Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Ein slags spin-off til Erna-diskusjonen og ymse anna. Både i tråden her og i samfunnsdebatten generelt blir det stadig sagt at viss ikkje poltikarar kan eige aksjer, utelukker det mange frå å ha politiske verv.
Dei siste månadane har eg vore meir engasjert i lokalpolitikk enn tidlegare i livet mitt, fordi det har vore ein nær sak som har engasjert meg. Ved eit tilfelle blei eg og nokre fleire einskildpersonar kalla inn til ei høyring i Oslo rådhus. På veg heim fortalde ein av dei eg var saman med at hen hadde vore nødt til å søke om ein feriedag frå arbeidsgiver (helsevesenet) for å møte opp på dette.
Eg har tenkt mykje på dette, for dei fleste med politiske verv starter jo i lokalpolitikken. Det er eit fåtal som er fulltidspolitikarar. Og viss folk som jobber i bestemde (lågtlønna og lite fleksible) bransjer, ikkje har moglegheit til å klatre opp på første trappetrinnet er det - i mine auge - eit demokratisk problem. Det gjer jo at heile yrkesgrupper er ekskludert frå å delta i politikken. I forlenginga av dette, tenker eg at det neppe bare gjeld folk i helsesektoren, men òg pendlarar og andre med vaktarbeid og rigide arbeidstidsavtaler.
Det verkar som om det er ei allmenn oppfatning i samfunnet generelt at "ein ikkje skal ekskludere aksjespekulantar frå å drive med politikk".
Det er allereie eit "klasseskilje" mellom dei som har fleksibel arbeidstid og dei som ikkje har det, med tanke på kor høg terskelen er for å engasjere seg politisk.
Det er samsvar mellom bustadprisar og sosioøkonomiske forhold og høg valdeltaking.
Det er allereie mange yrkesgrupper som er ekskludert frå politisk arbeid, fordi den private kostnaden er så stor, når dei ikkje kan flekse eller kjøpe seg fri for å delta.
Etter den samtalen i vår, har eg som sagt tenkt ganske mykje på dei gruppene som blir ekskludert frå å delta politisk, dermed får eg ganske stram avsmak av argumentet "Men kva med dei stakkarane som eig aksjer ..."
Kor eg vil med dette? Eg vil diskutere om vi har eit demokrati der alle kan delta og om det eigentleg er så ille å stille strengare krav til dei som skal styre?
Eg synes debatten som å "ekskludere folk" frå politiske verv på grunn av eigendom er heilt feil ende å begynne i - ein burde begynt med å snakke om korleis ein kan inkludere folk, til tross for vakt-, turnus- og pendlerarbeid.
Det har tidligere (vet ikke hvordan det er nå) vært et "problem" at de fleste kommunepolitikere var (er?) offentlig ansatte. Fordi de har krav på (lønnet?) fri til å skjøtte sine verv i kommunestyret etc.
Jeg vet ikke hvordan det er nå, om det kom noen ordninger dengang som gjorde det bedre for privat ansatte å ta verv.
Jeg trodde faktisk at man fikk en viss kompensasjon for lønnstap om man måtte ta fri for å møte som folkevalgt ?også i lokalpolitikken.
.sånn burde det være. At man ikke må være kommunalt ansatt eller såpass bra privst ansatt at en kan flekse det dom trengs. Møtene her virker å mye være på kvelden (de som streames i alle fall)men folk som jobber turnus har jo ikke alltid fri på kvelden heller. (Og de er sånn sett kommunalt ansatt mange av dem, i helsevesenet f.eke)
Her er et innlegg om at lærere ikke kan delta i politiske debatter som omhandler skolen, fordi de ikke får fri med lønn. Skolelederne trenger ikke fri, for dem er det "en del av jobben".
Så vidt jeg har fått med meg så gis det møtegodtgjørelse i de fleste kommuner. Vanligvis skal det kompensere for tapt lønnsinntekt og tiden man bruker på å forberede seg. Uansett når møtene er så vil det være noen som har problem med å kunne ta permisjon/fri fra jobb.
At det sutres over at man ikke kan handle aksjer når man er i en eller annen posisjon, syns jeg er så utrolig dust! Det er mange, mange roller som ikke er forenlig med aksjehandel. Samboere til helt vanlige jobber i selskaper innen rådgiving og finans. Mange journalister. Mange andre også. Det er helt vanlig!
Oljefondsjefen måtte kvitte seg med alt, før han kunne få jobben.
Jeg kjenner folk som har store karrierebegrensninger fordi de eier en del av et familieselskap de ikke kan kvitte seg med på fornuftig vis. Det dealer de bare med, uten å sutre.
Og så kjenner jeg ikke godt nok til hva slags rettigheter man har til fri til politisk arbeid. Jeg husker fra oppveksten at de som drev med politikk stort sett var lærere, kommuneansatte og bønder. (Det siste stort sett i kombinasjon med en av de to første. Skrinne gårdsbruk der jeg kommer fra. :p )
Det er jo også morsomt at det var særs lite sympati å spore da Jonas Gahr Støre måtte plassere alle sine penger i banken. Han fikk masse tyn for å ha penger i aksjefond. Han som pushet mest på dette er samme fyren som nå er kommunikasjonssjefen til Erna Solberg. :lol:
Det finnes yrkesgrupper som ikke kan stille til valg.
Som sagt i en annen tråd; journalister skal være uavhengig, så hvis de har hatt et politisk liv før så melder de seg ut av partiet sitt når de blir ansatt i media.
Annet eksempel: Ansatte i Sametinget kan ikke stille på lister til sametingsvalg (står i en forskrift).
Jeg har sittet i kommunestyret i to perioder. Ikke bare offentlige ansatte nei. Du får for tapt arbeidsfortjeneste, men ikke for forberedelse. Får litt møtegodtgjørelse, men det er jaggu bare symbolsk. Det er kombinasjonen som er tung. Ikke noe problem å få fri og man taper ikke på det, men ingen gjør jo jobben min når jeg er borte så det baller på seg.
Og det har vel vært diskuter om det er et problem at meddommere ofte (i alle fall før) var offentlige ansatte, fordi andre ikke uten videre kan ta fri fra jobben (ok, det høres ut som om jeg mener at de ikke vil bli savnet om de var vekke, det var IKKE det jeg mente altså. :knegg: ).
Det er mange roller man må ofre noe for å ha. Jeg klarer ikke å synes synd på politikere om de ikke får eie aksjer (eller må fryse porteføljen fullstendig mens de er i rollen). Aksjer er ikke en menneskerett.
Slik eg har forstått det - på bydelsplan, som jo er der ein må starte - er det leiar og nestleiar som får kompensasjon i form av frikjøp frå arbeidstid. Vanlege representanter får eit møtehonorar, men det dekker ikkje inn kostnadene av ein fridag.
I min kommune er så å si alle møter på kveldstid, men f.eks. folkevalgtopplæring går på dagtid to dager i høst. Enkelte møter i forbindelse med budsjettbehandlingen er også så lange at det ikke lar seg gjøre å jobbe full dag samme dag.
Hvis man har møter i "sin ordinære arbeidstid", får man dekket tapt arbeidsfortjeneste, men bare inntil kr 1500 pr dag (1000 hvis det ikke er bekreftet fra arbeidsgiver). Dette kommer i tillegg til møtegodtgjørelse, som jeg mener er på ca 1600 kr før skatt.
Det med mulighet til å delta i politikken (være meddommer eller whatever) handler jo ikke bare om kronene man kompenseres men også om fravær er mulig på annet vis. Jeg kunne ikke påtatt meg noe som førte til stort fravær, selv om de tvile kompensert lønnsmessig, fordi det ikke er noen andre som kan gjøre min jobb. Så pengene alene er ikke alltid greia. Jeg tror ikke jeg er noe unik der.
Det har vært en gammeldags ting med kommunestyremøter som drar ut til langt på kveld, hvem har tid til det?
Møter på kveldstid kan gjøre at småbarnsforeldre, evt enslige foreldre, ikke kan delta i kommunepolitikken fordi da trengs det barnevakt. Det er også fordyrende for administrasjonen, siden de må ha overtidsbetalt for å være på jobb under møtene.
Noen kommuner jeg kjenner til har kommunestyremøter på dagtid, når barn er i skole og barnehage.
Jeg ser at min kommune kjører strikt på tidsplan. Er møtet berammet til å vare til kl 19 så slutter det klokka 19 og da utsettes evt ubehandlede saker til neste kommunestyremøte.
Mente ikke tid-tid, mer anledning. Anledning til å ta seg tid. Men ja. Tid OG anledning. Og det er vel kanskje et lite demokratisk problem/dømmes av likemenn problem om man ender opp med å rekruttere fra en kun visse deler av samfunnet.
Ikke for det. Mitt inntrykk mht politikere er jo at folk som brenner heftig for politikken tar seg tid. Jeg kjenner til tilfeller der jeg tenker at vedkommende har en partner som må være forståelsesfull beyond det meste (men hvem vet, hen sitter kanakje hjemme og trader aksjer. :fjaser: ).
Jeg synes det er litt rart fordi dette mennesket mest sannsynlig vil ha den samme politiske meningen, også etter å ha meldt seg ut. Jeg synes at det mest ryddige her ville vært at de kunne forblitt medlem av det politiske partiet, men at det alltid ble opplyst om medlemsskapet når journalisten skrev noe politisk/relevant for medlemsskapet. Det synes jeg hadde vært mer transparent enn sånn det gjøres i dag.
Hos oss får man dekket inntil 500,- til barnevakt. Det blir kostnader ved å ha møter på dagtid også, fordi flere skal ha dekket tapt arbeidsfortjeneste.
En annen sak med å ha møter på kveldstid, er at det jo går utover konsentrasjonen når man har vært på jobb hele dagen og så skal følge med på til dels kompliserte saker på kvelden.
I min kommune har vi heldigvis alle møter på dagtid, og vi får både dekket tapt arbeidsfortjeneste og møtehonorarer. Ordfører og andre med høye verv er frikjøpt i ulike stillingsprosenter og får dermed også pensjonspoeng i den prosenten. Men selv om de politiske møtene er på dagtid, så må en jo bruke fritid på forberedelser, gruppemøter og partimøter som foregår på kveldstid. Så det tar tid. Men det er jo også givende, selv om en noen gang lurer på om det er verdt det når det stormer.
Lokalt så er det jo også ofte habilitetsvurderinger. Jo mindre kommune, jo oftere er det jo at noen en er i familie med eller har et nært forhold til er part, og da blir habiliteten vurdert. Så lenge en er ryddig her, og ber om at en vurderer habiliteten, så går det jo som regel bra. Det finnes jo lover her, og vi konsulterer ofte juristene men det er organet selv som vurderer om en representant er habil eller ikke. En kan risikere at en sak kan bli gjort om dersom vuderingen ikke har vært riktig. Men det er ikke DU som har bedt om å få habiliteten vurdert som da han ansvaret, men organet som har vurdert det. Derfor er det viktig å huske å få en vurdering. Vi har ofte oppe slike saker, og vi hjelper hverandre på å huske på det og siden det ofte er oppe, så blir vi flinkere til å stille spørsmålet. Men det kan selvsagt noen ganger glippe.
