Ine sa for 9mnd siden:

Noen som vet om hva som oftest ligger til grunn for å kastrere en hund?

Hva slags type problemadferd?

Syrinx sa for 9mnd siden:

Vår veterinær anbefalte det grunna mykje markering (markerte gjerne ein skvett på gjestar heime her mellom anna). Prøvde kjemisk kastrering fyrst og så full fjerning etterpå når erfaringa var positiv.

Retz sa for 9mnd siden:

Forhåpentligvis ingen type problematferd, men medisinske årsaker. Joda, vet det ikke er helt uvanlig å gi kjønnsdriften skylden for uønsket atferd, men jeg håper dette ikke er den vanligste årsaken til inngrepet.

Floksa sa for 9mnd siden:

Det varierer. Jeg har kastrert tre hunder i tre forskjellige tiår. Den første var døden nær av sult, grunnet stress. Lokal veterinær nektet å kastrere men kunne avlive. Veterinær 5 mil unna gjorde det uten spørsmål.
Hund nr to ble kastrert av fersk lokal veterinær, med begrunnelse skal aldri brukes i avl og vil få forbedret livskvalitet om han kan gå løs.
Da ne tre skulle kastreres bestilte jeg bare time lokalt :knegg:
Så det har da skjedd en endring selv om den første veterinæren fortsatt er i jobb og nok ikke kastrerer hunder den dag i dag.
Jeg har BARE god erfaring med kastrering og anbefaler det til alle hannhunder som ikke skal brukes i avl.

Floksa sa for 9mnd siden:

Å kastrere hest og katt er helt vanlig helt uten medisinske indikasjoner. Hvorfor ikke hund?

Pelen sa for 9mnd siden:

Ikke komme i ro, urolig, glemme å spise, markere, helt spinnvill. Vår ble kastrert straks etter at han ble kjønnsmoden på veterinærens anbefaling. Han hadde det helt tydelig ikke bra. Vi gikk på hundekurs og instruktørene lo og klødde seg i hodet på forandringen hans.

Erica sa for 9mnd siden:

Endel hunder har pels som blir markant dårligere ved kastrering. Vektoppgang er heller ikke uvanlig.

Retz sa for 9mnd siden:

Nå spurte Ine etter problematferd hos hund som årsak til kastrering, og da tenker jeg at atferd som skyldes eiers manglende vilje/evne til å oppdra hunden ikke bør løses ved kastrering. Jeg vet det kan tillates etter særskilt grunn, i tillegg til medisinske og dyrevelferdsmessige årsaker, men kastrering i stedet for oppdragelse er ikke dyrevelferd i mine øyne.

Floksa sa for 9mnd siden:

Realiteten er at det finnes en del av de hundeeierene. Det er ingen som forventer at man skal ha en hingst og mener man bare kan oppdra den. Å ha en ukastrert hannkatt er sett på som uansvarlig og dårlige dyrehold. Men på hund skal ikke en hundeier som ikke evner å trene bort kjønnsdrift ikke få kastrere? Det henger ikke på grep altså.
Etter å ha blitt møtt med «vi kan avlive hunden din, men ikke kastrere den» har jeg brukt en hel del tid på å forstå hvorfor lovverket er slik og det er ikke mulig å forstå. Vi kastrerer all gris rutinemessig. Å få kastrert en okse er null problem, ingen forventer at du skal trene bort kjønnsdriften. Vi kastrerer lam fordi de er født for tidlig på året.
Å kastrere hannhundene til dårlige hundeeiere er vinn vinn for alle. Hunden får det bedre med redusert kjønnsdrift, hunden kan ikke lage valper, ofte ufrivillig på tisper i nabolaget eller planlagt med en random tispe fordi eier synes egen hund er så fiiin.
Kastrering av hund er en av mine store kjepphester og det er så mange hunder som ville fått bedre liv om de ble kastrert og SÆRLIG de som har slappe, uerfarne eller rett og slett «dårlige» eiere. Så beklager ranten altså. Men verden består ikke bare av gode hundeeiere med kontroll på både trening og hund. De aller fleste er helt vanlige folk med vekslende hell i oppdragelsen.

Lhi-My sa for 9mnd siden:

Kommende fører-og servicehunder kastreres og steriliseres rutinemessig tidlig og som eier til flere av disse gjennom 30 år, har jeg ikke en eneste negativ ting å si om kastrerte hannhunder. Det er som med katter, en kastrert hannkatt er en langt behageligere katt å ha i hus enn enn ukastrert. Jeg har hatt mange katter også og kastrerer alltid både hanner og hunner.

Jeg synes det virker å være en del myter knyttet til kastrering av hund. Kastrerte hunder blir overvektige fordi eier gir de for mye mat eller for lite aktivitet. Helsemessig har ikke jeg hørt eller erfart noe negativt, førerhundskolene håndterer svært mange kastrerte hunder og jeg har aldri hørt noen av de knytte dårlig helse til kastrering. Valper er det nok av og det er iallfall nok av useriøs avl og uplanlagte kull. Så spør du meg, kan jeg ikke se en eneste grunn til at det skulle være verre å kastrere en hund enn en katt eller et annet dyr. Selvsagt ikke som standard prosedyre slik det gjøres med førerhundvalper, men ved ønske fra eier.

Det må legges til at kastrering slett ikke alltid hjelper på problematferd. Det er som med katt. Kastrerer man etter at hannkattatferden, feks markering, har fått festet seg, er det stor sjanse for at atferden fortsetter. Jeg overtok en Flatcoated retriever hannhund for mange år siden. Han ble kastrert som femåring av daværende eier blant annet fordi han stakk av ig var en nokså sjefete type. Teorien var at han stakk pga løpske tisper i nabolaget. Han fortsatte å stikke av og sjefe over familien også etter kastrering og ble omplassert. Han flyttet inn hos meg og hadde nok stukket av her også hvis han hadde fått mulighet. Jeg har hage med gjerder han ikke klarte å forsere. Han var en hund med stort behov for aktivisering, han kjedet seg fort og dersom det ikke skjedde noe gøy, så prøvde han å finne på noe selv. Det hjalp nok mer å flytte fra relativt passivt liv i leilighet i by til hus med hage på landet og mye mental trening enn å kastrere, men jeg forstår at valget ble tatt. Han var uansett ikke en hund om egnet seg til avl og han hadde ikke på noen måte et dårlig liv etter kastrering. Han levde til han ble 8 og døde av kreft med spredning blant annet i magesekken. Jeg har hatt kastrerte hunder som har levd friske gode liv til de døde av alderdomsrelatert sykdom. I dag har jeg en 10 år ganmel kastrert hannlabrador og en 11 år gammel sterilisert hunnlabrador, begge er friske og spreke hunder med gode liv.