Divine sa for 1år siden:

Nei, jeg skjønner jo at jeg ikke må. Men det hadde vært fint å finne noe jeg hadde likt å jobbe med. Jeg får følge litt med – kanskje dukker det opp noe.

Che sa for 1år siden:

Du kan jo sjekke ut frivillig.no og se om noe i ditt nærområde høres givende ut, Divine.

Jeg kjenner litt på «burde» når det kommer til frivillighet - føler jo at jeg som har greit med fritid burde bidratt litt. Da jeg studerte satt jeg telefonvakt i barn og unges kontakttelefon.

Mamari sa for 1år siden:

Jeg jobber som frivillig en lørdag i måneden i en gjenbruksbutikk. Det er så fint! Gode møter med mennesker, fine frivillige med sammensatt bakgrunn og stor takhøyde. Stor kontrast til min vanlige jobb i hverdagen. Anbefales på det varmeste om du har en gjenbruksbutikk i nærområdet.

Karamell sa for 1år siden:

Jeg kjenner noen som er frivillig på T&Tøy her i byen, som er en frivillighets gratisbutikk med fortrinnsvis klær, leker og noe kjøkkenutstyr.

LaBanga sa for 1år siden:

Mange meningsfulle frivilligjobber, som både hjelper de som trenger det og gir mening til de som driver med det. En ting som frivilligsentralen her i byen driver med er å hjelpe flyktninger og innvandrere til å lære norsk. Rett og slett konversere. Og det er jo særdeles spennende for de som er frivillige, for en lærer jo masse om andre kulturer. En kan jo også være en slags besøksfamilie, og hjelpe innflyttere fra alle land til å få nettverk og venner. Det er veldig verdifullt! Både for de som gjør det, og ikke minst for integreringen i samfunnet!

-ea- sa for 1år siden:

Nå føler jeg at jeg må ta til motmæle igjen. :humre: Man MÅ ingenting, heller ikke jobbe frivillig verken med det ene eller andre. Man kan bruke sin nyvunne fritid akkurat som man selv vil, enten man ligger på sofaen og ser serier, eller arrangerer festival, eller ingen av delene.

007 sa for 1år siden:

Enig!
Jeg har mye tid til overs nå som ungene er store, men har ingen planer om å fylle tiden med frivillig arbeid. Mulig jeg er ego, men så lenge jeg ikke kjeder meg ser jeg ingen grunn til å fylle timeplanen slik den var før i tiden. Selv om jeg har både tid, ressurser ig overskudd.

Kan hende jeg endrer mening en gang. :vetikke:

Milfrid sa for 1år siden:

Amen, -ea- og agenten. Man kan, hvis man vil, orker og har overskudd. Men man må ikke. Virkelig ikke.

Niobe sa for 1år siden:

Nei, man må virkelig ikke! Men jeg føler det kan nevnes at for at hjulene i Norge AS skal gå rundt i årene som kommer, så blir frivillig innsats fra de som ellers står utenfor arbeidslivet (på ene eller andre måten), viktigere og viktigere. Forholdet mellom «tjenestekonsumenter» og «tjenesteytere» blir skjevere. Så for de som kan og vil, så kan jeg av egen erfaring si at det føles raskt som mer enn en «fritidssyssel.» Man behøves.

Milfrid sa for 1år siden:

Jeg er 100% enig i at dugnad og frivillighet er en fin og ikke minst nyttig ting, jeg har vært både besøkshjem, styremedlem og kursleder i en frivillig organisasjon, klassekontakt og oppkvinne på et forballag. Da jeg var desperat housewife i usa var jeg frivillig på skolen ungene gikk på et par ganger i uka (ved siden av studier). Jeg ser ikke bort fra at jeg kan finne på å gjøre andre ting senere i livet, som pensjonist. Det er det man skal kaste seg over frivillig arbeid
mens man fremdeles er i full jobb, fordi man fikk noen ledige timer etter at ungene ble store - det er jeg uenig i.

Med mindre man vil da. Det var den dårlige samvittigheten for å ikke ville jeg er uenig i at man skal ha.

Fintdethei! sa for 1år siden:

Jeg skal jammen ha meg noen år der jeg kjeder meg, når den dagen kommer. Så får jeg se om det er noe frivilligarbeid som tiltaler meg. Etter over 20 år med småunger, og ikke et eneste år uten noe slags verv, og hele tiden 100% jobb, så skal det ikke verves på lenge. Min siste periode i fau noensinne er straks over. Vi snakker champagne!

Nextlife sa for 1år siden:

Mine insisterende innlegg var egentlig et svar til innlegg der man opplevde det som sårt at man ikke trengtes mer, nå som barna var store, og spørsmål hva man skal bruke nyvunnen fridtid på. i tillegg til det Niobe sier om hvordan frivilligheten vil trengs mer og mer i tiden fremover.
Jeg har vært, og er så utrolig heldig at jeg jobber med å organisere og å drive frivillighet.
Tidligere innenfor kulturfrivillighet, nå helsefrivillighet, og det er så utrolig fint å jobbe med å la mennesker som vil bidra frivillig finne sin aktivitet og plass i vår organisasjon ut fra den enkeltes lyst, muligheter og ressurser. :hjerter:

Nå skal jeg slutte å misjonere. :knegg:

007 sa for 1år siden:

Dette.
Etter å hatt barn i snart 30 år med div. verv i FAU (barnehage/skole), korps, svømmeklubb, idrettslag, fotball, musikkskole og bygdelag kjenner jeg ikke et snev av dårlig samvittighet for at jeg hviler på mine laurbær noen år.

Jeg er med i velforeningen i feltet da, så helt ute er jeg faktisk ikke.

Nenne sa for 1år siden:

Ikke bare hviler på laurbær, men jeg kan i hvert fall si for egen del at jeg ikke orker like mye nå som jeg gjorde for 20-30 år siden. Da var jeg veldig på at man orket det man ville orke og for meg var det sant da. Nå er det ikke sånn, nå kan jeg kjenne på at sånn eller slik hadde vært veldig gøy å fått med seg, men det har jeg ikke overskudd til.

Jobbreiser har for øvrig også tatt over en del av fritida som tidligere ble brukt på familien, så voldsomt mye tid til overs har jeg heller ikke.

Tjorven sa for 1år siden:

Jeg gjør ikke frivillig arbeid fordi jeg føler at jeg skylder "noen" det. Jeg gjør det fordi jeg liker det jeg gjør og at det er trivelig. Jeg er ekstrovert, så det jeg gjør gir mye mer energi enn det tar.

Maverick sa for 1år siden:

Det som er fullstendig hundre prosent ekstremt sikkert er at jeg ikke skal frivilligarrangere festival når jeg blir pensjonist.

Che sa for 1år siden:

Forundrer meg ikke om du blir spurt (opptil flere ganger) likevel.

Røverdatter sa for 1år siden:

Tror jeg heller slenger inn at par arbeidsår ekstra enn å jobbe frivillig. Fagområdet mitt er viktig for å effektivisere driften av Norge AS når vi får flere pensjonister enn arbeidsføre. Jeg tror for alles del jeg er mer nyttig i digitaliseringen av landet enn ved frivillig samarbeid med andre frivillige. :knegg:

Tjorven sa for 1år siden:

Hvis noen trenger flere litteraturtips, så skriver Aftenposten om forfatteren Janne Stigen Drangsholt som har skrevet om Ingrid Winters utfordringer knyttet til å få store barn.

Jeg har bestilt bok nr 1, Ingrid Winters makeløse mismot, i første omgang. Den handler riktignok om å ha mindre barn, men jeg liker å starte bokserier på begynnelsen slik at jeg kan følge utviklingen i karakterene.

Maverick sa for 1år siden:

Åh, er det en trilogi ja? Jeg har nettopp lest den midterste og merket at den på mange måter satte en ny standard for hvor mye jeg kan mislike en hovedperson. :knegg:

Tjorven sa for 1år siden:

Jeg tror det er 4. bok som kommer ut i disse dager.

Men nå ble jeg jo litt skeptisk. På den annen side - det har ikke vært udelt positivt å lese bøkene til Nina Lykke heller, men det er noe med å kjenne seg igjen i noe som er ubehagelig og allikevel kjent.

Maverick sa for 1år siden:

Den boken jeg leste er absolutt underholdende på sitt vis, og jeg tror vel ikke det er meningen egentlig at man skal like henne. Håper jeg. :knegg: Det er jo ufattelig lettlest og går raskt unna så det er ingen grunn til å ikke lese uansett lissom.

Karamell sa for 1år siden:

Den har jeg lest og "hjelpemeg", tok ikke den av i helt surrealistisk retning når hun dro til Moskva? Jeg synes den bikket over i farsestilen. Da likte jeg Nina Lykke bedre (har bare lest nei og atter nei).

Katinka sa for 1år siden:

Og bildeteksten lyder: Eldstedatteren til Janne S. Drangsholt har flyttet ut, men rommet hennes endres ikke. Drangsholt vasker rommet hver uke, selv om det står ubrukt. Foto: Jon Ingemundsen / Stavanger Aftenblad

Hvis det er normalen, må jeg seriøst skjerpe meg. :what:

millact sa for 1år siden:

Jeg har reservert disse på biblioteket.

Millen sa for 1år siden:

De tre første er på Fabel også for de som har den appen.

Skilpadda sa for 1år siden:

Ja, den slo meg også. :haha: (Jeg har aldri vasket rommet til Datteren hver uke, og har ingen planer om å begynne nå!)

Blå sa for 1år siden:

Da har man for mye fritid.

Jeg bruker begge rommene til utflyttede barn som gjesterom og jeg vasker sengetøy og rer opp slik at det ser pent ut. Jeg tar en rask støvsuging når noen skal sove der, eller om de kommer hjem.

Toffskij sa for 1år siden:

Kan ikke akkurat påstå at Primas rom fikk mye oppmerksomhet første året hun bodde hjemmefra for å studere, nei. :hehehe:

Floksa sa for 1år siden:

Jeg tror det er mer en diagnose, enn normalen.

Malama sa for 1år siden:

Rommet mitt ble nok sånn semi-regelmessig vasket etter at jeg flyttet ut. For, broren min overtok det.

Tjorven sa for 1år siden:

Jeg vasker ikke rommene til ungene som bor hjemme heller. Det får de jaggu gjøre selv. ( :sparke: Hvilket innebærer at rommet til 15-åringen vaskes UHYRE sjelden.)

-ea- sa for 1år siden:

Har aldri vaska mitt eget rom engang hver uke. :humre:

Milfrid sa for 1år siden:

Vaske tenåringer sitt rom?! :what: Vaske rommet til unger som har flyttet ut? (Har de i det hele tatt et rom etter at de flyttet ut lurer jeg på). Her har jeg gjesterom/kontor som hun som har flyttet ut kan sove på (hun bor 2 km borte så det skjer ikke veldig ofte at det er behov for det). Det feier vi over med blikket med jevne mellomrom, og så vaskes der ved behov eller om noen skal sove der. #sjuske.

Niobe sa for 1år siden:

Jeg skal nok vaske rommet til eldstemann når han flytter ut. Så det kan omgjøres til treningsrom. :nemlig:

Karamell sa for 1år siden:

Om rommet står kommer jo helt an på om de flytter til en annen by for å studere eller ei.

Det skal nok vaskes når de flytter. For det tror jeg trengs. :nemlig:

Blå sa for 1år siden:

Mine har blitt lovet at rommet deres står som det er til de er ferdige med å studere og etablerer seg ett eller annet sted. Jeg opplever dem ikke som helt "hjemmefraflyttet" før det. Men, som sagt, jeg tillater meg å bruke rommene deres som gjesterom.

Karamell sa for 1år siden:

Jupp, enig.

Milfrid sa for 1år siden:

De fleste jeg kjenner lar ikke rommene stå urørt når ungene flytter x antall år utenbys for å studere, men det avhenger kanskje av størrelsen på rommet. Det var feks fullstendig uaktuelt å la rommet til eldstemann stå urørt da hun dro på folkehøyskole - hun hadde det største rommet, og Poden bodde på det minste. Så da ble det rombytte. Hun var litt gretten for det, men forstod jo poenget.

Og ja. Det ble vasket sa hun flyttet ut. :knegg:

Ine sa for 1år siden:

Dette tror jeg kan være viktig når det kommer til at man har følelsen av at man har et hjem/tilholdssted, i den mulige sårbare tiden mellom utflytting og nytt fast tilholdssted/etablering.

Millen sa for 1år siden:

Enig.

Niobe sa for 1år siden:

Ja, eldstemann kommer mest sannsynlig til å studere her og bo hjemme. Så det blir jo annerledes

Nenne sa for 1år siden:

Samme her. Studenttilværelsen er litt midt i mellom flyttet og ikke-flyttet.

Molly sa for 1år siden:

Det samme tenker jeg.

Men hva tenker man om studentbarn med skilte foreldre/to hjem? De flytter ikke frem og tilbake annen hver uke når de er hjemme i feriene. Bør de fremdeles beholde rommene sine både hos den de bor hos i feriene og hos den andre foreldren, sånn i tilfelle de vil sove litt der også?

Karamell sa for 1år siden:

Man må jo ha et sted å huse dem når de kommer hjem på ferie? Om det er det gamle rommet eller. Jeg har i alle fall et ønske om at barna mine vil se meg i noen av feriene sine dersom de velger å studere langt unna.

-ea- sa for 1år siden:

Tenker du har rett i det.

Lhi-My sa for 1år siden:

Hos oss blir nok rommene stående til de flytter til egne hus/leiligheter permanent. Vi har seks soverom og nok av plass ellers. Det hadde kanskje vært annerledes om det var bruk for rommene deres til andre formål. Forutsetningen er selvsagt at de holder rommene sine i en slik stand at de med enkle grep kan brukes dersom vi får mange gjester samtidig og de to gjesterommene vi har ikke er nok. Men det skjer sjeldent, altså. Forøvrig har jeg/vi ikke vasket eller ryddet ungenes rom siden de var små. Det har de selvsagt gjort sjøl.

Floksa sa for 1år siden:

Det tror jeg også. Så her blir rommene stående. Men vi har god plass da.

Milfrid sa for 1år siden:

Jada, vi hadde jo nok soverom. Vi byttet bare om på dem sånn at det største ikke stod ubrukt mens hun var borte. Og hun hadde løfte om å få det tilbake om hun flyttet hjem igjen etterpå. Nå endte de opp i kjellerstua, siden kjæresten hennes bodde hos oss mens hun var på folkehøyskole (der er det egen do/vask og egen inngang), og de flyttet ut ikke så lenge etter hun var ferdig på folkehøyskolen (nå her vi gjesterom med plass ril overnatting). Så jeg er jo absolutt for at man beholder er rom de kan komme tilbake til når det er studenter. Men at de ikke nødvendigvis kan forvente at rommet står urørt. Eller har man et digert hus med nok å ta av så går jo det også greit.

Vi er jo privilegerte i Norge, hvor det for veldig mange er vanlig med eget rom.

Divine sa for 1år siden:

Vi har bare to soverom, så når sønnen min starter folkehøyskole til høsten, skal rommet hans gjøres om til voksensoverom/kontor. Mannen min snorker, så han skal få det som eget soverom. Sønnen min skal selvsagt få bruke rommet når han er her på ferie, ev. flytter tilbake i en periode, men det skal ikke lenger være et gutterom som bare er der til pynt. Det ville rett og slett vært uhensiktsmessig.

Nenne sa for 1år siden:

Hvis man har plass, så hvorfor ikke? Hvis plassen absolutt heller bør brukes til noe annet er jo det forståelig, men om studenten vil sove over, bør man vel ha mulighet til å ta i mot fortsatt selv om rommet ikke får stå urørt det meste av tiden.

Milfrid sa for 1år siden:

Alt handler jo om hva man har plass til. Egentlig. Jeg kommer aldri til å bosette meg slik at det ikke er et gjesterom hvor barn/barnebarn kan sove over. Men jeg bor jo ikke på en slik måte at vi kan la soverom stå som urørte mausoleer barna kan komme tilbake til. Og ikke et rom til hvert av barna heller. Det viktigste er jo at det finnes et sted de kan bo når de er hjemme på besøk, at de føler seg velkomne. Men å feks la barnet som bor borte beholde det største rommet og la oss som bor der hele tiden sove på de små? Nope. Men jeg hadde jo ikke brukt tid og krefter på å gjøre om rommet til utflyttet student om jeg ikke hadde behov for plassen selv.

Tilsvarende mht skilte foreldre og studenter. Det handler jo om hva man har plass til, og hva man blir enige seg i mellom og med studenten om.

Maverick sa for 1år siden:

Jeg tror mine sønner hadde mistenkt at jeg hadde mistet vettet fullstendig om ikke deres rom ble funksjonsendret etter at de i stor grad flytter ut - vi bor ikke trangt etter min målestokk (men etter mange andres... :knegg: ) og tanken på å ha rom stående på stas og tilnærmet ubrukt annet enn noen helger og ferier i ny og ne er veldig fjern.

Min eldste har i praksis flyttet ut, hans rom ble overtatt av lillebror, og lillebrors rom ble omgjort til gjesterom/kontor/ekstra oppbevaring for bøker og utstyr. Eldste er dog svært klar over at han alltid er velkommen hjem når som helst og kan være hur lenge som helst, uavhengig av om rommet også brukes til andre formål når han ikke er hjemme.

Skilpadda sa for 1år siden:

Jeg synes også det er helt opplagt å bruke rommet til Datteren når hun ikke er der, både som gjesterom og som ekstrastue. Vi bor i en treromsleilighet, liksom; å la det ene rommet stå ubrukt i månedsvis er ganske meningsløst. :knegg:

På sikt kommer vi til å ommøblere en del for å gjøre rommet mer brukbart for oss. Selvsagt. Men også selvsagt kommer hun jo til å bo der når hun er hos oss. Og hvis vi flytter til en ny leilighet, kommer vi til å ville ha et gjesterom der som kommer til å være hennes rom når hun er hos oss.

Karamell sa for 1år siden:

Hvis den eldste sønnen flytter ut for å studere kommer jeg til å tilby det store rommet hans til lillebroren jeg også. Det vil jo likevel være plass til storebroren når han kommer hjem, bare på et annet rom. Vi får se.

Pelen sa for 1år siden:

Sønnen skal studere i Oslo (der vi bor) og han kommer å flytte ut til høsten og bo sammen med en kamerat. Han kommer dermed ikke å trenge noe rom hjemme hos oss ettersom han sjelden kommer å overnatte der når han kommer å bo 5 km unna. Han kommer dog å beholde rommet sitt på hytten (som innimellom brukes til gjester når han ikke er der).

millact sa for 1år siden:

Jeg tenker de må ha et sted å sove, men at rommet godt kan brukes til andre ting også.

LaBanga sa for 1år siden:

Det hender jeg tenker at jeg kan flytte i en mindre leilighet når ungene er ute, men tenker at det er greit å ha litt plass for dem til å komme hjem på besøk, ikke kun hver for seg, men også at jeg har plass til kjærester og kanskje også barnebarn. Hvertfall dersom de etablerer seg et stykke unna. Jeg husker selv at det var veldig kjekt at mamma hadde stort hus hvor vi kunne bo da ungene var små. Hun innredet etterhvert våre rom med familiekøye og hadde til og med barneseng i det største soverommet.

Karamell sa for 1år siden:

Ja, selv nå, som voksen og vel så det synes jeg det er dumt at det ikke er plass til familien på besøk når vi kommer. Vi bor 70 mil unna mine foreldre. Dette gjør jo at vi kommer samlet ganske sjelden. Vi kommer om sommeren for da kan vi bo på landstedet (sjøhytte) til min mor. Jul er litt mer tricky.

Candy Darling sa for 1år siden:

Søsteren min overtok rommet mitt før jeg flyttet, og dyttet meg til kjelletstuen. :knegg: Det synes jeg var helt rimelig.

De skal alltid ha et sted å komme hjem til, men ikke et urørt rom.

Pøblis sa for 1år siden:

Nå flytter vi fra yngste, men hos oss har fasiten vært at utflyttet=overnattingsmuigheter ved besøk, men bruksendring av rommet som fraflyttes.

Nå har pøbelprinsessen vært på folkehøyskole i to år, da har rommet stått, men når de forlater redet, tenker jeg at de som eier huset må kunne bruke rommet til andre ting enn et slags minimuseum om barndom/ungdom.

Vi har to gjesterom i det nye huset, noe som passer fint for oss lik situasjonen blir når vi flytter. To av barna bor i grei kjøreavstand fra det nye huset, og to vil ha overnattingsbehov når de kommer på besøk.

En tidligere kollega av meg og hennes to søstre gikk helt i svart da foreldrene ville selge barndomshjemmet og flytte til mindre, lettstelt leilighet. Da var rasende på foreldrene, alle tre, og mente de ikke brød seg det minste om viktige barndomsminner og tradisjoner. Der sto det tre jenterom nøyaktig slik de var flyttet fra. Og dette var voksne, velutdannede damer i 40-årene. jeg ble virkelig helt sjokkert over at den stødige, dyktige og smarte kollegaen ble forvandlet til en slags rasende tenåring i verste trassperioden når foreldrene solgte huset. (Som ingen av døtrene ville overta, forøvrig.)

Karamell sa for 1år siden:

Pøblis: :sjokk:

Maverick sa for 1år siden:

Herreminhatt! :tullerdu:

Milfrid sa for 1år siden:

:what: Pøblis, det er jo koko!

Jeg hadde en litt morsom samtale med 23-åringen. Som var på gråten-skuffet over at jeg ikke skulle arrangere noe på hennes bursdag (vi hadde familieselskap på brorens 18-års dag, som ble felles for henne også, siden de har bursdag med få dagers mellomrom). Vi deo ut for å spise på brorens bursdag, og hun synes det var såååå trist at vi ikke skulle gjøre det på hennes. Det har vi jo alltid gjort før.

Hun hadde null forståelse for at når man er 23 og har bodd hjemmenfra i 4 år så er det kanskje naturlig at hun inviterer meg hjem til dem i stedet. :knegg: Men etter at det fikk synke inn så innså hun at det kanskje var rimelig.

trøtt sa for 1år siden:

Jeg ordner fortsatt bursdag for den ungen som flyttet ut for 7-8 år siden. :sparke:

Nextlife sa for 1år siden:

Du och jag. :dulte:

Milfrid sa for 1år siden:

Ikke fortell det til datteren min. :knegg: Jeg gjorde jo også det da, strengt tatt. Vi hadde jo familieselskap. Hun ville vare ha enda er selskap med bare de nærmeste, det var der jeg sviktet.

Tjorven sa for 1år siden:

Jeg blir veldig overrasket over hvor lenge man skal tilrettelegge for utflyttede unger. Jeg er kanskje i overkant pragmatisk anlagt, men min tanke er at det skal være plass til ungene også etter at de har flyttet ut, men at leiligheten tilpasses til de som faktisk bor der.

For egen del så solgte mamma eneboligen og flyttet inn i leilighet midt i studietida mi. Der var det bare ett gjesterom, men hvis både jeg og broder'n var hjemme samtidig så ble det ryddet plass til en utslagsseng i boden. Ingen av oss tenkte noe over at det var dumt. Mamma trengte ikke et svært hus for de få dagene i året det var snakk om.

Divine sa for 1år siden:

Men det er jo et tegn i tiden. Voksne unger henger jo sammen foreldrene sine hele tiden. Jeg klarer bare å sammenligne med min egen tid som ung voksen, og synes denne symbiosen er veldig rar.

Tjorven sa for 1år siden:

Eh ... gjør de? Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dette. Jeg ser knapt ungene selv om de fremdeles bor hjemme. At jeg skal være masse sammen med dem etter at de er flyttet ut høres veldig snodig ut.

Input sa for 1år siden:

De som er i 20-årene nå, er mye mer sammen med foreldrene sine enn det som var vanlig da jeg var i 20-årene. F.eks. var det ingen som var med foreldrene sine på ferie etter vgs. mens det nå er veldig vanlig med familieferier til og med etter at det er kommet en tredje generasjon.

Karamell sa for 1år siden:

Det er mye mer vanlig å reise på ferie med foreldrene sine nå enn da vi var i 20-årene ja.

Karamell sa for 1år siden:

Jeg opplever at det er det de fleste i tråden sier da. :gruble:

Foreldrene mine ble skilt da jeg var 27, så barndomshjemmet ble solgt da.

Blå sa for 1år siden:

Jeg er selvsagt enig i at i dersom man har dårlig plass så tilpasser man så raskt man kan.

Her har vi hatt dårlig plass så lenge vi hadde barn boende hjemme, men nå når vi bare er oss to voksne så har vi god plass og da har vi ingen grunn til å gjøre om deres soverom til noe annet. Vi benytter dem, som sagt, til gjesterom i den grad vi har behov for det. Men gjester som skal sove der må finne seg i at de er innredet slik jentene hadde det, og at deres ting fremdeles er der.

Jeg kjenner meg også igjen i at det ser ut som om unge voksne i større grad nå regner med at de er en del av foreldrenes liv også etter at de har flyttet hjemmefra. Mine foreldre reiste nok mye mindre på ferie enn vi gjør, men det var ingen av oss som regnet med at jeg skulle reise med dem etter at jeg begynte på videregående. Mine jenter har fremdeles i hvert fall til en viss grad lyst til det. Og det synes jeg er hyggelig, samtidig som jeg mener at mannen og jeg nå, etter 22 år der deres behov har vært det viktigste, har lov til å prioritere oss selv, både på tid og penger. Også fordi vi har tenkt å være veldig på tilbudssiden når vi eventuelt får barnebarn.

Men, vi har jo vært en generasjon som har prioritert våre barn mye mer enn våre foreldre, både på tid og penger. Så jeg synes ikke det er rart at de har ett tettere forhold til oss. Så får vi heller bare lære oss når vi skal prioritere oss selv og kanskje gi dem ett lite dytt på selvstendighet.

007 sa for 1år siden:

Det har kanskje også noe med økonomi å gjøre? At dagens voksenforeldre har bedre økonomi enn det en hadde før? Ferie med mor og far er jo ofte litt billigere pga spons?

Mellomste (24) og yngste (20) skal være med oss til Spania i sommer, mor og far betaler reise og opphold. De skulle være med i 2020, men siden pandemien slo en strek over de planene blir det i år i stedet for.

Våre unger liker å være sammen med oss, men de henger absolutt ikke med oss hele tiden. Eldste (29) og samboer er hjemme eller med oss på fjellet i underkant av en helg i måneden, det samme er mellomste (24). Yngste bor hjemme, men jeg ser for meg at hun kommer til å gjøre som de eldste når hun flytter i august.
Planen til meg og mannen er å prøve å samkjøre kidza sånn at vi har fult hus en helg i ny og ne og ellers er kun oss. Vi foreldre har ikke behov for å se dem oftere enn det vi gjør.

Karamell sa for 1år siden:

Jeg er vokst opp med veldig god råd, dro ikke på ferie med dem etter jeg var 17 likevel (men fikk et sponset år i Frankrike da jeg var 19 :humre: ) #datapunkt.

Skilpadda sa for 1år siden:

Jeg tror også det er mye mer vanlig at folk i vår generasjon behandler voksne barn som «barna i familien» lengre enn det som var vanlig for våre foreldre, selv om ikke alle gjør det. Det henger vel både sammen med økonomi og med at vår generasjon alltid har hatt mye tettere oppfølging av barna enn det som var vanlig før, og at både barn og foreldre kan forvente det og/eller synes det er rart eller trist å slutte med det. Enten det er adventskalendere, søndagsmiddager, felles ferier eller det å holde et urørt rom klart til dem når de kommer innom.

Som med alle ting gjelder det selvsagt ikke alle. :knegg: Og som med de fleste ting er det både positive og negative sider ved det.

Maverick sa for 1år siden:

Min tyveåring har fullstendig misset trenden med å henge masse med sin mor. :gruble:

Blå sa for 1år siden:

Mine har fått studentøkonomi og er veldig for å henge med foreldre dersom det innebærer sponsing av mat eller feriereiser. :D

Input sa for 1år siden:

Å tilbringe en helg i måneden hjemme eller på hytta til noen er veldig ofte i min bok, dersom man skal gjøre det med familie på begge sider, og kanskje har skilte foreldre, er det jo ikke så mange helger igjen. Det er ikke nødvendigvis negativt, men det understreker det jeg skrev tidligere.

Jeg ser jo for meg at jeg gjerne vil lage adventskalender og reise på ferie med ungene mine lenge etter at de har flyttet ut, men samtidig er det helt uaktuelt å være en hel helg hos svigerforeldrene mine hver måned. Vi var det da Lillesøster var nyfødt, en kombinasjon av pandemi og ingen sosial omgang ellers og at de synes det var veldig stas å ha fått et lite barnebarn. Nå er vi veldig glade for at Lillesøster kan være der alene og at vi samles til storfamiliemiddag når vi henter henne. :knegg: Før Lillesøster ble født kunne det gå flere måneder uten at vi traff svigerforeldrene mine. Min familie bor langt unna, og inneholder ingen familie, så det blir automatisk annerledes.

LilleT sa for 1år siden:

Vi bor relativt trangt, og alle våre tre opplevde at vi kapret rommene deres kjapt da de flyttet ut. Jeg håper og tror de ikke har fått traumer av det. Vi har alltid gitt utrykk for at vi synes det er hyggelig når de kommer hjem. Utfordringen vår er at vi ikke har plass til dem alle tre på en gang etter at det kom kjærester inn i bildet og som skal være med. Det synes jeg er trist, men samtidig føles det helt feil å kjøpe større hus for å kunne huse alle noen få netter i året.

Det vil nok hjelpe litt på plassen når barna forhåpentligvis får ryddet, flyttet og kvittet seg med alle de tingene de fortsatt oppbevarer hos oss. Ettersom vi i prinsippet ikke har noen lagringsplass, har vi kasser med eiendelene deres stående i flere rom.

007 sa for 1år siden:

Ja, sikkert ofte for noen, for egen del hadde det også vært helt fullstendig uaktuelt å tilbringe en helg i måneden hos foreldre/svigerforeldre. Men jeg vil fremdeles ikke kalle det «å henge sammen hele tiden».

Selv synes jeg det er helt greit at vi har det som vi har det. De kommer stort sett ut på dagen lørdag og reiser etter middag søndag. Og kan ha planer med venner lørdag kveld, eller bare er hjemme sammen med oss. Svigerdatter sine (gifte) foreldre bor 4 timer unna, så der er de mest i ferier.

Karamell sa for 1år siden:

Ingen av mine sønner henger med oss i hverdagene eller helger. De spiser middag med oss og det er det. Likevel skal begge to (18 og 21) være med oss tre uker på ferie i sommer.

007 sa for 1år siden:

Ingen av våre har tilbragt så mange helger med oss så lenge de har bodd hjemme. Men de har ikke vært ute hver dag/kveld i hverdagene, da har de sirkulert mellom eget rom, stue, venner, trening, jobb osv

Røverdatter sa for 1år siden:

Vi var veldig mye på hytteturer og ferier med besteforeldre da jeg var liten, og jeg reiser fortsatt på ferier og turer med mine foreldre, så jeg syns det er naturlig å invitere studenten med på våre ferier. Tanken på at det er rart eller symbiotisk har aldri slått meg.

Skilpadda sa for 1år siden:

Jeg synes ikke det er symbiotisk eller galt, jeg heller, men jeg er helt sikker på at det er mye vanligere nå enn det var for 20-30 år siden. Selv om det selvsagt finnes folk i vår generasjon som er mye sammen med sine foreldre, og omvendt finnes det folk i vår generasjon som er lite sammen med barna sine.

At man er mye sammen med foreldrene sine, i ferier og sånt, etter at man har fått barn selv, det synes jeg blir en litt annen sak. Men det er klart at har man alltid hatt et nært forhold, blir det gjerne enda nærere med barnebarn i bildet.

Karamell sa for 1år siden:

De er hjemme, bare på egne rom.

millact sa for 1år siden:

Jeg begynte på bok nr 2 i går (var venteliste på nr 1) og leste den nesten ut. Var mye gjenkjennelig, lettlest bok.

Blondie sa for 1år siden:

Jeg leser med interesse og kjenner å en viss forventning om hvordan livet videre vil bli. Jeg er 45, men har allerede to voksne barn og et som begynner i tiende klasse til høsten. I tillegg er bonusene 16 og 18, så det drar seg til med ledige soverom.

Jeg gleder meg litt til friheten. :sparke: Det har vært mye de siste årene og nå er det ungdommer rundt oss nesten hele tiden. Når de begynner å nærme seg myndige, synes jeg de er best på avstand. Kremt.

Maverick sa for 1år siden:

Åja, det er den "Makeløse mismot" jeg har lest, det er visst den første. Noe gøy gjenkjennbart med FAU-møter hvor jeg hadde all sympati med hovedpersonen, men utenom det var hun jo bare et naut.

Heilo sa for 1år siden:

Ja. Har lest to av dem og har ikke lyst til å lese flere.

Millen sa for 1år siden:

Jeg hører den på lydbok nå, og er ikke imponert. Kjenner igjen ting fra Fau uten å ha sittet selv i Fau. Usikker om jeg gidder høre /lese bok 2 og 3.

Tallulah sa for 1år siden:

Jeg syns de er vittige. Jeg liker Drangholt veldig godt, selv når det er dratt ut i det hysteriske. Men den første boka var best, ble litt gjentakende etterhvert. Selvsagt er hun et naut, tror det er meningen. :knegg: Liker henne mye bedre enn Nina Lykke. Herregud, så kjedelige de bøkene er.

Niobe sa for 1år siden:

Jeg synes også vennebarna våre som er mellom 18 og 25 år, har veldig mye med foreldrene sine å gjøre. Sammenlignet med hva jeg selv hadde i den alderen, og hva som var vanligst på den tiden. Nå synes jeg mange er "tenåringer" veldig lenge. Det toppet seg litt da et vennepar i 50-årene skulle på familieferie med alle tre barna og et svigerbarn, som da var en 17-åring, og resten i 20-årene, og ba om reisetips for destinasjonen "når man reiser med barn." :knegg:

Vi stortrives med, og nyter så lenge det varer, at 13-åringen fremdeles liker å være med oss på hytteturer og ferier, men det føles helt greit og veldig naturlig at 17-åringen foretrekker å la være. Jeg var 15 siste gangen jeg var med mine foreldre på ferie, før vi igjen var på noen ferier sammen etter de ble besteforeldre.

Maverick sa for 1år siden:

Jeg regner med at det er meningen at hun skal være et naut, men da skjønner jeg ikke hvorfor gjenkjennelsesfaktoren blir hypet sånn? Fordi det selger bøker?

Tallulah sa for 1år siden:

Jeg føler meg ganske ofte som et hysterisk naut, jeg. Gjenkjennelsesfaktor må jo ikke være seriøs og alvorlig.

Maverick sa for 1år siden:

Nei, det trenger den ikke, men jeg synes hun fremstår ekstremt egoistisk og synes det er nedvurdering av Kvinner Generelt om gjenkjennelsesfaktor liksom skal være greien.

… og du minner absolutt ikke om henne, Tally, i så fall er det mye jeg ikke har fått med meg om jobbreisene dine. :knegg:

Anne C sa for 1år siden:

Jeg aner ikke hvilken bok dere snakker om, så jeg blander meg egentlig inn uten å vite noe. Men er det noe jeg har følt meg opp gjennom karrieren min som mor så er det et hysterisk naut.

Tallulah sa for 1år siden:

Altså, det er lov å like ulike bøker og jeg liker denne. Og jeg kan kjenne meg igjen, selv om det selvsagt er dratt ut i det ekstreme. Jeg liker disse bedre enn de andre middelaldrende-middelklasse-privilegert-hvit-kvinne-bøkene skrevet f.eks av Lykke og Linde. Jeg syns ikke den nedvurderer kvinner, men har mye (hysterisk) selvironi. Og jeg elsker den russlandsturen. :knegg: Jeg skal fortelle deg en historie fra en reise som inneholder at jeg spant opp en historie inne i hodet mitt så jeg trodde jeg skulle bli myrdet og tok en rekke avgjørelser basert på dette (oppspinnet).

Maverick sa for 1år siden:

Det er lov å ikke like ulike bøker også, og jeg liker ikke denne. :knegg:

Men nå har jeg lite erfaring med genren, da.