Det har jo blitt noen tråder om dette emnet nå etterhvert :)
Jeg lurer på hvordan dere tenker når dere kjøper julegaver. Blir dere glad hvis mottaker kommer med ønskelister, eller blir dere irriterte, og tenker at dere vil bestemme selv hva dere vil gi i gave, og at mottaker er strforlangende hvis han/hun kommer med ønskeliste?
Jeg spør fordi mine foreldre aldri spør oss eller ungene hva ungene ønsker seg til jul og bursdag, og hvis vi kommer med tips til hva de ønsker seg, svarer de bare overbærende at jaja. Vi har allerede kjøpt gave vi. Dette kan være lenge før den aktuelle dagen.
Dette hadde jo forsåvidt vært veldig greit det, hadde det ikke vært for at de bommer så totalt hver gang :rolleyes:. Ungene får kanskje en svær bamse, som er mye større enn de selv, selv om de aldri har vist noen som helst interesse for bamser...
Jeg har forstått ut fra andre anledninger at de tenker at siden det er de som kjøper gaven, så skal de bestemme hva de skal kjøpe. Mottaker har ingenting med å komme med ønsker.
Hvordan tenker så dere om dette?
Jeg blir veldig glad hvis mottaker av gaven kan fortelle meg noen ting som vedkommende ønsker seg, siden jeg da er sikrere på at gaven faller i smak :)
Jeg vil bare presisere at jeg ikke kommer med kun dyre og storforlangende gavetips til besteforeldrene altså. På ønskelista til ungene står det alt fra hjemmestrikkede votter og labber, tegneark og blyanter til dyrere leker og ting de trenger ;)
Hos oss er det helt vanlig å komme med julegaveønsker. Det er blir også mye lettere å handle inn når man hva hva folk ønsker seg. Jeg spør alltid om tips før jeg handler.
Mine foreldre forlanger ønskelister fra alle, også fra oss voksne, så fra dem får vi bare ting vi ønsker oss og/eller trenger.
Svigermor har bommet litt med gavene noen ganger, og jeg lurte lenge på om jeg skulle tørre å foreslå ønskelister fra i alle fall ungene. Løsningen ble at jeg fortalte at jeg alltid skrev ønskelister til moren min, og at jeg lurte på om hun også kunne tenke seg det. Og da viste det seg at svigermor syntes det var kjempevanskelig å kjøpe gaver til ungene, som hun bare ser et par-tre ganger i året, så hun ville svært gjerne ha listene tilsendt.
Så lenge ingen blir sure over at man fraviker ønskelistene, synes jeg det er helt fint å ha en liste å kikke på, men selv synes jeg som oftest det er kjedelig å kjøpe gaver etter ønskelister og vil heller kjøpe dem etter mitt eget hode.
Jeg syns det er flott om folk har en ønskeliste. Det hender jeg kjøper andre ting enn det folk har ønsket seg også, men det er kjekt å ha noe å gå ut ifra.
Jeg liker ønskelister, men det er ikke alltid jeg følger de. Gaver liker jeg å kjøpe litt sånn: åh den passer fint til Tante Pose.
Jeg skriver ønskelister for oss alle gjennom hele året, prøver å skrive opp dersom det er noen som kommer med ønsker underveis. De som vil ha får en.
I hvertfall til ungene er det veldig greit, i år sa den ene tante Pose at det vil jeg kjøpe, stryk det fra listen. En annen tante Pose "fridde" seg noe annet. Blandt annet fikk jeg beskjed om at noe ville hun ordne til bursdagene deres i februar og mars.
Listene er en kombinasjon av deres ønsker og hva de trenger av feks klær og utstyr.
Ønskelister er veldig greit synes jeg. Vi både gir og får sånne ;)
(Men så er det viktig å huske på det første ordet..."ønske". Det er noe vi eller mottakeren ønsker seg, men det er ikke sånn at jeg blir skuffet om jeg ikke får det som står på listen, eller låser meg helt til den når jeg kjøper til andre)
