Mannen har blitt inspirert av Masterchef Australia, og sier at han vil spise på fransk restaurant på bursdagen sin. Jeg tror ikke jeg har spist fransk i Oslo på 30 år, så jeg er helt grønn. Jeg vet det finnes mange fine og dyre, men er det noen bra i en litt lavere prisklasse?
Le Benjamin er best - by far. Chez Colin nestbest. Begge er dyre, men man må jo ikke ta mer enn en hovedrett og unngå den dyreste vinen. Brasserie Ouest er også bra, men et godt hakk under.
Jeg liker Brasserie France og har vært der noen ganger med hovedrett og så dessertvogn. Det blir ikke urimelig dyrt (alt er relativt, men) dersom man ikke tar av på alkoholfronten.
Jeg elsker blåskjell, og ville definitivt gått for det. Men jeg synes du skal velge noe det er større sannsynlighet for at du liker. Det er jo ingen vits å betale så mye for noe du ikke liker i utgangspunktet.
Så kan du heller øve på å like blåskjell på hjemmebane. Nett med blåskjell er ikke så dyrt, og er ikke veldig vanskelig å lage.
Det er jo ikke sånn at alle liker alt. Det er godt mulig at sjømat ikke er din "greie", selv om jeg synes det er kjempegodt.
Jeg liker ikke makrell. Jeg har spist makrell mange, mange ganger, men det blir ikke godt. Da har jeg bare innfunnet meg med at det er ikke er noe for meg. Men jeg kan jo ikke påstå at ingen andre får synes at det er godt.
Nei, jeg vet jo at jeg ikke er sær i matveien sånn generelt, og at det nok sikkert bare er sånn at jeg ikke er storfan av sjømat. Hummer smaker jo bare blyant. Men det er litt trist å ikke like det, så det hadde vært greit å i alle fall lære seg hvordan man spiser det. Bare det hjelper jo mye.
Jeg visste forresten ikke at blåskjell er spesielt fransk (hva er fransk mat egentlig, bortsett fra baguetter?). Her i min by er det blåskjell på allslags restauranter.
Fra mine kolleger som har regnet på lønnsomhet i restaurantdrift, så kan jeg dele at Moules frittes er det på menyen med absolutt høyest margin for restauranten, i hvert fall. Råvarene koster nesten ingenting, tilberedingen er enkel og ikke tidkrevende, og det er populært, så man kan ta godt betalt for det. :knegg:
Så hvis du vil ha mye for penga: Ikke moules frittes. :niks:
Nei, det er jo i og for seg vinn-vinn. De priser det jo sånn at du syns det skal være verdt penga, samtidig som de tjener penger. Men for noen retter, så er det vanskelig å få det til å lønne seg, fordi det folk syns maten "er verdt" er for lav i forhold til kostnadene, mens for andre, så lønner det seg riktig fint. Og så er det noen retter man "må ha" uansett om det lønner seg eller ikke, og sånn i snitt så skal de tjene nok penger til å få det til å gå rundt.
Blåskjell spiser jeg kun om de ligger i en ellers utmerket fiskesuppe, det kunne ikke ramle meg inn å bestille en tallerken med dem for å kose meg med. (Blåskjell er agn. :knegg:)
Kamskjell, derimot, om de ikke er stekt til viskelærkonsistens... :nam:
Kreps - for mye jobb til at det er verdt det vesle du får ut av dem.
Hummer - oh yes, baby. :vilha:
Krabbe - næh, for stram smak.
:nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.