I en mørk skog kom han til seg selv. Skogens rungende stillhet, dens dampende fuktighet, og eldgamle natur, omsluttet ham. Han ristet langsomt på hodet mens han kjente kulden gnage i alle lemmer. Et øyeblikk etter han våknet var han tidløs, rotløs, og uten identitet. Så klarnet langsomt tankene. Virkeligheten demret for ham som en stålaktig åpenbaring, som å ta et isbad, eller å bli skåldet i glodhett grisefett. Han likte ikke overdrivelser, men slike tanker fòr gjennom ham i det han satte seg opp med ryggen mot en knudret hard trestamme. –Jeg lærer, tenkte han. Det begynte å gry av dag over tretoppene og festen var sikkert forlengst over. I stedet for en varm seng, med Lena i armkroken, lå han her alene som en forfyllet fant, skjelvende og frostig.
Pling… det stod en alv foran ham: -Hva ønsker du deg, Jonas?
–Et glass vann, takk, sa han stille. Alver fantes da ikke…!
Han fikk et glass vann, og alven nikket mens han drakk. –Godt vann, ja? Fra ønskebrønnen i hjertet av drømmeskogen vår. Godt vann , Jonas?
Jo… Han nikket forundret og skeptisk Hvem var den lille skapningen foran ham…
[size=3][/size]
I shitsuenes verden er mennesker noe man gjemmer seg for, og alt menneskeskapt er noe man skjermer seg mot. Mennesket er noe shitsuer absolutt ikke forstår…
Jeg tror nok det hjelper å forsøke å være tydelig, mann som kvinne. Du har nok litt igjen der. :) Og det er da ikke så mye bleieprat, om man styrer unna ungeforumet og barselsforumet.
De fleste mennene på denne portalen ser ut til å være tøffe nok til å klare seg bra her. Hvorvidt dette har med bleier å gjøre eller ikke, skal jeg ikke uttale meg om.
Ærlig talt, Edvard, du er litt snodig. Jeg er virkelig rund som ei kule og gir deg villig den plassen du måtte trenge på forumet, men du gjør det vanskelig å begripe hvem du egentlig er/ hva du egentlig vil.
Og tydelig er du virkelig ikke :undrer:
Edvard: Forutsetningen for å trives på et forum er å gi av seg selv, bry seg om andre, interessere seg for flere og mer enn seg og sitt, ha humor og selvironi, osv. Å være tydelig er viktig, for skriftlig kommunikasjon viser jo ikke tonefall, lynne, stemning eller humør. Det er derfor det er viktig å skrive så man i størst mulig grad unngår misforståelser og at andre forumbrukere skjønner hvor man er og hva man vil. Selvsagt kan man lese innlegg i en annen tone enn de er skrevet, men det er det man har smileyer til.
Eks: Ja, det var fint! :riktig: og Ja, det var fint! :snill: og Ja, det var fint! :sur: betyr ganske ulike ting.
Det kan være smart å lese litt rundt på forumet, så man ser litt mer hva slags folk man snakker med. For det er det man gjør. Man snakker med, ikke skriver til.
Du bommet nok litt med leken din, og et tips til neste gang er å gjøre klart hva du ønsker med tråden. Og ikke bli sur om andre syns det er en dårlig idé. Noen ganger treffer man, andre ganger ikke.
En mogwai skal i hvert falll ikke mates etter midnatt. :nemlig:
Om du er et forumtroll eller ei skal ikke jeg bedømme, men jeg syns nok at du kunne prøve å svare fornuftig på en tråd i ny og ne om du vil unngå den merkelappen.
Jeg tror egentlig vi skal bli rørt over høy litterær kvalitet, fengslet av spennende fortellinger med driv og ikke minst et spennende dypdykk ishitusenes verden.
Kanskje ikke rart man ønsker seg et glass vann og føler seg litt bakpå hvis man våkner opp her. Kanskje etter å ha vært på sherryfylla med bestemors venninne, lizzom...
Ligner min stil. Fotlistene til kjøkkenet er oppetter veggen på soverommet, kjøkkenvifta er i boden, stålrøret til vifta i stua. Osv. Baderomsskapene er fremdeles ikke montert et år etter oppussing. jeg er nok ikke egentlig så opptatt av interiør, tror jeg. Ikke så mye som den jevne shitsu i allefall.
..egentlig er jeg opptatt av interiør, men ikke sånn at jeg noensinne klarer å gjennomføre en stil i hele leiligheten, eller at jeg prioriterer å sette opp lister foran å se på film. Bare nok til at jeg kan glede meg intenst over å finne en knallkul hjørnesofa på Fretex, og at mitt hjem til de grader reflekterer mitt ambivalente og stil(mis)matchende meg. :glis:
Dog er jeg hellig overbevist om at Lucifer innreder i shabby chic-stil.
"Slutty chic" kunne nesten vært litt kult. JEg ser for meg fiffig belysning og fransk boudouir/bordellstemning. Svarte blondegardiner, store speil med gullrammer, røde fløyelstrekk på møblene. Sånne sminkebord med sidespeil som jeg aldri husker hva heter. og et og annet lakkert, kinesisk skap.
Kan man fiskedaske en torsk? Eller vil han like det andre regner som en straff? Jeg er en blond sjuske, men pen i tøyet og rotet mitt er av typen "classy, akademisk middelklasserot" altså bøker, artikler og tidsskrifter. Jeg er ingen tøyte,altså, men blir litt billig i fylla.
Det er vel nettopp det torsken spekulerer i, tror jeg. Og er han en sm-torsk så vil han sikkert fiskedaskes litt lett over halefinnen, tipper jeg. Det JEG lurer på er hvor han passer inn sammen med shitsuene i det rååååsa budoar-kjøkkenet...
Men vi må kanskje være forsiktige, for det var vel ikek dette Edvard'en intenderte med tråden sin.han ville jo at vi skulle dikte videre om shitsuene, altså de små hundene (som egentlig er forkledde alver?) og deres rike (rosa overlessede shabby chic-hjem) og han fyllesjuke Jonas som har drikket for mye sherry med bestemors venninne.
Hei igjen
Edvard er ... forumtroll eller ei :highfive: I denne setting har han presentert sin lekne side, som ikke nødvendigvis er hele Edvard. Han innser at han burde vært mer beskjeden, og skulle deltatt i annet enn sine egne tråder. Det er en viktig og forståelig korrektur fra forummedlemmer. Edvard må finne ut av akkurat dèt med seg selv...
Til Edvards shitsuer. De knabber helt sikkert forumtråder som hans egne, og vil elske Madam Mims interiørmessige plushbilder av hjemmene deres. Jeg tror de er ca 50 cm i høyde, og kan løpe fort :kry:
[size=3][/size]
Først la han ikke merke til den, revnen som dannet seg øverst i synsfeltet, den svarte revnen som startet med små tynne streker som bredte om seg lik et hurtigvoksende rotvev til en plante ... hit og dit, opp og ned pløyde de seg vei over det vakre bildet han så på. Det hele i en slik akselererende fart at han knapt oppfattet det før det hele var altomsluttende. Bildet krakelerte opp som flassende maling og avdekket en underflate.
Det honningfargede håret til alven som mykt bølget seg i vinden, fanget solstrålene gjennom tretoppene og fikk det til å skinne som gull ble sugd opp i stram hestehale. Spissene på ørene ble rundet av. De fuktige, lyserosa bydende leppene som før hadde kruset seg til et svakt smil med en anelse av ert ble erstattet med et langt mer sjokkert par, formet til en O som klar for et utrop.
Han kjente tydelig at den ru, grove trestammen ikke føltes ru mot ryggen hans, men kald og steril ... glatt som kirurgisk stål, uten evne til å gi varme.
Han kvapp så det skvulpet i glasset han holdt i hånden, fort slo han blikket ned som for å skjerme seg for det han nettopp hadde sett.
Han så en hånd holde om et vannglass, det måtte være hans egen hånd for han kunne tydelig kjenne dråpen med vann som trillet nedover hånden og hang seg på håndbakken, tung og truet med å slippe seg ned på den hvitedynen som lå stamt over han. En våt flekk åt seg alt utover på det hvite stoffet ...
Han stotret, følte han måtte si noe, prøvde fortvilt å samle tankekaoset som hoppet rundt i hodet hans, finne logikken i det som skjedde, forklare ... forklare ... forklare ett eller annet, om ikke annet til seg selv.
Alt dette snakket om lepper får meg til å tenke på noveller fra de mer kulørte magasinene. Veldig mye mer kulørte. Nesten baaaare bilder, faktisk! :jupp:
Kanskje ikke rart man ønsker seg et glass vann og føler seg litt bakpå hvis man våkner opp her. Kanskje etter å ha vært på sherryfylla med bestemors venninne, lizzom...
