Legger den her siden det er spinofftråd fra filmen, men den må gjerne flyttes.
Jeg må innrømme at jeg ikke egentlig har noe forhold til Barbie, jeg lekte aldri med Barbiedukker som barn, heller ikke andre, tilsvarende dukker. Ikke fordi jeg ikke fikk, jeg hadde sikkert fått om jeg ønsket meg det, men jeg hadde ikke interessen. Jeg lekte masse med dukker men det var bare med babydukker, som jeg stelte, og lekte at var mitt eget barn. Hadde vogn, stellebord, badebalje etc, og masse klær, men akkurat Barbie fenget meg aldri. Når venninner ville leke med Barbie, hvis vi var hjemme hos dem, så følte jeg meg alltid litt utenfor. Jeg skjønte ikke helt hvordan leken skulle foregå, ut over å kle av og på dukkene de ulike antrekkene, noe jeg fort ble lei. Så selv om jeg sikkert kunne hatt glede av filmen (har ikke sett den), så vekker det ingen form for nostagli eller barndomsminner for min del. Barna mine har heller aldri brydd seg om Barbie (eller Bratz eller hva som har vært på moten av den slags). De har fått diverse i gave, men det har aldri blitt lekt med, så jeg har ingen minner eller nostalgifølelse på barnas vegne heller.
Men mitt inntrykk er at de aller fleste jenter, i alle fall i min generasjon, lekte med, og ønsket seg Barbiedukker og tilbehør da de var barn. Så nå ble jeg litt nysgjerrig på hva slags forhold dere andre har til Barbie. Nostalgi, eller noe "de andre" holdt på med? Var det noe du ønsket deg, men aldri fikk, fra dine idealistiske 68'er-foreldre? Eller hadde du masse greier, designet klær, klippet hår og holdt på i timevis på rommet? Hva er dine Barbie-minner? Og er det noe ungene dine har vært opptatt av?
Jeg har lekt enormt mye med Barbie, det er vel den lekingen jeg husker best fra barndommen. (Jeg husker vi lekte bordell, blant annet :knegg: ) Foreldrene mine har spart på dukkene mine, til glede for alle barnebarna.
Min datter på åtte har fått mye Barbie, men ikke like engasjert som jeg var. Venninnene leker med det når de er her, men det virker ikke som om det er det som fenger mest.
Jeg var aldri særlig interessert i dukker som barn, og i alle fall ikke Barbiedukker. Ønsket meg aldri en, og har aldri eid en. Klær, hår og sånt har jeg aldri brydd meg om, hverken da eller nå, men jeg ser jo godt at det kan ha vært veldig kult for dem som var opptatt av det.
Datteren (som jo er vokst opp som gutt) hadde få dukker som liten og ingen interesse for Barbie.
Jeg hadde en haug barbier da jeg var liten og lekte kompliserte rolleleker med dem med venner (bordell hørtes jo litt gjenkjennelig ut :knegg: ), pluss lagde masse klær og utstyr til dem (fort og gæli) pluss klipte og farget håret deres (ofte med katastrofale resultater) samt sminket dem med kulepenn (ditto).
Ungene har ikke hatt noen (fordi de aldri har ønsket seg det), og har heller aldri lekt særlig med dukker av noe slag, de har foretrukket kosedyr til rollelekene sine.
Nei ikke mye. Jeg hadde noen få lignende dukker, men min mor nektet å kjøpe barbie til meg fordi hun mente det var et ufeministisk skjønnhetsideal. Husker jeg var misunnelig på søskenbarna mine som hadde sikkert 50 barbiedukker hver, et digert barbiehus og masse annet tilbehør.
Jeg ble nektet barbie av mamma og fikk av pappa. :knegg: Jeg lekte egentlig lite (rollelek) som barn, men elsket barbien på grunn av klærne. Jeg designet og lagde klær. Stylet, satte sammen antrekk osv.
Å ja!
Og med nær familie i USA fikk vi alltid påfyll til jul og bursdager. Vi hadde store ting som Mc Donalds, drømmesengen, kjøkkenet (det lukter vanilje fortsatt), scene osv. og hester ikke minst som kunne (kan, jeg har dem jo fortsatt) bøye alle ledd. Jeg og søster’n har ikke fordelt Barbie for vi er fortsatt uenige om hvem som eier hva :rofl: men siden vi bare har produsert unger som er helt uinteressert i alt som har med dukker å gjøre da, så det er ingen hast. Men altså. Barbie :love:
Jeg hadde stall på rommet mitt med hestene langt inn i tenåra. Bokser av IKEA pappesker. Mamma nektet meg å bruke sagflis i boksene.
Jeg lekte med Barbie, men hun var i hovedsak søkkrik hestebonde. Jeg mekket mye utstyr til hestene, siden Barbie-hesteutstyret var en vits. Vi har ikke hatt Barbie i hus til guttene, men vi har hatt en Baby Born-dukke.
Jeg hadde en fantastisk svart barbiehest med fullt bøybare ledd og nydelig detaljert seletøy, som jeg lekte med i hemmelighet langt opp i tenåra mens jeg ellers dyrket en emo persona. :knegg:
Jeg fikk barbier av farfar, 68er-foreldrene mine var litt mot. :knegg: Jeg var veldig misunnelig på de som hadde barbie-hus og sånt, det fikk jeg aldri. Lekte endel med de, og husker jeg var megasur på lillebror som klipte av alt håret på de fleste av de, selvom jeg egentlig hadde sluttet å leke med de.
Mine barn har aldri vært spesielt interessert. Begge hadde en periode der de lekte med Bratz, men Barbie fenget aldri av en eller annen grunn.
Fikk aldri Barbie, men Cindy tror jeg. Lekte en del med det, men ikke så kjempeengasjert. Eller... brukte å ha den med til venninne som hadde Ken, og der lagde vi noe sjalusidrama, kan jeg minnes. :knegg:
Jeg lekte mye med Barbie ja. Datteren min lekte litt med Barbie da hun var litt yngre, men hun er nå 10 og har ikke lekt med Barbie på et par år i alle fall.
Jeg hadde både Barbie og Cindy dukke og husker jeg lekte en del med dem sammen med en venninne i gaten. Sønnen min har ikke vært interessert i dukker utenom en søt Pippidukke i tøy.
Lekte med Barbie ja. Eneste jeg husker var at jeg hadde Barbie bil. Regner med alt ligger i kjelleren hos foreldrene mine.
Har gutter og de har ikke lekt med Barbie.
Har ingen planer om å se filmen.
Lekte mye med Barbie. Det var rollelek, frisering og styling i ett. Barbiedukkene mine er nok de som er mest brukt av lekene mine og jeg husker jeg elsket hele estetikken; klærne og det ørsmå tilbehøret som smykker og sko.
Mine tre sønner har aldri hatt noen interesse for Barbie. Eller dukker. De leker rollelek med Playmo og det har vært mye konstruksjonslek som Lego og plusspluss.
Hadde et par dukker som ikke var Barbie, men Cindy eller tilsvarende. Lekte ikke så mye med de. Men husker jeg klippet håret på et par av de, så de så ikke ut :knegg:
Egne jenter har hatt noen dukker, en bil og sykkel. Men har ikke lekt noe særlig med de, så tiåringen ga bort alt til yngre søskenbarn i fjor. De har lekt mer med kosedyr og dukkehus med sylvanian-dyr.
Jeg hadde, og lekte med Barbie. Min mor og mine bestemødre var sy,- og strikkekyndige, så jeg hadde så mye klær til mine dukker. :hjerter:
B.l.a en gullskimrende aftenkjole (sydd av farmors aftenkjole) og en knall rød bobledress med tidsriktig sleng i buksene.
Mine døtre lekte også mye med Barbie, og hadde en god del utstyr, både seng, speedbåt, garderobe og hester.
Mine barnebarn har lekt masse med arvebarbiene her hos oss, men svært lite hjemme.
Jeg fikk aldri Barbie, men hadde Sindy-dukke (var det sånn du mente, Toffen?) Det jeg husker aller mest er at vi helt naturlig la om fra trønder til østlending da vi lekte.
Jeg lekte mye med Barbie, frem til vi var såpass store at vi syntes det var flaut og gjemte dem unna (12-13?). Både rollelek (som jeg egentlig aldri har likt) og styling. Ingen av mine har vært spesielt interessert, de har hatt noen dukker men de ble ikke brukt så mye. Alt det gamle utstyret mitt ble møtt med middels interesse, enda jeg hadde himmelseng og hestevogn og greier. Men ingen av dem har lekt mye med dukker jevnt over, babydukker og sånt var heller ikke interessant.
Eg hadde nokre slike dukker, truleg ikkje ekte Barbie. Eg likte å bygge opp hus og miljø til dei, syntes det var totalt meiningslaust å leike med sjølve dukkene. Ein måtte liksom bjuda litt på då, på ein måte som eg ikkje turde.
Ingen av ungane her har verken hatt eller leika med Barbie eller kopiar, men dei rosa teiknefilmane har begge sett ein del av.
Jeg kan ikke huske at det fantes.. men spurte aldri etter noe og fikk ikke så mye i oppveksten.
Jeg lekte med det broren min ville, mest biler på teppet som kjørefelt og parkettskjøten var bro over til neste land...
Jeg hadde vanlige dukker og lekte med de som om de var ekte babyer. Hadde vogn og stellebord. Mamma sydde og strikket klær.
Hadde dukkene og bamsene i senga. De fikk puten og dyne og jeg lå nederst.
Så de igjen nå når jeg ryddet ut av loftet hos mamma og har dratt alt med hjem her. Vi har barnebarn på straks 2 som leker med de.
Foreldrene mine var av de som mente at Barbie var noe ordentlig fjolleri, noe slikt skulle ikke i hus. Jeg misunte venninner som hadde Barbiedokker, klær, biler og utstyr husker jeg. :o
Tror kanskje det var her noe av mitt problem lå også. Jeg syntes i alle fall det var ganske kleint de gangene jeg ble tvunget til å leke med Barbie, og skjønte aldri helt hva dukkene liksom skulle si og gjøre.
Eg kjem forresten på at eg likte å kle på dei, for tanta til Mamma sydde og strikka plagg etter plagg. Dette inspirerte til å lage barbiekle sjølv også. Det var kanskje den barbieaktiviteten eg likte best.
Lekte mye med Barbie, Cindy og lignende dukker da jeg var liten. Hadde ikke så mye utstyr til, men litt klær og mamma sydde kjoler og andre ting selv. Det var stas når Barbien og jeg fikk like (rosa) finkjoler som mamma hadde sydd. :hjerter:
Datteren min arvet en haug med Barbie og utstyr av sine kusiner og fikk litt påfyll siden hun lekte masse med det. Nå har den ene kusinen sin datter arvet alt igjen og leker mye med det. Regner med at om mine barn får barn, så får de alle familiebarbiene. :knegg:
Jeg hadde opptil fler Barbiedukker og lekte masse med dem. Sønnen har vel aldri tatt i en Barbie, kan jeg tenke meg. Han fikk en dukke (annen type) i gave fra noen venner av meg da han var 3-4 år. Han så på dukka, la dem i et hjørne, og han rørte den aldri igjen, det var bil, traktor, gravmaskin og tog for alle penga når det kom til den ungen.. :humre:
Jeg fikk ikke Barbie. 70-tallet. :( Fikk til slutt en fake en da jeg var for stor, men sydde og strikket noen fine klær til den. Ingen av barna mine barn (alle gutter) har interessert seg for Barbie, og jeg kan ikke si jeg har pushet på.
Vi lekte ikke med Barbie som rollelek, men kun pga. klærne. Jeg og ei venninne hadde stadig missekonkurranser mellom dokkene der vi eksperimenterte med antrekk. Min datter har arvet mine dokker med utstyr, men har ikke brukt det mye. Ingen av ungene her har lekt mye med dokker. Bamsene, derimot, er fortsatt en sentral del av familien.
Elsket barbie, og var mye frustrasjon over manglende sko husker jeg :knegg: min mormor måtte drikke mye kirsebær likør slik st vi fikk glass til barbien, vi brukte også hylser av salong 22 til longdrink glass. Og posen inne vinkartonger var perfekte vannsenger.
Einaste eg skjønte var kva dei skulle gjere hos venninna mi, E. Ho hadde nemleg Ken også, så det var no enkel matte. For å seie det slik. Men dei andre holdt rollespelet, eg var tilskodar.
Jeg likte ikke Barbie. Jeg tror jeg kanskje hadde en. Og jeg vet jeg hadde en Cindy.
Min kusine/nabo hadde massevis og vi lekte tidvis med dem men jeg eide ikke interesse for det.
Døtrene mine derimot har mange Barbie og andre tilsvarende og elsker å leke med dem. De eldstr har vel mer eller mindre gitt dem videre til den yngste nå da.
(og alle tre har de hatt hver sin babydukke. Dukkegutten som han ble døpt, var den beste gaven eldstemann fikk julen da han var knapt halvannet år, og en kjær eiendel i mange år.
Hadde Barbie, og lekte med småsøstrene mine til langt inn i tenårene. :knegg: Jentungen hadde også en god periode, og har også sett veldig mange av tegnefilmene.
Lekte enormt mye med Barbie. Barbie var på ingen måte perfekt. - vi farget håret, malte skjegg på Ken og barbiehuset var blokk. - de pene Barbiedukkene var ofte innbilske og kjipe, og noen kroppsfasongen ble endret ved hjelp av dopapir i aerobicdrakten som Barbie hadde. Mora mi sydde masse klær og vi lagde endel selv. - Vi lekte med Barbie lenge - men venninna mi hadde alt i et klesskap, så om det ringte på døra fjernet vi raskt alle spor.
Det var litt skam det der med Barbie i min familie. 70-tallet og rosa var veldig lite innafor i vår krets. Rosa var uintelligent og uopplyst. Mamma, snille kloke mamma, var heldigvis på min side, hun sa alltid at kvinner klarte å sminke seg og tenke likevel, men andre rundt meg var ikke like begeistret. Jeg elsket Barbiedukkene mine. Jeg hadde flere Barbier og et par Ken og det var venninnedrama og moteshow og kjæresteforhold og ikke minst alle de vidunderlige bittesmå tilbehørsdelene. Og jeg sydde og limte og tegnet og klippet ting til dukkene og laget møbler og alt. Det var en hel verden jeg drømte meg bort i. Jeg hadde en koffert full og den dro jeg med meg overalt. Etterhvert i smug, det var veldig hemmelig, jeg var så stor og venninnene mine synes det var kjedelig.
Begge jentene mine har lekt masse med barbier. De har heldigvis sluppet å skamme seg. Og rosa er for dem bare en fin farge.
Jeg hadde noen Barbiedukker og to Kendukken, en mørk med smoking og stikk i livet. :knegg: Tror det var fordi ha kunne danse eller noe, og en lys Kendukke. Jeg hadde også barbiehest og litt utsyr. Dukken jeg likte best var Skipper, Barbies yngre søster. Jeg kan ikke huske at jeg lekte med dem, men bydde opp miljøer og endimensjonale hus med fargerike tepper.
:haha: Der kunne jeg også ha vært! Men jeg fikk ikke hverken Barbie eller hesten hennes.
Jeg fikk Tjorven, og hadde både Tjorven med svart, blondt, og rødt hår. Jeg ønsket meg inderlig Barbie, og særlig hesten. Men måtte nøye meg med å leke med det hos venner. Det handlet ikke om ideologi, kun penger.
Jentene mine har ikke fått Barbie, fordi jeg syns det frontet et skrudd kroppsideal. Hadde de ønsket seg det veldig, hadde de nok fått det. Men det var ikke interessert, så det ble aldri noen deal. Toern hadde mengder med Bratz, da.
Jeg hadde mange dukker og utstyr og lekte med dem flaut lenge. Døtrene mine hadde også barbier, men eldste var ikke så opptatt av den typen leker, og yngste var mer typen som «redesignet» klærne, klippet håret og tusjet på ny sminke på Barbiene.
Jeg fikk en Barbie da jeg ble 7 år, og jeg husker at jeg ble helt ubeskrivelig glad. Men jeg tror egentlig aldri at jeg lekte med den. Egentlig kan jeg ikke huske at jeg lekte noen ting som barn, men jeg leste MASSE. (Pappa var aktiv i AKP-ml og barna deres skulle ikke ha Barbie, men foreldrene mine skilte seg da jeg var 6,5. Da jeg ble 7 fikk jeg Barbie av mamma og verktøykasse med fullt utstyr av pappa. :rofl: )
Snuppa ønsket seg aldri noen Barbie, og fikk det heller ikke. Men hun hadde veldig mye Littelest PetShop-greier som ble lekt iherdig med.
Jeg fikk ikke Barbie fordi mamma ikke likte kroppsidealet. Bare nok et punkt der mine foreldre lot det gå sport i at barna ikke skulle få være som alle andre…
Jeg fikk Cindy til slutt. Lekte en del med den.
Lillesøster har fått noen Barbie uten å ha ønsket seg det. Aldri lekt noe særlig med det.
Nei, jeg lekte så og si ikke med dukker i det hele tatt. I ti-årsalderen hadde jeg et blaff av interesse, da fikk jeg en Daisy-dukke, som visstnok var litt mindre dårlig rollemodell enn Barbie, ;) og den lekte jeg litt med da, men det var mest for å klærne og kjæresterier med en mannedukke, sånn pre-pubertale drømmerier om kjærester og sånn.
Storesøster har lekt mye med Barbie. Hun så tegnefilmene og fikk blant annet Prinsessen og Fattigjenta-dukkene som kunne synge og alt ting.
Jeg hadde både Barbie og Skipper, og lekte en del med dem, men det var papirdukker som virkelig var min dille, for de kunne jeg tegne klær til, og jaggu fikk jeg barbiepapirdukker sendt fra tante i USA. :knegg: Min datter var rimelig uinteressert i dukker, det var littlest petshops, eller hva de nå het, som var greien der.
Jeg hadde et par Barbie-dukker som jeg skamklipte og tegnet bart og skjegg på før de havnet i en skuff. Jeg hang for det meste i trærne, spilte fotball og bedrev fanterier, det ble lite tid til dukker. :knegg: Frøkna og junior har heller aldri vært interessert i Barbie-dukker.
Jeg lekte veldig mye med alt mulig, særlig sammen med søsteren min som er 3 år yngre enn meg. Men vi hadde ikke mer enn én barbiedukke hver mesteparten av tiden. Noen ganger blandet vi papirdukkene med Barbiedukkene sånn at vi fikk flere karakterer :lol:
Datteren min, nå 18, har lekt én del med Barbie. Og niesen min på 6 låner dem med stor iver når hun er på besøk. Har ikke helt kontroll på hva som er "ekte" Barbie og ikke, da.
Jeg hadde massevis av Barbie, dukker, biler osv. Jeg er heldigvis ikke så nostalgisk anlagt siden ungene ikke er interessert i det hele tatt, så jeg pælmet nå akkurat mange gamle dukker som ingen bruker.
Jeg har lekt masse med Barbie. Jeg hadde en kiste full med tilbehør og lekte lenge etter at det var "aldersakseptert". Jeg fikk en nydelig Barbie hest med seletøy til. Jeg elsket Barbiene mine.
Jeg hadde Barbie, Ken og Skippy. Mutter'n lagde tøy til dem, men om jeg lekte så mye med dem husker jeg ikke. Det må ha vært en del, men vanligvis drev vi unga og klatra i trær og bygde hytte i skogen eller noe sånt. Barnebarna har fått den koffeten med dukkene og klærne. Det lukter litt innestengt syns jeg.
Jeg elsket Barbie. Jeg arvet både dukke og klær av tanten min (som er født i 1952), og fikk påfyll av Barbie, Ken og Skipper, og masse utstyr til dem, til bursdag og jul i mange år. Jeg har en seks år yngre kusine, som jeg lekte Barbie med omtrent til jeg var ferdig med ungdomsskolen. Og hun har fortalt at det var en stor sorg da hele kolleksjonen min plutselig havnet hos henne, og hun skjønte at jeg var "ferdig".
Vi lekte ikke så mye rollelek, men organiserte møbler, utstyr og klær, satte sammen antrekk og innredet diverse rom i en stor hylle som fungerte som Barbiehus. Min yngste fikk hele samlingen fra kusinen min (som bare har gutter). Hun har også drevet mye med styling, men ikke så mye med rollelek, og vi koste oss skikkelig da vi så Barbiefilmen sammen.
Jeg lekte aldri, og da mener jeg ALDRI med Barbie. Jeg hadde to "vanlige" dukker som het Marit og Robert, men jeg brukte å binde dem fast til stoler med hoppetauet og si til dem at "nå må dere være stille jeg kommer tilbake fra jobben", og så gikk jeg for å leke med det jeg egentlig ville leke med.
.jpg)
.jpg)
Stolen til denne Barbie’en fikk pålimt en Lego «styrespake», og Vipps hadde Barbie elektrisk rullestol…..
