En del har jo gitt uttrykk for at de ikke er kristne her inne, og det er blitt nevnt at "julen" ble feiret før kristendommen og, for å feire at sola snudde. :nikker:
Jeg har lest litt om det, og sånn som jeg har forstått det ble det under denne feiringen brukt en del hjul, der de blant annet tenkte på hjul og sendte brennende ned en bakke til ære for solen. De brukte også kranser. Men jeg har også skjønt at man er usikker om begrepet "jul" kommer fra denne feiringen, og om kristendommen "tok over" det.
Så sånn sett er det jo "rett" å både feire hjul og jul. :blunke:
Men. Dere som ikke tror på Gud, kristendommen og alt det rundt der. Velger dere å feire julaften - med bakgrunn i solsnu? :undrer:
Gjør mange dette med jul bare pga tradisjoner? For selve opplegget med julegaver og julaften var vel ikke før kristendommen? :vetikke:
Jeg er bare oppriktig interessert. For selv er jeg et sted midt i mellom. Både jeg og mannen står i statskirken. Men vi har pratet om å melde oss ut. Han er mer sikker på det enn meg, jeg vingler nok litt. For jeg føler på en måte jeg tror, men på en annen måte føler jeg vel også jeg ikke helt "står for" alt innenfor kirka nå til dags. Og synes hele greia er litt vanskelig. Så nå feirer vi nok mest jul med bakgrunn i tradisjon, og at "alle" gjør det. Men jeg kjenner at dette opptar meg mer og mer, og det er nok pga at jeg nå har barn selv.
Så om noen har litt tid sånn rett opp mot julaften, prat ivei!
Jeg feirer jul fordi vi alltid har gjort det og jeg kommer ikke til å klare å slutte å gjøre. Det er jo så utrolig koselig :)
Jeg feirer ikke jul fordi Jesus blei født. Jeg er lite julepynt og mer eller mindre ikke noe kristent. Selv om engler er veldig fint. Noe Julekrybbe kunne jeg ikke hatt.
Fordi jeg må.
Hadde det vært opp til meg, hadde vi ikke gjort det.
Satt nettopp og snakket om å reise til syden annenhver jul fremover. Barna/svigerbarn og barnebarna har bestemt seg for å være her annenhvert år, og hos foreldrene til svigersønn, hver sin, det andre året. :lykkelig:
Når det er sagt, har jeg alltid fokusert på juleevangeliet overfor ungene mine, at det derfor vi feirer jul.
Tradisjon først og fremst. Jeg er hverken ikke kristen eller kristen, jeg har ikke tatt standpunkt til det. Ergo føles det heller ikke unaturlig å være med på den kristne delen av feringen, vi snakker med poden om opprinnelsen og bakgrunnen for julefeiringen, både i forhold til religion og annen tradisjon.
Gunnis - det var vanlig å gi gaver i forbindelse med nyttår, hvis jeg ikke tar helt feil. Siden ble dette innlemmet i den kristne julefeiringen og forflyttet noen dager tidligere.
Mest på grunn av tradisjon, "sånn har vi alltid gjort det".
Men, de siste årene har det skjedd så masse som har gjort at jeg har gått fra å være ikke-kristen, til å være ett sted litt i mellom.
Jeg tror på spøkelser, ånder, hjelpere, men har ikke tatt det ekstra skrittet til å tro helt på engler og selve kristendommen, noe jeg har en formening om at hører sammen.
Tja, si det. Vi bruker vel julefeiringen som en familiekosestund. Hyggelig å møtes, ha tid, spise god mat sammen og gi uttrykk for at vi setter pris på de nær oss i form av å gi gaver etc. Samtidig er det også en slags eventyrstund. En uke i året hvor vi bruker tid på en fantasifigur (nissen) og lager litt mystikk rundt dette med hvor gavene kommer fra.
I tillegg vet jeg ikke helt hvordan vi skulle kommet unna julen. Så det er også en form for tvangsfeiring. Alle rundt oss feirer, og jeg tror guttungen ville syntes det var trist å ikke få være med på moroa. Så det er mye for hans del, at han skal få lov å ha en slik hurramegrundtuke. Og litt for våre foreldres del, at vi ikke ønsker å skuffe dem ved å utebli.
Så her er det verken fokus på Jesus eller solsnuing. Kun familie.
Eg må kvart år ta eit emosjonelt krafttak for å kome gjennom jul- og nyttårsfeiring. Enda viktigare er det å beholde maska no som me har barn. Vil gjerne gi dei eit ok forhold til høgtida.
Samme her. Ikke minst for barnas skyld, det hadde vært fælt om jeg skulle nekte dem å feire jul, synes jeg. Men det kommer aldri til å bli noe problem, for jeg er jo et julemenneske av dimensjoner.
Jeg er ateist, så for meg handler det lite om religion. Det er vel en tradisjon og et herlig lyspunkt i en alt for mørk tid. Og så synes jeg det er viktig for ungen å få feire julen.
Fordi det er tradisjon, og fordi det er fint å markere at det igjen går mot lysere tider. Tradisjonen er nok hovedårsaken. Hadde det vært opp til meg, så hadde vi gjort minimalt ut av det, men så var det disse barna da. Og krav fra familie og omverden.
Det er vel 99% tradisjon, men jeg tenker over de gamle skikkene i forhold til solsnu, synger de julesangene som handler om dette aspektet, og gleder meg generelt over at det begynner å bli lysere ute.
Det er vel egentlig en romersk fest på denne årstiden som ble slått sammen med jesu fødselsdag. Vintersolverv er jo også noe som ble feiret her på denne årstiden, men det er jo ikke akkurat tradisjoner som lever.
Blindfyll og offring er noe de færreste praktiserer nå.
Min feiring er tradisjonell, og har et vist religiøst innhold. Om det er den faktiske datoen for jesus fødsel opptar meg ikke oerhode.
Tja, sikkert mest pga tradisjon. Men også fordi at jeg føler en viss tilhørighet med kristendommen. Er ikke personlig kristen, men er i statskirka, og er vokst opp med en "normal" dose kristendom, så jeg er nok mer kristen enn ikke-kristen, for å si det slik.
