Her var det vanskelig å finne passende overskrift :knegg: Vi ser at Oppenheimer har fått 12 år, så vi lurer på om snart 11-åringen skal bli med. Men siden dette er en Nolan-film, så kan det jo fint hende at innholdet svever litt over hodet på en på den alderen. Vi ser og leser bevisst lite om filmer og serier før vi ser dem siden vi ønsker minst mulig spoilere. Han er en skarp kid som får med seg mye i filmer, og setter pris på filmer med god og dyp story. Samtidig er vi bevisste på å ikke se de tyngste filmene før tiden. Det er nok av gode filmer å ta av liksom. Men nå har resten av gjengen lyst til å se film på kino, så da må vi evt dele oss oss hvis han ikke bør se den.
Den varer jo tre timer, og det er mange karakterer og tidslinjer å holde styr på, så det kan hende det blir litt kjedelig for en på 11. Jeg strevde litt med å henge med selv.
Jeg har sett den og vurdert den som uaktuell for husets 12-åring, som ellers får se mye. Han ville kjedet seg og ikke hatt noe igjen for de tre timene, enda han er veldig filminteressert.
Husets historienerd på 15 kunne kanskje hatt glede av den, men man må være ganske interessert i den kalde krigen, rett og slett.
Knøtteliten (13) så Avatar på kino, så hun kan sitte i tre timer, men Oppenheimer tror jeg ikke er interessant nok. Enda. Hun skal nok få se den, og selv om den er verdt å se på kino, tror jeg det blir hjemmekino for hennes del. Med mindre hun selv ønsker se den på kino, da.
Jeg satt som fjetret under hele Oppenheimerfilmen og lurte på hvofor den ble ferdig så fort. Jeg aner ikke om den er noe for 11-åringen din, det kommer vel an på hva som fenger.
Akkurat det samme sier 14- og 16-åringene her. (Den yngste mener riktignok at han fikk med seg alt. :knegg: ) De likte filmen godt, altså, men er nok over snittet nerdete.
Man må også ha en del førkunnskap for å forstå mye av det som skjer. Og det er tre timer med dialog, den er blottet for action, heldigvis. Min 13-åring ville skjønt veldig lite, selv med historiker-pappa og godt over middel kunnskap om og interesse for tidsepoken.
12 åringen min så den i dag. Han syntes det var fascinerende og satt helt stille i 3 timer. Noe fikk han nok over hodet men han hadde absolutt utbytte av å se den.
Det er jo selvsagt ikke noe must, men man får jo enda litt mer utbytte av det hvis man har hatt litt fysikk og vet hvem Niels Bohr og Heisenberg og sånne er (det var mange andre jeg ikke kjente, så det er sikkert nivåer), sammen med tidslinjene for krigen og mccarthyism
Det er det vel ikke så mange som ikke er ferdig med ungdomsskolen (minst) som gjør? Men helt sikkert noen, da.
Hvis fysikkunnskaper er et must, er jeg screwed. :skremt:
Jeg sverger for øvrig på at jeg aldri lærte om Oppenheimer på skolen. Ukjent for meg til jeg hørte Can Cans «Oppenheimer» en gang på midten av åttitallet.
Jeg vil ikke si man trenger å ha fysikkunnskaper for å få fullt utbytte av filmen (det var morsomt å høre så mange kjente navn, men selv om man ikke kjenner til noen av dem, skjønner man jo at de er fysikere, og det er jo egentlig det viktigste poenget :knegg: ). Men det er absolutt en fordel å vite litt om den kalde krigen og om heksejakten mot kommunister i USA, det er en vesentlig kontekst.
Det er litt fysikkprat som det såklart kan være morsomt å forstå. Men det er litt som at det hadde gjort litt forskjell å vite hvem Lewis Strauss var; jeg gjorde ikke det, men skjønte jo «nok» ut fra filmen. Men for mannen, som er veldig interessert i nyere amerikansk historie, ble det jo annerledes å vite hvem han var allerede fra første scene.
Man TRENGER ikke noen bakgrunnskunnskap, men man får jo mer utbytte av det meste med mer kunnskap (som andre steder). :knegg: Det rykket godt i wiki-fingeren for meg gjennom hele filmen.
Mannen min er fysiker av utdannelse. Han mente at det ikke var mye han fikk med seg om dette utover det "alle" kan.
Knerten, 15 år, var veldig fornøyd med filmen. Han er interessert i både realfag og historie. Med nylig avsluttet 10. klasse hvor veldig mye av historieundervisningen var nettopp 2. verdenskrig og den kalde krigen mente han at han var bedre forberedt enn gjennomsnittet.
Det er et par tiår siden jeg hadde fysikk og kjemi på UiO og jeg har jo bare jobbet som dokumentforvalter/arkivar senere. Jeg hadde god utbytte av filmen og husket nok. Det kan jo jende at uregelmessig lesing av f.x. Scientific American hjalp, jeg vet ikke.
Vi kom jo for øvrig rett fra Hiroshima, så det ga et dystert bakteppe - men det var veldig lite rundt selve angrepet og vurderingene der. Det var vel nettopp fordi Oppenheimer var frakoblet de politiske vurderingene, som han selv sa flere ganger.
Vi så den i går på Cinemateket, så uten tekst. Det gikk fint, men noen av navnene gikk meg hus forbi, og som Candy fikk jeg også lyst til å google de ulike underveis. Jeg "kunne" jo de mest kjente navnene, men ikke mange av de andre involverte.
Jeg likte filmen godt, men ser for meg at 11-12-åringer bør være spesielt interessert, for det er jo 3 timer med neste bare dialog. Veldig lite blir fortalt "bare" i bilder.
Hiawata savnet at de fortalte mer om bombens virkning. I likhet med Candy har vi også vært i Hiroshima i sommer, og derfor ble filmen ganske sterk for oss alle tre, men usikker på hvordan dette er for andre som ikke har det bakteppet. Jeg forstår at dette ikke er en historie om bomben, men allikevel er det jo det, og kanskje det kunne gitt mer tyngde til den dualiteten Oppenheimer føler.
Nå blir dette kanske litt mer generelt om filmen, og jeg setter det i spoiler:
Husets nesten 19-åring sa det var bra film, men at han ville se den om igjen fordi det var mye å holde styr på. Jeg tror ikke en 11-åring vil ha glede av den filmen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
