Virker det fornuftig at leiligheter under 35 m2 ikke kan bygges? Jeg har en venninne i Stockholm som snart skal flytte inn i en ekstremt godt disponert leilighet på 25 m2. Hvorfor kan vi ikke bygge det i Oslo? I tillegg er det satt reguleringer på hvor stor andel av nybygg som må ha visse størrelser.
Man kan bygge det, men ikke i Oslo sentrum. Og det finnes allerede en rekke mindre leiligheter sentralt i Oslo, så man kan fint finne seg en leilighet på 18 kvadrat.
Gode bymiljøer krever en bred sammensetning av mennesker og folk i ulike stadier i livet, og da må man ha ulike størrelser. Jeg syns der er bra at man i nybygg tenker bredde og ikke bare kliss like leiligheter.
Tallulah påpeker noe jeg også synes er viktig. Nemlig at variasjon også er viktig for mye. Jeg aynes leilighetsnormen i Oslo, slik jeg har forstått den, virker fornuftig.
Det tally sa. Det er viktig for at byen skal inneholde et mangfold av mennesker i ulike livssituasjoner.
Det er selvsagt en bakside med å prøve å regulere seg bort fra den markedsmekanismen som gjør at det å bygge små leiligheter er veldig attraktivt. Når det ikke bygges mange nok til å dekke etterspørselen så blir kvadratmeterprisen på små boliger helt latterlig høy, noe som gjør det enda mer krevende å komme seg inn på markedet for førstegangskjøpere. Men jeg tror ikke hyblifisering av byen er en bra ting heller.
Jeg simpelthen elsker å se små, arkitekttegnede leiligheter hvor alt er optimalisert. Utrolig hva man kan få til på få m². Jeg synes det er viktig å ha et godt spenn i størrelse og form. Nå har det vel vært et sterkt ønske om at man skal få større familier til å kunne bo sentralt i Oslo og ikke bare 1-3 persons familier, så det er fint at det reguleres. Det er også bra fordi utbyggere ønsker å maksimere profitt, og med et regelverk som dette så legges det gode føringer for bredden som er ønskelig slik at det rommer alle livets stadier.
På en annen side så synes jeg det er en veldig viktig diskusjon størrelse vs kostnad. Vi må passe på at det ikke blir slik at unge ikke kan kjøpe seg leilighet, men må leie selv med fast og stabil inntekt. Men det er en større diskusjon, og går inn i myndighetenes krav om egenkapital. Så sånn sett en annen diskusjon, dog relatert. Vil presisere at jeg ikke mener det er en menneskerett at man skal bo i Oslo sentrum altså.
Boligbyggingen skal ivareta tilbud om familieboliger i alle bydeler. Jeg synes leilighetene er så kompakte, kjøkken og stue i ett, knøttsmå soverom og kun ett bad. Og det er kun bolig, skoler, grønne lunger, luftkvalitet og parkeringsmuligheter er også viktig. Vi vurderte mange boliger i årene 2001 - 2005, også nybygg.
Jeg skal også se om jeg får gravd frem kurven over flyttemønsteret, men den viser i hvert fall helt tydelig hvordan småbarnsfamilier flytter fra byen. Det er trist.
Forskjellige størrelser på leiligheter i samme bygg er stort sett bare en gode (til tross for at det som regel blir dyrere å bygge). Ulempen kan være steder der det virkelig er vanskelig å bygge differensiert. F.eks. ble det (før leilighetsnormen) bygget boliger her
Det var et mellomrom mellom to bygg som bare ble brukt til søppeldunker og noen biler. Ettersom vinduene måtte være på kortsidene og trappehuset måtte være et sted i midten så skulle det være vanskelig å få til en god blanding av små og store leiligheter, men bygg som dette er selvsagt unntaket.
Det ble så her:
For noen dager siden gikk en 14 m2 leilighet i Oslo for 3,5 millioner kroner, det er et tegn på at det er et stort behov av små leiligheter. Den er jo ikke den eneste lille leiligheten som går for skyhøye priser.
Det kan vel like gjerne være et tegn på at noen er så opptatt av å bo i byen at de tar til takke med en minileilighet.
Jeg har mer sans for at man bygger større leiligheter med fleksibilitet. Der man har en del som kan leies ut en periode, og så bli en del av hovedleiligheten hvis man selv trenger mer plass.
Obos har leiligheter der man kan åpne en foldevegg mellom to leiligheter og dermed få større stue så at man kan være sammen om man vil. Normalt sett leier vel ikke Obos ut leiligheter, men dette var et prøveprosjekt. Utfordringen var angivelig at om den ene familien flyttet så var det nødvendigvis ikke så enkelt å få fatt i noen andre som ville leie den andre leiligheten og bruke denne muligheten.
... eller at prisen på leiligheter i Oslo er så høy at det kun er de minste man har råd til. Dette er jo veldig sammensatt og det er en forenkling av problemet å si at det er et bevis på at vi trenger flere små leiligheter, eller at folk får finne seg et billigere sted å bo (et annet sted).
Utbygger og selgere vil alltid argumentere for at etterspørsel viser behov (som de kan dekke), men boligpolitikk er mye mer komplisert enn det, spesielt om man ønsker en by med mange ulike folk i.
Også må jeg påpeke at denne regelen gjelder kun Gamle Oslo, Sagene, Løkka, Sentrum og St.hanshaugen bydeler. På Sagene finnes det haugevis med leiligheter under 35 m2, men veldig få over 65. Grünerløkka og Gamle Oslo har mye "hyblifisering" allerede, der utleiere har kjøpt opp større leiligheter og bygårder, og bygget om til bittesmås hybler og bofellesskap. Så dette er i hovedsak et tiltak for å få disse bydelene mer beboelige for familier også, mener jeg.
Eg trur og dette er eit viktig grep for å få variert demografi i indre by.
Det blir jo lagt til rette for alternative boformer andre plassar i byen. I går blei det for eksempel vedtatt at av 900 nye boliger på Økern torg, skal 20% regulerast til alternative boformer og ikkje-kommersiell boligsektor. Det er eit anna verkemiddel som blir brukt. Leilighetsnormen er ikkje eit verkemiddel som står aleine - det står saman med andre. Det blir for eksempel framleis bygd studentboliger og liknande, som avviker frå denne. Men det kjem inn under alternative boformer. Leilighetsnormen gjeld berre kommersiell boligsektor.
… Eller viss eksen får seg ny partner :humre: …. Høyrde nyleg om eit par som hadde testa ut dette.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.