Jeg er litt sånn på felgen for tiden, alt for mye jobb og stor omsorgsbelastning i alle bauger og kanter. Jeg føler at hele livet mitt består av å yte for andre, og null tid til det jeg har lyst til selv.
Nå har jeg på impuls bestilt billett for 2 dager med verdens beste menneske, og det om bare få uker. :hjerter:
Oppvaskmaskinen vår har endelig sakt takk for seg og sluttet å varme vannet. Det betyr at jeg kan kaste den ut og lete etter ny. Jeg har hatet den fra dagen den kom i hus og åtte år med en oppvaskmaskin du ikke kan fordra er lenge!!
Veldig lenge. Jeg hadde det sånn med den første komfyren vår. Den var heldigvis anskaffet brukt og vandret heden etter bare fem år.
Jeg er glad for hjemmekontor i dag. Vanligvis er jeg i jobbens lokaler på mandager. I dag skal jeg ha en behandlingstime og det er lettere å komme dit herfra. Helten er ikke her så jeg nyter arbeidsroen helt alene.
Forsikringsselskapet tar regningen på reparasjon av motoren i bilen min. Så slipper med egenandel på under 10 000 og ikke regningen på over 30 000. :lykkelig: Ganske fornøyd siden reparasjonen er ca halvparten av bilens verdi.
At jeg fanden meg kom meg på morgentrening, selv om det betød å stå opp i otta. :tøff:
(Blir man A-menneske i overgangsalderen, lurer jeg forresten på? Eller er det en treningssak å ikke HATE å stå opp før seks? Veldig overrasket over egne nye vaner. :knegg: )
Jeg har alltid elsket å stå opp tidlig, selv da jeg gikk på ungdomsskolen. Å stå opp 6, være helt «alene» i huset og drikke te mens jeg gjorde lekser, var det beste jeg visste. Har heldigvis produser B-menneskebarn, så jeg står opp mellom 5 og 6 fremdeles, og drikker kaffe mens jeg jobber. Mannen er B, så vi har avtalt at han legger Lillesøster hver fredag, lørdag og søndag, mot at han får sove til 10 lørdag og søndag. Lillesøster står opp 7:30-8, så i mine øyne er dette en utrolig dårlig deal for ham. Jeg hadde aldri orket å sove til 10 uansett. :knegg:
Måtte dobbeltsjekke at det var glad-tråden før jeg svarte. Slik har jeg det også! Offentlig organisert (og hjemmeværende for de som ønsker det - jeg er en sånn en) husmorferie for trengende husmødre NÅ! :protest:
11-åringen kom hjem fra en av sine første treningskamper der de stilte som nierlag, og utbrøt: "Jeg ELSKER å spille høyreving!"
14-åringen, som absurd nok trener på toppidrettsnivå, og som ofte bare faller sammen i en haug etter en firetimersøkt etter skolen, øvde på piruetter, diverse vansker og ting jeg ikke aner hva er, og det lyste av ansiktet hennes. Jeg tror det er litt vanskelig for voksne å forstå den gleden. :)
Egentlig er det litt irriterende, men samtidig så er det så mye kjærlighet i det.
Jeg våknet en gang før 4 og fikk ikke sovnet om (for mye koffein eller for lav mengde østrogen i kroppen pleier å være banditten). Mannen min oppdaget, litt i ørska, at jeg ikke fikk sove. Når han oppdager det så begynner han alltid å holde rundt meg. Det hjelper nemlig om han sover dårlig, dvs at jeg holder om ham. For meg er det egentlig litt irriterende ettersom jeg da må ligge mer rolig når han ligger tett bak meg og i tillegg har armen over meg. Men det er uansett så mye kjærlighet i det så det får være at det kanskje i realiteten tar litt lenger tid å sovne om.
Gleder meg til å møte igjen den utflytta minstejenta i Stockholm i kveld, :hjerter: og reise på miniferie til Barcelona med jentene mine lørdag til tirsdag! :lykkelig:
Fredag, koselig besøk av venninne i går kveld, at arbeidsdagen snart er over, at forsikringen dekker reisen jeg ikke fikk gjennomført tidligere i uka. Og at sola holder på å titte frem.
Å ha besøk av en 27-årig fyr fra Arizona. I Norge for første gang, og lege av yrke.
Å få en slik sitt perspektiv på landet vårt, bydelen vår er helt amazing.
Hans stadig sjokkerte fjes over at vi bare kan kle på oss og gå på tur i marka, sanke og plukke og fiske.
Den rene lufta.
At bussen til sentrum er en 2-minutts gåtur unna, og at man da kan gå på kino, spise ute, gå tur i sentrum og se Nordlys fra kaipromenaden.
At ungene sover ute i vogna, og at småkids går fritt i bydelen.
Vi fikk en sykehusinnleggelse i familien mens de var her, og det for han sjokkerende ved at hvem som helst kan ringe legevakt, komme inn og deretter bli innlagt på sykehus uten at man må vise til forsikriger eller velrennomerte navn, titler eller legevenner.
Utrolig godt å bli minnet på at vi, tross alt vi som bor her ikke er fornøyd med, lever i et land med så stor frihet, muligheter for alle, og har så mye å ta for oss av.
Alle de tingene der har jeg lært å sette pris på etter 3,5 år i USA. Diskuterte også i sommer at ideen om at usa er billig land å bo i pga lavere skatt er en sannhet med ekstreme moderasjoner.
Vi er heldige.
Jeg møtte på venner fra way back som jeg ikke har sett siden studietiden (det begynner å bli et halvt liv siden. :sjokk: ), og som jeg ikke var klar over bodde her i byen. Det var veldig koselig, og vi ble enige om at vi måtte prates igjen.
Vi har hatt to kalver gående i sommerbeite som glemte å følge med de voksne kuene hjem. I går kom snøen og i dag tok vi med oss en voksenku på hengeren for å fange dem (forsøk nr mange) og jammen er begge pent på vei hjem sammen med kua. Endelig er alle dyra under tak og vel hjemme etter sommeren.
Innlegget til Nextlife. De må da også ha opplevd det som ganske eksotisk at man bare kan trille kofferten en kort tur fra flyplass til hotell i sentrum. :humre:
Ja, det også. :knegg:
Jeg har jo jobbet med festival her i byen, og det var like gøy hver gang vi hentet store, internasjonale artister og skulle få de først på hotell, så på venue.
De rigga seg til med puter, øreplugger og øyemasker for å slappe av under transporten. :knegg:
Det er 2 min å kjøre til hotell, og 2 min fra hotell til venue.
Er i jobbsøking og det går trådt. Men nå fikk jeg telefon om å komme til intervju til det som er drømmejobben på alle måter utenom reiseveien. Jeg er så spent, og håper og håper at det skal gå bra. Uansett er bare det at de vurderer meg et STORT løft for selvtilliten.
At turen til Barcelona med jentene mine ble særdeles vellykket og koselig. Og ikke minst å tilbringe masse tid med den borteboende (snart) 16-åringen min, :hjerter: og at storesøster og jeg fikk masse kvalitetstid i Stockholm i dag også, før flyet vårt gikk hjem, mens lillesøster var på skolen.
Så ble jeg også litt glad av å komme hjem til mannen og guttungen.
Jeg har besøkt en kjenning på rehabiliteringstedet i dag. Det ble mye prat og veldig hyggelig. Det er så godt å se at det går framover. Optimismen er mer på plass også.
Helten, Yngste og jeg møttes på en pøb og planla 60-årslaget mitt. I mårra skal jeg invitere folka jeg vil ha med. Dessuten hadde jeg seinere en skikkelig langprat med Eldste. Det gjorde godt for oss begge.
Eg banna inni meg då eg havna på butikken i ungdomsskulen sitt storefri. Legg til at det er 10-kronersmarked. Då det viste seg at ein stor del av desse ungdommane var mine tidlegare elevar som tydeleg var like glade for å sjå meg som eg var for å sjå dei (vi hadde det så kjekt i lag dei åra eg jobba med dei) så vart eg på grensa til grineglad.
Jeg ble aldeles barnslig glad for å se at "Flukten fra hønsegården" er tilgjengelig på Netflix (tror jeg det var).
Og så er jeg vanvittig glad for at jeg i en superkjip, langvarig, frustrerende, utmattende og skremmende situasjon blir SÅ godt ivaretatt av menneskene rundt meg. Både av nære, fine venner, og av sikkerhetsnettet i kommunen. Var på møte med to ny personer i dag, og de var SÅ imøtekommende, hjelpsomme og fine. Og jeg som hadde gruet meg så til møtet kunne senke skuldrene tusen hakk. Det er virkelig mye bra med både NAV og helsevesnet, selv om jeg vet at andre ikke sitter med like gode erfaringer som meg. Og når det nå er sånn at man faktisk trenger hjelp og støtte, er det fint at det kan skje uten at verdigheten blir tatt fra en på samme tid.
Jeg er glad for å kunne kombinere fagseminar i Oslo med søsterbesøk, og utvider oppholdet med en dag hjemmekontor hos søster og en feriedag, og deretter helg, hvor mannen også kommer nedover fredag. Og en planlagt sammenkomst lørdag med hele familien (mor, far, begge søstre og svogre) som bor i området. :hjerter: Rene ferien dette!
Også er jeg glad for at min søster kommer og henter meg på flyplassen, slik at jeg slipper å vente en time på toget, i tillegg til at vi får ekstra skravletid. :hjerter:
Jentungen og jeg ser på nå i kveld. Litt annet å tenke på for meg. Og det er minst like spennende å følge med på jentungens reaksjoner som å se filmen. :lol:
Jeg fikk påvist osteoporose sommeren 2020, og har tatt medisiner siden da, og i dag viste bentetthetsmåling at jeg har ikke benskjørhet lenger :lykkelig:
Og de har endelig laget fartsdumper ved skolene her i kommunen!!
Jeg fikk livsforsikring! Det har vært bortimot umulig tidligere pga dårlige gener som gir høyere risiko for kreft. Men denne gangen fikk jeg 75% påslag på prisen, og det kan jeg leve med. Hah!
At jeg fant ut at jeg kunne skru av push-varsler individuelt for bare ett enkelt innlegg/tråd i Spond. :hjerter:
Meldinger som gjelder treninger, kamper, cuper, dugnader etc vil jeg ha varsel om, inkludert kommentarer, ellers går jeg glipp av viktige beskjeder. Men så hender det at det sendes ut en beskjed til alle i hele fotballklubben (altså alle lag, ikke bare "vårt"), med oppfordring til f.eks svare på en spørreundersøkelse, vippse en penge til ett eller annet formål, eller nå sist, stemme på en spiller fra klubben som er nominert til en greie som avisa har. Og så begynner det (fordi folk er teite), å tikke inn meldinger:
"stemt!"
"jeg har stemt!"
"stemt :)"
"stemt"
":riktig:"
"Stemt! :jupp: "
"Stemt!!"
etc ... (foreløpig har det kommet 16 slike svar på den bestemte meldingen om avstemminga i avisa, fra folk som har behov for å kringkaste at de har stemt)
Eller
"Vippset!"
"Betalt!"
"Betalt!"
"Utført!"
"Vippset!"
etc.
(hvorfor GJØR folk det egentlig?)
Og for hver kommentar kommer det push-varsel. Dette har irritert meg lenge, det blir så mye og det går inflasjon i meldingene. Men nå oppdaget jeg plutselig at jeg veldig lett kan skru av varsler for bare dette innlegget, jeg trenger ikke skru av varsler for hele appen. Dette er sikkert noe "alle" vet, men jeg fant det altså ikke ut før nå, og det gjorde meg veldig glad. :lykkelig:
Jeg vet det ikke, My, men har samme utfordring. Hvordan gjorde du det? Jeg endte med å skru av all varsling fordi jeg ble helt gal av dette, og så glemte jeg å sjekke den og gikk glipp av et møte i FAU der jeg var leder. :flau: (Rektor burde sendt epost når hun ikke fikk svar fra meg, men likevel...)
Naboer, robotstøvsuger, vaskemaskin, Oda som leverer matvarer helt inn på kjøkkenet og barna hjem til meg etter å ha vært ekstra lenge hos faren. :hjerter:
Jeg er glad for en utrolig fin foreldregruppe i skolekorpset jeg er leder for. Vi har arrangert loppemarked i helga, og for en innsats fra alle sammen! Slitsomt ja, men også veldig gøy med så mange bra folk på laget.
Dagens søtaste lapp på postkassestativet. Eg tenkte at det sikkert var kyrkja eller ei frikyrkje, det er oftast dei som heng opp noko, men den gang ei.
Nokre jenter i området her har starta Ålesund kjepphestklubb. Aldersgrense 5 år, passar for alle aldre. Informativ plakat illustrert med bilete. Det var altså så nydelig sjarmerande. :elsker: