Jessica sa for 17år siden:

Hva syns dere om at foreldre gir penger til barna sine når de har fått gode karakterer på skolen?

På en måte så ser jeg at dersom det hjelper så gir det poden en motivasjon til å gjøre det best mulig.

På den andre siden så ser jeg det slik at det signaliserer at penger er det som er viktig for å stå på.....? Eller er jeg helt på bærtur :confused:

Miss Norway sa for 17år siden:

Tja. Hvis et barn strever og virkelig JOBBER hardt og målrettet for å forbedre karakterene sine ser jeg ikke noe galt i å belønne det på en måte som barnet selv ønsker. Premiering om du vil. Om barnet foretrekker penger fremfor en ting blir ett fett. Men jeg ville ikke gitt det som en tilfeldig bonus; det måtte være en forhåndsbestemt målsetting.

TBM sa for 17år siden:

Jeg husker at jeg fikk betaling per M på ungdomsskolen - husker ikke hvor mye det var, men ikke ekstremt mye. Jeg har jobbet i foreldrene mine sin butikk og tjent mine egne lommepenger siden jeg var 12 år, derfor var det litt spesielt for meg at foreldrene mine (pappa) honorerte greie karakterer med litt penger.

Jeg fikk ikke betalt for mine G'er i tysk - det var kun latskap som gjorde at jeg presterte så dårlig i det faget. Derimot burde jeg kanskje ha jobbet mot flere S'er, og der kunne foreldrene mine ha fulgt meg opp bedre med arbeidsvaner og kanskje satt ned foten for alle aktivitetene mine. Samtidig - det at jeg var så aktiv var lærerikt det også...

Bottom line - det fungerte bra som et klapp på skulderen i mitt tilfelle. Det er ikke sikkert at det er like ok for alle unger. Forhåpentligvis skjønner foreldre når det er en bra ting og når det ikke er så bra...

Jessica sa for 17år siden:

Så du syns det er greit at ungene motiveres av en sum penger for hver femmer f.eks. Burde ikke motivasjonen ligge i at man jobber for egen del?

TBM sa for 17år siden:

Jeg liker jobben min veldig godt. Burde min drivkraft og motivasjon ligge i at jobber for min egen læring/selvutvikling, eller i lønn?

Jeg tror det er mulig med begge deler. ;)

Libra sa for 17år siden:

Jeg får penger for å gjøre jobben min, skolen er jobben til ungene. Jeg ser derfor ikke noe problem med å gi belønning eller betaling for gode karrakterer.

Jessica sa for 17år siden:

Joda og jeg er enig forsåvidt.

En historie: To jenter jeg kjente en gang var gode venninner. Hun ene fikk betalt hver gang hun skulle gjøre noe hjemme. Foreldrene hadde prisliste på alt . F.eks.: Vaske badekar 2 kr, vaske speil 2 kr, støvsuge 5 kr. osv....
Så når denne jenta ville ha penger til godteri så gjorde hun noe hjemme og hun fikk penger. En dag sølte hun saft på sin venninnes skolepult. Venninnen ber henne om å tørke opp, hvorpå hun svarer: Hva får jeg for det da?.....

Bærekraftig sa for 17år siden:

Den slags ytre motivasjon er jeg ikke særlig for, og tror det er mer til hinder for barnet enn det er til hjelp.

TBM sa for 17år siden:

Men Jessica - denne historien er jo noe helt annet enn det å få betalt/få en "bonus" for karakterer en til to ganger i året?

Jessica sa for 17år siden:

Er det egentlig det? Denne jentas motivasjon var penger. Hun lærte at gjør hun noe hjemme så får hun penger. Det er jo fint forsåvidt. Men nå er det jo slik at alt betaler seg ikke i penger. Noen ganger gjør man noe fordi det forventes at man skal stille opp, OG det uten å få betalt. Man gjør det kanskje for å glede andre eller fordi man har skjønt at man er en del av et fellesskap der alle må bidra.

Tilbake til karakterer. Skal alt regnes i penger? Kan man ikke motivere barna på andre måter?

~TM~ sa for 17år siden:

Som Bærekraftig påpeker er det å betale for gode karakterer en ytre motivasjon, og mht den slags motivering så er det en "kortsiktig drivkraft" for barnet. Om belønningen fjernes vil ofte motivasjonen for å jobbe seg til gode karakterer også forsvinne/reduseres. Jeg synes det viktigste er å lære barnet om viktigheten av læring og kunnskap, og hjelpe og inspirere barnet til å finne sin indre drivkraft/motivasjon. Likevel er jeg ikke fremmed for å belønne en god karakter, men jeg ville ikke belønnet en femmer der femmeren var normalkarakteren, da ville jeg heller belønnet der barnet har klart å strekke seg litt ekstra.

TBM sa for 17år siden:

Nei, jeg synes ikke dette er samme sak. Hvis man i en familie "alltid" får lønn for å gjøre noe, så er det feil.

At barn får en bonus eller en ekstra påskjønnelse i form av penger eller en ting når man har jobbet godt på skolen og oppnådd gode karakterer i forhold til sine egne evner, så er det noe helt annet.

Så til det siste spm ditt: "Kan man ikke motivere barna på andre måter?"

Jo, det kan og skal man. Alle vet jo at "ytre motivasjon" er langt mindre viktig enn den "indre motivasjonen" - og du som skal være lærer må jo alltid benytte deg av å få fram denne indre motivasjonen hos elevene dine for at de skal kunne lære. (Slike pedagogiske teorier må dere da ha vært innom på lærerutdanningen?)

Foreldre må også bidra til å styrke den indre motivasjonen - men siden barn også skal lære seg å forvalte penger er det foreldrenes oppgave å gi de lommepenger - og kanskje også en "bonus" for godt utført arbeid hjemme eller på skolen! Jeg ser ingen motsetninger i at man både gir ytre og indre motivasjon.

Historien om jenta som spurte "hva får jeg for det" når hun selv sølte utover saft, har ikke lært hva som er riktig oppførsel i en slik sammenheng. Jeg kan love deg at jeg aldri kunne ha sagt noe slik - selv om jeg altså jobbet i butikk for mine egne lommepenger fra jeg var 12 og fikk "bonus" for gode/greie karakterer i ungdomsskolen og på videregående.

kie sa for 17år siden:

Jeg tenkte jeg skulle dele noen erfaringer om ytre motivasjon og belønning, jeg.

Ytre motivasjon er et finfint verktøy frem til den indre etableres. Da gjerne ved å oppleve hvordan det er å gjøre det bra.

Vi belønner ekstra gode tilbakemeldinger og gode prøveresultat, men vi bruker altså poengsystemet som vi har.

Det poengsystemet er bygget på at vi først har strippet vekk alle goder for så å kreve at barna gjør seg fortjent til dem. Samtidig fåes det poeng (og oppmerksomhet!) for mange forskjellige ting som barna før nok ikke ble like sett på "for det skal jo være en selvfølge". Nå viser vi at vi setter pris på det også når barnet oppfører seg som forventet.

En annen viktig del av dette er at vi også er flinke til å sette ord på det når vi ser barnet gjøre noe positivt. Vi setter ord på takknemlighet for det barnet gjør, samt at vi beskriver den egenskapen barnet viser og roser den. F.eks. hjelpsomhet, arbeidssomhet, positiv innstilling, mot osv. Dette er med på å bygge opp barnets egen oppfatning av seg selv som en som gjør de tingene. Jeg tror det er viktig i forhold til å unngå "hva får jeg for det, da?"-barn. Det å sette ord på det som skjer gjør dessuten at både vi og barnet får øynene opp for hvor mye bra ungen faktisk gjør. Og spesielt når det kommer til barnet som har ADHD, så har det vært veldig ok for alle parter.

Men disse tingene fører faktisk også til at nye vaner innarbeides og blir. Datteren har ikke sluttet med å stå opp uten mas, stelle seg og gå avgårde til skolen i god tid selv om det ikke belønnes i samme grad med goder fra oss lenger. Fordi hun har oppdaget de godene det å gjøre det innebærer i seg selv. Dessuten har hun et bilde av seg selv som tilsier at det er sånn hun er. Hun er en elev som møter i tide og er forberedt. Men vi gir fortsatt positive tilbakemeldinger på det. Men det som driver henne mest er rett og slett at selvbildet hennes tilsier at hun er en sånn person som gjør sånt. Hun liker å være den personen som gjør det og det gir henne noe å være det.

I starten var det kun for å få poeng hun gjorde det.

Sånn har det fungert med alt vi har brukt ytre motivasjon på i forhold til alle barna. Jeg har barn som nå gjør de tingene vi valgte å fokusere på og som selv erfarer fordelene. De opplever positive tilbakemeldinger, hyggelige konferansetimer, faglig fremgang, er bedre likt av andre osv. Rett og slett mye mer velfungerende unger som gjør mer for egen maskin istedet for å måtte mases på og detaljinstrueres.

Om jeg skal si noe om det å gi en belønning for gode karakterer, så ville jeg vel heller si at det etter mitt syn er for sjelden om man bare belønner sluttresultatet. I alle fall i starten. Selv fokuserer vi mer på vanene som fører til den gode karakteren. Den gode karakteren ville nok også utløst en belønning, men jeg er veldig opptatt av at det å ha jobbet godt skal ha en egen verdi uavhengig av sluttresultatet. Jeg tror det er viktig for alle som står på litt ekstra å bli sett når de gjør det og ikke bare når og dersom det gir resultater i form av karakterer.

Jeg tror også det er en fordel at det ikke bare er penger det dreier seg om her. Vi har vanligvis en grense på hvor mange poeng som kan byttes ut i penger og de fleste tingene handler rett og slett om goder som f.eks. skjermaktiviteter. Jeg ville ikke ha likt det om ungene kunne oppføre seg dårlig, boltre seg med skjermaktiviteter og andre goder og så bare hjulpet til når de trengte penger. Dersom penger er den eneste motivasjonen, så synes jeg det blir litt stusselig. Det er mye god læring i å kose seg med et dataspill når lekser og plikter er unnagjort også. Jeg vil gjerne at barna får med seg dette med at når man står på og gjør de mindre lystbetonte tingene, så får man mer tid og anledning til å gjøre andre ting. For eksempel.

kie sa for 17år siden:

Når jeg leser om denne jenta så lurer jeg på hva som skjedde når hun ikke gjorde noe. Hadde hun noen goder i hjemmet da? Kunne hun drite i å hjelpe til uten at hun merket det nevneverdig med mindre hun skulle bruke penger?

Ble det noe som helst annet fokus på de oppgavene hun gjorde bortsett fra penger, eller mente foreldrene at pengene var det eneste språket de trengte å bruke for å gi ros?

Jeg tror nemlig det er viktig å sette ord på hva man ser barnet gjøre bra og hvordan det påvirker omgivelsene osv. "Jeg blir så glad når jeg kommer hjem og ser at noen har båret ut søpla." eller "Ah! Nå var det jammen godt å være i stua. Og bokhylla ble så mye bedre å se på nå som du har satt alle bøkene pent der de hører hjemme. Tusen takk!"

Fruktflua sa for 17år siden:

Datteren min ligger sånn ca midt på treet karaktermessig - ikke fordi hun ikke evner å nå høyere opp, men fordi hun ikke gidder å legge noen innsats i skolearbeidet for å nå til topps. Hun ser at hun ligger ganske godt ann til tross for lite eller null arbeid med lekser, så hvorfor skulle hun jobbe mer? :snill:
Derfor har vi snakket om å innføre et "karakterbelønningssystem". Vi tror det kan motivere til å jobbe hardere med skolearbeidet.

Å lære at hard jobbing gjerne betaler seg, er jo i tråd med samfunnets krav forøvrig.

allium sa for 17år siden:

Det første, faktisk. Jeg skrev nettopp eksamensoppgave om temaet, og all teori tilsier at lønn ikke er motiverende. Ihvertfall ikke som penger i seg selv, men muligens som den status høy lønn kan gi.

...og nå så jeg at kie hadde skrevet mye bra om saken.

TBM sa for 17år siden:

Dette vet jeg endel om gjennom det fagfeltet jeg har - og ja, lønn er ikke det som kommer ut først på lista over hva som er viktig.

Men - lønnen må ligge på et rimelig nivå likevel. Det er ikke slik for de fleste at de ønsker å jobbe seg ihjel for 200 000, hvis man egentlig innenfor den bransjen/med den utdanningen skulle hatt 300 000.

Jeg kan ta mitt eget eksempel i min nye jobb. Jeg får lønn i forhold til en ramme som statlig førstekonsulent, men gjør jobben til en stilling som ligger i en høyere lønnsramme. Jeg ble ansatt som førstekonsulent og i høst fikk lederen min videreført mitt engasjement som en fast stilling - men i førstekonsulentrammen. Lederen min har i løpet av to lønnsforhandlingsrunder klart å heve lønnen min tre lønnstrinn, og hun sier at hun til neste år vil prioritere å få meg over i en høyere lønnsramme.

Dette sier meg at lederen min setter stor pris på jobben min, men jeg hadde helt sikkert gjort en like bra jobb om jeg hadde fått tre lønnstrinn lavere også - for i denne jobben får jeg virkelig mange utfordringer og store muligheter for å lære nye ting i årene som kommer.

Hun kunne også ha ansatt meg i mitt engasjement som kun konsulent og videreført den lønnen inn i min faste stilling. Det hadde jeg nok syntes var litt urettferdig - så lenge jeg gjør en jobb som rådgiver/prosjektleder. Så da ville lønnen vært såpass mye lavere at jeg hadde vært litt irritert over det. Men - jeg ville nok jobbet like godt ihvertfall et år framover og sett om lønnen ble mer rettferdig.

Alfa sa for 17år siden:

Målet mitt er at ungane skal verte drivne av ein indre motivasjon, og eg kjem difor aldri til å betale for gode karakterar. Eg synest det er ein uting.

På same måten håper eg verkeleg at dei ser verdien av ein jobb dei likar og er oppriktig engasjert i, og ikkje vel yrke berre ut frå eit ønske om status og høg lønn.

Alfa sa for 17år siden:

Tja, eg er ikkje heilt einig i den. Det hadde vore veldig få gode lærarar i dette lander dersom lønn skulle ha vore hovudmotivasjonen deira.

Mams sa for 17år siden:

Jeg er litt delt egentlig.
I utgangspunktet synes jeg ikke noe om å belønne GODE karakterer, men å belønne en posetiv utvikling av karakterer synes jeg mere om.
Eldstegutten min fikkf or første gang karakterer nå her om dagen, og han ligger midt på treet.
Jeg vet han jobber ganske hardt, men ser jo at han har potensiale for å få bedre karakterer, da mange av de han fikk var sterke.

Han har skrivevansker og har ikke fått til noe system med bruk av pc på skolen enda (han har fått bærbar via NAV)

Om jeg skulle belønne ville det vært fordi han forbedret karakteren i det dårligste faget f.eks framfor en 5 eller 6.

jane sa for 17år siden:

Det er virkelig noe jeg aldri kunne funnet på og gjøre selv, men hva andre gjør blåser jeg i.

Min egen femtenåring har strevd litt på skolen de par siste årene (han har vært lat og umotivert, og menget seg med feil venner for å si det slik), men nå har han virkelig skjerpet seg, og karakterene er på vei oppover igjen. Vi har hatt en del alvorsprater, også sammen med lærer.

Mikkeline sa for 17år siden:

Jeg synes ikke om å premiere på den måten, spesielt om det er knyttet opp til et mål om gode karakterer.

Jeg var flink på skolen, jobbet ikke mye med lekser, men fikk likevel gode karakterer. Min venninne som ikke var like skoleflink jobbet enormt med lekser etc, og fikk aldri spesielt gode karakterer. Om noen av oss skulle belønnes, så burde det vært henne og ikke meg...

Jeg har mer tro på å belønne innsats, enn forhåndssatte resultater. Tror også jeg ville ha valgt en helt annen form for belønning enn penger.

Et annet eksempels som ikke har med skolen å gjøre, men som har med belønning av resultater. Jeg var håndballtrener for mange år siden. En av fedrene valgte å betale sin datter 10 kr pr mål jun scorte. Håndball er jo som kjent en lagidrett, så dette slo jo helt feil ut. Jenten skjøt og skjøt helt til jeg måtte ta henne av banen for å spørre hva som skjedde. Faren hadde helt sikkert gode hensikter, men resultatet ble helt feil.

Jessica sa for 17år siden:

Forskjellen mellom å stå i en butikk og få lønn for jobben man gjør er at man står i butikken og gjør en jobb for ANDRE. Læring er noe man gjør for egen del.

Ja, jeg kan masse om indre motivasjon og derfor stiller jeg spørsmålet. Jeg mener det er viktigere å styrke den indre motivasjonen enn den ytre. Alle forstår at lønn er når du har gjort en jobb for andre, men skal vi ha betalt for å gjøre noe som er en innsats for vår framtid?

Kan godt være jeg kunne ha betalt mine barn for gode karakterer, men jeg vil heller at de skal finne glede i å lære og der vil jeg heller støtte dem.

safran sa for 17år siden:

Jeg er enig i betraktningene dine, og er veldig skeptisk til det å belønne gode karakterer med penger. Det gir et pengefokus jeg ikke mener er heldig, det strider mot de verdiene jeg ønsker å formidle til barna mine.
Det er dessuten ikke alltid slik at intens jobbing gir høyere karakterer, og vil dermed ikke gi uttelling i den ønskede premie.

Sansa sa for 17år siden:

Jeg synes det er greit å motivere med penger på lik linje med alle andre slags premier. Jeg mener imidlertid at premieringen må stå i stil med prestasjonen. 200 kr for å ha alt rett på en gloseprøve (10 ord) synes jeg blir litt tåpelig. Noen av elevene mine hevder at en 6 er en 6, og at de da belønnes på samme måte uansett hva slags prøve det er snakk om.

Hvis det å gi penger blir en måte for foreldrene å fraskrive seg ansvaret sitt på, da er jeg heller skeptisk.

kie sa for 17år siden:

Det er denne logikken som jeg sliter litt med å henge med på. All den tid den ytre motivasjonen er et verktøy for å aktivere den indre. Altså kunne jeg f.eks. ha skrevet at "målet mitt er at ungene skal være drevet av en indre motivasjon, og jeg belønner derfor gode karakterer".

Folk må selvsagt gjøre som de vil, men jeg synes altså det er rart at man tror det ene utelukker det andre, når det i min verden fører til det andre. Om du skjønner?

Skremmern sa for 17år siden:

Enig.

kie sa for 17år siden:

Men dersom ytre motivasjon er med på å etablere den indre, da?

For det er i realiteten slik det fungerer i mange tilfeller.

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg synes det blir litt naivt, Jessica. Ja, i teorien skulle jeg ønske at det var den indre motivasjonen som lå til grunnlag, men enkelte ganger trenger vi et lite spark, eller en ytre motivasjonsfaktor om du vil. Jeg håper feks at ungene ønsker å hjelpe meg med husarbeidet, men jeg innser jo at de, som jeg, mener at husarbeid ikke akkurat er morsomt å holde på med. En liten belønning kan være på sin plass. Jeg syns det er greit med en liten belønning selv, jeg, som lønn for hardt arbeid. Enkelte ting kommer jeg alltid til å gjøre fordi jeg må, og ikke fordi jeg vil eller ønsker det, og sånn er det med våre håpefulle også. Noen seiler gjennom skolen uten problemer, andre sliter mer og anser skolen og alt som har med det å gjøre som et ork - uansett.

Noen ganger er det også som kie beskriver. Det må en ytre faktor til for å trigge den indre. Min eldste "hatet" grønnsaker og nektet å spise de. Så fikk hun en liten belønning hvis hun smakte på det, og nå spiser hun det fordi hun liker det - helt uten belønning.

Chanett sa for 17år siden:

Jeg har klokketro på ytre motivasjon. Det er utrolig hva man får tenåringer til å gjøre om man lover dem noe (dere ville ikke tro hvor mye mer effektiv en 10.klasse blir om man belønner god jobbing med å få gå fem minutter før tida). Og jeg er egentlig så rar at jeg er mer opptatt av resultatet (for de husker og lærer uansett hva motivasjonen er) enn hvordan de kom dit.

mvh skruppelløs lærer

safran sa for 17år siden:

Selvsagt virker ytre motivasjon, og et belønningssystem er selvsagt greit. Jeg ønsker bare ikke at det skal være penger.

TBM sa for 17år siden:

Det er jeg enig i, jeg oppfattet mer at diskusjonen vår gikk på at man kan gi barn en bonus eller en påskjønnelse for at de kommer hjem med gode karakterer til jul eller til sommeren.

Jeg fikk det av mine foreldre og det fungerte bra for meg. Det er ikke sikkert at jeg kommer til å velge akkurat det systemet. I alle mine innlegg har jeg skrevet at den indre motivasjonen er viktigst å styrke, men jeg mener altså at det ikke er noe problem om man gir ungene en påskjønnelse ved f. eks. gode karakterer ved årsslutt. Og - hvis jeg visste at ungen min hadde jobbet hardt for en 3-er eller en 4-er hadde det vært like bra - man kjenner jo ungene sine selv best.

Jeg tror ikke vi er veldig uenige her Jessica - men jeg tror vel at foreldre kan benytte slik honorering hvis det er ønskelig.

Pebbles sa for 17år siden:

Signerer Alfa helhjertet.

Pebbles sa for 17år siden:

Jeg synes forøvrig at den ytre motivasjonen bør bestå av ros, positive tilbakemeldinger, ekte oppriktig interesse og heder&ære.

Jeg ser jo at elever gleder seg utrolig til neste foreldresamtale når de vet at de har jobbet godt og vil få mye ros. Selv blir de stolte når de blir omtalt i rosende ordelag, og de elsker å se at egne foreldre blir stolte av dem.

Å se et barn inn i øynene og gi noen oppriktig rosende ord er verdt veldig mye mer enn en 50-lapp eller hva det måtte være. (Og neida, det ene utelukker ikke det andre. Men pengene forstyrrer det hele, tenker jeg.)

Om pengebelønning får en umotivet sjel gjennom utdanningssystemet, so be it - men det er siste utvei i mine øyne.

kie sa for 17år siden:

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det må være en motsetning.

Ting er ikke så svart/hvitt.

Pebbles sa for 17år siden:

Det er ingen motsetning. Bare en ugunstig kombinasjon.

kie sa for 17år siden:

Ugunstig? Hvordan?
Dersom man ved hjelp av et belønningssystem aktiverer en indre motivasjon som ikke var der i utgangspunktet og dyrker den videre. Hvordan kan det være ugunstig?

Pio sa for 17år siden:

Akkuratt slik var det for min og min venninnes del også, og jeg er helt enig med deg.:ja:
Jeg vil heller belønne innsats enn resultater.

apan sa for 17år siden:

Jeg har fått ganske mange gode karakterer i min tid, aldri fått penger for det. Jeg synes det er noe tull og kommer ikke til å gi det til mine barn; jeg ønsker ikke at de skal venne seg til den typen motivasjon. Jeg husker de som fikk det; de gadd gjøre det bra litt innimellom for å få litt ekstra. Ingen av de jeg kjenner som har gjort det jevnt bra har fått penger for det.

Når de begynner å studere er det ingen som betaler for karakterene lenger, så da er det rimelig usmart å trenge den type motivasjon.

apan sa for 17år siden:

Det betyr ikke at jeg ikke vil fokusere på å rose mine barn for god innsats, men da blir det for fremgang eller for innsats og jobbing de gjør uavhengig av betaling. Det kan godt hende det en gang kan vanke en bukse eller noe slikt for god innsats det siste halve året, men når jeg tenker på "betale for karakterer" er det sånn type "100 kroner for hver sekser" og slikt som jeg husker noen hadde.

TBM sa for 17år siden:

Jeg tror det kan være ugunstig for noen unger og ikke ugunstig for andre.

bare for å repetere min egen historie - jeg jobbet (hadde fast jobb i butikk!) fra jeg var 12 og holdt meg selv med lommepenger. Og de pengene jeg fikk for karakterene mine føltes som en god "bonus" fra foreldrene mine.

Jeg hadde den gangen stor forståelse av verdien av penger, og for meg var penger like mye verdt som en bukse (ja, jeg hadde skjønt at en bukse OGSÅ koster penger).

I den jobben jeg har i dag motiveres jeg av en ok lønn som føles rettferdig i forhold til innsats, av et godt arbeidsmiljø - men aller mest av de mulighetene som ligger i jobben og alt jeg kan lære. En god miks av indre og ytre motivasjon med andre ord!

him sa for 17år siden:

Så vidt jeg vet, så er det slik at folk som har en høy indre motivasjon vil få den svekket hvis man fokuserer på en ytre motivasjon (eksempelvis belønning). For folk som har en lav indre motivasjon vil det bedre prestasjonen hvis man fokuserer på en ytre motivasjon. Om en ytre motivasjon "vekker" en indre motivasjon er avhengig av hvorfor folk ikke innehar den indre motivasjonen i utgangspunktet, skyldes det feks lav selvtillit kan en ytre motivasjon vekke den indre motivasjonen fordi personen faktisk opplever at h*n får det til. Men hvis den indre motivasjonen mangler fordi personen egentlig ikke fokuserer på oppgaven (feks har personlige problemer), vil den indre motivasjonen ikke vekkes.

Jessica sa for 17år siden:

Nei vi er ikke veldig uenige. Forskjellen er nok at jeg foretrekker annen ytre motivasjon enn penger. Samfunnet vårt verdsetter penger for mye som det er. Jeg foretrekker å verdsette at barna mine jobber godt og prøver så godt de kan. Jeg vil ikke fokusere for mye på karakterer. Mine barn er dyktige på skolen og heldigvis klarer de seg bra. De ligger over gjennomsnittet og vel så det. Likevel så er jeg forsiktig med å fokusere på karakterene de har fått. Jeg legger mer vekt på innsatsen.

15-åringen min skal ha avsluttende eksamen til våren. Jeg tror jeg skal be henne om å vise at hun kan jobbe godt den siste terminen og hvis hun gjør det så kan hun og jeg ta en fottur på Finnskogen sammen. Det vet jeg hun vil sette pris på.

Chanett sa for 17år siden:

Jeg forstår godt at man ikke ser vitsen med påskjønnelser om man har motiverte unger som ligger over gjennomsnittet. Jeg snakker stort sett ikke om dem. Jeg snakker om de som sliter med motivasjonene, og som trenger et puff i form av ytre motivasjon som penger.

apan sa for 17år siden:

Jeg tror rett og slett jeg heller vil at ungene mine da skal få dårligere resultater enn å "lure" dem ved å betale for at de skal gjøre det bedre.
Jeg ville selvsagt forsøkt å "dytte" på andre måter da, samtaler, oppfølging etc etc, men hvis det ikke nyttet hadde jeg ikke tydd til penger.

Chanett sa for 17år siden:

Deg om det. Jeg synes forøvrig ikke at det er luring, og jeg vet at mange som har startet med dårlig motivasjon og penger for karakterer har gått over til å se gleden ved å lære når de har hatt den ytre motivasjonen som drahjelp.

Skremmern sa for 17år siden:

:tullerdu:

apan sa for 17år siden:

Jeg håper jeg klarer å gi ungene mine god nok ballast her i livet til at de klarer gjøre det greit uten å få betalt. Og gjør de det ikke så skrekkelig bra, så får nå det bare være.

apan sa for 17år siden:

Tuller ikke nei. Betale for karakterer gir meg en maks uggen magefølelse og jeg gjør ikke ting som jeg føler så dårlig for. Jeg har alltid følt meg uggen bare av å tenke på det, helt fra jeg hørte om det første gang da jeg var rundt 13, det blir bare så feil som det kan få blitt.

Chanett sa for 17år siden:

Jeg gleder meg virkelig til du får tenåringer. Hvert eneste år har jeg frustrerte foreldre som jeg vet at virkelig har gitt ungene sin en skikkelig balast, men som ikke vet sin arme råd. Det er greit å ha meninger før man kjenner det på kroppen.

Og for ordens skyld. Jeg aner ikke om jeg kommer til å premiere gode karakterer med penger, men jeg vet bare at jeg aldri skal si aldri.

apan sa for 17år siden:

Jeg har mange punkter jeg heller ikke tør å si "aldri" om, men dette er ikke en av dem. Jeg har forøvrig snakket med flere frustrerte foreldre selv om det samme, og en ting er jeg sikker på; penger er ikke veien å gå.

Chanett sa for 17år siden:

Og jeg er sikker på at penger kan være en god hjelp for mange.

Jessica sa for 17år siden:

Jeg ser poenget ditt og jeg er ikke helt uenig. Ene barnet mitt har f.eks. en treer i matematikk nå. Iflg. lærer klarer barnet mitt helt sikkert en firer og kanskje en femmer før han er ferdig på ungdomsskolen. I de andre fagene går det veldig bra. Dersom jeg skulle finne på å betale han for å få en firer i første omgang så føler jeg at det er feil. Jeg vil heller prøve "positiv forsterkning" ved å skryte og oppmuntre når han jobber med leksene. Betaling av karakterer er absolutt siste utvei for min del....

apan sa for 17år siden:

Ja, det tror jeg også, men ikke den typen hjelp jeg ønsker å gi og som jeg tror er god på sikt.

Chanett sa for 17år siden:

Jeg tviler på at foreldre starter med penger uten å ha prøvd andre former for motivasjonshjelp.

apan sa for 17år siden:

Jeg er ganske sikker på at mange starter direkte på det fordi det er lettest. Ikke alle, men mange.

Polyanna sa for 17år siden:

I utgangspunktet håper jeg de selv fatter at det er en god ide å jobbe for gode karakterer. Det er faktisk DERES problem og ikke mitt, om de ikke gidder jobbe nok. Når de begynner på ungdomsskolen så syns jeg de er gamle nok til å skjønne det. Og hvis ikke så bør de lære det gjennom egen erfaring. Pengebelønninger blir jo bare en distraksjon da.

Om man er enige i at det er nødvendig å gjøre en snuoperasjon og barnet selv syns det er vanskelig å motivere seg til å endre vaner, så kanskje i en overgang. Som å belønne seg selv for å slutte å røyke eller noe.

apan sa for 17år siden:

Der KAN jeg være enig, men da skulle jeg ikke betalt for karakterene. Da skulle jeg betalt for bedre innsats, mer leksegjøring eller noe slikt, over tid.

Pio sa for 17år siden:

Dere som er veldig imot dette med pengepremie, er det selve pengene som er problemet, eller er det enhver form for belønning av karakterer/innsats?
Som jeg skrev tidligere, så kunne jeg godt ha funnet på å belønne innsatsen, men ikke karakterer(det kan jo selvfølgelig henge sammen, men ikke nødvendigvis) og jeg kunne tenkt meg å bruke andre ting en kontanter som belønning.
Men prisippet er jo i realiteten det samme: Man bruker noe som gulrot for å oppnå en viss oppførsel hos barnet.

Spørsmål to er om det er alderen på barnet som avgjør hvorvidt dere synes det er en ok metode eller ikke?
De fleste bruker jo dette prinsippet på yngre barn for å få de til å rydde, oppføre seg "pent", spise grønnsaker eller hva det nå måtte være.
Sånn sett så er jo dette en greie som de fleste unger er vant med fra de er ganske små, så det er kanskje ikke så rart at de responderer godt på den type oppdragelse når de blir eldre?

Er det slik at når de når en viss alder så forventer man at de skal være "modne/voksne" nok til å la seg styre av en indre motivasjon istedetfor den ytre? Jeg tenker at hvis det er tilfelle, så er det jo utrolig stor forskjell på når eller om denne modenheten eller hva jeg skal kalle det, gir seg til kjenne.

Pebbles sa for 17år siden:

Som svar på dette tillater jeg meg å sitere apan:

Er 100% enig med apan her.

Synd jeg ikke får prikket deg, him, for du skrev også et knakende godt innlegg.

apan sa for 17år siden:

Jeg er hovedsakelig imot typen "100 kroner per sekser, 50 per femmer", lovt på forhånd; ikke i så stor grad imot en oppmerksomhet pga god innsats, men da helst gitt på en litt annen måte. Dette skyldes blant annet at jeg i alle år har syntes det var ufyselig med alle ANDRE som skulle fortelle meg hvor mye penger jeg hadde fått for karakterboka mi hvis jeg var dem. Utrolig latterlig. Og stort sett alle disse gadd akkurat så mye det passet dem, og mange burde vel heller hatt oppfølging på langt alvorligere områder i livet enn karakterer.

Jeg er forøvrig ikke vant til å belønne hverken for å rydde eller for å spise grønnsaker, faktisk fokuserer vi på IKKE å belønne for ting som er en selvfølge. Rosende og oppmuntrende ord, klem og kos, ja selvsagt, men ikke belønning i form av penger / ting.

Obelix sa for 17år siden:

Da synes jeg heller innsatsen burde vært belønnet.

Man kan jobbe sinnsykt for en 3, mens andre ikke trenger jobbe særlig for en 5 eller 6.
I såfall bør 3 også belønnes selv om det kanskje ikke er en så god karakter.

jane sa for 17år siden:

Her er det bare å signere.

Chanett sa for 17år siden:

Jeg har aldri belønnet et A4-barn for noe som er selvsagt for slike barn. Har man der i mot et barn med ADHD er saken annerledes.

Dog mener jeg ikke at det er selvsagt at tenåringer er motiverte for skolearbeid.

apan sa for 17år siden:

Selvfølgelig, men det var ikke på det grunnlag jeg svarte.

Chanett sa for 17år siden:

Barn med diagnose er også barn.

apan sa for 17år siden:

Du ser sikkert at jeg har rettet opp innlegget mitt fordi jeg regnet med du ville pirke på det.

Jeg vil likevel poengtere at jeg skrev at JEG ikke er vant til å belønne den type atferd her hos oss og det er fordi vi har et barn som iallfall foreløpig fremstår A4, i den grad det er et begrep jeg synes det er ok å bruke. Det må kunne gå an å svare på et innlegg og si hvordan man selv løser det ut fra det ståstedet man selv har, uten at man alltid må ta høyde for alle andre muligheter.

him sa for 17år siden:

Jeg synes at det å dra inn barn med diagnoser er å "jukse" når man diskuterer generelt. Man kan alltid finne unntak, og på den måten sikre seg å ha "rett" i diskusjoner.

Barn med diagnoser er selvfølgelig også barn, men de krever en annen tilnærming enn A4 barn. Jeg synes også det er greit å reime fast folk i spesielle tilfeller (feks gjorde det med faren min da han hadde slag, dette var for å hindre at han skulle ramle ut av sengen, som han faktisk gjorde til å begynne med), men dette er selvfølgelig ikke noe som jeg mener man skal gjøre på folk generelt når de skal sove.

apan sa for 17år siden:

Signerer selvsagt him og legger til at så lenge folk svarer med hvordan de er vant med å gjøre ting ut fra sin egen situasjon og ikke med uttrykk som "alle barn gjør" eller "det bør man ikke gjøre på NOEN barn" så får man faktisk ikke "rett" en gang.

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg ler litt for meg selv av apan, kjenner jeg, som heller vil at barna skal feile på skolen, enn å ty til ytre motivasjonsfaktorer. I mine øyne blir dette veldig trangsynt tenking da man bare tar høyde for sin egen (evt. tenkte) situasjon.

him sa for 17år siden:

apan sa for 17år siden:

Jeg kaller det ikke å feile å få en 3 istedenfor en 5. Heldigvis håper jeg det skal adskillig mer til før jeg mener at ungene mine feiler på skolen. Og som him mener jeg at dersom de stadig trenger betaling for å få gode karakterer er det ikke noe særlig triks med universitetet uansett, da håper jeg de finner noe de trives bedre med.

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg kjenner at jeg er grunnleggende uenig i et par ting her: Det ene er å bruke veldig "kunstige" ytre motivasjoner, som kie snakker for. Det finnes ytre motivasjoner for læring, karakterer er en av dem. Konsekvenser for videre liv og utdannig er en helt logisk konsekvens. Status i noen vennegjenger (motsatt i andre...). At foreldrene blir glade og stolte. Men penger eller klistremerker eller hva har du er så kunstig. Dette tror jeg er en prinsippiell uenighet. Jeg synes heller ikke noe om klistremerkebelønninger og den slags i barneoppdragelse for øvrig, muligens med unntak av mestringsprosjekter som bleieslutt, for ganske små barn. Å bruke det for barn over 3-årsalderen blir ydmykende og nesten krenkende i mitt hode.

Hva var det andre? :gruble: Jaja, jeg kommer kanskje på det i morgen.

Uansett, en annen ting: Er det ikke umulig å gjøre dette rettferdig eller rimelig i forhold til søsken? Er det ikke urettferdig eller urimelig når to søsken med ulike forutsetninger skal belønnes? Det blir jo feil nesten uansett hvordan man gjør det, både om den flinkeste ikke skulle få belønning for gode karakterer, og om h*n får det.

Polyanna sa for 17år siden:

Jo, det andre er hvor grensen går for når ungene rett og slett må få gjøre sine egne tabber. Dårlige karakterer syns jeg rett og slett får under kategorien "egne tabber" for unger på 13+ år.

Skremmern sa for 17år siden:

Hvem sier noe om fortsettelsen? Eller hvorfor ungen i det hele tatt får dårlige karakterer? Skal vi snakke generelt, ser jeg ingenting "galt" med å gi unger lønn for gode resultater. Jeg synes det er en selvfølgelighet at man følger opp barnet hjemme, at man hjelper til med leksene, at man roser barnet, osv. Belønningen ville kommet som et tillegg til alt dette.

Polyanna sa for 17år siden:

Tror du ikke det kan være "distraherende", da, Skremmern? Penger er viktige greier når man er tenåring, og blir viktig! FOR viktig, tror jeg.

TBM sa for 17år siden:

Det blir feil for deg, men det kan være riktig for andre. Jeg synes at det er foreldrene - som kjenner sine barn best - som kan avgjøre hvilke metoder de bruker for å motivere. Ytre motivasjon er også viktig motivasjon.

TBM sa for 17år siden:

Dette blir jo ren synsing apan - faktisk tror jeg Bergljot som lærer med mange års erfaring ikke akkurat slenger rundt seg med synsing men erfaring (uten at jeg kjenner B annet enn fra FP da...).

Men - det er nå helt greit å ta et standpunkt mot en metode - det går helt sikkert bra med dine barn også! :)

Chanett sa for 17år siden:

For meg er barn alle barn også de med diagnoser eller andre ting som gjør at man ikke kan passe inn i den store sekken. En generell diskusjon vil for meg alltid derfor innbefatte alle barn. At du mener at det er å jukse og at man skal sikre seg å ha rett får stå for din regning.

safran sa for 17år siden:

Nå er det mulig at jeg blingser fullstendig, men har apan virkelig sagt at hun aldri skal ty til ytre motivasjonsfaktorer? Hun snakker da vitterligen om penger?

Det er noen her nå som konsekvent setter likhetstegn mellom ytre motivasjonsfaktorer og penger. Hvorfor det?

kie sa for 17år siden:

Her er ikke dette et problem. Hvert barn får ekstra oppmerksomhet for det han eller hun sliter med der og da. Ingenting er så urettferdig som å behandle alle likt.

Her i gården var det rimelig greit, i og med at dette var en del av et opplegg laget av barnepsykologer som hadde spesialisert seg innen atferd, endring og motivasjon. Vi inkluderte også skolen, slik at lærer skulle gi tilbakemelding om fremgang etc. innenfor avtalte områder. Noe som faktisk førte til at barna i langt større grad ble sett når de faktisk gjorde noe riktig, fremfor å bare oppleve negativ forsterkning.

Når det gjelder diagnoser etc. så vil jeg vel si at jeg synes opplegget funker veldig bra på barnet med diagnose, og ekstremt bra på de som ikke har diagnose. De har forskjellige fokusområder og forskjellige forventninger fra oss.

Og selv om jeg ser man argumenterer med at noen man vet om ikke ble sånn eller slik, så er i alle fall vår erfaring barn som nå drives for det meste av indre motivasjon, får knallgode tilbakemeldinger (han som har diagnose har blitt et barn som ligger over gjennomsnittet i de fleste fag, der man før snakket om spesialskole...) og tydeligvis har det mye bedre. Det er antageligvis ikke et eneste opplegg som passer for absolutt alle her i verden, men dette er det ganske gode grunner for at folk som spesialiserer seg på det anbefaler. Det virker og det virker bra.

For de aller fleste må mestringsfølelsen og den indre motivasjonen oppstå fra noe. For mange barn er det noen områder der det rett og slett ikke er noen gode erfaringer å bygge på, og da er ytre motivasjon et finfint verktøy for å legge det grunnlaget og skape de opplevelsene. Men selvsagt ikke kun med penger eller poeng. Jeg skjønner ikke helt tankegangen om at man må droppe alt annet dersom man tar i bruk dette verktøyet. Det er en del av en helhet som innebærer ganske mange andre grep også. Men man velger altså å konkretisere litt mer enn formaninger og prat. Kanskje spesielt for barn som sliter med å forholde seg til lite konkrete ting som fremtidsutsikter eller resultatet på slutten av skoleåret.

Gjort riktig så vil belønningssystem rett og slett legge grunnlaget for og sette i gang prosessen med den indre motivasjonen. Og jeg synes det er en helt fair ting å gjøre. Mye mer fair enn å møte ungen med "dette burde du ha skjønt/klart av deg selv" når barnet faktisk ikke mestrer og kanskje også føler seg mislykket.

Barna føler seg sett, de får til atferd som utløser hyggelige overraskelser i form av positive konferansetimer, mestring etc. Og det er altså en tydeliggjøring som virker lett å forholde seg til.

Det er også veldig viktig at man ikke deler ut poeng/penger for noe som ikke er oppnåelig. Derfor er jeg veldig enig i at man bør belønne innsats først og fremst, og bør være obs på evt. lærevansker. Barn som har lærevansker kan fortsatt ha et belønningssystem, men da for noe det faktisk har forutsetning for å klare.

Mange barn som sliter med et eller annet kan slite både med manglende mestringsopplevelser og et dårlig selvbilde knyttet til om de i det hele tatt kan klare noe. Konkretisering i en periode mens vaner innarbeides og mestringsopplevelser samles er veldig effektivt.

Et eksempel fra kurset: Dersom man gir poeng for f.eks. rydding av rommet kan det hende at noen barn rett og slett trenger en arbeidsbeskrivelse. Altså lager man en oversikt over hva man mener skal gjøres. Dette gjør oppgaven mer konkret og mindre vag og overveldende.

Belønningssystem gir også en konkretisering som det for mange barn er enklere å forholde seg til. "Gjøre lekser hver dag i en uke = x antall poeng", for eksempel. Da vil også barn som har et dårlig selvbilde i forhold til egen mestring helt konkret vite at han eller hun har klart det h*n skulle og mestringsfølelsen vokser der og da, fremfor å stå eller falle på karakteren om noen måneder.

TBM sa for 17år siden:

Jeg må si at dette ble en spennende og lærerik tråd - takk spesielt til kie!

kie sa for 17år siden:

Tillegg: Atferd som vi sluttet å belønne for mange måneder siden fortsetter dessuten videre.

Flere snakker om å begynne å belønne noe som fungerer bra per i dag og det virker som om man tror det er det jeg snakker om. Det jeg snakker om er gode grep man kan gjøre for å få de barna som ikke er der til å komme til det punktet.

Den ytre motivasjonen trappes ned etterhvert som den indre vokser.

Dersom man tror barn generelt vil slutte med ønsket atferd når det trappes ned etter ønsket effekt, så synes jeg man undervurderer barna og deres ønske om å klare noe.

Chanett sa for 17år siden:

Jada. Kie sier som alltid det jeg mener mye bedre enn meg. Og jeg tror vi har hatt noen av de samme kursene, ja. :p

Fluke sa for 17år siden:

Jeg vil -om det blir nødvendig- gjerne belønne gode karakterer med penger. Jeg vil belønne oppgang fra toer til treer også, selv om en treer ikke er en god karakter.

Jeg var selv en tenåring som absolutt ikke kunne se poenget med å gjøre det bra på skolen, og den indre motivasjonen var totalt fraværende. Foreldrene mine prøvde selvsagt å hjelpe/dytte, men jeg var ung og udødelig og ga blaffen. Hadde jeg fått en ytre motivasjon som penger eller andre goder jeg ønsket, hadde nok innsatsen bedret seg. "Problemet" mitt var også at jeg tok ting fort, så jeg gjorde det over middels bra uten å jobbe for det, så da så jeg ikke noe poeng i å legge inn et ekstra gir for å gjøre det bedre ... I mitt tilfelle hadde pengebelønning for karakteren 5 blitt feil, men belønning etter innsats hadde nok vært smart. :nikker:

Skremmern sa for 17år siden:

Det siste kan jeg ikke svare deg på, jeg snakker nødvendigvis ikke om penger selv, jeg. Anser likevel belønning som belønning, det være seg penger, en tur til Malta, en DVD eller en kopp kakao.

kie sa for 17år siden:

Det tror jeg også. ;)