Jeg sliter med at formen min er på minus. Samtidig som jeg er pokka nødt til å ta det rolig, hvis ikke smeller jeg i veggen. Mye av dagen er stillesittende, med studier foran pcen, og jobb foran pcen her hjemme.
Vi tusler en tur med hunden, men det er også litt mye akkurat nå.
Så formen er på minus.
Jeg vet det kan trenes opp, men det må gjøres på en fornuftig måte.
Tanken er å ha den lett tilgjengelig på stua i første omgang, og bruke den i små stunder i løpet av dagen, for å bygge opp formen igjen.
Men på lenger sikt, få ordnet slik at jeg kan bruke den foran pcen.
Men har noen erfaring med slike? Funker det greit nok?
Jeg har prøvd å dra på treningsstudio og bruke mølle der, men jeg går for hardt ut, og blir dårlig.
Vi har tredemølle i kjelleren, men den er under MYE greier, og rydding av kjelleren går ikke så fort. Pluss at den står rett utenfor der ungene sitter mye og gamer, så ikke så praktisk på et par år enda.
Jeg ser jo ikke for meg noe perfekt, men at alt er bedre enn ingenting...
Vi har gå mølle, og den er super! Funker som den skal. Vi har en sammenleggbar. Tror kanskje det er modellen over denne. App på mobilen som logger hvor langt man går. Mannen har også brukt den på hjemmekontoret.
Jeg har et par treningsdingser hjemme, men har erfart at de ikke blir brukt. Jeg må komme meg ut av huset for å få trent, ellers blir det ingenting av.
Kan du gå kortere og flere turer med hunden, vinn-vinn for dere begge?
Jeg har brukt tredemølle mye. Det er den måten som er best for meg å trene på, for det er flatt og sånn. Men når jeg drar på treningssentret så finner jeg ut at jeg må jo gjøre det skikkelig, og går minst en time. Og det må jeg betale for etterpå.
Så jeg får aldri trent meg opp, for jeg kjører meg selv rett inn i veggen i forsøket.
Leo må ut ja, og vi er på småturer (og innimellom lengre) turer med han.
Tanken er at hvis jeg får brukt den jevnlig, i små omganger, over tid, så kanskje jeg slipper å smelle i veggen.
Den i kjelleren arvet vi fra eksen til samboeren, og den har aldri vært koblet opp. Ettersom det ikke er plass oppe, og den står sånn til at bruken vil forstyrre bonusgutten når han er her. Så det er ikke helt gjennomførbart akkurat nå.
Det er mulig dette er et veldig mye mer ambisiøst svar enn du ønsker deg, men for meg funket det å kombinere tur med hunden med dette forskningsbaserte programmet. Du kan helt sikkert bruke mer tid enn forespeilet, for eksempel å ta en økt eller to i uka. Det er uansett bedre enn ingenting.
Du trenger ikke utstyr, og hvis du kobler det med noe som du uansett skal gjøre, er det fullt gjennomførbart. Hunden min syntes det var veldig gøy med litt løping (men du må ikke løpe heller), og jeg har tatt mange av intervallene ved å gå opp og ned en lang og bratt bakke like ved huset mitt sammen med hunden.
Hvis du blir kvalm bare av tanken på et program, ville jeg nok anbefalt bare det siste: Legge inn oppoverbakker på turen med hunden, slik at du blir svett og anpusten. Du kan gå den samme opp og ned noen ganger. Det bedrer kondisen ganske effektivt og tar ikke lang tid.
Eg hadde tatt i bruk den mølla eg alt hadde i hus. Om det uansett er snakk om korte økter så bør ungane kunne tole det. Så, om det viser seg at det blir ei form på treninga, kjøp walkingpad som premie.
Fordel med trening i kjellaren er trappa. Gå/spring den to gongar kvar gong den brukast. Då får du ein god bonus.
Jeg er LANGT fra at jeg kan gå opp bakker 2-3 ganger. Etter korona som gjorde at astmaen min blusset opp, og en skikkelig oppbluss i allergi og fibromyalgien er jeg der at jeg har melkesyre i lårene av å gå 10 minutter tur. Og jeg har ikke alltid vært sånn, før korona-runden gikk jeg glatt 2 timers turer. Og det er dit jeg vil tilbake, men det må taes med små skritt.
Men nå kjenner jeg at når kosten og blodsukkeret er mer under kontroll, har jeg en bitteliten flik at overskudd. Så den må jeg ta godt vare på.
Trappa kan ikke løpes i, haha. Ikke en gang ungene greier det, kun hunden som gjør det, og han skliiiiiiir ned og ikke løper, haha.
Men jeg kan faktisk ikke bruke den i kjelleren og risikere raserianfall og det som verre er. Det er et stress jeg bare ikke gidder å forholde meg til. Pluss at uansett på et annet rom ryddes, for å rydde den frem. Og med en samboer som går på -10 i overskudd, tar det tid. ;)
Jeg brukte også programmet til å komme meg i form etter korona som satte seg i lungene. Poenget i programmet er ikke bakker eller løping der, det er å få forhøyet puls i korte perioder. Om du får forhøyet puls av gåing på flatmark, så holder det. Det fine med et program, var at jeg hadde en plan som jeg slapp å finne på selv, det var slitsomt for meg. Også er den planen lagt opp slik at man merker bedring etterhvert. Det er også veldig fint for motivasjonen.
Ikke det du spør om, men uansett: Vi har en liten runde ut fra huset og hjem som jeg går mye med hunden, og har tenkt på som "ingenting", og holdt utenom logging av tur ellers. Men for moro skyld regner jeg litt på det her, og jammen blir de få minuttene ganske mye på ei uke eller en mnd hvis alternativet er ikke noe. :)
Vil bare henge meg på Luftslottets anbefaling; det programmet er fint, spesielt fordi øktene er så korte som de er. Det er motiverende når man egentlig ikke vil gjøre noe som helst, for 20 minutter gidder man kanskje likevel - og så hjelper det til at man ikke går for hardt ut fra begynnelsen av. Og det er ingen som tvinger en til mer progresjon enn det man føler for, man kan fint gjenta hver uke både 2 og 3 ganger før man går videre til neste.
Det fine med gåmølle er at du er hjemme og kan avslutte når som helst. Da jeg fikk den så var det særs viktig. Da var det utopisk for meg å gå en tur, og faktisk ikke kunne komme meg hjem igjen uten hjelp. Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men det høres ut som du trenger mulighet til typ mikrotrening i svært kontrollerte former. En gåmølle vil dekke det. Men du må passe deg for ikke å trene/gå for mye på den også, hvis du blir dårlig i etterkant (ref. treningssenteret).
Ja. Det er akkurat det. Og jeg nevnte det for samboeren i går også, at da har jeg mulighet til å stoppe når det er nok.
Jeg har vært en mester til å gå på med dødsforakt, også står jeg 45 minutter hjemmefra, og greier egentlig ikke 5 minutter til. Men det er jo 45 minutter hjem.
Og jeg vet jo at formen kommer til å komme seg ganske fort. Men muligheten til å kunne bevege meg litt mens jeg ser forelesninger og sånn etterhvert, kjennes egentlig veldig lurt ut. Men jeg aner ikke det stemmer, men det kan jo prøves.
For sånn som ting har vært det siste halve året ++, det gidder jeg ikke lenger. :knegg: Det holder at en voksen går på kvart maskin her i huset, vi har ikke tid til at jeg skal gjøre det stort lenger.
Men bare blodsukker regulering har hjulpet mye. Og mystisk nok fungerer man bedre med en sunn lunsj, enn sjokolade. Rart det der.
Jeg vet programmet er bra, for jeg har prøvd det tidligere. Jeg kan ikke følge slike ting, fordi jeg mister gangsynet, og skal helst gjøre det bedre hele tiden. Så å ta samme uke flere uker i strekk, nope.
Jeg blir innmari trigget av slike ting, og tar helt av. Og selv om jeg VET det, så greier jeg ikke gjøre noe med det.
Jeg har liksom bare to modus. Ikke gjøre det, eller gjøre det PERFEKT. Fullstendig håpløst.
Samme grunn til at jeg ikke kan telle kalorier eller karbohydrater. Det går til helvette, da jeg hele tiden kutter og kutter, fordi ting skal være perfekt.
Så jeg må prøve å finne metoder for kost og aktivitet som ikke forer spiseforstyrrelses-trollet mitt. For det trollet har mer enn nok med blodsukker-måling. Det trenger ikke flere røde kluter foran nesa.
(Og jeg ler litt av meg selv, for jeg VET alt dette, men det nytter ikke å snu det. Kanskje om noen år, men pr i dag, nope. Men det er fremgang, for 10 år siden så jeg jo ikke sammenhengen, bare at ting gikk i dass)
Kjenner meg igjen i å tenke alt eller ingenting, og for meg hjelper det også å ha et program som en maksgrense. Det er ikke få ganger jeg har lagt avgårde med en plan om å bli SprekTM og enten løpt på meg beinhinnebetennelse etter en uke eller gått så hardt ut at det var helt urealistisk å holde regimet i mer enn kort tid, med påfølgende følelse av å være mislykket. Hvis et program trigger deg, bør du naturligvis ikke tøye strikken. :klem:
Jeg håper du husker at om du har tredemølla så lett tilgjengelig er det enda mindre som hindrer deg i å kjøre for hardt på. Hvis du ikke kan følge et program fordi du tyner deg selv for mye, er det da lurt å kjøpe en dings som gjør det ekstremt lett for deg å «misbruke» treninga?
Ettersom den der ikke kan jogges/løpes på, så stopper det seg litt selv. Når jeg drar på sentret må jeg liksom trene til jeg blir skikkelig skikkelig svett, når jeg først drar liksom.
Nå er planen at jeg ikke trener meg svett slik at jeg må dusje, men bare beveger meg litt. Og at det forhåpentligvis virker litt på "vondt over alt"
Det er jo ikke det du spør etter, og det blir vel i kategorien "har du prøvd yoga", men kom til å tenke på dette da du skrev om stillesitting.
Har du hørt om mensendieck? Har erfart selv at det hadde virkning på både stivhet og humør/energinivå. Vet om et treningssenter på nett som la ut gratis timer under pandemien, og tror det fremdeles er tilgjengelig via Facebook-sidene deres.
Jeg har prøvd yoga. Og har ikke ro i ræva et sekund en gang. Og holdt på å gå på veggen når jeg prøvde. Og jeg vet at det er mange forskjellige typer yoga, men det er ikke helt for meg, iallfall ikke nå.
Mensendieck hadde jeg egentlig hørt om, men når jeg så kjapt på videoer nå, så var det vel noe slikt vi holdt på med på psyk, både da jeg var innlagt og gruppe-terapien. Og jeg kjenner at jeg er ikke helt der nå.
Mulig jeg bare er redd for å slappe av, men jeg trenger å holde meg gående, og tror muskelknutene holder meg oppegående.
Men jeg har også fått streng beskjed fra fastlegen om å vente en god stund med styrketrening, og være forsiktig med å kjøre meg for hardt.
Fibromyalgien min er jo ganske hissig, og jeg har konstant smerter, men bruker ikke smertestillende. Så jeg må finne den gylne middelvei her.
For flere år siden trente jeg jevnlig, og det hjalp. Men det er å komme dit som er utfordringen.
For ca 15 år siden deltok jeg på et rehabiliteringsopphold for folk med muskel- og skjelettplager pga fibromyalgi-smerter. De kalte det "ryggskolen" da, og det var der man kunne få plass hvis vanlig fysio ikke hjalp.
Etter det oppholdet forsvant mine smerter, det som hjalp var lett styrketrening, og superviktig; uttøyning Etter hver økt, og jevnlig/ukentlig fortsettelse av det, aldri slutte. Flere med samme diagnose på det oppholdet hadde samme resultat som jeg.
Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å prøve ut smertestillende på smertene dine. Jeg har et nytt liv etter oppstart og utprøving. Jeg ser nå hvor ekstremt smertepåvirket jeg har vært i alle år, og hvordan det har forringet livskvaliteten min mye, mye mer enn jeg har trodd. Nå kan jeg bevege meg uten å ligge i fosterstilling etter en kort tur. Snakk med legen din :klemme:
Ikke meninga å mase, hadde egentlig tenkt å gi meg nå, men det er ikke gjennomførbart selv om det ikke innebærer overnatting og reising, men et par timer et par ganger i uka over et par uker også?
Det er viktig å adressere smertepåvirkning hvis man vil komme i bedre form, det betyr mye for å faktisk kunne være fysisk aktiv. Det betyr også mye for å bli i bedre form at man respekterer at et ledd i det er at kroppen skal restituere seg - hvile/ mat/ drikke. Det er en del av treningen. Det er også viktig for at man ikke skal slutte fordi man har kjørt på for hardt. Bedre å bruke litt lenger tid og å faktisk holde (gjelder både økta og over tid, egentlig). Så kan man heller presse for blodsmak senere om lysten skulle være der. Tenker jeg.
Endel treningsopplegg, også det fra NTNU, synes jeg, forutsetter at man har fysikk inne i utgangspunktet, f.eks. til å løpe 10 min. Har fulgt en annen tabell hvor man skal jobbe seg opp mot 5 km over 12 uker - nå finner jeg ikke den jeg mente i farta, men den lignet på denne:
Som du ser begynner man med å jogge et minutt (eller gå eller hva du vil) Det som er fint er at jeg etter hver økt tenkte at «dette gikk jo fint! Det klarte jeg!» og da ble det så lett å også gjøre det neste gang man skulle trene. Likte også godt at det var så skjematisk - tre dager per uke - check! Check! Check! og hviledagene er like viktige - de er også en del av opplegget. På den versjonen jeg hadde mener jeg det sto spesifikt at man IKKE skulle jogge mer enn det som sto, men kun følge opplegget. Og det var fordi at man skulle følge opplegget 12 uker helt til ende og føle mestring hele veien så man ikke sluttet.
Om man ikke blir helt bitt av basillen og får gode rutiner, så tror jeg fort at walkinpad'en kun kan bli nok en dings.
Du har jo en hund som må ut. Ut fra det du skriver så høres det ut som om du har hovedansvaret for den. Klarer du å lage deg noen rutiner rundt lufting av de som er faste og som du "må" gjennomføre? 3 korte småturer i løpet av dagen i steden for en lang som du blir utslitt av feks?
Jeg tipper den er rimelig lettsolgt om det skulle vise seg å ikke funke.
Men jeg ønsker meg tredemølle tross to hunder, trapper og fysisk aktiv jobb, så jeg er muligens litt partisk :knegg:
Har ikke lest hele tråden, men jeg har en walking pad og synes det er genialt. Bruker den ikke ekstremt mye, men den er gull å ha spesielt på vinteren når det ikke frister å begi seg ut på holka. Enkel måte å få inn mer hverdagsmosjon.
Ja, holka er et argument. I vinter hadde vi holde fra januar til april. Og beinkaldt. Eller vått.
Og i de periodene er heller ikke hunden så innmari interessert i gå tur.
Jeg har endel "dødtid" i løpet av dagen som ikke er samlet, hvor jeg ikke kan ut av huset og hvor jeg må være tilgjengelig for ungene. 10 minutter her og 5 minutter der liksom.
Da jeg trente litt på treningssenter i vår oppsto det fort problem med at når jeg hadde trent i 20 min, så måtte Lillesøster hentes på skolen. Hverdagen min er helt uforutsigbar og jeg må sette ungene først. Og hunden lever godt med det, han er like happy for en lekerunde i hagen med ungene, eller en tur i hundeparken for å kaste frisbee. Men han FÅR tur også, det er bare at her i huset nytter det ikke med vane om at "tur kl da og sånn", for plutselig er alt snudd på hodet og jeg må konsentrer meg om ungene.
Jeg står jo opp 05 for å få noen timers arbeidsro nå i ferien. Og å legge inn skikkelig trening før der, det går bare ikke. Litt søvn må jeg ha. :knegg:
Men jeg prøver rett og slett å finne lommene, som gjør at jeg får fra veldig lite aktivitet, til litt mer. Og forhåpentligvis til mye mer etter hvert.
Det høres ut som gåmølle er midt i blinken for deg, Serafin! Og ta en samtale med legen om smertelindring. Når kroppen din må jobbe med smertene hele tiden, så har man ikke overskudd til noe :klemme:
Jeg synes du tenker veldig bra om dette, Serafin. Den viktigste treningen er jo den man gjør! All annen trening er dårligere. Synes du virker veldig gjennomtenkt samtidig som du er åpen for innspill.
Jeg feks startet å trene med ei venninne og få meg konto på Strava. Jeg er sånn som får masse boost av sosiale ting. Viktig å vite hva som motiverer :nikker: Og når du går "all in" som du beskriver selv, så er det nok bedre å trene på en walkingspad enn en tredemølle.
Ellers heier jeg på det IzziCreo sier: Det er lett å undervurdere hvor påvirket man blir av smerter, kanskje spesielt kroniske smerter siden de blir "den nye normalen" :klemme:
Ja, problemet mitt er at jeg har egentlig vært sånn siden jeg var tenåring. Jeg kjenner jo ikke til annet. Når jeg har noe som gjør ekstra vondt, da legger jeg merke til det, men ellers så bare er det sånn.
Jeg prøvde en eller annen smertestillende en periode, husker ikke hva den hette, men merket ingen forskjell og bare ga opp. Jeg tar vimeo hvis jeg får betennelser, noe som flere ganger i mnd, og slipper da voltaren-kurer.
Men ja, jeg burde snakke med fastlegen om det igjen. Men tror jeg er litt redd for å være sutrete?
Også passer det meg jækla dårlig å ha vondt. ler Jeg prøvde jo å få fastlegen til å fjerne diagnosen, fordi det var jo vanlig å ha litt vondt. Hun bare lo og sa, joda, men å ha utslag på alle unntatt 1-2 punkt, det trodde hun ikke at jeg kunne ha faket til nevrologen, spesielt ettersom jeg uka før hadde vært oppriktig overrasket hvor punktene var da hun testet Storebror. :knegg:
Dama hadde nok et poeng..
Jeg syns det var et godt råd å tenke litt på dette med smertelindring.
Selv har jeg gått fra å "aldri" ta noen smertestillende, til å ta minst én type daglig i over et halvt år. Medisinen som nå henger igjen, er den samme som du snakker om, nemlig Vimovo. Som du sikkert vet, så er Vimovo ikke en smertestillende som skal tas ved akutte smerter - det fungerer det dårlig til. Den skal mer ta ut grunnsmerten man har (min tolkning). Selv skal jeg nå trappe ned til én tablett om dagen. Lurer veldig på hvordan det vil gi seg utslag.
Hva angår walking pad, så har vi en slik en. Ble kjøpt i håp om å lure svigerfar til å gå mer. Han lot seg ikke lure, så nå står den i stua vår og er konstant i veien. Jeg har skadet flere tær ved å snuble og sparke i den allerede. :sukk:
Har du forsøkt å finne deg en passende sti å gå rundt på, inne i leiligheten? Jeg forsøker å få på plass mer lavterskel-hverdagstrening, og har derfor bestemt meg for å få på plass 30 minutter med trim hver dag (Fitbit-en min som registrerer). På kvelden, en dag i denne uka, hadde ikke Fitbit-en min registrert ett eneste minutt, så da begynte jeg å gå rundt i boligen uten å stoppe opp. Det så selvsagt ikke helt smart ut, men jeg fikk mine 30 minutter den dagen også. Kunne det ha vært noe for deg?
Nå kom jeg på hva smertestillende jeg prøvde var, det var neurotin. (eller noe slikt). Jeg går også på noe lignende som sarotex på kvelden, sarotex sluttet å virke, så jeg byttet til annen type. Men den virker jo mest på angsten og søvn.
Jeg tror faktisk at det ender opp med at jeg kjøper dingsen. Jeg trodde jo samboeren skulle sukke og stønne, men han er helt enig i at det er en god ide. Så kom jeg på at det er jo ikke han som sukker og stønner, men eks-kona som brukte det, haha.
Og en liten baktanke er at vi kan prøve å lure Storebror litt på den også.
