Det er litt vanskelig å stille dette spørsmålet med nøytral tone, så jeg får like godt være transparent på hvor INTENST jeg misliker den mastodonten som stort sett er fylt med luft og elendige materialvalg inni og utenpå, tror jeg. :p
Men det til side, så syns jeg vi har fått utrolig lite plass til Munch for alt det volumet som er bygget. Det har kanskje med hvordan utstillingene er laget å gjøre, at det virker, for MEG, mørkt, trangt og uoversiktlig, men jeg syns nesten det var mer Munch på det gamle museet. Det har blitt plass til mye annet bra, altså, det er ikke det, men jeg føler meg ærlig talt litt snytt.
Jeg tror det var noe rundt 1000 - 1500 kvadratmeter utstillingsareal på det gamle museet, som var for lite, og omtrent ikke ruvet mer over bakken enn det jeg gjør. I det nye skal det være 3800 lvadratmeter utstillingsareal, men det virker som om minst halvparten brukes til annet enn Munch? Da er det virkelig ikke mye ekstra man har fått for penga. Hadde det ikke vært lettere å utvide det gamle med en etasje eller to? :p (Vet at det var andre utfordringer altså, men...)
Jeg sammenligner det med det nye Nasjonalmuseet som riktignok er ENORMT, og jeg har innvendinger mot plassen det tar i bybildet, særlig bakfra, men det virker også ENORMT inni. Og alt er så utrolig flott utformet at det er en glede å være der inne. Overflater, lys, lyd, alt. Munch er jo innredet som et litt billig kjøpesenter, med takplater på halv åtte og synlige ledninger, liksom.
Argh.
Uansett ranten, jeg lurer på det med de faktiske kvadratmetrene, om inntrykket mitt er helt feil, og farget av min sterke antipati mot bygget...
Jeg elsker Nasjonalmuseet innvendig. Helt enig i at det virker enormt, og er et skikkelig kult sted å være. Gavebutikken har utelukkende fine ting. Eneste er nettsiden og kalenderen som er elendig på å vise hva som skjer dagen i dag og fremover. Helt utrolig dårlig fremstilling for å planlegge besøk. Og så savner jeg flere omvisninger. Når 99 % er så bra er det bortkastet potensiale at de ikke har lagt bittelitt til inn på tilrettelegging av formidling.
Materialvalget innvending på Munch lurer jeg på om er sånn fordi de gikk tom for penger underveis i prosessen? Mye rulletrapp og ikke så mye annet. Men formidlingen; Jeg har to ganger kommet forbi når museumsguiden over alle museumsguider holder omvisning der. Hun jeg tenker på danser nesten der hun står, og er et studie i grasiøse bevegelser og perfekt diksjon. Helt fantastisk å høre på.
Det er veldig mye rulletrapp, det er sant. Mye areal som går med til transport opp og ned. Det var vanskelig å få oversikt og vite hvordan man kommer seg fra etasje til etasje.
Jeg digger bygget utvendig, men må innrømme at gangene var ulidelige og veldig lite … spenstige? Litt som kontorbygg? Jeg hadde ventet meg noe mer grandiost over hele linja, for det synes jeg bygget innbyr til.
Flere av utstillingssalene er gode, synes jeg, men jeg opplevde nok også at det virket som mindre Munch enn på Tøyen. Mulig det har med utforming av bygget å gjøre også? Jeg likte godt den følelsen av å hå inn i rom etter rom med Munch i det gamle bygget.
Jeg fikk assosiasjonen "kommunehus" av takplater, gulvene, belysningen og egentlig både romutformingen og alle overflater inne. Litt som om man har tenkt at "jaja, lys må man jo ha, og noe i taket. Så Ragnar på regnskap får bare bestille noe!"
Jeg er enig. Jeg syns ikke noe om det nye Munchmuseet. Inngangspartiet er en katastrofe, spesielt når man må inn og ut av den bittelille garderoben. Kafeen er dyr og ikke spesielt god. Hver etasje føles liten, og man får følelse av å bruke mer tid på transportetapper framfor kunst.
Jeg liker at de også viser andre kunstnere, og er litt usikker på hvor mye mer Munch som finnes? Men at det er kun to (og en halv) av etasjene som er dedikert til Munchs kunst er litt lite, ja. I sammenhengen.
Jeg elsker det nye Nasjonalmuseet. Jeg liker det godt utenpå også, faktisk. Det er digert, man kan gå på oppdagelsesferd og det er en virkelig godt kuratert samling (uansett fra FRP sier). De har selvsagt den fordelen at de kan vise en MYE større bredde enn det et museum dedikert til én kunstner kan, så sånn sett er det kanskje en litt urettferdig sammenlikning. Det de IKKE er gode på, er skilting.
Jeg skjønner kritikken, sånn på avstand, men jeg føler den ikke. I det hele tatt. Jeg elsket det nye Munchmuseet jeg. For meg, som mangler retningssans og alltid surrer meg bort, er det en drøm å navigere i. Ikke det at rulletrappen er så inspirerende akkurat, ser jo at det er mye der som sikkert er kjedelig, men jeg bryr meg ikke så mye og jeg liker egentlig kontrasten mellom de nøytrale fellesområdene og salene. Det virker heller forsterkende på min kunstopplevelse tror jeg. Og jeg bare elsker fargevalgene og oppbyggingen og organiseringen av utstillingssalene og rommene, synes kunsten popper og viser seg frem på en ny og klarere og renere og gøyere måte. Og så liker jeg sammensetningen med andre kunstnere og i det hele tatt, bare elsker det. Alt sammen. For meg var det en fest å oppleve Munch i det nye museet.
Transportetappene i MUNCH er kjedelige og enorme. Men jeg liker at de er separert fra selve utstillingsrommene. Utstillingene er mer rendyrket og mindre preget av transport eller at man roter seg vekk (som jeg gjør på Nasjonalmuseet).
Jeg liker den biografiske utstillingen om kunstneren Edvard Munch, men er usikker på hvor lenge den tåler å stå før både formuttrykk og teknologiske løsninger blir utdatert og gammeldags. Her er det også rom for å gjøre/teste ulike uttrykk selv.
Museumsbutikkene begge steder er innbydene og pene, men Nasjonalmuseet ser ut til å ha glemt at noen gjester ønsker å kjøpe litt rimeligere minner eller merch. Eksklusiv design er stilig, men dyrt.
Til det egentlige spørsmålet: hvor mye Munch på MUNCH har jeg ikke noe godt svar. Samlingen består i følge museets egne hjemmesider av 42 000 unike museumsgjenstander, 28 000 kunstverk. Mye er digitalisert og tilgjengelig fra museets egne nettsider. Blant disse er også mange andre kunstnere fra fire private samlere. Det finnes også en stor samling verker av Much ved Kunstmuseene i Bergen
Jeg syns Munch-museet er en katastrofe sett utenfra. Jeg håpet at innsiden var bedre, men det var noe feil der også. Utstillingene var forsåvidt fine syns jeg, men de rulletrappene var mer som en flyplass, garderobeopplegget veldig ulogisk, nei, Munch hadde fortjent bedre. Ellers enig med Polyanna i alt.
Nasjonalmuseet er nydelig. Så fine materialer og en helt annen følelse.
Jeg er ikke helt enig, altså. Det er mye som er litt off med Munch-museet, men selve kunstopplevelsen synes jeg var strålende. Godt kurert, god variasjon og ikke minst en veldig god måte å bli ledet gjennom hver utstilling på uten å bli overveldet.
Jeg har vært der en del ganger nå og er ikke begeistret for museumsbygget og alt som ikke er kunst. Det er rotete med hvor man går inn og kommer ut og hvor garderoben er (og det har vært teite barnesykdommer med medlemsskap der man måtte stå i køen for å fysisk hente ut gratisbillettene sine, men det har de i alle fall fikset), det virker trangt i rulletrappene, og jeg lurer virkelig på hvordan det kommer til å bli i høysesongen.
Men utstillingsrommene synes jeg er virkelig flotte. Og grunnen til at jeg har vært der såpass mange ganger er de ulike utstillingene de har hatt som ikke er Munch - der har det virkelig vært mye supert! Den de har nå, med abstrakt ekspresjonisme, er virkelig bra, den har vi sett to ganger. (Mener ikke at jeg ikke har gått for å se Munch, men jeg ville ikke gått fullt så ofte for å se de samme bildene.)
På det gamle Munch-museet hadde de også mye av tiden utstillinger med andre kunstnere i «dialog» med Munch, noe som også tok opp mange av de kvadratmeterne som var der. Jeg vet at besøkende, kanskje særlig tilreisende, av og til var skuffet fordi det ofte var såpass lite Munch tilgjengelig, og i det nye museet er det jo temmelig mye utstillingsplass som alltid er Munch. Så jeg er ganske sikker på at man får langt mer Munch nå enn før. (Men jeg synes godt de kunne beholdt det gamle museet i tillegg, siden det til enhver tid er så mye Munch-kunst som ikke henger fremme.)
Jeg syns også noe av det positive er alle de andre utstillingene. Men jeg syns ikke rommene er gode, de håndterer store menneskemengder svært dårlig. Også er de pilene som indikerer hvor man skal inn og ut helt meningsløse, ingen skjønner dem.
Jeg liker det store rommet der kjempeverkene er utstilt.
Men som innboer i Oslo tenker jeg at Munch-museet i utgangspunktet ikke er for meg. Det er bare så mange ganger man kan se Munch liksom. Men det har jo satt Munch på kartet og det er enorme mengder som stimler sammen foran skrik. De har jo greid å gjøre et bilde som har vært tilgjengelig i årevis til å få en nyhetsverdi.
Og alle ansatte jeg har møtt hsr vært blide og hyggelige.
Jeg har høydeskrekk, noe så innmari. Så jeg likte IKKE rulletrappene når jeg kom opp i etasjene og det var de som var nærmest vinduet. (Jeg vet at høydeskrekken min er skikkelig irrasjonell, men jeg får ikke gjort så mye med det.)
Jeg er visst mer opptatt av ingeniørkunst enn arkitektur, for jeg synes faktisk at bygget er litt kult. Særlig kult med måten de støpte det på, med glidestøp. Jeg husker at jeg kunne se bygget vokste for hver dag.
Jeg likte utstillingene også, men jeg er jo ingen kunstekspert. Det holdt for meg selv om det ikke var veldig mye. Jeg likte måten de hadde satt opp de forskjellige utgavene av "Skrik".
Ellers er det en del kunstnere og kunstnergrupper som har kontorplass der, eller leier seg inn i produksjonslokaler, så det skapes nok en god del kunst, kultur og aktivitet som ikke nødvendigvis er synlig for publikum sånn umiddelbart.
Ja, jeg ser at de har et par utstillinger og at de har nabolagsmat en dag i uka, men når jeg går forbi, ser jeg aldri folk der. Det var det jeg mente. Jeg har ikke vært på noen av utstillingene, og vet ikke hvor mye folk de trekker.
Nei, det varierer sikkert. Og det er et ganske nytt tilbud, så det tar litt tid å opparbeide seg et publikum.
Jeg syns det er et utrolig flott hus, og er glad for at kafeen åpner igjen. På kunstfeltet har det vært litt oppgitthet for Oslo kommune vil "fylle det med aktivitet", men det er ikke lagt så veldig til rette for det. Det finnes ikke noe utstyr der om man leier.
Ja, det må være frustrerende – jeg synes også jeg har hørt mest sånne ganske tomme løfter, og så er liksom ansvaret lagt hos dem som driver med kultur, uten at kommunen gjør noe for det. :rolleyes:
Men! Nå ser jeg i alle fall på lenken din at de skal ha en utstilling i forkant av åpningen av Klosterenga kulturpark i juni. Så den tror jeg jeg skal få med meg. (Jeg ser veldig frem til at den parken skal være ferdig, jeg går ofte tur i det området, og har måttet legge om ruta mange ganger fordi det har variert hvor det er avstengt fordi det skjer ting. :knegg: )
Jeg klarte ikke å gå til toppen. Der bygget skrår utover fikk kroppen min panikk.
Jeg likte det godt, men er ikke så bevandret i museumsverden. Jeg har ikke vært på nasjonalmuseet og ikke det gamle munchmuseet. At det er vanskelig å finne frem der inne skjønner jeg ikke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
