Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det er litt pussig å antyde at folk som irriterer seg tar «feil» fordi det er flere som ikke irriterer seg, synes jeg. Hvis noen irriterer seg over at andre tar opp flere plasser, eller står i veien for dem, eller røyker på holdeplassen, eller spiller bråkete telefonspill uten hodetelefoner, eller bruker sterk parfyme, så er jo ingen av disse tingene mindre irriterende bare fordi mange andre ikke irriterer seg. (En av grunnene til at folk ikke irriterer seg kan jo være at de selv ikke opplever det så ofte. Men det at noe ikke skjer så ofte betyr jo heller ikke at man tar feil hvis man irriterer seg de gangene det faktisk skjer.)
Jeg irriterer meg for eksempel voldsomt om noen ved siden av meg på offentlig transport spiser banan, fordi jeg hater bananer patologisk. Det er jo ganske sjelden (selv om jeg uforholdsmessig ofte skriver og snakker om det :knegg: ), men jeg har jo rett i at det er ubehagelig for meg likevel.
Ja, det er jeg enig i. "Tar feil" var et dårlig ordvalg, og jeg skrev det jo i hermetegn fordi jeg ikke mente det helt bokstavelig.
Men det er jo et spørsmål om to grupper opp mot hverandre her. Om den ene gruppa består av 13% og den andre av 83%, er det da gitt at det er den største gruppa som skal endre seg? Hvis ja, hvor liten kan den minste gruppa være og fremdeles forvente at flertallet skal tilpasse seg dem?
De 13% er tall for Ruter, som blant annet har kollektivtrafikk i Oslo og gamle Akershus. Der er det også langt flere som bruker kollektivtrafikk enn andre steder i landet. Jeg kan ta feil, men jeg tror ikke Ruter har valgt å spørre de som bruker kollektivtilbudet sjeldnest når de gjennomfører sine brukerundersøkelser, så det er neppe snakk om at de som har svart sjelden benytter seg av kollektiv. Men det vet jeg jo ikke. Benytter man seg av kollektivt i Oslo, må man være bokstavelig talt blind for å ikke se andres folks sekker i setene. Dermed tror jeg neppe det er snakk om at man ikke opplever det heller.
Personlig synes jeg hunder, røyk og parfyme er noe helt annet, for folk er allergiske og blir syke når de utsettes for allergener. "Ingen" blir syk av å måtte minne andre på at setet er for mennesker, ikke for sekker.
Jeg er forresten avhengig av å jobbe ganske mye på bussen, og synes derfor ikke setet ved siden av mitt trenger å være det første som blir tatt om bussen er full, fordi det kan bli direkte vanskelig å taste på laptopen om jeg får en sidemann. Derfor sitter jeg alltid ganske langt bak fordi de plassene er mindre populære (påstigning foran, ikke bybuss), og ja! jeg bruker iblant veska som buffer en stund for å holde fortet. Men ikke til siste slutt, så klart. Og jeg er veldig søt og hyggelig om noen ber om setet.
Det er jo bare å la være? Har du en liten sekk eller veske, sett den mellom beina eller under setet. Har du unormalt mye med deg en gang, er det unntak og ikke det vi snakker om her. Velger du å bruke veska di som buffer for å øke sjansen for at nye passasjerer setter seg ved siden av andre enn deg, ja, så er du jo litt egoistisk. Stå i det, da vel.
Men nå forutsetter du jo at det er 87 prosent som sitter og har sekken på setet ved siden av seg, mens de resterende 13 prosentene irriterer seg over det. :humre: Jeg tviler på at det er sånn det henger sammen. (Og om det gjorde det, ville jeg likevel synes at de 87 prosentene burde være mindre egoistiske, sånn at de siste 13 prosentene også fikk sitte.)
De to gruppene jeg kan se som har motstridende ønsker her er jo
de som har bagasje på nabosetet og ikke flytter den uten å bli bedt om det (vi vet ikke hvor mange dette er snakk om)
og
de som synes dette er irriterende oppførsel (13 % av de reisende)
Og jeg synes ikke størrelsen på disse gruppene er så fryktelig relevant for om noen av dem skal endre seg.
Nettopp. Det er ikke forbudt, det er bare litt egoistisk og uhøflig, all den tid man ikke har krav på to seter når man har betalt for ett, og det ikke er mindre ubehagelig for andre å få noen ved siden av seg. Men da kan man bare innse at man er litt egoistisk i enkelte tilfeller. I andre tilfeller er man kanskje den første til å legge merke til andres behov, ta hensyn og tilpasse seg uoppfordret.
Nei, det gjør jeg ikke. Jeg sier at gruppen som ikke irriterer seg er 83%. Hvor mange som gjør det, vet vi jo ikke noe om.
Man har vel strengt tatt ikke betalt for noe sete, med mindre man har reservert plass? Hvis det handlet om å betale for seter måtte jo de som må stå fått rabatt.
Ville dere tenkt at det var greit at jeg okkuperte to seter om jeg kjøpte to billetter?
Jeg ville tenkt at du hadde et sterkere argument for å behandle to seter som om de var dine, om ikke annet.
Jeg fikk forresten lyst til å nevne hvor utrolig glad jeg er for å kunne sitte tett sammen og uten munnbind på bussen. At jeg kan snakke med folk jeg treffer, og si hei til folk og vite at de ser smilet mitt når jeg spør om jeg kan sette meg ved siden av dem.
Ja! Dette!
Banan er det ekleste jeg vet, lukta er helt grusom og den lyden når noen spiser banan. :grøsser:
Men til sakens kjerne, kollektivtransport er akkurat det, transportmiddel for mange. Dersom man ikke ønsker å forholde seg til free seating og sitter som en suring og later som man ikke skjønner at noen vil ha plass i nabosetet da bør man kanskje revurdere transportmåten.
Det ER helt corny at man skal ha sekken sin mellom beina (mulig det funker for veldig små mennesket?) på halvfulle busser/tog fordi noen skal slippe å spørre om de vil sitte akkurat der.
Nei det er ikke uhøflig eller fekt. Eller grunn til å la vær å reise kollektivt. Om man et så utfordra at man ikke kan spørre evt sende et spørrende blikk så er den kanskje en selv som bør bli hjemme. Uhøflig eller fekt blir det først når den du spør sier nei eller overser deg. Da kan man dra det kortet.
Halvfullt er nøkkelen her. Altså, så lenge det er mulig å sette seg på et sete uten å ha en rett ved siden av seg, så velger folk det. Er det flust av dobbeltseter ledige, så er det dermed sagt null stress å la sekken sitte godt. Men da har man jo heller ikke behov for buffer. Det er buffergreia som gir det den lille egosmaken. Derfor er tidspunktet for å flytte setesekk når det bare er enkeltseter igjen i oversiktlig omkrets. Før det: be my guest; etter det: egotripp.
Jeg synes det er litt corny å tenke at den naturlige plassen for en sekk er på et sete. Setene er for folka. Hattehyller og gulv er for bagasjen. :nemlig:
Det er ikke hattehylle eller plass på gulvet mange steder på Ruter i Oslo. Særlig enkelte trikker har helt utrolig dårlig plass til beina eller slike firerseter mot hverandre slik at man deler beinplass. Har jeg mer enn en lite pose og den lille hunden min med, er det ikke plass. Men jeg tar omtrent aldri trikk i rushtiden, så det går greit.
Hattehylle er også for det nydelige innrammede trykket jeg glemte igjen på toget i dag. :mumle:
Det er klart det varierer hvor det er gulvplass avhengig av transportmiddel, men et eller annet sted er det som regel mulig å sette fra seg en sekk. På klappseter er det plass under setet, for eksempel. Man kan også tenke seg at det er mulig å ha en sekk på fanget. Hvor ville du gjort av sekken hvis alle setene var opptatt?
Hatt den i fanget. Det er ikke akkurat rakettforskning. Men jeg gidder ikke sitte med sekken min i fanget hele turen om jeg ikke må. Det er ubehagelig og unødvendig og DA kan vi snakke om egoisme og uhøflighet. Å tvinge andre til det fordi man synes det er ubehagelig å måtte signalisere at man ønsker å sitte. Er man så sart er kanskje bil eller sykkel en bedre løsning?
Du trenger ikke ha den i fanget hele turen, bare hvis noen streifer forbi deg på jakt etter et sete og det ikke er flust av ledige dobbelseter rundt. :nemlig:
Jøss, så vanskelig det er for enkelte å ha med seg greier på bussen. :undrer:
Tror kanskje jeg fortsatt bærer preg av tiden jeg tilbragte i et land hvor det ikke bare var en selvfølge å ha poser og vesker i fanget, det var til og med vanlig praksis at de som måtte stå lempet sine poser og vesker i fanget på de (fremmede) som hadde sitteplass. :knegg: Ikke uvanlig med en solid dunge i fanget, med andre ord.
Det er ikke gjennomgangstonen i tråden nei. I det sekund noen setter seg i det siste ledige dobbeltseng skal alle seter ryddes for alt, alle skal sette på seg et vennlig og innbydende smil og helst by på skuldermasasje og manikyr. :nemlig:
I tilfelle noen må sitte en spesiell vei holder det ikke å vente til da, nei. Da kam det være for seint og noen kan allerede stå fordi det er uoverkommelig å spørre om å få sitte.
Jojo, hvis man leser med vrangbrillene på max, så klart. Sånn ellers oppfatter jeg hovedbudskapet som at det skal ikke være nødvendig med en «Unnskyld …», «Er det ledig …», prikk på skulder osv. før man får satt seg ned. Det skal bare gli av seg selv.
Det er ikke «en spesiell vei». I den grad noen bryr seg om retning er det alltid kjøreretningen. Rutinerte kollektivtrafikanter vet at seter med kjøreretningen har en annen verdi enn de andre. Så nei, flust av ledige bakvendte seter gjelder ikke. :niks:
Og det er ikke uoverkommelig, men det burde være unødvendig. Det er så enkelt å ta litt hensyn. :glis:
Nei, enig i det, for all del. Men siden du mente at det var urimelig at flertallet måtte «endre seg» på grunn av at mindretallet irriterte seg, så trodde jeg du mente at flertallet var de folkene som har bagasje på setet ved siden av seg. Hvis det var de som ikke irriterer seg du mente, så skjønner jeg ikke helt hvordan de eventuelt skal endre seg. Jeg tror ikke noen har argumentert for at folk som ikke irriterer seg, burde begynne å irritere seg (men så lang som denne tråden har blitt, skulle det ikke forundre meg om noen diskuterer det også :humre: ).
I gamle dagar, då låg vi på luftmadrass i midtgangen og la dei yngste/minste i korpset/på fotballaget i hattehylla. Massasje skjedde nok også. Bygde-Norge leverte på 80-talet. Og litt inn i 90.
Jeg er sikkert ganske alene om det, men jeg velger alltid å sitte «feil vei» om jeg kan på buss. Det er mindre ubehagelig ved en bråbrems, og er det noe bybussene i Oslo gjør, er det å bråbremse.
Nei, jeg mente faktisk endre seg ved å begynne å irritere seg. Hadde nok irritert seg nok, kunne vi fått en lov mot sekker i setene eller noe.
Vi kan nesten ikke ha lover mot alt som er irriterende (selv om jeg skulle ønske det noen ganger). Det har vi folkeskikk til. Det er ikke påbudt å følge den, men det er høflig.
Noen er vant med å ta hensyn uoppfordret, noen mener folk får si fra hvis de ønsker å bli tatt hensyn til. Handler kanskje om hvordan man er oppdratt, hvordan kulturen er der man bor, eller bare at vi er forskjellige. :vetikke:
Men er man EkteNordmannTM så vegrer man seg jo for å ha blikkontakt med andre mennesker på bussen og griser flyr før man snakker med noen. Så spørre noen om hva som helst eller flytte veska er nesten uhørt.
Neida, du er ikke alene om å like å sitte bakover, både Helten og jeg liker det. Jeg har noen bilsyke blant slekt og venner som reagerer værre om de sitter mot kjøreretning, så det kan være en av flere forklaringer til at folk like å sitte slik at de ser den veien man kjører.
Herlig! Skulle ønske det var sånn her også. Min ganske ekstreme introversjon til tross, så trumfer raushet og solidaritet egne issues.
Jeg tar ytterst sjelden buss på hjemstedet, og når jeg gjør det så har jeg nesten alltid hunden med. Sekken plasseres alltid på fanget, og selv om jeg prøver å skvise dyret - middels stor lapphund - mellom beina mine, så hender det at hun legger seg ned og bruker av golvplassen til det tomme setet ved siden av. Jeg setter meg alltid helt bak og har god oversikt på hvor full bussen er, og kommanderer selvsagt hunden opp i sitt når folk nærmer seg.
Jeg er klar over at jeg nå fortsetter å dra ut tråden med metadiskusjon, men det synes jeg jo er gøy, så: :humre:
Her spør du om det er gitt at den største gruppa skal endre seg, og om flertallet skal være nødt til å tilpasse seg mindretallet. Da høres det veldig ut som om du sier at noen her mener at den største gruppa skal endre seg, og at du selv ikke synes det er helt rimelig. Nå har du klargjort at med «den største gruppa» mente du de som ikke irriterer seg. Så da hørtes det ut for meg som om du mente det var urimelig å forvente at de som ikke irriterer seg, skal begynne å irritere seg. (Så da påpekte jeg at det ikke er noen som ser ut til å forvente dette.) Hvis det ikke var det du mente, så skjønner jeg åpenbart fortsatt ikke hva du mente.
Noen har kanskje skrevet det før, men om det er 13 % som synes dette med vesker på seter er problematisk så betyr ikke det nødvendigvis at 87 % synes det er helt greit. Jeg har en viss terskel for å sette dramatiske kryss og kan godt tenke meg at jeg kunne havnet i 87 %-gruppen her (litt avhengig av formulering), selv om jeg synes det er en uting å måtte spørre om lov til å få sitte på et ledig sete på offentlig transportmiddel.
Det har jeg gjort i Norge også. Jeg har også lempet en ung mann (ca. 3 år) som satt ved siden av meg i fanget på sin mor for å kunne tilby et eldre ektepar to-seteren som jeg og den unge mannen satt i. Hun burde skjønt det selv, men siden hun valgte å ignorere dem, tok jeg avgjørelsen for henne.
Men du har kanskje ikke lempet din 3-åring, eller vesker og poser i fanget på en fremmed som satt, fordi du måtte stå (eller enda bedre, putte treåringen inn gjennom vinduet i bussen og ned i fanget på en fremmed, fordi du måtte klamre deg fast på utsiden av bussen :knegg:)?
Selv trodde jeg folk prøvde å stjele tingene mine, når de som satt på bussen nappet i posen min når jeg stod ved siden av, før jeg skjønte at de bare skulle holde den på fanget for meg, slik at jeg kunne holde meg fast. Når det lyset gikk opp for meg begynte jeg å gjøre det samme. Fram til da hadde jeg trodd at de jeg så komme inn på bussen og lempe posene i fanget på sittende medpassasjerer var noen de kjente, men skjønte etter hvert at de var fremmede, og at det bare var skikken der. Lettere for ståpassasjerene å holde seg fast, og i tillegg plass til å stappe inn enda flere ståpassasjerer, enn om disse hadde ryggsekker og poser rundt seg. Og egentlig ikke noe problem med en dunge (eller unge :gruble:) i fanget når man først sitter. Jeg fikk også et litt annet syn på hva "stappfull buss" betyr. :hehehe: Tror nok denne tråden hadde framstått ganske absurd der også. :lol: Ubehagelig å ha en person ved siden av seg, eller å ha noe i fanget (til og med sine egne ting). Men det skal sies at folk der ikke hadde skandinavisk intimsone heller da, eller krav til sikkerhet, for den saks skyld, så det blir i grunnen bare en digresjon.
Jeg fikk faktisk lempet min 5-åring inn i en tyrkisk dolmus en gang. Dvs en mann gjorde det for meg. Han tok tak i ungen og løftet henne inn over hodene på alle stå-passasjerene, og så overtok noen inne i mølja og satte henne ned på golvet. Jeg ble tatt i bukselinningen og lempet/dyttet/skvist inn. Jeg aner ikke om de få som hadde sitteplass hadde andres eiendeler på fanget, vi hadde ikke akkurat utsikt til å få med oss det. Kul opplevelse, da.
Jeg har busset i ettermiddag, totalt 4 busser ble det med overgangene. Passe fulle ettermiddagsbusser, og jeg tok en kjapp scan da jeg kom inn i hver buss, og fant den som satt alene med stæsh i nabosetet, og med en uinntakelig mine. :nemlig:
Stilte meg opp å så spørrende ut, 1 av de sukket tungt og ga meg plass, 2 måtte jeg spørre, og den 4 reagerte ikke, så da tok jeg bare sekken hennes ned fra setet og satte meg godt til rette. :nemlig:
Jeg er sikker på at alle de 4 syns jeg var verdens største idiot, det var flere ledige naboseter uten sekk, men jeg tenkte jeg skulle gjøre litt kjapp forskning til tråden. :knegg:
Jeg kjører veldig sjelden fulle busser, men jeg kjører veldig ofte fulle tog, og kan bekrefte at folk blir sure av de som bruker seter til bagasjen sin. Jeg pleier å smørblidt tilby meg å lempe ting opp på hattehylla hvis de er for tunge for dem og sette igang hvis de sier "neida, det trenger du ikke" uten å gjøre mine til å gjøre det selv, mens jeg forklarer at "nå er det så fullt her at vi trenger alle setene vi kan få". :filer:
Voksne mannfolk blir gjerne flaue av at en middels stor dame tilbyr seg å løfte kofferten deres, men det syns jeg er til pass. De pleier ganske raskt å få den kofferten opp på hylla, da. :nemlig:
Når det er sagt, så pleier heller ikke jeg å unngå å sette bagasjen min på setet ved siden av meg når det er halvtomt på toget, og det har vel hendt at jeg har vært i min egen verden og ikke flyttet den før noen har spurt, men jeg ville aldri funnet på å bli snurtefurt av at noen spør når det er jeg som er teit.
Men hvordan skal man skille det for den som kommer inn på en buss? "Denne personen kan du be flytte sekken sin, for de har ikke betalt for setet, men denne HAR betalt så her har de rett til å ha tingene sine der? Kommer det med en lapp til å feste på sekken/det romme setet/whatever at "Jeg har betalt for dette setet også" ?
Vil tenkje at ansvaret da ligg på den som.har betalt for seta, som ved spørsmål svarer nettopp det. "Beklager, eg har betalt for å.få begge seta." Ikkje verre enn det.
Antakelig. ser for meg en del rare og forvirrede og sure eller merkelige reaksjoner også det også, men... Vel, jeg har ikke tenkt å ta den bussen eller betale for setet, så det er greit. Jeg HAR tatt den bussen en del ganger, men vi var to og satt sammen så det løste seg sånn.
På min lokale SATS henger det en hyggelig lapp med meldingen "Syns du vektene er for tunge til at du orker legge dem tilbake på plass, så kan du gjerne komme til oss jentene i resepsjonen og spørre om hjelp! :) :) :)"
Den kjønsstereotypien der sitter hardt i, altså. Jeg vet jo at jeg kan løfte de aller fleste kofferter opp i hattehyller, men det er det neimen ikke mange andre som tror. :humre:
Jeg har som oftest veska på fanget uansett. Hvis jeg har en litt større bag, kan det hende at jeg setter den ved siden av meg, men bare dersom det er god plass på bussen. Hvis ikke, må den stå på gulvet eller være i fanget. Folk som har eget sete til veska på full buss eller trikk, har jeg ikke veldig høye tanker om. Jeg pleier å si "hei, nå begynner det å bli ganske fullt her, kan du flytte veska di?" mens jeg smiler til dem. Men bare med munnen....
I sommer tok min sjenerte tenåring sørlandsekspressen i regn. Alle har forhåndskjøpte billetter. Han var klissvåt og stod i over 10 mil før noen gikk av. Øvrige hadde bag og annet i setet og flyttet det ikke. Det er så innmari DÅRLIG!
Enig, men det gjorde han ikke, muligens pga at det er to etasjer. Jeg sendte sur klagemail, uten svar. (og oppfordret selvsagt den sjenerte til å be noen flytte tingene sine, men det turte han ikke).
Men hadde han reservert sete? Ellers trodde jeg man fikk tildelt et setenummer av sjåføren ved påstigning? Det var ihvertfall sånn da jeg tok bussen før i høst. Jeg hadde reservert sete, og de som ikke hadde det fikk beskjed av sjåføren da de gikk på hvor de skulle sette seg?
Aldri hatt mulighet til å reservere spesifikt sete eller fått sete av sjåfør. Det er vel ikke meningen at man kjøper billett og skal STÅ i midtgangen fra Bærum til Risør?? Han tok Lavprisekspressen eller hva den heter. Uansett fullstendig uakseptabel oppførsel av alle med vesker i seter. Vil tro de fleste ikke hadde betalt for det, siden det er bagasjerom.
Ny variant på bussen i formiddag. Ungdom som sover foroverbøyd mot det ledige setet ved siden av seg. Ingen har prøvd å gjøre krav på setet, selv om bussen er full.
Dette er et godt eksempel på at ikke alle spør om plass selv om det "bare" er en veske som opptar plassen. Min 07-er hadde også valgt å stå i en slik situasjon.
I dag på toget var det ei som satt på yttersetet, med ledig sete innenfor seg, og hun sov forbausende tungt akkurat da toget stoppet på stasjoner, men var våken mellom hvert stopp. Sjarmerende oppførsel...
Jeg tenker jo st det er disse det skrives om nå, som egentlig er utfordringa. De som tydelig ikke ønsker å gi fra seg plassen til sekken sin. Jeg har opplevd godt voksne damer som overser unge gutter (10-12 år) som helt tydelig har plassbilett der damene sitter. Disse gjør jeg kort prosess med, for jeg har også hatt barn alene på toget som har sittet 4 timer på bagasjen sin, fordi dame i førtiåra «ikke ser» at de søker etter plassen de okkuperer. Og barnet ikke tørr be om plassen sin.
Det er bedriten oppførsel, og i en helt annen liga enn å ha sekken sin i setet, mens man oppmerksomt følger med på tilbudet av sitteplasser rundt seg. Da får man også med seg om noen står og kan fjerne sekken og smile oppmuntrende til den som står.
Det er heller ikke dette som er omtalt som problemet her i tråden, dere er bare noen svært få som har valgt å tolke det slik. Så lenge man følger med og fjerner sekken sin når det begynner å bli fullt tror jeg de aller, aller fleste er enige om at det er greit.
Jeg forsøker også å si ifra til foreldre som reiser med barn, og tilby dem min plass når jeg ser dem og jeg sitter på en to/treseter på toget som har ett ledig sete. Da bytter jeg gjerne plass slik foreldre og barn kan sitte sammen.
Mulig jeg tok et annet selskap med buss til sørlandet før i høst. Det kan ha vært en Vy-buss, muligens.
Alle passasjerer fikk et spesifikt sete. Enten kunne man kjøpe plass ved bestilling og velge selv i seteoppsettet blant de som var ledige, eller - hvis man ikke hadde forhåndsbestilt plass - så ble man tildelt et sete av sjåføren ved påstigning. Alle hadde altså et spesifikt sete man skulle sitte på. Også på min buss var det noen som satte seg på et mer «attraktivt» sete og da sa sjåføren i høyttaleren at man skulle sitte på tildelt sete fordi det kom på folk underveis.
Ja, altså. Da jeg skrev mitt opprinnelige opplegg (som denne tråden spinner på), så var det jeg reagerte på var at personen jeg spurte ble både sur og vanskelig da jeg ba om plassen ... på en absurd stappfull buss.
Jeg synes forsåvidt at man bør fjerne sekken uten å bli spurt når transportmiddelet nærmer seg fullt, men jeg er gammel nok til å spørre nå.
Drar opp denne igjen etter at jeg kom over og leste denne artikkelen fra Aftenposten om skikk og bruk på kollektivtransport i Oslo (om buss, trikk og bane kommer da).
