sjekker om det går og fikse; hvis ikke kaster jeg. Eller det blir nedgradert til noe jeg bruker i skogen eller til hagearbeid.
Veldig interessant spørsmål. Jeg har ikke klær som er slitt, fordi jeg har endret størrelse så raskt de siste årene, men jeg har tenkt det samme ang. "hvor mye for store må klær bli før de kan byttes ut". Det er jo litt i samme gata.
Jeg må innrømme at jeg lett kan bli opphengt i om andre legger merke til ting, hva andre tenker, om noe ser dumt ut osv. og jeg orker ikke å sitte og gruble på om folk ser det hullet eller har for store klær. Det er viktig for meg å føle at jeg ser ok ut i klærne jeg har på meg. Så helt ærlig bytter jeg ut klær raskere en jeg skulle ønske. Nå har jo moten vært ganske oversized noen år, så klær i str. 40 (som jeg var pre-kreft) blir veldig stort når jeg nå er 34. Er det klær som ikke er ment å være så oversized kan de jo bli det nå.
Men ting som kan fikses sender jeg til svigermor. Hun er kjempeflink på sånt.
Det kommer an på hvor glad jeg er i klærne. :knegg: Klær jeg elsker kan bli veldig slitt, og (forsøkt) reparert mange ganger, før jeg kaster dem. Sånn ellers går det i søpla når de har fått hull og andre skader som jeg ikke greier/gidder å reparere, eller flekker som ikke går bort.
En del klær blir ikke kastet, men havner stadig lenger og lenger bak i skapet og blir mindre og mindre brukt, fordi de ikke er så fine lenger. Det kan være sånt som at de har mistet litt fasongen, sømmer har vridd seg, de har blitt veldig nuppete e.l. Også kastes de til slutt, eller leveres til fretex, når jeg rydder skapet en gang i jubelåret.
Veldig interessant, jeg har hoveddelen av min garderobe fra 2014. Jeg har kjøpt noe i etterkant, men det er enkeltplagg. Jeg hadde en runde med rydding i fjor høst der jeg med har hånd kastet mye som var slitt.feks gamle t skjorter, gensere og strømpebukser og undertøy. Det har jeg opplevd som deilig etterpå fordi jeg nå har bedre plass i skapet mitt. Jeg avventer vektnedgang før jeg kjøper nytt. Har bestemt meg for storinnkjøp med hjelp av shoppehjelp. Siden jeg har økt mye i vekt så har jeg både fått annen fasong og annen størrelse. Jeg sliter dermed med å vite hvilke klær som kler meg. Og jeg liker ikke blonder og volanger og dilldall topper/kjoler.
Buksene mine er et sorgens kapittel, f.eks Jeg innrømmer å bruke en bukse med ødelagt glidelås, da har jeg en lang overdel over slik at glidelåsen ikke synes. Alle buksene mine har hull i lommene pga slitasje, så lommene kan ikke brukes lengre.
Skal mye til før jeg kaster klær.
For hvis jeg ikke syns jeg kan bruke de ute blant folk så blir de inneklær.
Og en t-skjorte med hull syns jo ikke hvis den skal være under noe.
Jeg leverer de til HM når det er synlige hull (jeg vet med meg selv at de blir aldri reparert), veldig synlige flekker, eller de er ødelagte. Noe beholder jeg for å bruke som arbeidsklær, eller slaskeklær jeg bare bruker hjemme.
I ditt tilfelle ville jeg nok fortsatt å bruke kåpen til det ble veldig synlig, eller hull.
Jo bedre jeg trives i plagget, jo lavere er sjansen for at det kastes før det ikke kan repareres eller fixes på lenger. Nå har jeg jo lært meg hva slags plagg jeg trives i, så det meste blir til hullene ikke kan fixes, flekkene er for synlige o.l. I hvert fall i teorien. I praksis bruker jeg et klesplag til det ramler fra hverandre.
Jeg kaster bare klær som er helt utslitte. Spesielt fritidsklær bruker jeg til de nesten faller fra hverandre. Klær jeg ikke bruker noe særlig selger eller gir jeg bort.
Ekstremt sjelden jeg kaster klær, det er kun veldig ødelagt undertøy eller sokker. Altså kaster i søpla, for jeg vil ikke legge sånt i gjenbrukscontainerne. Bruker fortsatt truser jeg vet jeg kjøpte for cirka 20 år siden. Jeg har ganske mye tøy, lite blir veldig slitt, egentlig. Siste 2-3 årene har jeg hovedsakelig kjøpt brukte klær, dvs de er jo oftest ikke brukt, kanskje en gang eller ser helt nytt ut. Flekker, derimot, er no-no for meg, jeg bruker ikke sko eller klær med flekker (bortsett fra i hagen ol).
Jeg har jo byttet ut 100% av garderoben siste to årene. Men mye basis plagg er kjøpt brukt.
Men å kaste klær skjer veldig sjeldent. Alt som er helt og i orden gis bort.
Bare sokker med hull og truser som går i søpla. Fillete arbeidstøy leveres til gjenvinning det også.
Jeg synes det er vanskelig å vite når plagg ikke kan brukes mer. Bukser som falmer i vask, gensere med flekker som ikke er veldig synlige. Små hull. Når er det ikke lenger greit å bruke?
Men jeg har helt klart for mye klær. Det at jeg ikke greier å kvitte meg med klær er kanskje den største utfordringen.
I senere tid har jeg blitt mer bevisst på kvalitet når jeg kjøper klær, i tillegg til at jeg har bedre råd, så jeg har mulighet til å velge kvalitet. Så i praksis er det svært sjelden jeg også sliter helt ut klær. I tillegg til at jeg gikk kraftig ned i vekt for to år siden, så mye av klærne jeg bruker nå, som passer, er under to år gamle. Mye av det som er for stort er absolutt ikke utslitt, men har solgt noe av det, og levert en del til gjenbruk.
Husker at jeg kjøpte en trenchcoat på innlands på Gardermoen da jeg fulgte guttas tremenning inn til Gaten. Hun var da 7 år og kunne fly alene. Hun er akkurat 2 år eldre enn eldstemann så Hun er 23,5 år så det er noen år siden. Og den kåpen har vært godt brukt hver eneste vår og høst. Like fin fortsatt. Er fra Esprit.
Ellers har jeg klær lenge. Kaster hvis det blir slaskete etter vask eller falmet i fargen.
Jeg har klær lenge og kaster svært sjeldent klær. Hvis de er helt utvasket så kastes det eller gubben bruker det som filler på jobb. Ull som blir hull i sys.
Bomkjøp gis bort etter de har ligget i skapet i mange år
Jeg bruker fortsatt dunjakka jeg fikk i 2011. Den har blitt brukt nesten hele vinteren, hver vinter, siden og er like fin. Den ene allværsjakka mi er fra en gang mellom 2002 og 2004. Brukes fortsatt.
.jpg)
