Er bare nyskjerrig, for jeg tenker stadig på om jeg er alene om å ikke kjøpe merkeklær. Det er jo så mange plagg i f.eks KK som koster over 1000 kr. Alt for mye for et plagg synes jeg.
Det dreier seg jo selvsagt om prioritering, om man har godt med penger eller ei.
Jeg tjener forsåvidt godt, men evner ikke å bruke 1000+ på ett plagg, om det ikke er en f.eks en kåpe (har to, kjøpt for to år siden) turtøy eller vinterdresser til gutta. Kvalitet koster mer, men en olabukse eller en bomullstopp trenger jo ikke være i superkvalitet.
Er passelig opptatt av mote, og frisker opp garderoben til stadighet, men jeg handler på HM og blir euforisk av "halv pris av salgspris plakater".
Jo mer for pengene, jo bedre er mitt motto.
Jeg tror dette er en "tøtsji" diskusjon. Husk at noen kan ha inntekter laaaaaaaaaangt over gjennomsnittet, arvet en haug eller i beste fall sitte på 5 lottomillioner.
Jeg har en vanlig (men god) inntekt, men har aldri kjøpt et eneste plagg over kr 1500 til meg selv. Og da snakker jeg om støvletter og dyre sports/uteklær.
Jeg kjøper ikke så mye merkeklær; men hadde jeg hatt bedre råd hadde jeg nok heller kjøpt færre og litt dyrere klær. I hvert fall basisplaggene. Typiske moteplagg kjøpes rimelig. :)
Etter 9 år som veldig overvektig er jeg endelig kommet tilbake til min kropp. Dette er selvfølgelig supert, men medfører også at jeg må bytte ut hele garderoben. Jeg har veldig lyst på fine basisplagg av god kvalitet, men økonomien tilsier ikke at jeg kan kjøpe masse "merke-design klær".
Samtidig er det så utrolig deilig å endelig kunne handle klær i annet en H&M og Kappahl så jeg skyr disse butikkene. For meg er ikke merket noe stort i seg selv, men ofte har dyrer klær litt bedre materiale i stoffet, passform og slikt som varer i evigheter. hadde jeg hatt høyere inntekt hadde jeg nok handlet i klær mer "merkeklær".
Tja, jeg og mannen tjener nok bra, spesielt han, men vi har høye lån og har kontinuerlig dyr oppussing på gang og oppgradering av møbler.
Jeg liker å ha mye klær og jeg liker å bytte ut ofte, derfor liker jeg bedre å kjøpe billigere klær enn dyre. Basisplagg for meg er f.eks svart polo og svart bukse/skjørt som er fra H&M som kombineres med dyrere støvletter og jakker.
Jeg gir gjerne bort klær som ikke passer istedenfor å selge det. For meg er det ikke verdt det å gi 800 kr for en hvit t-skjorte som jeg ikke kan se forskjell på fra en billigkjede. Selskapskjoler og evnt andre klassiske ting som drakter kan jeg gi mer penger for. Men igjen, drakter får du på H&M, og de kan fjernes når snittet er umoderne. Jeg er heller ikke sånn at jeg synes det er kult å "flashe" med merkenavn, det er litt harry for min del. Hadde jeg hatt veldig mye mer penger så ville jeg nok kjøpt mer designerklær pga kvalitet.
På 90% av mine virkelig designklær,står det kun hvilken designer det er inni plagget
På skikkelig designklær, "flashes" ikke merket på noen som helst måte, da er det kvaliteten og snittet som teller/synes
I know, tenkte meg på de som føler et påtrengende behov for å fortelle om hvilke merker de til enhver tid kjøper kun for å flashe det, slik som en bekjent som har Dior-klær og absolutt alt av Reima etc til ungene, og tror andre blir innmarri glad for å arve det selv om tøyet er helt utbrukt og jævli.
Når det er sagt, selv kjøper jeg så lite designerklær at jeg muligens ville vært veldig fristet til å fortelle det til andre hvis jeg en sjelden gang kjøper eller arver av venninner:rolleyes:
Jeg kjøper ikke masse dyre (merke)klær, men setter pris på kvalitet i stoff og snitt. Merket i seg selv betyr stort sett ikke noe, bortsett fra at jeg vet at noen merker lager klær jeg liker. Jeg vil heller ha noen få klær jeg virkelig liker enn en masse billige i dårlig kvalitet. Jeg har ikke råd til å bruke mange tusen hver måned på klær til meg selv, og er ganske flink til å kjøpe dyre ting på salg og kombinere med billigere klær. Hadde jeg hatt råd til det, så hadde jeg nok bare kjøpt kashmirgensere og kashmirkåper. ;)
Nå har jeg falt veldig for Odd Molly-klærne, de er jo ganske dyre etter min målestokk, men de er så fine at jeg bare må ha litt. :)
Tja, si det. Det er vel en prioritering det som mye annet. Hva man liker å bruke penger på til seg selv kanskje?
Personlig bruker jeg penger på klær til meg og ungene (Mr.Norway er så urkonservativt at han får :angst: av alt som er nytt og moderne, så det har jeg gitt opp), litt dippedutter og ting med stikk-kontakt. Liker gadgets og bruker dem også - er ikke sånn som MÅ ha den mest fancy smarttelefonen og samtidig ikke aner hvordan man gjør noe annet enn å ringe med den...
Interiør er ikke min greie. Handler gjerne på IKEA og har ikke gjort mye her i leiligheten de seks årene vi har bodd her. Interesserer meg rett og slett ikke nok til å bruke tid og penger på det. Feriene våre er også stort sett billige - oftest snylter vi på ungenes besteforeldres hytter :knegg:. Mr. Norway reiser mye og har meg ofte med, så da har vi ikke behov for ekstravagante ferier.
Så ja, det er prioriteringer det går på. Og vi er heldige som har god råd i tillegg. Vi var begge godt etablerte da vi traff hverandre og kom oss feks inn på eiendomsmarkedet da det var "rimelig".
Jeg har vært svært overvektig lenge og har derfor vært minimalt opptatt av klær.
Nå er jeg "bare" overvektig og merker jo at klær er morsommere enn før. Jeg er imidlertid veldig glad i å pusse opp og innrede hjemme også, så jeg leter heller etter tøffe og stilige klær på Kappahl, H&M og Vero Moda enn å lete etter merker. (som jeg overhodet ikke har greie på likevel)
Det handler for mange om prioriteringer og jeg velger å bruke pengene mine på interiøret hjemme istedet for eksteriøret på meg selv. (for det er lost case likevel :knegg: )
Jeg har ikke råd til DYRE moteklær, da kjøper jeg heller litt på salg eller i de rimeligere butikkene.
Nå er jeg inne i en periode hvor jeg er VELDIG lei alt i klesskapet mitt, så jeg skulle gjerne shoppet litt. Men så er jeg samtidig ikke bruk-og kasttypen, men jeg kan vel prøve å sende noe til Fretex (selv om det er hardt).
Jeg er inne i en bruk og kast periode, og kjøper derfor ikke merkeklær til stive priser. Akkurat nå er det B-young, Lene V, HM, Vila, Only og Vero Moda klær som er in hos meg, rimelige klær som lett kastes når jeg er lei av dem.
Økonomien min forteller meg at dette er helt OK. Med 3 unger og en klesbevisst mann, samt interesse for reiser og interiør strekker ikke pengene til masse merkeklær.
Jeg bruker uniform i jobben, det er derfor begrenset hvor mye jeg får brukt av alle klærene i kleskapet. Hadde jeg derimot hatt en jobb med kleskode....
Jeg ser ikke så mye på merker..mer hva jeg syntes er fint. Sett en del på merkeklær ol som det er lagt ut bilder av her og felles for disse er etter min smak at de ikke er spesielt fine.
Kjøper det jeg har lyst på, tenker litt på hva jeg får for pengene så er nok prisbevisst.. men kan ikke si jeg misunner de som handler kun merkeklær. Syntes mye av det er stygt..rett og slett.
Til vanlig kjøper jeg ikke merkeklær. Det er ikke meg å bruke over tusen kroner på ei bukse feks. Men dersom jeg finner et plagg som er veeeeldig meg, så kjøper jeg det - uavhengig av merke.
Og det er ikke fordi jeg har lav inntekt eller dårlig råd, men jeg føler at fornuften seirer når jeg handler moteplagg på "billige" steder, a la HM osv.
Bruker ikke mye penger på klær, men jeg kjøper heller litt dyrere plagg jeg vet blir brukt, enn masse billige plagg med så-der passform og kvalitet.
:-)
En ting er nå å kjøpe merkeklær og BRUKE dem, men jeg kjenner jeg får litt hetta av slike folk som kjøper merkeklær til en vanvittig pris, prøver dem på og selger dem videre. Slik kjøp og kast-mentalitet gjør meg litt kvalm.
Vanlige hverdagsklær som bukser, topper, gensere og slikt kjøper jeg på H&M, Veromoda, Popin o.l. Ikke noen dyre plagg. Når det kommer til uteklær går det mye i Goretex, både sko, jakker og bukser. Da snakker jeg ikke om vanlige uteklær som jeg bruker til og fra jobb, i byen og slikt, men uteklær.
Da kjøper jeg Bergans, Norrøna og slikt. Gode klær.
Ikke noen spesiell grunn til det egentlig, men vi er mye på fjellet så da synes jeg gode klær som er behagelige å gå i, er et must. Og for en kvalitet! De holder år etter år.
"Slike folk"... tror du vi er dumme? Vi skjønner at du tenker på Angelique, og dersom du blir kvalm av henne er det på sin plass med en PM, ikke en teit hintemelding her inne.
Handler ikke mye merkeklær nei,
selv om jeg i utgangspunktet har nok penger på konto til å kunne gjøre det innimellom.
Holder meg heller på en sånn rimelig men fint nivå, også får jeg ikke dårlig samvittighet dersom det ikke blir brukt altfor ofte ;)
Handler ofte på impuls og da er det greit at blusen jeg ikke er så begeistert for uken etter ikke kostet flesk :flau:
Jeg ser nå stadig folk som selger klær til 70-80% av innkjøpspris og annonserer med at de er brukt 1-3 ganger. Jeg vil påstå at det er å kaste penger ut av vinduet.
Ingen fancy merkeklær i skapet mitt nei, men det skyldes ene og alene prioritering. De siste årene har vi prioritert hus og hytte og da blir det mindre igjen til eget forbruk. Vet jammen ikke om jeg har samvittighet til å bruke 1000-1500,- på ei bukse.... Men jeg må innrømme at jeg har kikket en del på Odd Moly-klærne i noen tråder her og de er innmari fine :nikker: Det spørs jeg får følge med når det er salg på Cornelias Hus :ja:
Jeg har hatt noen år hvor jeg ikke har kjøpt dyre klær til meg, egentlig har jeg ikke kjøpt klær til meg. Nå har jeg funnet veien til klesbutikkene igjen, så nå skal det shoppes. ;) Det er jo hva man prioriterer. Jeg kommer nok ikke til å prioritere dyre merkeklær, men kommer til å kjøpe billige klær og et og annet basisplagg fra dyrere butikker. Eneste problemet er at jeg aldri har tid til å komme meg ned til sentrum for å handle.
Nå skal det vel i ærlighetens navn at dyre merker ikke alltid er synonymt med bra kvalitet heller....
Jeg må si at H%M er av svært god kvalitet i forhold til den prisen man betaler. De er helt i tet hva gjelder trender og er alltid først ute når noe "nytt" kommer.
Jeg kombinerer dyrt, billig og bruker gjerne H%M sammen med merkeklær.
Forøvrig kjøpte jeg en Filippa K t-skjorte da jeg var i Norge nå for en måned siden... (vanlig hvit) den er av elendig kvalitet og er allerede så stygg at den brukes kun til trening og strand. Den er ikke av det dyreste merket man kan kjøpe, men kvaliteten står absolutt ikke i samsvar med prisen, og det er ikke første gangen jeg har kjøpt elendig kvalitet fra Filippa K. Så henne er jeg ferdig med....:mad:
Vesker, solbriller og klokker kjøper jeg alltid dyre merker. Det har vel med at jeg liker skinn og ikke plastikk og at jeg synes merkekopier er noe av det mest harry som finnes.
Jeg har en svart Filippa K bomulls-strikkejakke som er 9 år gammel, masse brukt og fortsatt fin. :)
Jeg farget den for et par år siden, fordi svartfargen hadde bleknet litt med årene, stoffet og fasongen har holdt seg superbra.
Blander vi litt begreper her, kanskje? Det kan vel knapt kalles bruk-og-kast-mentalitet når man selger videre? Hva er det som gjør deg kvalm? At noen har råd til dyre klær, at de passer inn i disse nette plaggene eller hva? Skjønner ikke helt hvilken "mentalitet" du blir kvalm av, for det er jo ikke noe som går til spille her? Bortsett fra litt av vedkommendes egne penger, som de antakeligvis har nok av. Er det ikke flott at de som har mulighet til det gjør dyre, flotte klær tilgjengelig for litt fler? :blond:
Jeg kjøper egentlig de klærne jeg liker. Jeg har grenser som jeg ikke overskrider, f.eks. rundt 1000 kroner for bukser, 1500 for sko osv. Men det har jo med min finansielle situasjon å gjøre.
Men jeg er like glad i å handle på salg. Og jeg handler aldri klær jeg ikke bruker, heller ikke på salg. Kjøper jeg klær på salg er det klær jeg også ville kjøpt om de kostet tre ganger så mye, for å si det sånn.
Har opplevd at dyre bukser ryker etter to gangers bruk og har mange plagg fra H&M som fortsatt er i bruk etter ti år.
Det eneste jeg ikke sparer på er sneakers, det er jeg nøye på. Kan godt finne på å kjøpe et par joggesko til over 2000 kroner, men de holder seg jo egentlig i mange år.
Jeg kjøper aldri dyre klær med mindre de er på salg, og dermed ikke fullt så dyre. Jeg er ikke typen som har en basisgarderobe med kvalitetsklær som skal holde i årevis, og derfor kjøper jeg klær på H&M, BYoung, Vero Moda, Popin o.l.
Vi har verken veldig dårlig eller veldig god økonomi, men vi liker å ha bra med penger i hverdagen, og dyre designerklær ville utelukket andre ting jeg setter pris på, som middager ute, utekvelder, konserter, utelunsjer, kvalitetsmat etc.
Jeg skulle forresten ønske at jeg var litt flinkere til å tenke litt bedre gjennom hva jeg kjøpte, heller litt færre og dyrere klær enn en masse billig dritt som jeg blir lei av etter to uker. Har blitt litt flinkere, men jeg har fortsatt forbedringspotensiale. Gammel dame er vond å vende.
Også har jeg enda ikke svart på hovedinnlegget, ser jeg. Det kommer vel av to ting, tror jeg: noen tjener mye penger, har arvet eller er gift/samboer med noen som tjener mye penger, og noen prioriterer klesinnkjøp i større grad enn andre. Akkurat som andre bruker alle pengene sine på reise, DVD-filmer eller bootlegs fra 70-tallet.
Jeg har vært på attføring i snart 6 år. Og siste året har mannen min også havnet på det, dessverre. Da er valget enkelt når det gjelder kjøp av klær. Jeg har Lindexkonto. Noe jeg har hatt i mange, mange år. Den har reddet meg mang en gang. Det er ikke yndlingsbutikken min, men grei nok. Gleder meg til å tjene mere penger og å kunne kjøpe litt mer ordentlige klær, men aldri i verden gensere for tusenlappen.... da håper jeg noen slår meg i hodet :kjevle:
Jeg har samme erfaring! Etter et par kjøp som virkelig ikke var verdt pengene på slutten av nittitallet har jeg aldri satt mine ben i de butikkene igjen.
Ang. råd tror jeg det er snakk om prioriteringer. Når jeg jobbet hadde vi en temmelig høy samlet inntekt og jeg ble ofte forundret over hva folk med mindre inntekt enn oss hadde råd til. Men det var jo egentlig bare utslag av forskjellige prioriteringer. Sambo og jeg har alltid likt å reise, vi har kjøpt endel vintage møbler (både billig og dyrt), mye bøker, film og musikk. Vi har aldri prioritert f. eks. bil, hus og merkeklær slik som endel andre.
Noen syns våre prioriteringer er høl i hue, akkurat som vi igjen ikke alltid forstår andres.
Kjøper ikke så mye merkeklær. Men det jeg har begynt å kjøpe dyre ting av er sko for det er utrolig viktig å ha gode sko på føttene har jeg merket i mine "eldre" dager. Før kjøpte jeg mye sko på økonomi sko men det har jeg sluttet med, de er rett og slett ikke gode å ha på beina.
Den der er jeg drittlei av å høre. Det er ikke alltid sånn. For en del mennesker så er det ikke snakk om prioriteringer.
Særlig hører jeg den når det er snakk om ting som foreldre til elever skal sponse i skolen. Det finns faktisk mennesker som ikke kan prioritere selvfølgeligheter som det er for noen. For noen mennesker er det luksus..... men det er egentlig en annen diskusjon :D
Det blir lite designerklær her også. Har ikke økonomi til det. Finner masse fint som ikke er så dyrt jeg, og da har jeg ikke så dårlig samvittighet når jeg "skifter" det ut heller.
Hehe, du mener vel ikke f.eks en slik limegrønn fake D&G veske med initialene over hele veska…som jeg fikk i bursdagsgave av noen i familien på Hellastur i fjor…
Det er min holdning også, med noen få hederlige unntak fra regelen, som f.eks. solbrillene mine, som ble impulskjøpt en gang jeg hadde for god tid på en flyplass.
Jeg har dessuten gått litt opp og ned i vekt de siste årene, på grunn av to graviditeter, så jeg har klær i litt forskjellige størrelser i skapet. Og da er det greit at det ikke er skikkelig dyre klær som er for store eller for små som er der, for det ville vært litt surt.
Jeg er forøvrig helt på linje med Miss Norway og Glitterchick, om at det handler om prioriteringer. Selv om jeg ser at Jessica er uenig her :klem: (kan jo kanskje være enig i at det ikke er så lett å prioritere når man har fryktelig dårlig råd, og må ta hensyn til barn)
Noen prioriterer hus, andre bil, noen reiser, noen opplevelser, og noen klær osv. Disse prioriteringen blir jo veldig individuelt for hver person/familie. Gudsjelov :nikker: - tenk så kjedlig om alle hadde prioritert likt?
Selv har jeg priortert oppussing de siste årene, og brukte feks over 7500 av sparepengene mine på en lampe (bare måtte ha den :nemlig: ) for noen uker siden... og det er jo minst 3 ganger mer enn jeg noen gang har betalt for ett plag eller stæsj (vesker og slikt). Mange syns vel jeg er gal som prioriterer å bruke så mye penger på en lampe :knegg:
Kom til å tenke på en ting nettopp. Det lønner seg ofte å ha litt år på baken når man står i dyre klesbutikker - jeg er jo blant de eldre/eldste? her inne, og hadde IKKE hatt råd (eller tatt meg råd) til dagens linje for feks 15 år siden. Økonomien blir jo ofte tryggere med årene. For mange, ikke alle, men mange. Studielånene våre er nedbetalt for lengst, og vi har nesten ikke lån igjen ellers heller. Det er klart at det hjelper.
Ellers får jeg en overveldende trang til å slenge ut noe sinnsykt hver gang jeg leser overskriften på denne tråden - som "Jeg stjeler innholdet i innsamlingsbøssene" eller "Hacker minibanker jevnlig" eller "selger kroppen min på internettauksjoner". Den innbyr liksom til noe sånt :knegg:
Jeg har i praksis ikke så mye valg: mine klær er forholdsvis dyre.
Siden jeg bruker str. 46, finner jeg ikke klær som passer i vanlige motebutikker og er henvist til å kjøpe klær enten i "stor mote"-avdelingene på H&M eller tilsvarende, eller jeg kan handle kvalitetsklær i "damebutikker". Jeg synes snittet og designet på "stor mote"-klærne til H&M og tilsvarende passer meg veldig dårlig, så i min verden koster en bukse aldri mindre enn 8-900 kroner, med mindre den er på salg.
Til gjengjeld kjøper jeg veldig få plagg, og jeg er bevisst på hva jeg kjøper. De fleste klesplaggene mine kan brukes om hverandre, og mange av klærne mine har jeg hatt i årevis. Det er sjelden jeg kommer hjem med et klesplagg som blir liggnde i skapet.
Totalt sett tror jeg ikke jeg bruker mer enn det som er normalt på klær, selv om hvert enkelt plagg koster mer enn hva de billigste klrne på markedet koster. Jeg synes for eksempel ikke det er galskap å legge 3000 kroner i en drakt, når jeg har brukt den så godt som hver uke i fire år og den fortsatt ser ny ut.
Nå tror jeg du misforsto meg. Jeg mente ikke at "alle" kan ha råd til dyre reiser eller dyre klær bare man prioriterer. Jeg vet at mange ikke har råd til noen av delene. Det jeg mente var et svar til hovedinnlegger som lurer på hvordan folk har råd til dyre merkeklær, og i det tilfellet mener jeg at det er oftest snakk om prioriteringer. Noen prioriterer klær, andre prioriterer reiser f. eks. Det er jo allerede snakk om dem som tar seg råd til merkeklær, ikke dem som bare har til det nødvendigste.
Det er i grunnen her jeg er også.
For 15 år siden var jeg "lutfattig" firebarnsmor, det var strengt tatt ikke snakk om å unne seg en singlett fra H&M en gang. Jeg slet videre på klærne fra tenåringstiden, dvs "Ball"-gensere o.l som for lengst hadde gått av moten. De var så praktiske for de egnet seg også som graviditetsplagg, og gravid var jeg jo "kontinuerlig" i noen år. :knegg:
Nå lever vi ikke lenger på studielån, luft og kjærlighet. I alle fall ikke bare det. :blunke: Vi tjener relativt godt, i tillegg til at det er noen "pappakroner" på kontoen min.
OK beklager. Det er bare en uttalelse jeg har møtt så mange ganger og den provoserer meg voldsomt. Når den blir brukt er den ofte sagt på en nedlatende måte.
Det skjønner jeg. Det var ikke ment slik at man kan ha råd bare man prioriterer. Jeg mente kun når man tok seg/har råd i utgangspunktet. Jeg har full respekt for at folk ikke har råd til å prioritere mer enn det absolutt nødvendigste. Jeg har erfaring med det selv også.
Som flittig kjøper av Angelique's ting føler jeg meg nesten forpliktet til å kommentere her.
Jeg har alltid vært enten fattig, småfeit, hjemmegående (regner hovedoppgaveskrivning under det), eller bosatt steder hvor det ikke var særlig mye poeng i at gå i fancy klær. I en årrekke var jeg katteopdrætter med masse kattehår overalt omkring meg. Så da kjøpte jeg billige til halvdyre klær, stort sett alltid på salg. Hvis vi overhodet hadde penge, gikk disse til noe annet.
Nå er jeg i en livsfase hvor Mr. Dib og jeg er etablerte og jeg har jobb i samsvar med min utdanning. Det er overskudd på felleskontoen ! Mitt jobb innebærer også, at jeg blir "sett på" veldig mye. Ikke mindst har jeg igjennem flittig træning og kontroll med kostholdet klart, at få min gamle pæne kroppsfason fra 20-årene tilbake.
Så nå skal det være ! Jeg kan fortsatt godt kjøpe meg klær på H&M og Lindex (ikke KappAhl - bleh !) men jeg ser da klar forskjel sammenlignet med merker som Benetton, Gant, Sass&Bide, Polo, Marc Jacobs, Diesel, etc. Det er både forskjel på materialenes kvalitet, finish, design og detaljer. Mange merker representerer også en vis stil for meg: Gant er preppy, Benetton fargerik, Marc Jacobs har fine detaljer, Sass&Bide uovertruffen passform og originalitet.
Siden jeg er halv nederlandsk og derfor litt nærig :D kjøper jeg mesteparten av mine klær på salg eller internettet. Nogle gange ser jeg ting som jeg bare må ha, og da kjøper jeg dem til full pris. Det er også blitt til mange kjøp inne på NM. Ingen av mine kjøp har grusomme konsekvenser for familien. De ting (klær, støvletter og vesker) som jeg har kjøpt av Angelique har jeg stort sett alltid syntes var veldig bra kjøp til den pris jeg har betalt. Om hun har skaffet seg disse til sterkt redusert pris bryr jeg meg ikke om - JEG har ikke tilgang til disse rabatter - og ellers var JEG ikke i butikken dengang tingene var på salg - så JEG ville ha betalt full klaff om jeg i det hele tatt hadde funnet tingene der.
Fra et økologisk synspunkt kan jeg ikke se, at noen kan ha noe imot at klær blir gjenbrukt isted for å havne på søppeldyngen. Det er etterhvert et voksende problem, at klær er blitt så billige at folk kjøper masse, bruker det litt, og så kaster det igjen.
Så hvordan jeg har råd til alle merkeklærne ? Triks og fifs, og det at Mr. Dib og jeg efter mange års slitt er kommet "i havn".
Eg kjøpe ikkje dyre ting eg, for eg vil ha mange :D Er det berre eg som får kick av å rive bort lappar og ta på en ny ting? :rødme:
Med unntak av den nydelig TrineMette-kjolen min, Rett og Slett-settet som eg dødelig ønskar meg og OddMolly-jakka eg kunne drept for, er det lite interessant med dyre klær.
Basisklær er forresten et begrep eg ikkje kjenne igjen. Kanskje utenom olabukser :flau:
Jeg handler litt i rykk og napp etter pengeboholdning, designerklær kjøper jeg ytterst sjelden, har vel skjedd et par ganger.
Akkurat nå har jeg ganske greit med penger. Shopper vekk noe, og sparer noe.
Jeg handler en del merkeklær og har råd til dette pga av en relativ høy samlet inntekt og en sunn privatøkonomi. Det at jeg kjøper en bukse til for eksempel 2.000,-, vil aldri være en bekostning av noe annet.
Jeg skulle gjerne ha handlet på H&M, B-Young og Vera Moda, men jeg har til dags dato ikke funnet noe av interesse, jeg synes at snittet er elendig og kvaliteten virker dårlig. Synes også at det er greit og bruke klær som ikke alle andre har.
Jeg kjøper ikke mye klær, men det jeg kjøper har en god kvalitet, og en klassisk stil, slik at det ikke er umoderne etter en sesong. Klærne jeg kjøper kan kombineres med andre ting jeg allerede har.
Ja, det hørtes ut som om du tenkte på Angelique. Selv om du ikke gjorde det kan det kanskje være greit å ta det ad notam at folk tror at det var henne du mente? Kanskje ikke så morsomt for Angelique å lese det, da?
Jeg ser heller ikke noe galt i å kjøpe klær, finne ut at de ikke passer og sende de "videre" (Fretex, selge, gi bort til venner). Men jeg kjøper mye klær på nett og postordre. + at jeg aldri prøver klær i butikken (Jeg handler alltid med barna og det å løpe naken rundt i buttikken etter en 2 åring er ikke så fristende.)
Jeg har nesten ingen moteklær, men jeg har mine ting jeg bruker penger på. Er veldig glad i å lage kort osv og der bare flyyyyr pengene ut vinduet. Tidligere brukte jeg masse penger på bøker. Kunne ikke gå innom en bokhandel uten å kjøpe noe. :flau:
Må dessverre si at jeg føler meg veldig truffet her. Når det gjelder bukser, gensere, topper o.l. så kjøper stort sett masse billige klær fra kjedebutikker, og kaster de innen ett år når jeg er lei de. Har sett at det ikke er noen vits for meg å kjøpe bukser og gensere til flere tusen kr stk da jeg går like fort lei av disse. Jeg har ikke en klassisk klesstil i utgangspunktet, og klærne jeg kjøper går fort av moten.
Når det gjelder jakker, kåper, og annet yttertøy så kjøper jeg skikkelig kvalitet, og bruker det lenge. Jeg stusser foreks. ikke på å bruke 4500 kr på en skikkelig skijakke som jeg kan ha i flere år. :)
Nå som jeg endelig har begynt å jobbe har jeg råd til å handle lit dyrere klær, men foreløpig har det kun blitt til Tuva. Jeg så på noen Odd Molly(?) klær på det nye senteret her nede, og de var kjempefine,men strikkejakke til 1700 kr er litt dyrt for meg. Og jeg er også en av de med vekta....Jeg har gått fra 40-42 til 36 på noen md og må derfor få en helt ny garderobe, derfor har det blitt noe billig nå for å få en del basisplagg.
Jeg som Missa fikk automatisk lyst til å svare at jeg selger meg for å få råd til de lekre nye støvlettene som jeg bare måååå ha:jupp:
Har reklamert masse på NM`s slankeforum om det :p Reductil har vært løsningen for meg.Det var det eller amputasjon ja... Men det virket litt drastisk syns jeg. Har klart å holde vekta i mange md uten å gå på det, så tydelig at jeg endelig har klart å lære meg å spise normalt.
Jeg har noen dyre (alt er relativt) jeans som jeg kjøpte på 50% siden jeg jobbet i butikken som solgte de. (samme med mine Sand- og Armaniplagg.)
Siden passformen og kvaliteten i disse klærne er fantastisk, ser jeg frem til jeg en dag igjen kan forsvare å kjøpe klær til disse prisene. Allikevel er jeg fornøyd med å kjøpe klær fra VeroModa, B-Young og HM, siden det passer økonomien nå.
Det har nok for mange en sammenheng med hva man tjener samt hva man liker. Feks av designere :)
Men en kan være like kul uten merkeklær.
Jeg for min del kjøper de klærne jeg liker, men hater logoer på klærne. Det er sjeldent jeg kjøper noe med logo på. De klærne burde man få betalt for å reklamere for :knegg:
Særlig JPF som ikke er det samme som Jean Paul Gaultiere
Det vi kjøper i Norge som Jean Paul tøy er et norskt merke og ikke det samme
Men barnetøyet har en veldig god kvalitet
Hehe, jeg associerer Jean Paul Femme veldig med den tid, hvor vi bodde i Drammen. Masse folk i gensere med stort "Jean Paul Femme"-skrift på brystet ! Nesten en slags by-uniform. :p
Der hvor jeg bor nå, går folk mest i solide arbeidsoverall. :D
Akkurat den kjøper jeg ikke. Jeg har ikke sett noe som tilsier at de som tar seg råd til dyre klær kjøper mindre klær alt i alt enn de som handler på H&M. De som kjøper dyre klær pleier nemlig også å kjøpe klær på H&M i tillegg, eller de har såpass med penger at de handler utelukkende dyre klær. Alt i alt tror jeg ikke de eier færre klær enn de som handler billigere klær.
Kan ikke folk få lov til å bruke pengene sine på det de vil uten at folk skal bli kvalme av det? :himle:
Jeg synes det er morsomt å lese og se hva andre har kjøpt. Jeg har slett ikke råd til alt, og iallefall ikke til de dyreste merkeklærne, men det betyr ikke at jeg ikke unner andre det. Skulle gjerne gone crazy og shoppet med livet som innsats. I stedet for kjøper jeg stortsett billig, men blander med litt dyrere hvis økonomien tillater det.
Jeg kjøper klær når vi er på ferie eller på jobbreiser. Jeg reiser til utlandet hver uke i jobb og vi har ferie i utlandet på sommeren og som regel også noen langhelger.
Mye om ikke det meste kjøper jeg på salg. Jeg kjøper italienske klær i Italia, spanske i Spania, tyske i Tyskland etc. Det sparer jeg mye på.
Jeg er så happy med å endelig ha såpass med penger at jeg kan kjøpe meg ting jeg har lyst på og trenger.
Jeg har svingt i str, og vært nede på 34 og oppe på 44, men har stabilisert meg på ca 38, kanskje 40, kanskje 36, litt etter str. Jeg handler mye på Kello og min lokale rare damebutikk Stefiné. Jeg liker pene jakker som har snitt for jenter med pupper, jeg liker topper og overdeler i god kvalitet som tåler en vask eller to. Jeg vil ha silke, ikke polysester, jeg vil ha ull, ikke akryl, jeg vil ha skinn, ikke skai. Det er ikke fordi jeg er snobbete, men jeg liker pene ting, jeg føler meg vel når jeg er velkledd og jeg har alltid vært glad i holdbare kvalitetsting.
Jeg har også masse fra HM, Vero Moda og Pop In som jeg varierer med. Men ellers jakter jeg på gode salgsfunn i dyrere butikker, sparer til lekre støvletter og en god kåpe osv. Jeg er en søkker for sko og støvletter og bruker absurd mye penger på det. Det går selvsagt ut over mann, barn, husleie og låneavdrag. Men det er verdt det! :knegg:
Neida. Men jeg liker å kle meg pent og ser med glede at en del av de litt dyrere tingene jeg har kjøpt for flere år siden med klassisk snitt er like pene nå. Og jeg gir til Fretex med jevne mellomrom.
Er vel som deg.. :nikker:
Må svelge noen ganger ekstra når jeg kjøper klær/sko til over 1000 kr ja.. :o
Jeg handler mye på salg jeg, og på forholdsvis billige butikker.
Ovedeler og topper ligger på max 400 kr vil jeg tro, bukser max 700.
Sko kan jeg bruke litt mer på, og jakker.
Nå har jo jeg slanket meg en del og, så jeg har brukt en del penger på klær iløpet av året som har gått, og da har jeg ikke kunnet handla dyrt og design.. er jo bare dumt når man ikke kan bruke det mer enn en mnd.. :rolleyes:
Men merker at nå, som jeg har gått litt ned, og har større utvalg, så har jeg lyst på litt stilige og kule ting :cool:
Blir jo påvirket av dette forumet og !
Men selv om vi har en grei økonomi, så er den ikke SÅ god at jeg kjøper meg bukser itl 2000 kr. Da går nok de ekstra pengene til ferietur, sparing, nedbetaling av lån etc istedet ...
De som handler dyrt og design, handler jo nye klær når årets mote kommer uansett.. ;)
Så jeg tror ikke min "billig" garderobe (:knegg:) er noe særlig større enn de som bruker mer penger på klær.
Jeg har jo LYST på mye jeg og.. :nemlig:
Feks støvler av Ilse Jakobsen.. de synes jeg er råkule :cool:
Men jeg har ikke samvittighet til å bruke 1000 kr på støvler jeg kanskje nesten aldri bruker .. :o
Den har noe for seg, den lille rare butikken der! De tingene jeg har kjøpt der har en merkelig evne til å holde seg i klesskapet i årevis, selv om det aldri er det kuleste eller mest trendy eller dyreste eller mest fancy av det jeg eier. (Eller kanskje nettopp derfor...)
Bennetton og JPF er merkeklær, men det er vel ikke disse typer merkeklær denne diskusjonen dreier seg om!?? De har ganske "normal" pris i forhold til designer merkeklær.
Interessant med slike diskusjoner! Det er så lett å slenge ut med "korrekte" utsagn om at forbruk er fælt, og at de som kjøper dyre klær må være fryktelig jålete mm.
Jeg er en sånn person som bruker forholdsvis lite penger på klær. Dvs. vanlige inneklær. For det første synes jeg ikke jeg finner noe særlig, og de siste årene har jeg også blitt litt større (!) og jeg tror nok det har lagt litt demper på saken... (inntil noe magisk bare skjer og jeg er tilbake i 38/40 etter et lengre besøk hos 44).
Men - jeg har skapet fullt med kostbare turklær! Jeg har det jeg trenger av gore-tex både her og der, vintersko, høstsko, sommersko osv. osv. Ungene har fått det meste nytt (selv om jeg såklart finner både skøyter og skisko brukt også) - og det drar på seg en god del det der...
Og vi bruker en god del penger på lange ferier - det koster også litt når man tar ekstra fri mm.
Ny bil har vi ikke, men to gamle + motorsykkel + snøscooter! Den kjører vi opp private skiløyper med på jordene rundt oss...
Poenget mitt er vel at man kan ikke bare se på en side ved en person og dermed dømme fullstendig...
I I morgen skal jeg til Oslo og gå på leting etter støvletter! Samt et par lave "andefødder" og noen gensere. Tror det blir en bra dag :D Selv om jeg skal være gjennomført materialist hele dagen!!!
Gjelds- og lønnsnivået kan være veldig forskjellig fra familie til familie også.
Hva man har, henger som oftest sammen hvor mange år man har vært etablert i eget hjem og i jobb.
Nå er også jeg blandt de eldste her med mine 41,5 år, dvs jeg har vært noen år i arbeidslivet , og jobber i en bransje hvor det generelt er et høyt lønnsnivå.
Mine år med høyskoleutdannelse har jeg også hatt, men 0,- i studiegjeld.
:jupp: Helt enig med deg her altså! Kjøper ikke merkeklær, så fremt de ikke er skikkelig på tilbud, men SKO bruker jeg penger på, men så holder de gjerne i mange år også!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
