Mulig det har vært en diskusjon om dette tidligere uten at jeg finner den.
I en annen tråd virker det som om en del av dere har bestemt dere for å ikke drikke alkohol så lenge barna er i huset (verken når de er våkne eller når de sover). Andre synes det å drikke alkohol med barn tilstede er uproblematisk.
Jeg drikker alkohol med barna rundt meg og ser ingen problemer med det.
Jeg drikker sjeldent alkohol, men det hender jeg tar en øl til maten.
Men det hender også at min familie drar over til søsteren min sin familie og har en hyggelig kveld sammen. Barna trives veldig godt sammen.
Og det er selvsagt ingen av oss voksne som overdriver alkoholinntaket.
Nei, drikker hverken før eller etter leggetid.
Jeg har snuppa annenhver uke, og har nok anledning til å kose meg med rødvin de ukene jeg ikke har henne.
Jeg og mannen kan ta et glass eller to av øl/vin når barna er tilstede/våken, men for min del skjer dette så sjelden at det nesten ikke kan telles.. hehe.
Jeg drikker aldri med barnet mitt tilstede, fordi jeg vil at det alltid skal være noen som er "kjørbar", og siden jeg er mammaen blir jeg meg.. Det er ikke fordi jeg er hysterisk, men fordi han har en sykdom som gjør at tilstanden hans kan snu utrolig fort, og også at han er adrenalinavhengig dersom han går i sjokk.
Jeg kan ta et glass vin (øl nå i jula, må vite) til mat eller uten mat. Nå som jeg ammer blir det hvertfall ikke mer. Prinsipielt synes jeg ikke det er noe problem om man tar et glass mens barna er tilstede. Når de har lagt seg, er det egentlig okei å ta et glass eller to til. (Men ikke nå som vi har liten baby altså) Vi drikker veldig voksent her i heimen, så det har jeg ingen betenkeligheter med å la barna se. Sist gang jeg var pussa, var i 2005.. : partygirl:
Jeg drikker alkohol når sønnen min sover. Det begrenser seg til fredagskveldene eller lørdagskveldene, og da overdriver jeg på ingen måte alkoholinntaket. Til julemiddagen og andre spesielle anledninger drikker jeg vin til maten mens sønnen min ser det. Det gjør mannen min også. Vi har ingen regler om at en av oss må være avholdende. Jeg opplever imidlertid at mange andre krever at minst en av foreldrene skal være avholdende, og jeg er litt nysgjerrig på begrunnelser for det. Jeg føler liksom ikke at jeg påfører barnet mitt noen skade, men det kan jo være noe jeg ikke har tenkt på.
Mannen tar seg gjerne en øl etter at ungene er lagt, og jeg hadde ikke sett noe problem i at jeg gjorde det samme, men det bllir veldig sjelden til at jeg gjør det.
Har vi selskap hjemme, kan vi finne på å drikke begge to, men ikke mye.
Skal vi i selskap eller har selskap hjemme, blir det som regel til at den ene drikker, og den andre holder seg edru.
Ungene våre har aldri sett oss påvirket, men så er de ikke mer enn 1 og 3 år gamle, så de legger seg jo tidlig.
Må legge til at vi har foreldrene mine i underetasjen, og søsteren min i nabohuset, så om det skulle være noe, så har vi folk i kjørbar stand i umiddelbar nærhet. :)
Jeg har ingen problemer med at noen tar ett glass vin eller lignende selv om barna er hjemme. Selv drikker verken jeg eller mannen, det skjer vel 1 gang annenhvert år og da på fest eller lignende, aldri hjemme. Liker ikke alkohol, drikker heller brus.
Tar av og til et glass vin eller to til maten ved helt spesielle anledninger (f.eks nyttårsaften). Ellers kan vi ta et glass vin og to, eller en irish coffee etter at ungene er i seng. Men ikke noe særlig utover det så lenge ungene er hjemme.
Ja, det hender at jeg gjør. Har vi vin til maten og barna spiser med oss kan jeg drikke et glass vin eller to. Gjerne et glass eller to til utover kvelden (da er de som oftest lagt).
Det er sjeldent at ingen av oss er kjørbare, men det har vel hendt. Vi bor 10 min unna sykehuset, ambulansen er stasjonert 5 min fra oss, vi har venner og naboer i umiddelbar nærhet, så det ser jeg ikke på som et problem.
Her er det å servere alkohol en mer realistisk problemstilling enn å drikke selv. Jeg drikker veldig lite og veldig sjelden nå. Men jeg serverer vin til bedre middager, og spesielt i høytider og festmiddager.
Jeg ser inget likhetstrekk mellom å ta et glass vin eller to til maten og det å drikke seg beruset.
Noen nevnte barndåp. Da serverte vi champagne selvfølgelig.
Jeg har ingen problemer med å drikke hverken når barna er våkne eller når de sover. Jeg har aldri helt forstått hvorfor en av foreldrene til normalt friske barn alltid må være edru eller kjørbar. Skulle det skje noe ringer jeg ambulanse eller taxi.
Når det er sagt drikker jeg skjeldent mye, og jeg er ikke beruset når ungene er oppe, men det er nok meget mulig jeg kan bli lett fnisete etter at de er i seng. Vi har skjeldent barnevakt og mye av vårt sosiale liv består i å innvitere venner hjem til oss på god mat og drikke. Alkohol er ikke veldig viktig for meg, men jeg setter heller ikke absolutt hele livet mitt på vent fordi vi har fått barn. Med andre ord så har jeg tenkt å nyte et glass rødvin eller fire, jeg skal ikke være tørrlagt til de flytter hjemmefra om 15 år.
Med barn tilstede; ja, 1-2 glass vin til mat.
Med sovende barn; noe mer, men aldri fyll og ikke hvis barnet er sykt. Kjøreargumentet har jeg forøvrig aldri skjønt så lenge man bor i sentrale strøk; her er både taxi, venner og naboer i nærheten.
Jo, det kan jeg gjerne. Jeg er vokst opp med at moderat inntak av vin og øl er helt greit, og særlig til mat i helgen når man har besøk etc. Det har aldri vært noen tanke hos meg å praktisere annerledes hos meg selv. Ift drikke når barna har sovnet synes jeg som sagt kjøreargumentet faller gjennom, og ser ingen vits i at ikke mannen og jeg skal kunne kose oss med litt øl og vin på kvelden i helgen, vi sitter tross alt en god del hjemme.
Jeg syns det er viktig at alkohol ikke er noe hokus-pokus de voksne snakker om og gjør i det skjulte. Å ta seg et glass i ny og ne "sammen med" barna avmystifiserer alkoholen.
Det er veldig sjelden vi drikker alkohol når ungene er våkne. Jeg synes det er helt ok å ta et glass vin til maten en sjelden gang men det er ikke aktuelt å drikke noe mer enn det.
Når de sover kan vi godt drikke litt mer enn et glass. Det er ikke noe poeng for meg at vi skal være kjørbare. Skjer det noe kan vi ta en taxi.
Å gjøre alkohol til noe spennende og veldig voksent som må skjules for enhver pris tror jeg ikke er bra. Spesielt ikke når disse voksne setter eksempelet om at formålet med å drikke alkohol er å drikke mye og bli beruset.
Det er jeg helt enig i. Jeg kan gjerne drikke ett eller to glass vin med barna/tenåringene tilstede. At ingen drikker seg beruset med barn tilstede her i huset er en selvfølge. Jeg er vokst opp med alkoholikerfra og at alkohol var noe skremmende og fordekt. Der et bevisst valg at jeg vil at ungene skal se at alkohol ikke trenger å være noe man drikker for å ruse seg, og dermed noe man må holde skjult for dem. Alkohol i små mengder er noe helt, helt annet enn fyll. Og noen av mine barn er voksne/tenåringer, og fullt ut istand til å uttale seg. Etter tidligere diskusjoner her har jeg snakket med dem om dette, og de sier at de aldri har opplevd noe ubehagelig i forhold til alkohol her hjemme, så atferdsendringene kan ikke ha vært plagsomme.
Ja, et/to glass vin eller en eller to øl tar jeg selv om barna er tilstede (våkne), men ikke noe mer enn det. Jeg ønsker ikke at mine barn skal merke at jeg forandrer meg, og at de skal bli usikre/redde. Det er det alt for mange barn som opplever at foreldrene forandrer seg ved inntak av alkohol.
Argumentet med at en må være kjørbar kjøper jeg ikke.
Etter en oppvekst med mye alkohol og som en selvfølge i alle mulige lag og anledninger kjenner jeg at jeg begrenser det. Jeg drikker veldig sjeldent mens ungene er våkne, men det er ganske små og det er vanskelig å kose seg med et glass vin mens de springer rundt. Etter de har lagt seg er det noe annet, da kan jeg ta meg et glass i ny og ne, men ikke direkte ofte.
Høytidsdager styrer jeg unna mest mulig. Men jeg er enig i at det er viktig at barna kan få se et moderat bruk av alkohol, samtidig som at alkohol ikke skal være så viktig.
Ja, vi kan drikke med ungene i hus. Dog ikke skikkelig beruset.
Jeg kan kose meg med en øl eller to når jeg er alene hjemme med dem også. Det gjør jeg med all verdens gode samvittighet, og tanken på at noe kan skje, så vi må på sykehuset, bekymrer meg ikke. Skulle en slik situasjon oppstått, så hadde ikke jeg kjørt uansett. Da hadde min oppgave vært å være der for det syke barnet, og det er jeg ikke i stand til om jeg kjører, så da hadde jeg ringt ambulanse eller taxi.
Jeg kan godt drikke vin når ungene er hjemme. Mine er så store nå at de legger seg ikke så tidlig at de ikke ser meg med vinglasset.
Men helt klart med måte. Alkoholen skal ikke skape "annerledeshet" for barna.
Jeg er oppvokst med at det er helt normalt å ta seg en øl eller et glass vin av og til. God drikke har alltid vært en naturlig del av en bedre middag. Jeg har ingen traumatiske opplevelser med berusede foreldre eller andre voksne.
Men mest for at jeg ikke liker øl og vin.
Mann kan ta seg en øl når ungene er lagt,men aldri til mat, han synes ikke det smaker no godt, som oftest ;)
Jeg drikker ikke når ungen er i hus, spes ikke om jeg er alene med de. oste når jeg er alene med de har mann bilen så kan ikke kjøre. men om det skjer noe vil jeg være helt ædru..
Hjemme drakk mamma og pappa av og til en likør eller conjak når vi hadde besøk lørdags kveld.Mamma kunne ta en øl i ny og ne.
Men først etter jeg ble voksen at de drikker vin.
Turbo vet hva øl er og sånt. Og at det smaker blæ ;) hehe
Svigerfar brukte å lage hjemmelaget øl.Og det smakte ræva hehe.
Og han drakk ofte øl til middag .
Helt greit ikke han som var foreldre til mine barn.
Reagerer litt når noen foreldre slurper i seg en del bokser øl mens man er på st.hans tur. Synnes når man har unger med på tur så bør man holde seg ædru.
Drikke kan man gjøre en annen gang
Vi drikker med barna tilstede. Siden jeg ammer så mye for tiden, så er jeg ytterst måteholden med alkohol, men når vi er tilbake i "hverdagen" så deler vi veldig gjerne en flaske vin på fredagskvelden.
Snuppa var med på nyttårsfest i fjor, ingen ble veldig fulle, men noen litt lettere beruset. Først i ettertid kom jeg på at noen sikkert ville reagert veldig på dette. Dette var en familiefest med flere småbarnsfamilier, og jeg tror egentlig at alle koste seg.
Jeg har aldri opplevd berusede foreldre som ekkelt. Men de har da heller aldri hatt noe alkoholproblem.
Nei jeg drikker aldri alkohol med barna hjemme våkne eller ikke. Jeg har selv oppvokst med fosterforeldre i mange år dem drakk heller ikke, å jeg har aldri følt noen stor trang for å ta igjen for det.
[quote=Heiko;727805]Jeg har ingen problemer med å drikke hverken når barna er våkne eller når de sover. Jeg har aldri helt forstått hvorfor en av foreldrene til normalt friske barn alltid må være edru eller kjørbar. Skulle det skje noe ringer jeg ambulanse eller taxi.
[quote]
Følger deg på den. Men vi bor ganske sentralt, og har mange naboer rundt oss. Hadde jeg bodd mer usentral, så kan det være jeg hadde tenkt annerledes. Det er jo nok av steder der det ikke er spesielt god tilgang på hverken taxi eller ambulanse.
Skal jeg ha jentekveld her, så starter vi drikkingen etter ungene har sovnet.
Gubben drikker ikke så det er han som har ansvaret for ungene når jeg drikker med mine venner her hjemme.
Hadde han drukket så hadde det vært en selvfølge at ungene sov og at en av oss ikke rørte alkohol, slik at en er helt klar hvis det skulle skje noe og vi må bruke bil eller hodet;)
Jeg er oppvokst med en far som "bare" koser seg med et glass og et glass ble ofte til mer.
Som sagt så er han periodedranker, han drikker ikke når han er på jobb i nordsjøen, men starter samme ettermiddagen han kommer hjem. Og hver ettermiddag/kveld til han skal på jobb igjen.
Nå hører alkohol til fest her i huset og det skjer kanskje 4-6 ganger i året.
Og 90% av gangene så er festene hos andre enn meg selv.
Ja, kan drikke både før og etter leggetid, men noen storfest, det blir det jo ikke. Det finnes taxi, og før i tiden da jeg bodde langt utpå landet, så fantes det faktisk naboer (ihverfall en kilometer bortafor oss), om noe skulle skje og man trengte transport.
Har absolutt ingen problem med å ta meg en øl eller to med barna tilstedet,men det er svært skjelden vi drikker(liker ikke øl/vin til mat..)
Er vel helst på ferie vi tar oss et par øl mens barna er tilstede, er aldri beruset med barna i nærheten.
Nå er det sjeldent jeg drikker, men har ingen problem med å ta et rødvinsglass eller 2 med barn tilstedet. Barnedåper, konfirmasjoner, bursdager ol er alkoholfrie.
Nå er jeg alene med barna(men har ny samboer) derfor er det naturlig at jeg ikke drikker når jeg har de, om noe skulle skje. Nå får jeg ikke drukket uansett da...
Jeg har ingen problemer med at man tar seg ett par glass, men ikke mer enn det. Det er så sjelden vi drikker at vi kan ta det når ungene er hos pappaen sin.
Jeg har desverre sett for mye av foreldre som drikker for mye når de har barn, og derfor vil jeg ha det sånn.
Jeg kan ta et glass til middagen, synes det er greit at de ser at det går an å drikke ett glass, og at det ikke bare må drikkes for å bli full. Etter leggetid kan jeg ta et til. Blir det krise en gang, så har jeg telefonnummeret til drosjesentralen. De har en tendens til å prioritere syke barn (har kjørt drosje her selv, så det vet jeg). Men jeg drikker meg ikke overstadig, nei.
Eg kan godt drikke eit glas vin til maten medan lille A er våken (sjølv om det i praksis ikkje skjer så ofte), men noko meir enn det er det sjeldan eg drikk før han søv. Eg trur ikkje born tek skade av å sjå at foreldra tek seg eitt glas vin eller ei øl, men skal eg drikke noko særleg meir enn det så ventar eg til han er i seng. Det er sjeldan tid til å kose seg med vin når han er våken, og er kosen borte ser eg ingen grunn til å drikke vin. Eg drikk ikkje berre for å drikke, lizzm.
Nei, det gjør jeg ikke.
Har aldri gjort det, og kommer ikke til å gjøre det heller.
Vi har også en regel som sier at om mannen og jeg har drikket litt, så sover barnevakten over så vi har en som kan kjøre, eller i det hele tatt våkne om noe skal skje.
Brent barn skyr ilden..
Jeg drikker ikke etter at barna har lagt seg heller, ser at noen har svart på det.
Greit nok at man ønsker å drikke når man har normalt friske barn, men alkohol gjør at man tar snarveier, andre løsninger, reaksjonstiden er helt anderledes. Det skal ikke mye til før man lukter alkohol, og vil man da ønske å bli holdt vekk fra barnet? Hvis det skulle skje noe? Tåler man den tanken i etterkant at " om jeg bare ikke hadde drukket, så ville jeg gjort slik og slik"
For meg virker det som at foreldre med sine egne foraldre som har hatt et begrenset bruk av alholhol, kanskje t.o.m. normalt forhold til alkohol, setter rammene for andre.
Å si at kjøre argumentet er teit, synes jeg virket lite reflektert.
Jeg har opplevd mange ubehageligheter, i seinere tid ser at jeg at det var store sikkerhetssvikt i deler av oppveksten min pga alkohol.
Jeg vil dermed vise mine barn med min holdning at alkohol er noe man skal drikke når man er klar for det, gjøre det av de riktige grunnene og i de riktige sammenhengene.
Jeg har all tro på at jeg skal klare det, og det er dette som gir meg trygghet.
Å vite at omtrent alt er tenkt på, og dermed kan jeg slappe av.
Og den reklamen på tven der pappan gir sønnen øl er veldig bra. Det gir mye ettertanke..
Store oppslag om at foreldre drikker store deler av en sydenferie med barn, er skremmende. At holdningen er at det er helt greit å drikke til man blir i godt humør, når man er sammen med barn synes jeg er feil.
Mine erfaringer preger mine holdninger, sånn erre bare.
Jeg har hatt en liten baileys, et glass hvitvin, eller en liten øl med Malin til stede noen ganger, men ikke mer enn tre-fire. Jeg drikker i grunnen svært sjelden, og liker egentlig best brus/vann til maten uansett, så da lar jeg bare være å drikke. Jeg har ikke lappen, så det er ikke noe kjørbar-argument her. :knegg: Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke drikker med henne til stede, jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. Men har ingen problemer med at andre gjør det. På f.eks nyttårsaften har jeg ingen problemer med at mannen drikker en øl eller tre, men jeg gjør det ikke selv.
Vi tar forholdsvis ofte en øl hver til middagen, både hjemme og når vi er på restaurant alle tre (og det kan like gjerne være en onsdag som en fredag), og jeg oppfatter ikke det som noe jeg må forsvare eller begrunne. :) Poden synes åpenbart ikke det spiller noen rolle om det er øl, vin eller eplejuice i glasset mitt; han vet at det er bare voksne som får øl eller vin, men ellers har han ingen spesiell mening om temaet. Noen ganger deler vi en flaske vin etter at poden har lagt seg, og noen ganger har vi gjester på besøk (eller er på besøk, f.eks. hos Heiko og Juste) og drikker vin eller øl etter leggetid.
Samme her. :nikker: Og ikke har vi bil heller, så det er ingen spesiell grunn til å sørge for at en av oss er kjørbar. (Vi drikker selvsagt ikke så mye at vi ikke får med oss hva som skjer eller vil være i stand til å ringe ambulanse eller drosje, men så mye drikker jeg i grunnen ikke når det ikke er barn i huset heller.)
Hvis man sier "Det er teit å velge å holde seg kjørbar når man har barn", er jeg enig i at det er en ganske tåpelig uttalelse - alle må selvsagt kunne velge selv å ikke drikke! Men hvis man sier "Alle som har barn, må holde seg kjørbare hele tiden", så synes jeg det er et teit argument - da uttaler man seg om hva andre bør gjøre, og for mange andre er dette et meningsløst argument; kanskje fordi de slett ikke har bil, kanskje fordi de har andre og like gode måter å komme seg raskt til lege.
Jeg drikker alkohol uhyre sjeldent, og når jeg drikker alkohol, blir det ikke mer enn et par glass rødvin til maten. Disse par rødvinsglassene drikker jeg over lang tid - så jeg har ikke noe problem å drikke dette mens barn er tilstede.
Jeg tror nok jeg betakker meg for å drikke meg beruset når barn er tilstede.
Hvis hensynet til barnas sikkerhet ved plutselig sykdom er det avgjørende, så må nok noen av dere mene at jeg er ganske så uansvarlig som har bosatt meg midt uti havgapet. Her er ingen leger. Jeg må ringe etter ambulansebåt, og jeg er avhengig av at ingen andre er sykere enn meg og mine på samme tidspunkt. Jeg deler også muligheten til å bli hentet av helikopter med flere tusen andre, men det tar minst 20-30 minutter før vi får hjelp uansett. Å leve på denne måten tvinger meg jo til å tenke på at risikoen for at det skal oppstå en krise med mitt friske barn er minimal.
Superior: Jeg er også vokst opp med (mildt sagt) mye utrygghet i forhold til alkohol. Men jeg har valgt å ikke la det påvirke mine valg i forhold til dette. Jeg ønsker å kunne ha det jeg ser på som et normalt forhold til alkohol hjemme i eget hus, også når barna er der, og at ungene mine ikke skal oppleve noe skremmende i den forbindelse. Det er ikke alle alkoholikerbarn som velger totalavhold eller blir misbrukere selv.
Jeg har hatt barn i over 21 år, og på de 21 årene har jeg aldri opplevd en situasjon der jeg har drukket vin og måtte ta barn til lege. (Hvis man vet at noen er syke og kanskje må til lege er det selvfølgelig veldig greit å ikke drikke noe som helst, og kunne kjøre).
Og jeg ville uansett klart å håndtere situasjonen, med det lille forbruket det er snakk om. Vi bor i gangavstand til sykehus og legevakt.
Har ikke barn boende hjemme, så jeg drikker når det passer meg, og hvor mye jeg vil.
Har jeg barnebarn her, kan jeg godt ta et glass vin til maten, men heller ikke mer.
Tar også gjerne vin til maten, eller som kos på kvelden, med barna i nærheten. Skal jeg helle nedpå en flaske vin, så gjør jeg ikke det med barna til stede. Da er det som regel jentekveld eller fest uten barn. Jeg har selv vokst opp i et hjem med moderat bruk av alkohol, og har aldri blitt skremt av mine foreldre pga. det. Både jeg og mannen kan ta oss et glass, slik at ingen av oss kan sette oss bak rattet. Tanken på at "hvis det skulle skje noe" har vel ikke engang slått meg, før jeg så det på NM i en laaaaaang diskusjon en gang. Da er det jo bare å hoppe i en taxi, eller ringe sykebil, hvis det står om liv.
Dette var vel myntet på meg?
Jeg har ikke lappen, og er aldri kjørbar sånn sett.
Min vurderingsevne etter 1 - 2 glass vin er lik den jeg har når jeg har drukket cola, så for meg virker kjøreargumentet teit.
Min oppfatning av dette er sannsynligvis preget av at jeg bor i en relativt stor by, og at jeg har amulansesjåfør i nærheten. Hadde jeg bodd en plass der det tok en time å kjøre til sykehus og det var to mil til nærmsete nabo, hadde nok saken stilt seg litt anderledes. (Men jeg hadde nok fremdeles ønsket å drikke alkohol når barna var tilstede.)
Jeg kan godt drikke ett eller to glass vin med barn tilstede, har ingen betenkeligheter med det, men det skjer heller sjelden. Jeg drikker verken ofte eller mye, og synes det å ta seg ett glass vin til maten er helt ok.
Det der med å måtte være kjørbar er for meg det teiteste jeg hører i den saken.
Hva med de som ikke har lappen, ikke har bil, etc?
Nei, det blir for dumt!
Jeg synes det er mer enn reflektert. Man tenker over at det faktisk ikke er alle som kan kjøre, av mange grunner.
Jeg synes kjørbarargumentet i seg selv er lite reflektert.
Vi drikker alkohol, i moderate mengder mens ungene er våre er til stede. Vi drikker oss ikke beruset. Vi drikker vin, ikke brennevin, og vi drikker fordi det smaker godt, ikke for å bli beruset. Jeg ser overhode ikke noe problem i det. Argumentet med å være kjørbar når man har normalt friske barn ser jeg ikke ikke poenget i. Å si at man er uansvarlig når man ikke kan kjøre vil jo si at min venninne som er enslig mor, uten lapp eller bil, er skikkeli uansvarlig :rolleyes:.
Jeg tror virkelig ikke ungene våre ta skade av å se oss nyte vin til maten. Tvert i mot tror jeg bare de har godt av å se at man kan drikke uten å bli beruset. Har selv vokst opp med foreldre som drikker alkohol i moderate mengder.
Vi kan like gjerne ta oss et glass vin en tirsdagskveld, som en lørdagskveld.
Vi har vin, øl, akevitt og conjac på julafen (høres jo ut som det fyllekalaset, men alle drikker ikke alt da, :knegg:).
Vin er godt :nemlig:.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.