Hjemme alenehelg, jepp. Jeg digger Helten fullt ut, men av og til er det herlig å ha TV-sofaen for meg selv. I tillegg har jeg nettopp sett nok en gang en briljant Ronnie O'Sullivan putte seg selv til finale i en snookerturnering. Jeg håper han deltar i Wales i februar, da skal Helten og jeg være publikum nemlig.
Snøen regner vekk, så nå kan jeg snart begynne å sykle i stedet for å kjøre overalt. Og i går ble jeg bedre kjent med en kollega. Han jobber mest natt, så det er ikke så ofte vi jobber sammen.
Barna er hos farmor og farfar, så mannen og jeg har vært på skitur alene. Det snødde sidelengs, men var magisk deilig likevel. Etter to år med kjip, kjip sykdom er jeg så utrolig takknemlig over å funke igjen. Å være gørrsliten etter å ha gått 5 km oppover på ski i kjipt føre er liksom noe veldig annet enn å være gørrsliten etter å ha kledd på seg.
Så herlig det må være at kroppen fungerer igjen Input!
I dag er jeg veldig glad for at det endelig gikk veien for arvingen og hesten. I går ble det riv på det aller siste hinderet, men i dag ble det feilfritt og seier :hjerte:
En så banal til som å endelig ha rotet meg til å få til delte kalendere med ungene, på den måten er ungenes aktiviteter fargekodet i min kalender, men vel så viktig, synkronisert med ungenes telefoner. Så slipper vi den daglige "skjer det noe i dag?" eller enda verre, en tenåring som ikke vil være med fordi han visste jo ikke at det skulle skje (Nåja, jeg er vel klar over at jeg nok fortsatt må forberede ham på ting, men nå har han det i et minste i kalenden sin)
Det har jeg snakket på en stund, men nå har jeg fått gjort det!
Det har vi også Malama, og har et nettbrett oppstøttet på en bildehylle på kjøkkenet, med kalenderen oppe hele tiden, så den viser alt som foregår hver dag. Veldig praktisk. :nikker:
Vurderer nesten om jeg kunne fått til å henge opp et i spisestuen, på kjøkkenet er ungene ikke så mye, vi spiser altså rundt spusebordet rett utenfor kjøkkenet. Men det er litt trangt, så bildelist er ikke så lett å få til der, vi har analog (donald) kalender på veggen der da, som jeg skriver inn enkelte ting på, men reelt sett et nettbrett med kalenderen på hadde jo egentlig vært ideelt. Vi får tenke på det. Første skritt var i alle fall å få laget disse, og det løste seg det øyeblikk jeg innså at det ikke var ungenes google kalender jeg ville de skulle dele med meg, men at jeg heller opprettet en til hver av dem som er delt med meg og mannen og den aktuelle ungen. For de skal få ha sin private kalender etterhvert som de blir eldre, jeg vil bare ha en mulighet til å smette inn ting i kalenderen deres i tillegg. Sånne ting som jeg vet om. Og vil at skal stå på min/familiens kalender i tillegg. For oversikten. Så nå har vi spilletimer og korps og speider og svømming på plass med en kalender for hver unge og en for det som er felles for alle, og en egen som er for meg og mannen (det har vi hatt lenge, men den het familiekalender, men var bare for meg og ham, poenget med den er at det som ikke står der, teller ikke av forplktelser når den andre planlegger styremøter eller treninger ;) Mannen er notorisk dårlig på å legge inn møtene sine der, og har jeg da planlagt noe annet er det hans egen feil. (Jeg forsøker å unngå at det kræsjer altså, men han har beskjed om å registrere det der om jeg skal vite det)
Her har snøen også så godt som regnet bort. Litt ligger igjen på veien her hvor det er kjørt hvor det er målet og vi ikke har orket å skrape helt ned, bare fjernet mengdene. Men det er lite, og det er vått, det er mildvær så det fryser ikke til is heller. Det skal fortsette å regne så mye at all snøen smelter nok ja. Kanskje ikke de store haugene der vi la de mengdene vi måket da, men det er ikke forventet heller. Det er januar. Det er vinter lenge enda. Men greie kjøreforhold setter jeg pris på
Har fått så fine komplimenter fra kolleger i det siste. En syntes det var så kjekt å jobbe med meg fordi jeg er så rolig og trygg, og en syntes jeg er snill og omtenksom. :hjerter: Det er ikke alltid jeg er så tolig og trygg på innsiden, så det er jo bra jeg klarer å skjule det.
Helten har via søk på det store internettet funnet at (minst) tre nettsteder er hakket og mine passord på de stedene er funnet. Hvorfor er jeg glad for det lurer du. Joda, det er fordi alle tre er steder jeg har avsluttet forhold til og fordi ingen av de tre hadde samme passord. Jeg har ganske mange ulike passord og regler for å huske dem.
Rommet til ungdommen er rydda og vaska. Omstendigheiter har gjort det til eit utilgjengelig prosjekt lengre enn eg tør skrive her, men no var det opning for det. Ryddig og reint rom, eg kjøpte ny, deilig fluffy dyne og pute i dag og reidde opp. Så god stemning, og eg trur ungdommen sjølv er letta over at hen endelig greidde gå med på prosjekt ryddig rom.
Fridag og spasertur i sola, herlig. Mutter'n har endelig fått fotpleietime, det er på tide, så det også var noe å bli glad av. Dessuten får jeg huset for meg selv i kveld, Helten skal på dugnad.
Har vært i begravelse til ei flott dame som ble 95 år. Var blid. morsom og god med alle helt til det siste, og da hadde hun vært dement noen år. Et godt forbilde for alle rundt.
I går hadde jeg en produktiv dag på jobben med mye kjøring og mange leveringer. Og jeg fant fram til en adresse mine kollegaer ikke hadde klart å finne. :stolt:
Trene gjorde jeg og. Er glad for at jeg har fått såpass med selvdisiplin at jeg drar på trening selv om motivasjonen er laber, og selv om det innebærer å sykle dit når det er kaldt, mørkt, og regner sidelengs.
I dag er jeg glad for at jeg har fri helt til mandag kveld.
I går: En spontaninvitasjon fra en venninne til å bli med på en liten konsert i kveld, og jammen ballet det på seg til også å innebære reker og hvitvin før konserten.
Vi er dårlige på langtidsplanlegging, men innmari gode på korttidsplanlegging, vi har hatt flere sånne spontantreff tidligere, der det plutselig har klaffet for begge og vi hiver oss rundt, mens vi aldri får til å planlegge noe lengre tid i forveien. :knegg:
Det er tragisk at det foregår en krig i Gaza som kan omtales som folkemord, men det har jeg jo visst om svært lenge. Det gledelige i det hele, er at det at dette blir en sak, og at FN-domstolen krever hastetiltak for å verne palestinere.
I dag er jeg SÅ glad fordi hunden nr 2 har vært inne til tannrens - 7 måneder på overtid, og jeg var sikker på at hun måtte trekke tenner på grunn av min manglende tannpuss og utsatt tannlegebesøk.
Hun hadde masse tannstein, men har fine, friske tenner og fint tannkjøtt, så ingen trekking og ikke noe kjeft av dyrlegen på grunn av slurvehundehold heller.
Pøblis: Jeg har kjøpt et pulver på dyrebutikken som jeg strør over maten, og som tar tannstein. Funker som gull (såpass effektivt at jeg antar at det har noen ulemper jeg ikke vet om. :humre: )
Det er veldig bra at de tar saken, det er utrolig viktig å få belyst folkemordspørsmålet juridisk!
(Det skal mye til, da, for bevisbyrden er veldig stor. At det foregår både etnisk rensing og brudd på menneskerettighetene ville vært lettere å bevise, men da må man til andre domstoler, som Israel ikke er del i/anerkjenner)
Til sammenligning så er vel hverken Myanmars voldsomme etniske rensning av rohingyaene eller Kinas masse-internering, tvangssterilisering osv av urigurene, felt for folkemord.
Jeg er på vei ned i vekt, og forandrer kroppsform.
Nå har jeg funnet hele tre ullkåper på salg som passer - og som kommer til å passe enda bedre med noen flere kilo mindre.
Har ikke hatt pene kåper på mange år som stuttjukk, og kan nå krysse av for å ha gjort gode kjøp av basis- og investeringsplagg i garderoben. :lykkelig:
SÅ deilig! BTDT for ikke så lenge siden. En periode kjøpte jeg absolutt alt jeg prøvde som faktisk passet. Nå er jeg kommet over euforien over at ting passer, og har dessuten fått erstattet viktige deler av garderoben, så nå er jeg på 5 plagg-i-året-forsøk.
Minstemor har klaget på hodepine og har klaget på skolen også så lærern lurte på om vi hadde sjekket synet. En dobbeltsjekk viste at det er visst tre år siden. Så da ble det kjapt en time hos den lokale optikeren for han var den eneste som hadde ledig i dag.
En hyggelig mann som fort fant at hun er litt langsynt. Ikke mye, men nok til at det kan være der som gir hodepine ved nærarbeid.
Så hun prøver briller.
Prøver. Vi fikk låne et par briller i den styrken hun skal ha, i 2-3 uker . Så skal vi tilbake for en oppfølgingsprat og dersom det har gjort nytten så kjøper vi briller til henne.
Hun strålte som ei sol når hun fikk se seg i speilet så dette var hun fornøyd med.
Da håper vi det hjelper. At det tar hodepinen. (Så må vi bare huske å få bestilt en time til oppfølging hos legen for storesøster for der har ikke mye briller gjort susen, hun har fortsatt hodepine og har ført hodepinedagbok og skulle komme tilbake for å se hvordan det går.)
Men, lånebriller har de ikke hatt noen av de andre plassene vi har vært med ungene. (hun er jo herved den 5. Av 5 i familien som får briller. Mannen bruker mest linser men vi har briller alle andre )
Gullmedaljer på datteren (individuelt og tropp). Valpen fikk Excellent og veldig god kritikk på sin første utstilling. Egentlig ganske overfladiske ting, men siden jeg vet hvor mye innsats frøkna har lagt ned i dette, er det flott at hun endelig blir skikkelig belønnet.
Gratulerer til datteren Nera! :danse2: Og valpen også da. :hjerter:
Jeg er ikke enig i at idrettsprestasjoner er overflatiske ting altså. Det ligger alltid mye hardt arbeid, mye smerte, mange tårer og nederlag, og enormt mye læring og utvikling bak.
Nei, ikke egentlig. Det ligger enorme mengder trening bak, og det er aldri en helg uten dugnad for vår del. Dette er tredje helgen på rad med konkurranse/uttakstest, så nå har jeg kjøpt Ben&Jerry's til hun kommer hjem i morgen, og så er det heldigvis tre uker til neste konkurranse.
Nei, junior 2-kamp. Neste år skal hun over i 4-kamp, i sitt siste år som junior, og jeg er spent på hvordan det vil bli. Hun startet høsten 2020, så progresjonen har vært enorm, kan man si. Men jeg er så utrolig glad på hennes vegne, for i hele fjorårssesongen ble hun hemmet av at hun ikke helt fikk det mentale på plass, men før jul klaffet det endelig.
Det ligger noe i at om en stat anser og erklærer at det skjer et folkemord, så har man også en større grad av forpliktelse til å faktisk gjøre noe med det. (Svært enkelt forklart.) Og det er det jo ikke sikkert man vil, for det krever jo en hel del innsats.
Tid med barnebarna, og mellomleddet, min Mellomste. Det er altså så fantastisk med tilliten de har til Helten og meg. Helten fikk ekstra tid, da de skulle i en bursdag foreldrene ikke fikke dem tid. Det er så herlig samspill mellom alle parter, store, små, mellomstore og eldgamle.
Perfekt skitur med mann og hund. Fint føre, fint vær, passe distanse i perfekt terreng, hund som oppførte seg prikkfritt og en ny, pen og folketom rute tilbake til bilen.
Vi har også hatt en utrolig fin skitur i dag. Jeg er så takknemlig over å få være i live og dele entusiasmen for utendørsaktiviteter med Lillesøster. Hun er den tøffeste ungen jeg har møtt, og setter utfor hva det skulle være av bakker.
Lavterkel "spillkveld" med familien. Mulig det blir et spill ed de to eldste når yngste er lagt, men vi har spilt fantasi nå. En litt kjapp variant hvor vi begynte midt på brettet for å bli ferdig i til at hun rakk å bade også før leggetid. (Så nå ligger jeg på badegulvet og er badevakt for 8 åringen)
Vi har et familie-nyttårsforsett om månedlig spillkveld. Det trenger ikke være mange spill, men at vi rett og slett samler familien rundt et brettspill. Det gjør vi nemlig ellers bare i desember (nærmere bestemt 31.12) og i juli (altså på ferie hos svigers)
Så da har vi notert oss for januar i alle fall. Vi legger lista lavt, så er det gjennomførbart. Med litt tilpassing av reglene når man har unger på 8, 12 og 15. Vel, innen neste spillkveld har vi trolig to tenåringer faktisk.
Kjempekos kveld med feiring av gutta. De la seg storfornøyde og med planer om hva de ønsker at bursdagspengene de fikk av mormor og tanter skal gå til.
Vi har faktisk gitt dem konsertbilletter til Oktober i Oslo....så det blir en familieavktivitet. Så M sa før han la seg "jeg sparer pengene til Osloturen!!". Vi får nå se hvor lenge det holder...:knegg:
Fikk endelig levert panteposen som jeg har kjørt rundt med i et par uker, nå som jeg hadde vent meg til smellene i baksetet - ja for når det veksler mellom frost og mildvær så skjer det en del med flasker og bokser. :bang: :bopp:
Men sånn ellers trenger du kanskje ikke å kjøre så mye rundt i dag ea, verken med eller uten flasker? :skeptisk: I følge media ser det ut som om Nord-Norge har blåst overende.
I dag er jeg takknemlig for at vi abonnerer på matkasse. I går spiste vi en middag vi aldri hadde funnet på å lage selv, men som viste seg å være kjempegod. Når vi skal bestemme middagene selv, så blir det mye av det samme, så matkassene er med på å lage bedre variasjon i middagene våre.
Ad. søndagens fall: Jeg har nesten ikke musklevondt i armene lenger og kjeven strammer nesten ikke heller, og hevelsen der tanna traff innsiden av leppa er borte. Blåmerket på utsiden er også mindre. Det skal vel bli gulgrønt før det forsvinner helt. Og jeg får til å jobbe i dag.
Alt i alt er jeg superglad for at det gikk så bra.
Det er nå 3 uker siden jeg sklei på glatta og skada foten. I går greide jeg endelig å gå litt ved hjelp av krykker. Tidligere har ikke foten kunnet være nær gulvet mens jeg humpete rundt på krykkene. Litt bedring er også bedring. :jippi:
Brettspill med barna etter frokost, den gode lukten av middagen som putrer på komfyren, strikketøyet mitt og ekornene som gjør oss alle glade med sine daglige besøk.
Nyttårsforsettet for huset dette året er å kaste minst en søppelpose med skrot i uka. Og det går veldig bra enn så lenge. Føles veldig deilig. Foreløpig er det bare ting som går i vanlig søppel og sånt. Men når litt snø blir borte og vi "finner" igjen tilhengeren så blir det mer.
Vi fikk en telefon fra Mellomste i formiddag. Yngste barnebarn vil på besøk etter søndagsaktiviteten sin. Det var ikke nei i våres munn for å si det sånn. Det ble et ordentlig koselig besøk.
Jeg her glemt å være innom her!! :flau:
Ja, vi har en veldig god og nær relasjon egentlig. De er 14 år men kan enda gi mammaen sin en klem i offentlighet. :hjerter: De er virkelig eksepsjonelt greie de to gutta mine
Jeg er utrolig stolt av dem.
Vi skal på Within Temptation! Favorittbandet til D (og meg) så vi gleder oss helt vilt! :hyper:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.