Jeg er litt fasinert over at renteøkingen ikke virker, jeg merker den i alle fall. Og de fleste jeg kjenner merker den (har jo ikke snakket med absolutt alle som jeg kjenner, da! :humre: )
Hva eller hvem er det som gjør at prisveksten ikke stopper? Er det for at folk har penger på kistebunnen? Ting de må gjøre / handle / utføre etter koronna? (det er kanskje til og med noen økonomer her som faktisk vet hva det skyldes? Men synsing er alltid velkomment)
Er det ikke sånn at mange har god råd og ikke merker noe, mange har det greit og merker det litt, men ikke nok til at det påvirker forbruket, og noen få merker mye/ veldig?
Vi merker også prisveksten godt, men ikke nok til å dramatisk endre handlingsmønster. Vi kjøper noe rimeligere varianter og kjøper litt mindre takeaway. Noe fordi vi ikke hadde høyt forbruk tidligere heller. Mange rundt meg som har hatt og fortsatt har veldig mye bedre råd enn meg ser definitivt ikke ut til å ha endret forbruksmønster på reiser, innkjøp, oppussing og liknende.
Jeg tror jeg har lest at ca 1/3 av oss har høy lånebelastning. Veldig mange har nedbetalt lån, lavt lån eller høy nok lønn til at økte renter ikke biter.
Det betyr at økte renter i seg selv ikke vil bremse prisveksten, fordi det er så mange ikke blir påvirket. De uten lån, med penger på bok, tjener tvert i mot ekstra på høye renter.
Jeg syns de kunne finne på noe som traff økonomien til folk litt mer solidarisk. :mumle:
Vi merker det jo.
Men vi har ikke så høyt lån (avisene skriver ofte eksemperr på hvor mye dyrere et lån på 4 mill blir. Vårt er på 1,5)
Vi merker matprisene også. Og kjøper nok litt mindre og litt billigere. Mer obs på tilbud og kjøper billigere varianter. Men samtidig må mellomste ha glutenfritt brød og begge jentene laktosefri melk. Laktosefri melk koster 31 kr literen. Det blir penger av slikt.
Og vi er nok av dem som tærer på sparepenger heller enn p justere forbruket nok. Vi kjøpte nylig en bil ....
Vi merker det godt. :mumle:
Men så valgte vi å kjøpe oss hytte i fjor da, noe som medførte at vi hat doblet gjelden vår (og vel så det..). Hadde vi ikke kjøpt hytte, så ville jo renteøkningen plaget oss betraktelig mindre og ville ikke påvirket levemåten vår.
De må vel ha litt høyere ledighet for å stagge inflasjonen. Og når det skjer, så stiger ikke antakelig ikke renten lenger. Sikkert mange som ikke syns det er så mye bedre å være arbeidsledig men..,
Jeg synes folk snakker mer om det, for selv for de som ikke har problemer, så gir jo totalen av økte renter, økte mat-, drivstoff- og strømpriser en redukson i det som er disponibelt for de fleste.
Merker jo for egen del at det er mindre penger til 'dill' og at det er mindre på konto, og har jo tenkt tanken at vi bør gjøre noen grep.
Tja, jeg vet ikke hvem de er. Selv ser jeg av regnskapet at vi ikke har forbrukt mer enn vanlig. Eller, vent nå litt. Vi hadde en skikkelig luksus ukesferie vi påspanderte avkommet og deres andre nære. Jeg tipper det ikke er avgjørende for prisveksten i år. De ble avtalt i fjor.
Det bør jo bli litt mer arbeidsledighet slik at det offentlige kanskje snart kan klare å rekruttere arbeidskraft igjen uten å betale dobbel pris til vikarbyråer i hvert fall.
Men ellers håper jeg det snart snur. Altså håper jeg at prisveksten slutter slik at de kan skru ned renta litt igjen.
Men økte renter vil vel også etterhvert ramme bedriftene, føre til flere konkurser, høyere anrbeidsledighet osv. Men det tar vel litt lenger tid. Vet at flere bransjer sliter mer feks møbelbransjen.
Vi har kjøpt nytt hus og dermed økt lånet betydelig, så det merkes.
Boligprisene øker, men det er vel de rimeligere boligene som øker, de over 10 mill er litt tunge å selge. Jeg tror også at mange har mye penger, gode tider for de som ikke har tatt gjeld siste 20 årene. Det har vært snakk om rentetopp, men den har ekspertene akkurat avlivet, det er ingen topp. Kanskje mange har vært optimistiske og litt struts, og tenkt at dette er forbigående og kan finansieres med avdragsfrihet og kredittkort. Jeg tror bare at det tar lengre tid å få brems i forbruket. Prisvekst mat vil det fortsatt være, påvirkes av import og prisøkning i utlandet, av mangler på råvarer og dyr transport og strøm.
Norge er jo et veldig lite land i den store verdensøkonomien, men vi har mye økonomisk samhandling med andre land, både import og eksport.
Jeg leste et sted i går (finner ikke lenken) en økonomiprofessor som mente vi fortsatt så prisveksten som følge av leveringsproblemer i forsyningskjeden på verdensbasis under pandemien, og at denne forsterket seg når krigen startet.
Jeg har lurt litt på hvordan dette med flyten av strøm ut og inn av landet, som ser ut til å være prisdrivende for strøm i norge påvirker inflasjonen. Noen som kan økonomi nok til å forklare om det påvirker inflasjonen, og i så fall hvilken retning?
I den grad eksport av strøm påvirker strømprisen hjemme så bidrar jo det til at inflasjonen (den som er inkl strøm, kjerneinflasjon er vel uten)øker, i tillegg blir det dyrere for bedrifter å betale sin strøm spnde øker sine priser også.
Men vel så mye er det importert inflasjon vi preges av, ettersom det meste av varer her i landet er importert
Har lavt lån, men forsøker å spare inn litt på mat og kjøper mer First Price enn før.
Vi er aldri ute og spiser, sjeldent på kino og reiser lite på dyre ferier, men merker likevel at ting er økt. I sommer har mye av pengene gått til sertifikat til eldste; lite er spart.
Det er jo en gigantisk skute som skal snus. Boligmarkedet er stanset delvis opp mange steder. Det selges nesten ikke hytter og nesten ikke nybygg. Så det skjer jo noe. Mmen det går sakte og jeg tenker vi vil ha høy rente i flere år fremover. Håper vi unngår kollaps.
Ja, jeg er litt usikker. Jeg har hatt mest med folk som er i en brytningsfase å gjøre de siste årene (flere grunner til det, men sikkert mest at jeg selv har vært i en slik endringsfase og det derfor har vært natulig å være sammen med folk som er på samme sted som meg) og det er klart at jobbytte, endring i sivilstatus, flytting, sykdom etc utgjør større endringer for enkeltpersoner enn samfunnsendringer. Så skjønner at jeg kanskje ikke har et helt uhildet blikk.
MEN avisen er jo full av folk med økonomiproblemer, så jeg har i alle fall inntrykk av at dette merkes blant "folk flest" (klart, media er også bare et "utsnitt av virkeligheten")
Strømutveksling har i alle år gitt oss fantastisk billig strøm, frem til og med 2019. Såpass at i 2019 var de fleste kraftselskapene kraftig bekymret over hva i alle dager de skulle gjøre dersom prisene holdt seg så lave over tid.
Med stadig større variasjon mellom tørre og våte år, så blir også strømutveksling helt nødvendig både for å i det hele tatt ha nok kraft i tørre år, og for å stabilisere kraftprisene noe.
Ja, strømutveksling er totalt sett et gode. Og at det oppgis med og uten, det var det jeg mente å få frem, men jeg er klønete med ord i forhold til deg.
Sånn egoistisk sett så er det jo ikke så kjekt med disse kablene over sognefjorden og sånn som skal bygges i årene som kommer. Pent presentert i lokalavisa som "Vil gjøre strømmen dyrere". Jeg vet jo at for samfunnsøkonomien s\å er det vesentlig å løse opp i disse flaksehalsene.
Selv om det for meg og oss her i bår region betyr dyrere strøm slik situasjonn er nå. Men, at vi har en flyt av strøm over landegrensene er jo viktig både for vår energisikkerhet og markedet.
Jeg burde nok lest meg mer opp på hvor mye strømmen slå inn på kpi, men det har jeg ikke gjort enda.
Men, hvem er det som driver denne prisveksten? Kan trolig rekke opp hånden. Vi. Føler i alle fall det. Pengene renner ut til ny bil, dyr mat, og alt det måtte være.
18 kr faktisk. Vi får en på 257 kr for selve strømmen, pluss nettleie (alt på en faktura) Mindre enn i fjor da, da var den 1122
Sånn er det i vår region hvor vi ikke driver med så mye strømstøtte, for vi har ikke sånne priser så ofte. Vi fikk jo strøstøtte på vinteren i fjor, men det utgjorde sånn i størrelse av din strømregning denne mnd.
Blir spennene å se hvordan stømregningene våre blir nå fremover, vi tipper over fra å prøve å holde oss under emn månedmax på 5 til å prøve å holde ss under den på ti nå som vi installerer elbillader snart (vi klarte bare under 5 i juni, juli og august da. vi ligger på 5-6 på denne tiden av året) Men jeg tenker å installere den inkl en sånn dings som sturer at vi HOLDER oss under 10 og lader når strømmen er billigst
Tviler på at du (og jeg) er blant de som driver prisveksten opp, Malama. Kanskje med unntak av bilen dere har kjøpt.
Men f.eks. her om dagen da jeg var på et arrangement og overhørte to som tilfeldigvis møttes i køen og utvekslet nytt:
Åja, trodde dere var i Spania?
Nei, vi lar være å dra nå. Men vi var der i sommer, og så vurderer vi å dra i jula for da skal sønnen til Asia og dattra til USA, og da orker ikke vi å sitte hjemme alene.
Den typen folk tror jeg gjør sitt for prisveksten, de som har veldig god økonomi men kjenner litt på det sånn at de kutter ut høst-reisen sin.
Ahh, i sommer brukte vi jo ekstra mye penger, vi tok toget til oslo, lå to netter på hotell (hele familien på et rom) og toget tilbake tilbake. Altsåf ra Toten da (hjemmefra går et jo ikke tog, om man ikke regner med "togbussen" fra Ålesund til Åndalsnes ;) ) , resten av sommeren ble tilbrakt hos svigers på ulike lokasjoner.
Jula blir vi hjemme.
Ny bil, når avisene renner over av artikler om at bilsalget går treigt...
Vel, altså, vi kjøpte en 2 år gamle ID3, ettersom vår 16 år gamle toyota nå omtales som "Vraket", det ville koste mer enn hva bilen er ved å få den fikset. Bytte av hovedbilen venter vi nok med enda ja (både fordi bil er dyrt, og ikke minst fordi jeg ikke finner en bil om oppfyller mine ønsker (sånn egentlig en elbil med baksetet til ford smax, det med tre skikkelige seter på rad to, så også den i midten har et skikkelig sete) og dersom vi venter 4 år så er sikkert eldstemann flyttet hjemmefra så da går det greit med en bil som egentlig bre har komfortabelt plass til fire, og den bilen vi har ER jo tross alt bare sånn 10 år gammel, så det er lov å håpe den holder 4 til?
Vi er ikke HELT der på Spania, asi, usa, men huff da ofre høstturen nei.
Jeg HADDE lurt på om vi skulle kjøre bil til svigers i høstferien da. Men vi dropper det. Ikke egentlig fordi det ville være så dyrt, men mest fordi, vel, den FERIEN mannen min har i 5 arbeidsdager uke 41, er reelt sett omgjort til 5 arbeidsdager med aktivt hjemmekontor og lange dager, kvartalsrapporteringsfristen var da gitt, det hadde "noen" glemt når de innvilget den ferien...
Men tror jo likevel at vi er en del av den "store, tunge skuta som skal snus" da. Vi har et fra før relativt nøkternt forbruk og vi har strammet inn noe, men i det store og hele så har vi ikke egentlig strammet inn så mye. Lønnsoppgjøret demmet opp for mye av inflasjonen , bilen bet definitivt fra seg i den for store buffern vi hadde (så nå må den nok bygges opp igjen, men deler av det skal nok i fond eller i huslånet eller noe etterhvert også, ikke så mye buffer på bok. Men det var delvis fordi vi visste vi kom til å trenge bil og et par andre større inveseringer da )
Så ja, jeg tror nok vi egentlig sån ndelvis er en del av det. Det er jo "oss alle", ikke BARE de på toppen som driver dette her, er det ikke det da?
Jeg har også inntrykk av at de fleste lever som før, kanskje med unntak av at de tar med bærenett på Kiwi. Litt på spissen, selvsagt, men det er snakk om dyre boliger og (det jeg anser som) luksusbiler like mye som før.
Inflasjonen er i hovedsak importert fra utlandet. Det er derfor renteøkningene ikke fungerer så godt. Så det er ikke vi som har drevet den der den er i dag. Men fremover, med de lønnsoppgjørene som kommer vil det kanskje i større grad være oss selv som driver den.
Mm. Men jeg ser også at mange i Norges lange land bor på steder der det fortsatt går an å ha skikkelig gode lønninger i industri, og bo i stor enebolig som koster fem glansbilder og en binders - og da er det klart at renteøkningene ikke biter så ille. Hvis du i tillegg bor i en av strømområdene som ikke er så rammet, så er det jo penger til overs. :vetikke:
Det vil jo alltid være folk som ikke rammes. Men i det store og hele så er den norske befolkningen svært forgjeldet. Og nå øker lønningene, som gir enda høyere kostnader for industrien, og vi skjønner jo hva det vil føre til. Økte priser fra utlandet, svak krone, høye kapitalkostnader og dyr arbeidskraft. Eneste som kan reduseres er ansatte, nedbemanninger, og da får NB bedre tak på inflasjonen. :vetikke:
Mm. Nå er det vel såpass mange indikatorer som peker på at husholdninger sliter, at en vesentlig prisnedgang på bolig MÅ være rett rundt hjørnet. Det vil jo monne på inflasjonen. Om det er BRA derimot, det skjønner jeg meg ikke helt på. :vetikke:
de aller, aller fleste av oss er jo ikke sånn akkurat til daglig på flyttefot, så at priser på bolig går ned påvirker jo ikke f.eks meg? Vi har eid huset vårt i 11 år, vel, nå eier vi vel i alle fall over halvparten av det og banken resten, men vi betaler nå støtt og stadig på en krympende gjeld som er langt unna de 4-5 mill som stadig brukes som eksempel i avisene på "så mye dyrere blir lånet", men vi skal ikke kjøpe nytt, så det påvirker jo ikke vår økonomi om prisveksten på hus går ned?
Hvor mye man rammes avhenger selvsagt av hvor stor gjelda er. I veldig stor grad. Vi har to lønninger som må sies å være gode, men med et lån på noe under 8 millioner, er renteutgiftene nærmere 30000 kroner i måneden. Det skal litt til at det ikke svir, og vi har kuttet ned på det aller meste. Så er det slik at lånet likevel er på under 60 prosent av boligverdien så på alle statistikker ser det bra ut ift belåningsgraden, men renta svir likevel. Og mange har det som oss, det må de ha. Om vårt hus hadde ligget et annet sted, hadde jo ting sett helt annerledes ut.
Det er bra for noen, da. Hvis boligprisene blir litt mer nøkterne i de dyreste områdene, vil jo flere kunne komme inn på markedet. Fint med en regulering, tror jeg. Bare det ikke blir krakk.
Hilsen erfaren kvinne som satt uten nåla i veggen (eller egentlig uten vegg å sette nåler i) og mange hundre tusen i gjeld på tidlig nittitall.
At boligprisene går nedover, er bare positivt. Det er bare tøysete at vår tomannsbolig er verdt ti millioner for eksempel. Den har økt fire millioner i verdi på åtte år. Ned til syv millioner igjen, så har småbarnsfamilier som disse boligene passer best for, sjanse til å kjøpe den.
Jeg skjønner ikke hvordan fall i boligpriser påvirker inflasjonen? Hva er det du ser da - at folk taper fornuesverdier og da reduserer konsum ..? Jeg ser ikke helt at det blir effekten.
Kan melde om at jeg har vært på dyr restaurant (jobben betalte :knegg: ) på en helt vanlig tirsdag, og der var det fullt. Så det er nok mange som lever som før. Inkludert meg, åpenbart. Men helst når andre betaler. :hehehe:
Jeg vet i alle fall om et svært nært familiemedlem med svært høy inntekt som lever som før. Det finnes mange av dem i Oslo er jeg sikker på, mange i samme bransje som ham.
Han kommer jo med noen helt absurde forslag til løsninger, og påstår å vite hvorfor dette skjer, og er bare en mann med en mening, som har skrevet en kronikk. Én ting er jo at vi her inne diskuterer uten å være fagfolk, men å trekke inn kronikker fra random strangers kan jo gi inntrykk av å være faglig backing for sin egen synsing, og det blir litt uheldig, synes jeg.
Pepper Lemon: Du må gjerne komme med forslag til hvem jeg skal lese for å oppdatere meg. Jeg er jo utdannet økonom, men det er nå så lenge siden jeg jobbet med noe som kunne ligne på dette at jeg føler meg litt i villrede. Og jeg vil gjerne forstå.
Jeg er vel forøvrig av de som ikke har lagt om vanene mine nevneverdig på tross av prisveksten. Jeg sukker over at maten har blitt dyrere, men kjøper stort sett det samme som før. Men det spares mindre.
Hvis man har nærmest ubegrenset med midler, vil man selvsagt ikke merke noe særlig. Vil forøvrig påpeke at Oslo er en svært sammensatt by, og tror ikke det er flere her som lever som før enn andre steder. Tvertimot vil jeg tenke, for på steder med lavere boligpriser svir renteøkningen mindre.
Leste den, avdragsfrihet på lån og reiser til Syden. Hva skal de gjøre når avdragsfrihet-perioden brukt opp? Refinansiere i annen bank for å få ny periode?
Jeg er muligens strengt oppdratt, men å ha avdragsfrihet og så reise til Syden er som å banne i kirka :knegg:
Takk! Jeg syntes det var pussig og ikke særlig beskrivende eller konstruktivt, men jeg er jo ikke økonom.
Jeg synes for øvrig det er fascinerende, for å kalle det det, med det vanvittig høye forbruket vi har hatt i dette landet. Og som tydeligvis i hvert fall i noen grad fortsetter. Vi har sittet og sett på hverandre hjemme hos meg og ristet på hodet over alle dyre bilkjøp og hyttekjøp og ferieleilighet i Spania-kjøp i årevis nå. Vi har gode lønninger, men har aldri kastet oss på den galoppen. Jeg har liksom hele tiden vært klar for 7 % rente i hodet mitt og har spart og betalt lån deretter.
Bevares, vi har reist mye og sikkert hatt et for høyt forbruk vi også, men nå som forholdene endrer seg er det lett å rulle det inn igjen fordi vi rett og slett aldri har våget oss på så mye lån. Nå sier ikke jeg at vi er så mye smartere enn alle andre, men heller at vi husker 11 % studielånsrente og 17% billånsrente og stort kræsj i boligmarkedet på seint åttitall. Dette burde jo være en del av den kollektive hukommelsen som forvaltes av dem som sitter med makt og myndighet. Det er klart at folk som er 10-15 år eller mer, yngre enn oss ikke husker dette og de burde jo vært beskyttet mot seg selv av dem som styrer. Burde de ikke det da? Nå har jo mange lån til pipa basert på 1,5 % rente og det er jo ikke noe man kan forvente å ha. Har banker m.fl. vært tydelige nok?
Nenne: Det har jo også ganske mye å si når man kom inn i boligmarkedet. Jeg kjøpte min første leilighet i 2000, og det er vel ingenting jeg har tjente mer penger på enn å bytte bolig. Jeg eier nå min sjette bolig, så det har jeg gjort jevnlig i de 23 årene. Dermed blir det lett for meg å sitte med lite lån og ta høyde for 8 % rente.
Ja, det var egentlig poenget mitt. At de som har kommet inn på markedet i helt andre tider enn oss, i.e. mye seinere og med bare lave eller veldig lave renter, burde ha blitt bedre informert/"oppdratt" av bankene og ved lovgivning som er fundert i at vi har hatt helt andre tider før. Den felles hukommelsen må bringes videre til dem som ikke har levd så lenge.
Jeg fikk smake smellen på boligmarkedet ved to ulike boligtransaksjoner rundt samlivsbrudd på 80- og 90-tallet, og har hele tiden hatt en iboende skrekk for at dette skal skje igjen. Når folk mener det er en selvfølge at man bare kan kjøpe først og selge etterpå, har jeg kjent på ubehag - selv om det har vært helt greit i mange, mange år nå. Mange som er 10 - 20 år yngre enn meg har tatt både verdistigning og lav rente som en selvfølge, og synes jeg er en dinosaur som husker boliglån med 15 - 16% rente.
Bankene har jo på en måte prøvd å oppdra folk - i hvert fall ved hjelp av bestemmelser om egenkapital og advarsler om at man må tåle renteøkninger, men det er jo ikke så mye hjelp i når folk faktisk må inn i det boligmarkedet som faktisk er, når de etablerer seg.
Følelsen av å være nyskilt, med tapt egenkapital tilsvarende to årslønner, og ansvar for en 5-åring, sitter ennå i meg. Det er folk på min alder som aldri klarte å komme seg på beina etter å ha tapt på bolig og i tillegg mistet jobb. Så selv om mange av som etablerte seg på 80- og 90 tallet, sitter med store boligformuer og minimalt med gjeld i dag, er det også mange som har måttet starte på bar bakke igjen - eller som aldri kom helt gang igjen. det var jo ikke bare krakk i boligmarkedet. Folk mistet jobben og/eller gikk konkurs også. (Moralen er forøvrig "bli (boende) der du er!" og "ikke bli skilt!" hvis det kommer et nytt krakk.)
Boligmarkedet mange steder nå er slik at offentlig ansatte med normale lønninger ikke har sjanse. Det er et stort problem for kommunene siden de faktisk trenger både lærere, sykepleiere, barnehagelærere, renholdere og helsefagarbeidere. Hvor skal disse gruppene bo? Boligpriser må tilpasses normale lønninger igjen. Leieprisene er ofte like sinnsyke som salgsprisene.
Jeg har forsøkt å formidle dette budskapet til yngre kolleger. De har følt at de ikke egentlig har hatt så mye valg. Det var billigere å eie enn å leie, og da får man i tillegg ta del i prisstigningen (som jo har vært der tilnærmet alltid). Men de har bare ristet oppgitt på hodet når jeg har fortalt at mitt første boliglån hadde 8 % rente. Det klarte de rett og slett ikke å ta innover seg. For tre år siden var det så innmari langt unna det nivået.
Jeg diskuterte dette storøyd med en bekjent i går, faktisk. Vedkommende skal snart på sin femte varmere-strøk-reise i år og finaniserer det med avdragsfrihet. Det er en fremmed verden for meg, jeg er veldig lite villig til å ta noen risiko og kjøper aldri "man lever bare en gang"-tankegang.
... så var jeg vel sist i utlandet i 2017? :gruble:
Nå er det vel mange som har avdragsfrihet nå, og om man har rammelån og ikke er bevisst hvor mye man betaler ned, blir det noe av det samme. Ikke sikkert alle skal vente helt med ferie til det er over. MEN jeg er i det store og det hele enig med deg. Høstferie i varme strøk er ikke noe man må, og jeg reagerer kanskje mest på at de har tatt 4 dager ekstra fri såvidt jeg skjønner. Da blir det jo billigere og er ikke høstferien en gang. Synes artikkelen er dårlig skrevet, og appellerer til dårlig samvittighet hos folk. Mange kan fort bruke dette for å rettferdiggjøre noe tilsvarende om man ikke er så reflektert rundt dette.
Vi er forøvrig på vei til fjellhytta til mamma og pappa der vi ikke har vært på årevis, og jeg har samlet mat og drikke rundt her hjemme for å få brukt opp istedenfor å kjøpe dobbelt.
Jeg er enig i at vår historie med høy rente må være med, men nå er vi der igjen, at renten er så høy. Det er viktig å få med at skattefradraget var så høyt da renten var 13-14 % at det tilsvarer dagens rentenivå, sånn ca. Så den smellen de unge opplever i dag er på nivå med hva vi så på 90-tallet. (Og det er egentlig helt sprøtt å tenke på. Dengang da kunne inntil 72 % av rentekostnaden fås tilbake over skatten.)
Vi har forøvrig selv et rammelån der vi pt bare betaler litt mer enn rentene. Det er klart man bør tenke nøysomhet så lenge dette pågår, selv om det nok blir sommerferie. Jeg opplever at mange ikke har forstått hva et rammelån er, har diskutert med folk som ikke vet om de betaler ned eller ikke. Fordelen med rammelånet er at for å få det er lånegraden relativt sett lav, så sikkerheten er god, men man bør likevel vite hva man driver med.
Det er jo galskap. At man kan bruke noen av feriepengene på 1 moderat ferie i sommerferien også i dårlige tider har jeg forståelse for, men å finansiere utstrakt reising med avdragsfrihet er ikke greit.
Det er selvfølgelig bra for de som står utenfor boligmarkedet og vil kjøpe seg inn. Men med høye renter, vil jo beløpet de kan låne synke dramatisk. Det hjelper derimot lite med lavere boligpriser med mindre prisene synker mye mer enn renta stiger.
Men den store risikoen for de som allerede eier er jo at folk har mye lån, noe vi vet de har, og så stuper verdien på boligen og man sitter med mer lån enn man har verdi. Da kan banken kreve at man betaler mellomlegget (evt. stiller mer sikkerhet, om man for eksempel eier en hytte), eller gjøre det om til et usikret lån. Det kan medføre at folk må selge med tap på mange hundre tusen, kanskje millioner i verste fall, som da ender opp som usikret gjeld med renter som overgår selv den villeste boliglånsrenta. Det samme gjelder jo om folk ikke klarer å betjene lånet og derfor tvinges til å selge.
Jeg forsøker med min unge kollega; men det synker bare ikke inn;) Hun synes rente på 5% er hårreisende og kan ikke skjønne at dette skal vare. Noen unge stikker hodet i sanden og tenker det ikke angår dem.
Jeg har opplevd 13% rente på de hundretusen vi måtte låne i tillegg til husbanklånet, på åttitallet da vi bygde hus på bygda. Da vi skiltes noen år seinere var takst på samme sum som lånene, så jeg fikk ingen kapital med derfra og levde fra hand til munn på leiemarkedet i ti år til jeg traff en ny mann som jeg kunne dele bolig med.
Husker ikke hva renta var i 2008 da jeg kjøpte leilighet alene for første gang, men banken hadde en plan for hvordan takle 10% rente på lånet (avdragsfrihet).
Litt enig med Nenne, vi må kanskje snakke mer om tall når vi er sammen med yngre mennesker.
Spørsmålet er jo hvor mye det hjelper da, folk må ha et sted å bo. Og har man små barn, må man også ha et sted å bo relativt nært der man jobber. Jeg kunne lett flyttet ut av Oslo og funnet meg en annen jobb et annet sted, men mannen min kan ikke ha den samme jobben noen andre steder i landet. Den finnes bare her. Og det gjelder jo for en del andre også, det er baksiden av sentraliseringen.
Vi kjøpte seint, først i 2019, og oppdaget med sjokk og vantro at boligkostnadene våre gikk dramatisk ned da vi gikk fra å leie til å eie. Og fremdeles, med en veldig stor økning i renta, betaler vi mindre enn vi gjorde da vi leide.
Det er lett å mene at ungdom burde vært beskyttet mot seg selv, men jeg er ikke så sikker på om det å nekte dem boliglån ville vært en reell beskyttelse. Om man eier sin egen bolig har man en sikkerhet som oppleves som veldig viktig for oss som vet hvordan det er å ikke gjøre det. Boligmarkedet i Norge er helt på trynet, og mye av problemet er jo at rike folk får kjøpe hundrevis av boliger de leier ut til blodpris, uten å betale noe særlig skatt av det. I tillegg til godt voksne med høy inntekt som kjøper sekundærbolig for å investere, presser prisene opp og bidrar til økte leiepriser.
Jeg skjønner vinklingen din, Input, men jeg tenker mer at folk må (som både du og jeg og flere i tråden) kanskje innstille seg på å forsake mer av andre kostnadskrevende aktiviteter når boliglånet spiser mer av inntekten. Ikke tenke at de må ha ny(ere) bil, reise på x antall ferier og helgeturer, etc. Rett og slett være forberedt på å endre livsførsel en periode, hvis de er vant til høyt forbruk.
Da vi kjøpte leilighet i 1985 var renta vår på 16 %. Mutter'n og Fatter'n flyttet fra hverandre i 1986. Fatter'n gikk konkurs både firmamessig og privat, ikke bare derfor, men det hjalp ikke for å si det sånn. Den siste setningen din om å ta en prat med de som er yngre: Jeg er hjertens enig. De har ikke den personlige erfaringen. De trenger å høre om det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.