him sa for 1år siden:

Var i en diskusjon med noen og de mente at hvordan man visualiserer fortiden og fremtiden sier mye om hvordan enkelte deler av hjernen fungerer.

Testet på noen i går og tenkte å si resultatet:
2 personer: Fortiden er til venstre for personene, og i sort/hvitt. Fremtiden er til høyre for personene og i farger
1 person: Fortid og fremtid er rundt vedkommende som i en sky
1 person: Tiden går gjennom personen. Fortiden er en blå linje bak personen, mens fremtiden er en rød linje som ligger foran personen

(Kanskje litt teit å si det i HI, for jeg tror nok at det at 2 personer tenkte helt likt, var mer som ... Person 1 sa: sånn og sånn har jeg det, mens person 2 sa, ja, akkurat slik er det for meg også)

Lille meg sa for 1år siden:

Øh! Jeg visualiserer det ikke spesielt mye, og i alle fall ikke i farger eller svart/hvitt. Betyr det at hjernen min ikke fungerer? I tilfelle vil det forklare ganske mye. :gruble:

Elise sa for 1år siden:

Et år er en sirkel i hodet mitt. Sommeren er nederst og jula er øverst. Året går med klokka, det er ulike farger på helg, ferie, arbeidsdager eller dager med noe jeg gleder meg til.

Hvis jeg ser lenger frem eller tilbake enn inneværende år, kan det bli som en spiral i stedet, med flere sirkler som henger sammen i toppen... Men ikke hvis det er langt frem/tilbake, da er det bare en enslig sirkel igjen med et årstall stående på siden, kanskje. :gruble: Klarer ikke helt å mane det frem akkurat nå. Jeg er ikke så god på årstall heller, så det vil nok ofte mangle.

him sa for 1år siden:

Feks slik Elise beskriver det så tror jeg nok hun når hun tenker på tid, har en "rytme" som går på årstider etc. At tiden bare fortsetter i en form for "rytme", men hos meg så er nok ikke rytmen så "fintunet", bare retningen. Det stemmer ganske bra hvordan jeg oppfatter meg selv som person

Syrinx sa for 1år siden:

Eg visualiserer nok i så fall i bilete. Eg ser bilete frå fortida, og eg har ei viss formeining om korleis ting i framtida vil sjå ut.

Om det heile skulle samlast i ei form så måtte det vere ei heilt ukomplisert tallinje som går frå venstre mot høgre.

polarjenta sa for 1år siden:

Samme her:dulte:

Stompa sa for 1år siden:

Ikke i det hele tatt. Skjønner ikke noe av noe av det som blir beskrevet her i tråden. Jeg bare tenker med ord. :gruble:

Millen sa for 1år siden:

Samme her.

oslo78 sa for 1år siden:

Yes. Kun i ord.

veobra sa for 1år siden:

Jeg tenker også sånn. Jeg kan forresten tenke uten at det er ord til. For jeg kan tenke noe veldig mye fortere enn jeg kan forklare det.

Malama sa for 1år siden:

Absolutt ikke på noe som helst måte sånn. Eneste måte jeg kan "se for meg" et bilde av tid i flere år er evt kalendere.

Men nei. Jeg visualiserer ikke sånn.

Anne C sa for 1år siden:

Jeg tenker nok som en tallinje.

Høns sa for 1år siden:

Helt enig, men ordene går veldig fort på en måte, ikke i snakketempo.

Hyacinth sa for 1år siden:

Jeg har hatt en slags tallinje som går litt som en slags trapp helt siden jeg var liten. Men den er ikke helt konsekvent og logisk.

frukt sa for 1år siden:

Jeg gjør det ikke. Jeg kan se for meg ting som har skjedd, og jeg kan visualisere ting som kanskje vil skje, jeg håper vil skje, eller helst ikke vil skal skje. Men jeg ser ikke for meg linjer, sirkler og lignende.

him sa for 1år siden:

Stompa sa for 1år siden:

Jeg forstår som sagt ikke hva du mener. Tida er tida. I går eller for to mnd siden er fortid, i morra eller om en mnd er framtid. I dag er nå. :vetikke:

Millen sa for 1år siden:

Jeg er på linje med Stompa ser jeg. Skjønner heller ikke hva du egentlig spør om.

Milfrid sa for 1år siden:

Dette. Jeg har aldri forsøkt å se for meg tiden eller tenkt at det er et poeng. Det er fullstendig gresk for meg når der snakkes om å visualisere abstrakte ting.

him sa for 1år siden:

Hmm ... skal prøve å forklare bedre hva jeg mener. De fleste av oss har jo en form for tidsfølelse slik at de kan plassere begivenheter i en gitt rekkefølge. Feks nå på søndag hadde jeg folk på middag, da jeg hadde en deadline så var jeg klar over hva jeg måtte gjøre på fredag, lørdag og søndag. Enkelte ting har jeg store problemer med å beregne tid på, feks kjøre bil (her må jeg bruke google sin reiseplanlegger, fungerer sånn nogenlunde greit).

Jeg føler også når jeg nærmer meg et "må" tidspunkt på ting jeg kan/vet. Hvis det er helt ukjent for meg så kommer ikke følelsen. Nå har jeg feks en sterk følelse av at jeg må trene på halvmaraton. Og denne følelsen visualisers som at jeg må gjennom et "punkt" til en gitt tid.

Det jeg spør om er vel hvordan man opplever tiden :gruble:

Linella sa for 1år siden:

Jeg tenker også bare i ord, men jeg husker fortiden i bilder og kan til en viss grad forestille meg fremtiden i bilder. Visualisering av fortid og fremtid slik som beskrevet i HI er ikke gjenkjenbart for meg.

frukt sa for 1år siden:

Jeg tenker som Milfrid, tiden bare er. Men jeg klarer å beregne tid, og kan ha følelse av hvor lang tide det har gått fra jeg begynte men eller annen aktivitet. Så tid er kanskje mer noe jeg føler enn visualiserer.

Stompa sa for 1år siden:

Det første avsnittet her er forstår jeg, sånn fungerer det for meg også. Avsnitt to skjønner jeg ikke noe av; du "opplever" tydeligvis tid helt annerledes enn meg. Jeg forholder meg til det du beskriver i avsnitt en helt uten å reflektere over tida som fenomen eller trenge å visualisere den på noen måte.

Skilpadda sa for 1år siden:

Jeg visualiserer generelt sett veldig lite. Hvis skal tenke på en spesifikk ting, enten det er noe som har skjedd i fortiden eller noe som skal skje i fremtiden, så kan jeg forsåviudt føle at det er foran meg, men det er bare fordi jeg liksom maner frem et «bilde» som jeg skal se på, og da må det jo være foran meg. Det er bare foran meg mens jeg tenker på det/studerer det, jeg har ingen fornemmelse av at det er noe konkret/fysisk sted ellers.

Når det gjelder hvordan tiden går, eller hvordan jeg beveger meg i tiden, så har jeg ikke noen egentlig følelse av det. Jeg blar gjerne i en kalender for å se hvor lenge det er til noe, eller for å tenke på når jeg må begynne med noe, og jeg kan jo se for meg en kalender for å ha et «bilde» av et år, eller et bilde av hvor lenge det er til noe, men det er ikke sånn jeg egentlig tenker på ting. Jeg tenker i ord eller veldig abstrakt, ikke konkret med «retning» og «farger».

Jeg er heller ikke sikker på om jeg skjønner hva du spør om. :)

Malama sa for 1år siden:

Jeg beregnet tid, jeg kan skrive lister, "skal ut døra 10 blank, da må alle være ferdig å pusse tenner 9.45 så de får ta på jakke og sko så da må frokosten være ferdig spist 9.30 så alle rekker gå på do og pusse tenner så da må den stå på bordet klokken" osv, men jeg ser det ikke på en talllinje, sirkel, fargekode eller noe annet.

IzziCreo sa for 1år siden:

Jeg visualiserer alt i fulle bilder som om jeg ser det med det blotte øyet - også fremtid og fortid. Full film altså. Når jeg beregner tid, så visualiserer jeg når jeg må gå, kjøre, etc.

Nenne sa for 1år siden:

Fortid er bak meg og fremtiden er foran. enkel

Appelsin sa for 1år siden:

Jeg visualiserer mye, men når det gjelder fortid føles det som den er inne i meg, som noe jeg har bygget inn i kroppen, mens framtid ligger foran meg, på utsiden.

Milfrid sa for 1år siden:

Jeg har begrep om tid, ukedager, måneder og sånn. Men ut over konseptet tid og at dager kommer og går, så forholder jeg meg ikke til tiden som noe som «er» eller «var» og i alle fall ikke noe som jeg ser.

Floksa sa for 1år siden:

Denne skjønte jeg ingen ting av. Jeg tenker i film, med lyd og lukt og full pakke. Så det står ikke på det indre livet. Men tiden? Den lar jeg klokka ta seg av. Og kalenderen om det er lengre fram i tid. Jeg har en velfungerende indre klokke og kan planlegge relativt detaljert med riktig tidsintervall. Men tiden har ingen form altså, utover tall på mobiltelefonen.

Hyacinth sa for 1år siden:

Altså.

Når når noen sier for eksempel «Eidsvoll 1814», så ser jeg for meg Eidsvollbygningen, og før jeg hadde vært der, så så jeg for meg sånn ca hvordan jeg trodde det var. Ikke i detaljer, men ut fra kunnskapen jeg hadde, for eksempel antall menn etc.
Selve årstallet er et punkt på en slags linje.

Hvis moren min forteller om barndommen sin, ser jeg for meg huset hun vokste opp i og mine besteforeldre.

Hvis jeg forteller noen om når jeg ble født, så ser jeg årstallet på linja. Hvis noen spør hvor jeg ble født, ser jeg for meg sykehuset. Spør noen meg hvor jeg vokste opp, ser jeg for meg stedene.

Osv osv.

Ser jeg for meg noe i framtiden, lager jeg et tilsvarende bilde av hvordan jeg tror det ser ut.

Da vi nylig var på ferie, så jeg på forhånd for meg hvordan jeg trodde det skulle være, og så ligner det jo sjelden i det hele tatt. Det er nesten som når man leser en bok og lager bilder i hodet, men hvis man etterpå ser en film, så er det jo helt annerledes.

Jeg trodde dette var det normale. :knegg:

Altså, på samme måte som hvis jeg forteller mannen min om noe som skjedde på jobben, så beskriver jeg mens jeg ser stedet og menneskene for meg.

Fersken sa for 1år siden:

Man tror jo stort sett at det man selv gjør er det normale. :humre:

Fortid er bak meg på et vis. Kan se for meg bilder, av og til en slags kortfilm om det er sterke følelser innblandet eller gjorde stort inntrykk på meg (fødslene av barna mine er et eksempel). Av og til er det bare ord og samtaler uten spesielle bilder (da en ungdomskjæreste gjorde det slutt er et eksempel på det).

Framtid ligger foran meg og er en mer praktisk tilnærming ala en kalender. Jeg har sluttet å ser for meg hvordan plasser eller steder ser ut, for jeg ble alltid så skuffet over at det ikke ble slik jeg så for meg.
Tid er litt fleksibelt for av og til går tiden veldig fort og noen ganger veeeeldig sent. Litt sånn "jula på kjerringa"-opplevelser. :knegg:

Karamell sa for 1år siden:

Jeg visualiserer ikke så mye.

Uken er oval med en helg i hver sving. Dersom året er en sirkel er det sommeren på toppen og jul i bunn, men tenker ikke på det så nøye. det er mer årshjulet til jobben min jeg ser.

Ps, har ikke lest tråden.

Darth sa for 1år siden:

Jeg visualiserer mye, men som Appelsin sier er mye av visualiseringen inni meg. Jeg ser dog at jeg har en tendens til å se lett opp mot venstre når jeg tenker på fortid og opp mot høyre når jeg tenker på noe som ligger foran meg.

amo sa for 1år siden:

Fortid til venstre og fremtid til høyre. Tror jeg skjønner hi. :knegg:
Lillesøs spurte nett en dag om hva det første jeg husket var. Jeg fortalte om minnet, og hun kjapt: Tenker du i svart/hvitt? Jeg: Fing