Jeg kan kjøpe gave uten ønskeliste, men særlig disse ungdommene som jeg treffer en gang i året kjenner jeg ikke helt godt nok til at det er så lett å treffe så noen hint er kjekt å få. Kan ikke akkurat tla være å kjøpe gave selv om vi bare treffer dem et par uker om sommeren, det er søsken av min mann.
Hos oss (pitteliten bedrift) hadde vi middag med vinpakke til. Vinpakke = tre glass vin. Deretter hadde vi tur på bar med en drink til hver. Revisor har sagt at maks en runde alkohol er ok for regnskapet sin del mht hva man kan spandere. Så jeg forstår ikke helt at bedrifter kan ha åpen bar og fri flyt av alkohol. Vi spurte nemlig spesifikk for vi har lønningsquiz, og ville spandere. Og det var altså ok hvis man kjørte en runde. Men jeg ser jo andre, større bedrifter inviterer ansatte ut og skjenker både en og fire runder, så jeg forstår ikke helt hva de gjør som vi ikke får lov til. Ikke at vi vil skjenke våre ansatte, men når en quiz varer fra 19-23 så hadde det fint gått med to øl hver liksom. :knegg:
Jeg gruffer over ønskelistekravene fra sviger:
-alle fire må levere liste
-det må leveres to ulike lister per person pga herr og fru svigers handler separat (de er gift)
-det må ikke stå ting på listen som man ønsker seg av andre
-listen oppfattes som en bestilling, så det må ikke stå for mye
-det må ikke stå for få ting
-det må ikke være dyre ting på listen
-det må ikke være kun billige småting.
Alle brudd på listeregler vil bli kommentert, gjerne i martyraktig spydig tone.
Vi fikk påspandert både fly og hotell og mat og drikke (den årlige turen hvor hele selskapet samles for to dager med kurs og julebord) men altså komplett alkoholfritt, grunnet kristen arbeidsgiver/eier-prgsnidasjon og trolig 95% personlig religiøst aktive ansatte, mange avholds.
For meg som ikke er personlig religiøst aktiv, men ikke-religisøt-betinget avholds, er dr jo behagelig. Ingen som spørr om hvorfor jeg ikke drikker
Samme her, hilsen fylkeskommune. Hadde hatt et lite vorspiel sammen med gjengen min i it-seksjonen, noe som gjorde alkoholkonsumet litt større. Det ble ikke noe flatfyll på meg, men det var jo ganske underholdende når den unge, ikke helt norske servitøren mistet en halvliter på ordføreren. :lol: han tok det (selvsagt) veldig pent.
Oh lord, den der hadde jeg blitt sur av også. Vi gir ønskelister kun til noen få for de etterspør, men der står det kanskje to ting , om folk ikke blir fornøyd med det så får de la være å kjøpe gave da.
I dag kan jeg gruffe og være glad for samme ting, for det gikk godt til slutt.
Poden skulle ha sin første eksamen på BI og det var en hjemmeksamen. Jeg så at han burde levere senest kvart på i tilfelle rottefelle med datasystemet. hn bruker også Mac, og de krøller jo litt innimellom med andre systemer, har jeg inntrykk av. Kvart på var han ikke ferdig, må vite ...
Kl 16.55 begynte han leveringsgreiene. Han fikk ikke lastet opp eksamen og stresset både hans og mitt steg til uante høyder! Jeg så han Googlet ... Klokken 16.58.57 eller noe sånt fikk han levert, han byttet nemlig nettleseren sin til Safari. : puh: :svett:
Hvis noen spør meg om ønsker, så svarer jeg forbruksvarer. Og forklarer at det f.eks. Kan være vin, lakris, sjokolade, spekemat, ost eller garn. (Ja, garn er forbruksvare for meg.)
Jeg har mye jeg kunne satt på ønskelisten, men det kjedelige er at da får jeg jo det, og det er jo ikke noe spennende. :knegg: De aller fineste gavene jeg har fått har aldri stått på noe ønskeliste, de var aldeles uventede. Ikke de dyreste heller. Det gøyeste er jo spenningen med å åpne en gave og se hva den inneholder. Det er ikke like gøy når jeg vet hva som er i gaven, fordi det er jeg som har sagt hva det skal være. Men jeg har jo innfunnet meg med at det bare er slik det er for enkelte, men må innrømme at jeg synes det er litt kjedelig, og bittelitt skuffende også, at de ikke gidder å prøve å være litt kreative engang, men bare vil plukke fra en liste. Så hvert år håper jeg at folkene skal være litt lure og hemmelighetsfulle, fordi de har funnet på noe de synes er fint, og ikke be om ønskeliste.
Heldigvis har jeg flere givere som finner på noe også, der jeg slipper å tenke ut mine egne gaver. De beste! :hjerter:
Vi vet seff hva alle får fra den kanten, for det får vi utførlig på mail i forkant. Heldigvis er også prislapp på alle gaver, men det er egentlig unødvendig pga vil uansett bli nevnt flere ganger i etterkant.
Mine svigers er ikke så ille altså. Om de ikke får noen ønsker kjøper de en liten hyggelig ting av mer symbolsk verdi, og gir penger i tillegg. Det er jo greit nok, selv om jeg synes de kunne droppet pengene. Vi trenger ikke økonomisk støtte fra svigerforeldrene mine, vi er jo ikke barn eller studenter lenger. Men det er vel noe av problemet. Prisen. De har lagt seg til veldig dyre gaver på den sida, og jeg er forsåvidt enig i at dersom man kjøper noe som er så dyrt som over tusen kroner så bør det nesten være noe man vet mottakeren vil ha. På min side gir vi ikke så dyre gaver, så om man tar en råsjans, og det ett og annet år ikke er full klaff, så er det ikke så farlig. Om jeg har et fat, en kopp eller et par vanter som ikke er akkurat slik jeg ville ha valgt selv så gjør det ikke noe, jeg bruker det glatt likevel (men som regel treffer de bemerkelsesverdig bra). Det er verre med et stort gulvteppe eller et middagsservise til 12 liksom. Da skjønner jeg at man vil være på den sikre siden.
Her gis det gjerne hettegenser til 2800 ( men husk å ikke ønske for dyre ting, ei heller fra H&M) og fotografbilder i gigastørrelse som det forventes at skal på vår vegg. Mye gint også altså, for all del. Det er bortskjemt å klage. Men jeg kommer fra en familie med mindre gavefokus, mindre styr og færre regler. Det gir meg mer julefred i sinnet.
Jeg lurer på hva som skjer når komfyr og vaskemaskin bikker 3 år. På under to uke har begge deler ryket. Ovnen varmer ikke lenger. Det satt en helt ny ovn i leiligheten når vi kjøpte den. Det var en helt ny leilighet. Oppvaskmaskin hat tullet en gang. Den klarte vi å fikse selv. Satt og ventet på at vaskemaskin skulle bli ferdig i kveld før jeg la meg. Så begynte å høre rare lyder fra maskinen når den sentrifugerte. Stoppet maskinen. Renset filteret. Trommelen lager fortsatt rare lyder når jeg prøver å dra den rundt. Den er hard å dra rundt også. Vaskemaskin er 3-4 år gammel.
Attpåtil har jeg corona og har ligget utslått siden onsdag kveld med over 39 i feber.
Ja, samme her. På min side er gaver stas uansett, først og fremst i form av å være gaver, noe man har lyst til å forære en annen person, for å vise omtanke. Ikke en praktisk måte å skaffe seg ting man trenger på. Og det trenger ikke å være så stort og flott. Da blir lista også lavere, og det er mye større romslighet for personlige gaver som ikke engang trenger å være fornuftige. "Jeg skal ikke ha noen gave for jeg har alt jeg trenger" har ikke relevans hos oss, fordi jeg har lyst til å gi noe til deg, som en gest, for å vise at jeg setter pris på deg. Ikke for å supplere husholdningen din med ting du trenger. Viste det seg at gaven faktisk var noe mottakeren virkelig manglet og hadde behov for så er det selvsagt helt perfekt, men like hyggelig om det er noe "ufornuftig" som mottakeren absolutt ikke trengte, og derfor ikke prioriterte å selv bruke penger på, men som bare er fint og hyggelig likevel. Noe vakkert. En unødvendig luksus. Noe som gir hjemmet enda mer personlighet, eller som gir en opplevelse eller god stemning. Noe morsomt som gir mottakeren en god latter, eller noe som bare er et fint minne om giveren.
Har kommet godt i gang med gaver. Det tar tid fordi jeg, ja, bruker tid. Tid på å tenke, titte, tenke litt til og titte litt til. Her har vi hengt lys i tre vinduer og over garasjen, veldig koselig. Vi var først ute i nabolaget, men det gikk bare ett døgn etter oss før første nabo også hadde hengt opp og slik har det spredd seg. :glis:
Det var voldsomt opplegg, Pelle!?! Hva tør dere gi de da? :knegg:
Blir ofte bok og vin og litt sånn. Vi kjører ikke samme opplegg tilbake. Men en gang ringte de kl 21 på julaften og lurte på hvorfor vi var sure på de, siden de hadde fått så dårlige gaver. Og boken vi ga sist er klaget over tre ganger til nå pga ikke bra bok (fikk dog 6 i avisen, så det visste ikke vi).
Navs personvernbrudd. Jeg kjenner det ekkelt, som en med åpen sak i NAV, og samtidig i aktiv arbeidssøking. Jeg har til og med søkt saksbehandler- og veilederjobber i Nav, og er redd for at mine sensitive opplysninger har ligget på vektskåla i søkerprosessene. Usj.
Jepp, det er nettopp slike jeg tenker på. Sånne man egentlig ikke kjenner kjempegodt, men likevel vil gi en gave til. Jeg trenger ikke spesifikke gaveønsker, men noen generelle hint om hva de liker er fint. Jeg kjøper veldig gjerne gaver helt uten ønskeliste til de jeg vet setter pris på det, men ser heller ikke problemet med ønskelister. Det viktigste er jo å glede mottakeren.
Ja, ungdommer er i en kategori for seg selv. Der vil også jeg gjerne ha hint (selv om det går bra uten også, siden det er få ungdommer og jeg kjenner dem relativt godt). Og jeg har absolutt ikke problemer med å kjøpe noe til folk som gir meg ønskeliste, de ønskene jeg får er moderate og greie å forholde seg til. Det jeg irriterer meg over er de som krever ønskeliste av meg, og truer med at de ikke kjøper noe uten.
Bilen blir ikke engang sett på i dag. Jeg skjønner jo at de har fulle dager, men det er litt kjedelig. Vi har jo heldigvis en bil til og tilbud om å låne en fra mine foreldre. (De har to) vi trenger jo egentlig to biler i hverdagen.
Det nærmer seg jul, det er mye aktiviteter og øving for ungene, jeg må handle gaver og kalender-stæsj (det meste er i hus, bare en tur og kjøpe godteri antar jeg, må telle opp)
Det er kjedelig å ha en bil på verksted med håp om at i løpet av uken får vi vite hvor dyrt det blir. Når de har tid å fikse det vites ikke, om det er verd det i forhold til verdien av en 10 og gammel dieselbil som har kjørt 144k
Siden jeg sitter og graver i Parisavtalen og annen moro i dag: Jeg er så UTROLIG FRUSTRERT over at vi i Norge ikke klarer en PØKK når det gjelder utslippsreduksjon! Tvert i mot, her reduserer man på miljøavgifter og planlegger luftslott som man så slår beina under. Man lar oljedirektoratet regne på karbonfangst (med 2010-tall! :dåne: ), man lener seg på utbygginger av vindkraftprosjekter alle vet aldri kommer til å bli bygget. Prosessene for å bygge ut bakkemontert sol er så omstendelige at økonomiene i prosjektene ryker før det er ferdig, skatteomleggingen har medført at masse planlagte vannkraftutbedringer er skrinlagt. Dette kommer jo aldri til å gå! :gaah:
Siterer for en gangs skyld Ola Elvestuen: "Nå må denne regjeringen slutte å være helt UBRUKELIG!"
Svigermor dro den på datteren vår i sin tid. Hun var tre år gammel. :gal:
Jeg synes det er hyggelig å gi en liten oppmerksomhet til jul. Men jeg synes det er vanskelig da familiene våre er veldig forskjellige der. På den ene siden er det et nøkternt nivå, på den andre siden er det fokus på pris og på mengder. (More is more!)
For et par år siden ble det gruffet over at et barn som da vel var kanskje fem år gammelt "bare fikk tegneblokk og tusjer" av noen. "H*n ble så skuffet!" Jeg mener ikke at små barn skal juble over ullsokker og en appelsin under treet, men da de voksne har den holdningen synes jeg hele gavehandlingen får en bismak.
At jeg ikke ønsker meg noe spesielt, eller ikke ønsker å fortelle folk hva de skal kjøpe til meg, er absolutt ikke det samme som at jeg ikke vil ha gaver altså. Jeg elsker å få gaver. :D Jeg vil bare slippe å tenke dem ut selv.
Problemet er dessuten at det er tomme trusler, så det ender uansett med mye masing og surmuling over manglende ønsker, og penger i en konvolutt. Greit nok det, men unødvendig, og jeg ønsker jo ikke å bidra til surmuling. Så jeg hoster jo opp ett eller annet ønske, også vet jeg hva jeg får. Ingen krise altså, det kanskje mer et hjertesukk enn gruff, et ønske om at folk hadde nok initiativ og tro på seg selv (og meg) til å ta et selvstendig valg, og finne noe de har lyst til å gi meg. De vet jo at jeg er ekstremt lite kresen og blir glad for alt, så det burde ikke være så vanskelig. Også har jeg egentlig nok med å finne gaver til andre (for det er jo mye koseligere), om jeg ikke skal måtte finne til meg selv også.
Som sagt tidligere, de aller fineste gavene jeg har fått, som jeg har satt størst pris på, har aldri stått på noen ønskeliste. Det er ting jeg ikke hadde sett før, og derfor ikke visste fantes eller at jeg hadde lyst på. Så jeg sier som Mia: "I don't want something I need. I want something I want - something pretty." :blånn: Heldigvis får jeg det også da, fra min side av familien.
Pelle: Får dere store fotografbilder som skal på deres vegg!? :dåne:
Fotografbilder tror jeg kun funker til besteforeldre. :sparke: og ikke i gigaformat.
Tror ikke jeg gruffer for annet enn været i dag. Minus 11,5 grader og det snør! Og er dritglatt!
Ja, et år fikk vi 5 bilder i rammer med barna, herav 1 A3 (med ramme og passepartout) og to av hvert barn i A5. Det store har vi skjult i kjellerstuen og et har et barn frivillig hengt på rommet. (Bestemor tok med barn til fotograf fordi hun ville ha bilder; fotograf er en venninne og fikk det ene barnet til å stille opp på ting som er flaut/fjasete og turte ikke si nei. Vi har null bilder av barn og familie på veggene fordi det er slik vi liker det). Etter konfirmasjon informerte hun om at vi skulle få tilsvarende bilder av konfirmanten (dvs vårt barn) - men det slapp vi heldigvis.
Åja, det er deres egne barn dere får bilder av?
En venninne av meg fikk av svigermoren og hennes nye mann. Stort brudebilde. :knegg:
I tillegg et stor heimesnekra slekstre!! Ser ut som det er laget på sløyden på en svær sponplate. :skremt:
Jeg skulle på julebord med de nærmeste kollegaene i dag. I steden fortsatte gårsdagens feber og hostekulehals. Jeg er så og si bra nå, men jeg hadde gledet meg så innmari.
Ok, må innrømme at jeg nok hadde irritert meg litt over familie som ville ha gaver, men ikke kunne ønske seg noe. Men det er sikkert fordi gaver er helt nederst på min kjærlighetsspråk-liste. Jeg blir veldig brydd av å få gaver og egentlig også av å gi gaver. Mannen og jeg prøvde å foreslå at alle i familien hans spleiset på én stor gave til hver person eller hvert par, og det prøvde vi et år. Men lillesøsteren hans ville ikke mer, fordi hun ville ha mange gaver, og jeg synes hun er litt barnslig. :sparke:
Jeg synes gavestyret er veldig, veldig slitsomt med jula. Jeg hadde ELSKET jul uten gaver!
Jeg synes det blir vanskeligere med en slik stor gave fra mange. Mange ulike meninger som må koordineres, og skal man kjøpe noe dyrt blir det desto viktigere at det må inneholde noe veldig flott, bra og nyttig, og det er ikke alltid man trenger noe. Da synes jeg det er bedre å bare få en liten oppmerksomhet fra hver, da er det ikke så nøye. Jeg er også lei av at det må være så voldsomt, og så høye krav og mye styr med gaver. Det kunne med fordel vært mye mer lavterskel. Jeg elsker å gi gaver også, enda bedre enn å få. Men jeg har heldigvis mange takknemlige mottakere, som det er gøy å gi til.
Vi er relativt unge folk i relativ etableringsfase alle sammen, derfor kunne det fungert. Jeg er takknemlig altså, bare veldig preget av å ha vokst opp i et hjem der man aldri kunne være takknemlig nok. Nåde den som spurte om noe nytt uten å uttrykke ekstrem takknemlighet over buksa de fikk for fem år siden. Jeg blir ofte ganske sjokkert over hvor utakknemlige barna mine er, og heldigvis kan mannen min minne meg på at det er bra de ikke er som jeg måtte være. :knegg:
Ja, vi er nok alle påvirket av hva vi er vokst opp med og hva slags folk vi omgir oss med. Og jeg innser jo at jeg har et annet forhold til dette med gaver enn mange andre. Jeg er nok preget av en mor som viser barnslig entusiasme over selv den minste ting. Og det smitter jo over. Gavekjøp og -utveksling har aldri vært forbundet med stress og negativitet, til tross for kronisk anstrengt økonomi.
Jeg syns også gavestyret er nettopp det - et styr! Jeg elsker å få en tilpasset gave, for all del! Og jeg har tidligere fått noen gaver jeg fremdeles tenker på med glede. Men det er gaver som ble kjøpt fordi man kjente meg godt og visste hva jeg ville sette pris på. Og så var jeg mye yngre enn det jeg er nå.
Nå har jeg alt jeg trenger, og mye mer enn det. Jeg har for mye greier. Å skulle få mer ting er helt idiotisk, og virkelig ikke greit i et miljøperspektiv. Jeg er mye mer glad i å gi, enn å få, men jeg er ikke glad i å måtte gi noe. Jeg vil se at noen trenger eller kunne hatt nytte eller glede av noe, og så gi det. Det er slike ting som oppriktig gir meg glede. Å bytte gave med andre syns jeg er meningsløst.
Det sagt, så elsker jeg å gi bort hjemmelaget julegodter. Det gir jeg hvert år til slekt og venner med klar formaning om at dette er ikke en gave som krever noe tilbake.
:klemme: Jeg føler du har sagt dette veldig, veldig lenge nå. Jeg håper det finnes noe eller noen som kan hjelpe deg på en eller annen måte, eller at det er en sånn ting som blir bedre av seg selv, typ når ungene blir eldre.
Verisure alarmselskap. Skal ta over alarmen dit jeg flytter og måte snakke med 3 stk for å få bekreftet time for flytting, og enda var den ikke riktig. Etter å ha snakket med flytteavdelingen, ringer to ulike selgere på samme dag og prøver å selge meg alarm :himle: Håper de kan bruke litt av inntektene sine på et bedre kundeoppfølgingssystem.
Jeg syns det var vanskelig å svare på disse spørsmålene. Alle jeg tidligere har følt at jeg bare "byttet gaver med", har jeg nå sluttet å gi gave til. Nå er det i all hovedsak kun familie jeg må gi gave til. Der gir jeg mye mer enn det jeg får tilbake, og selv om det er litt trist, så har jeg innfunnet meg med at det er slik det er og må være. Det er uansett mye bedre enn å måtte rase rundt i butikker for å forsøke å finne noe som kan passe å gi i gave, samtidig som man får tilbake noe som man enten ikke har bruk for, eller allerede har fire-fem forskjellige varianter av.
Når jeg tenker meg om, så har jeg kommet fram til at jeg skulle ønske jeg hadde noen å bytte hjemmelagde gaver med! Jeg tror mye av min irritasjon går på at alt skal kjøpes, og at det blir et enormt forbruk. Det sagt, så er det ikke slik at jeg selv klarer å unngå å kjøpe for mye. :sukk:
Hjemmelagde gaver er det beste! :elsker: Det er jeg absolutt ikke flink til å gi. Men utrolig glad for å få. Har to søstre og en mor som strikker mye, og særlig min ene søster gir mye hjemmestrikkede gaver.
Jeg gir bort masse hjemmelagde gaver, og det blir heldigvis satt stor pris på. Det går i luer, votter og sokker. I år har et par av tenåringsniesene ønsket seg sånne "hetter", og de er heldigvis ekstremt lettstrikkede.
Mitt elskede Bose headset fungerer ikke på telefonsamtaler mer. Det tok litt tid før jeg forstod at det var headset-et det var noe feil med, for problemet oppstår merkelig nok en stund (et minutt eller så) ut i samtalen. Men det var altså hos meg det var feil.
Med overbelastning i armen, så kan jeg ikke holde telefonen opp til øret uten å få vondt og forverre problemene. Og jeg som droppet å kjøpe meg nytt headset under black week fordi jeg mente det jeg hadde "fungerte jo helt fint". :gaah:
Og jeg fant ut jeg hadde en del poeng hos KLM og skulle bestille en tur i julegave, men nettsiden til KLM nekter meg å bestille. Når jeg prøver å ringe, så er det timesvis å vente, sikkert fordi det er kommet litt snø på Schipol.
Håper ikke den snøen fører til forsinkelser. Ikke mye lysten på enda en forsinket tur (sist tur hjem herfra endte med to uplanlagte overnattinger på veien...)
Jeg skulle reist fra Gardermoen til München klokka 06 i morgen tidlig, men pga. snø må jeg reise til Zürich kokka 08 i stedet. Kan leve med det. :knegg:
Tidenes I-landsgruff, når man vinner 50 kr i luke tre på Flaxkalenderen. Jeg skjønner jo at sjansene for å vinne millionen er forsvinnende liten, men de kunne jo beholdt håpet litt til. :hehehe::hehehe::hehehe:
Jeg er på dag 5 på hestekur med bredspektret antibiotika og magen begynner virkelig å få fart på seg (jeg tåler ikke Biola) heldigvis bare fem dager igjen :knegg:
Det skal sies, det virket og infeksjonen i operasjonssåret er på fin retur.
Kneetmitt har streika fullstendig. En feil bevegelse og jeg fårså vondt at jeg er kvalm. Jeg har greidå få time hos en privat spesialist på torsdag, men det føles langt frem!
Neeei, det føles som jeg er på vei til å bli syk! Jeg skal operere til uken, rutineoperasjon med 6 mnd ventetid. Hva skjer hvis jeg blir for syk til å operere, stiller jeg bakerst i køen igjen? :confused:
Jeg vurderer å gå i isolasjon kjenner jeg. Skal ha to operasjone de neste to ukene og har ekstremt lite lyst til å bli syk så de må utsettes. Vurderer sterkt hjemmekontor og soving på gjesterom.
Jeg må le. Snuppa nærmer seg 19 år, og er helt ferdig med å oppføre seg "tenåring". Men hun har tydeligvis helt glemt hvordan det var.
Knerten er 16, og har egentlig alltid vært verdens snilleste. Men nå har han blitt skikkelig mutt og tverr. Jeg mener at det er godt innafor normalen av "tenåring". Men storesøster blir skikkelig sur på lillebror fordi han svarer så kort. Jeg opplever hans oppførsel som krusninger på et stille vann sammenlignet med den tsunamien hun var, men det er visst glemt.
Jeg måtte rett og slett gå en liten Hedvig Montgomery-runde med henne for at hun skulle skjønne litt mer av broren sin. :rofl:
:knegg: Tjorven. Her fikk jeg hjertesukk av eldstemann som har samboer som går på testosteron og har fjerner eggstokker og diverses og derfor er i overgangsalderen og puberteten på en gang: «hvordan holdt du ut med to tenåringer i hus, mamma?!?».
Jeg innbiller meg at det markedet ikke vil ha gutter på 180cm som ikke lar seg pille på nesen av NOEN! Selv ikke mora si som bare prøver å få på dem jakke og lue i -30 grader…..
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.