Så vidt jeg har skjønt har bønder daglig tilsynsplikt av dyr hjemme på gården.
Når dyr er på beite, andre plasser enn ved gården har jeg forstått det sånn at det er ukentlig tilsynsplikt, og at bøndene organiserer seg i beitelag.
Er det sånn at de gjør det sånn at ikke hver bonde trenger å gjøre tilsyn hver uke, men at de utfører tilsyn sjeldnere, men på flere bønders dyr samtidig?
Og blir tilsynsplikten generelt overholdt?
Jeg ser i ulike grupper på Facebook folk som tipser om halte sauer, sauer med sår og sauer som er døde og som har ligget lenge. Jeg undrer meg om tilsynsplikten har blitt overholdt, om ikke slike tilfeller hadde blitt oppdaget av bonden istedenfor tilfeldige folk på tur..
Dessuten har jeg sett ulike beitedyr med GPS istedenfor bjelle. Ihvertfall døde dyr hadde vel lettere blitt funnet om de hadde GPS?
Jeg skal prøve å svare. Dyr på utmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang i uka. Men i praksis har man jo ikke mulighet til å se alle dyra på en slikt tilsyn. Hos oss går ca 650 sau/lam på 50.000 dekar. Altså fem millioner kvadratmeter.
Vi deler på tilsynsjobben (vi er to) og ser til dyra mye oftere enn engang i uka. Vi er stort sett i terrenget hver dag. Men i praksis kan vi ha dyr vi ikke ser fra beiteslipp til sank.
Vi har også lært å klippe av øremerker på døde dyr som får ligge i terrenget. Nettopp for å slippe flere/mange telefoner om dødt dyr. Et slikt dyr forsvinner i løpet av 1-3 uker litt etter temperatur og mengden åtseletere i nærheten og gir god næring til lokalt dyreliv. Derfor får de ofte ligge om de ikke ligger sjenerende til eller i fare for å forurense vann. Men det kan hende man får ti telefoner om samme dyr og noen går da (dessverre) litt tom for tålmodighet og kan svare krast.
Vi er helt avhengige at turgåere melder fra om de ser sjuke/skadde og døde dyr. Man er også pliktig å varsle ved slike funn. Som regel skal aktuelle telefonnr være slått opp på info tavler.
Gps er en god løsning og de har dødsvarsler slik at alarmen går om dyret med gps blir værende lenge på samme plass. Men de er svært dyre.
De aller aller aller fleste beitedyr kommer hjem om høsten friske og raske, med god helse og har hatt en svært god sommer på beite. De få, tross alt som dør i løpet av sesongen veies svært godt opp av fordelene med beite. Det skades og dør dyr på beite med omtrent kontinuerlig tilsyn også. Vi mistet ei voksen melkeku i sommer som stakk seg på en kvist og blødde hjel. Uhell skjer og sykdom rammer helt uavhengig av hvor mye tilsyn de har.
Håper det var litt oppklarende. Bare spør mer om det er mer du lurer på.
Kvar jul et vi pinnekjøt frå lam som har gått heile sommaren i Sunnmørsalpane. Tenk for eit godt liv dei har. Alle bøndene eg har kjent og kjenner set dyra sine høgt.
Det slo inn eit spørsmål her. Eg kunne sjølvsagt sendt til ein av dei lokale bøndene heime, men det passar vel så godt i denne tråden. Er droner brukt i tilsyn av dyr i utmark?
Litt, men ikke å sånn grad at det er relevant. Lyden skremmer dem en del (er brukt litt for å drive dem fram på uframkommelige plasser) og ofte er det vanskelig å se på grunn av vegetasjon. Men under sank (innsamling om høsten) vet jeg det brukes sporadisk. Jeg tror det, sammen med gps kommer til å øke mye. Man dekker store områder ganske raskt. Men gode droner er dyre.
Den ene sønnen her har drone i 20.000kr klassen og den funker ikke særlig godt til tilsyn.
Beitedyr er utrolig viktig både for landskapspleie, kulturarv og ikke minst dyrenes velferd, så det at noen få prosent av dyrene som slippes ikke kommer hjem, er vel strengt tatt verdt det på alle mulige måter. Sau og storfe på utmarksbeite har det utrolig fint og jeg tenker at den måten å produsere mat på egentlig er helt unik og veldig verdifull. Når det er sagt, skal dyrene selvsagt passes på, men mitt inntrykk er at det gjør bøndene i høyeste grad. Jeg har bønder rundt meg på alle kanter og jeg ser hvor mye tid de bruker på å se til dyr både på utmarksbeite og innmarksbeite. Det er ikke småtteri med timer som går med der. Jeg tror de aller aller fleste bønder har høy fokus på dyrevelferd og gjør hva de kan hver eneste dag for at dyrene deres skal ha det så bra som mulig.
Jeg har en geitebonde ved siden av meg og han sa at GPS systemet han bruker på sine geiter (No-fence tror jeg det heter) koster 5-6000 pr dyr. Det blir store beløp når man skal slippe mange hundre sau på beite.
Ellers tenker jeg at svært mange av disse som sitter på Facebook eller andre steder og kritiserer, stort sett ikke vet hva de snakker om. Det er lett å være besserwisser i kommentarfeltet eller på en Facebook-gruppe. Ofte er det de som vet minst som roper høyest.
Den ene har sau som går på fjellet og der tror jeg nok ikke de ser dem alle i løpet av sesongen, lang derifra. Men det er vel noe felles tilsyn og i alle fall felles sanking.
Den andre har storfe som "er på sætra for å spise seg feite" som bukkene bruse. De har tilsyn ca daglig, men ikke nær-inspeksjon av alle. Det er som Floksa sier, mange dyr og store områder. Tror de også går med No fence så langt jeg forsto (vi var der på gården i sommer. Det var da guttungen vår fikk sine voldsomme myggstikk - reaksjoner som beskrevet i annen tråd.)
Med den kan de vel krympe området dyrene kan være på når de skal sankes sammen til høsten.
For lenge siden var jeg avløser. Bonden jeg har hos kjente igjen sauene sine da han kjørte over fjellovergangen der de gikk, han stoppet bilen, ropte på sauene - og de kom springende mot ham. De som ikke var hans, ble stående igjen i fjellsiden.
No Fence er det nærmeste du kommer magi i den virkelige verden. Jeg ønsker meg det så mye så jeg blir helt sjuk av tanken.
Vi fikk prisestimat for 4 år siden. 140.000kr for oss (40 bjeller) og ca 50.000 i driftskostnader årlig. Nå kommer det på over 200.000kr. Men det er 2-3 års ventetid på grunn av kapasitets mangel og mangel på deler.
Jeg så en slik facebookmelding nylig, der noen hadde sett et halt lam. Bonden svarte etter få minutter at det var de klar over, og de hadde vurdert at lammet hadde det bedre hos mor på beite. Vet også om sauer og geiter som har stor moro av å ligge og leke død, late som at hodet sitter fast i gjerdet, stikke ut på andre siden av gjerdet og late som om de ikke finner tilbake, etc.
Fant et lam i Skottland en gang som var blitt påkjørt. Det var i live, men det hadde helt tydelig en hjernerystelse e.l. og diverse sår og skader. Det var ikke enkelt å finne ut hvor man skulle melde fra om det. Endte med å gå fra dør til dør til jeg fant noen lokale som kanskje visste hvem det tilhørte. Prøvde å ringe politi (jmf viltpåkjørsler), men det var tydeligvis helt feil.
Slik er det her også. Prøver jeg å sanke for tidlig kommer de løpende, hilser på og får litt kraftfôr, men nekter å bli med. Når de er klare for sank blir de med hjem og naboens sau følger oss på avstand før de rusler en annen vei. Å sanke annen manns sau uten hund er kjempe vanskelig. Morsomste er viss vi møter sau som har kvinnelig eier. Da kommer de løpende når jeg lokker også stopper de på 20 meter og ser på meg med avsky. Jeg er jo feil menneske :rofl:
Høres dyrt ut ja.
. Må alle dyrene ha det? Både de voksne og kalvene f. Eks? Da kan jeg nesten ikke forstå at den gjengen dyr jeg så hadde det, vet de snakket om det, men om det var at har eller tenkte på å skaffe er jeg usikker på, men der var jo mange, mange dyr.
Vokterhunder er ikke brukbare på utmark. Da må man ha 100 hunder bare på vårt område. De fungerer ok for dyr dom går samlet i flokk, ikke dyr som ofte går spredt 1-3 sammen. Vokterhunder er også en utfordring ifht fri ferdsel. De skiller ikke mellom rovdyr og hund i dølge med mennesker. Områder med vokterhund er i praksis stengt for allmenn ferdsel. Men det brukes noe vår og høst når dyra går på inngjerdet beite.
De fleste områder har gjeter som er i terrenget hver dag. Både lønnet og brukere. I Sollia hadde de er prosjekt med svært tett gjeting. Det utgjorde lite ifht tap, men taps årsaker var lettere å fastslå fordi dyra ble funnet raskere.
Igjen har du samme utfordring med enorme områder og små flokker med dyr.
Gjeting krever at dyra er i store flokker og helst sankes i kvee om natten.
Virker ganske vanskelig å holde oppsyn med dyra når de oppholder seg på så store områder, såvel praktisk som - i mange tilfeller - økonomisk. Takk for forklaring ang. utfordringene, Floksa.
