Regi: Roar Uthaug
Med: Ingrid Bolsø Berdal, Rolf Kristian Larsen, Tomas Alf Larsen, Endre Martin Midtstigen, Viktoria Winge
Lengde: 96 minutter
Aldersgrense:15 år
En norsk slasherfilm i stil med amerikanske klassikere fra 70-tallet som Motorsagmassakren og Halloween. Filmen følger genrekonvensjonene til punkt og prikke. Uttrykket er derfor noe datert, og i motsetning til f.eks australske Wolf Creek fra i fjor, er det absolutt ingen utfordringer eller overraskelser her.
Persongalleriet virker focusgrouped (det er et verb, er det ikke?); et nyforelsket par, et mer etablert par, og en singel mann (som kanskje representerer den største målgruppen for filmen). Alle pene, unge og sympatiske. Kombinert med en omfattende reklamekampanje, skulle filmen med dette ha maksimert nedlagsfeltet sitt.
Filmen fungerer imidlertid overraskende bra, og blir, konvensjonene til tross, aldri kjedelig. Dette skyldes først og fremst svært god innsats av alle skuespillerne, spesielt Ingrid Bolsø Berdal. Filmen er også flott fotografert og godt klipt. Mange skrekk- og actionfilmer lider under masete klipping, det er ikke tilfelle her.
Filmen åpner, over fortekstene, med en morsom, og urovekkende, montasje av nyhetsmeldinger fra NRK Dagsrevyen om savnede i fjellet. Effektiv presentasjon av personene, helikopterfilming av snødekte fjell og flotte snowboardscener åpner handlingen. Etter kun kort tids snowboarding begynner ting imidlertid å gå mindre bra for våre fem kjekke unge friluftsmennesker. Og uten mobildekning havner de snart på et forlatt høyfjellshotell, hvor en manglende brannøks gir overtydelige frampeik om hva de har i vente.
De klassiske forfølgelsesscenene er stort sett veldig mørke. Jeg kunne ønsket meg noe originalitet her. I stedet for mørke korridorer ville det vært forfriskende (og skummelt) om noen av dem foregikk i veldig sterkt sollys ute i snøen. Det kunne også vært gjennomført uten å bryte med genrekonvensjonene.
Å få en lue fra Lillehammer-OL til å virke faretruende var forresten imponerende!
Filmen er helt grei underholdning, og jeg håper den gjør det så bra at vi kan få mer, og mer spennende, norsk film innen genren i fremtiden.
Filmen har fått 15 års aldersgrense av Filmtilsynet, og det syns jeg virker rimelig. Filmen har ikke fått spesiell fraråding for ungdom under 15 år. Men om man ikke selv har god kjennskap til genren, vil jeg iallefall anbefale å se denne selv først, før man tar med seg noen som er særlig mye under 15.
Vi så denne i går. Herregudogfadersåreddjegvar!!!!
Ja jeg er lettskremt. Ja det går lang tid mellom hver skrekkfilm jeg ser, rett og slett fordi jeg bruker tid på å glemme at jeg ikke liker å være redd når jeg ser film. Men Fritt vilt slo alle rekorder. Jeg lå over mannens fang med armen hans rundt meg og begge mine hender foran ansiktet mitt. Jeg så filmen gjennom en glippe i pekefingeren og langfingeren og et sted midt i filmen tenkte jeg rett og slett "dette orker jeg ikke".
Salen hylte i kor og alle var bleke når lyset kom på. Gammel som fjortiss. Og jeg har atter en gang lovet meg selv at jeg skal aldri mer se skrekkfilm. I allefall ikke på kino.
Jeg tror jeg er litt farget av min utdannelse for slutten gjorde at jeg fikk lyst på en oppfølger i en helt annen sjanger - eller i allefall litt utdyping :nemlig:
Dette med at den var helt i tråd med gamle genrekonvensjoner syntes jeg nesten var et virkemiddel i seg selv: Jeg visste hva som kom, og ble således sittende på nåler og bare vente.
I tillegg - når man f.eks har kjennskap til "Scream"- filmene, ble det veldig morsomt når de (vel, nesten ;) ) brøt "the rules of surviving a horror movie" en etter en. :knegg:
Lyssettingen var også et fantastisk virkemiddel: Selv når de hadde tent i peisen, fått på strømmen og tent stearinlys og lamper, var det et grått skjær over det hele, så det ble liksom aldri riktig "varmt", et forvarsel om at noe riktig uhyggelig kom til å utspille seg på hotellet.
Bare en ting ble hengende i luften for meg:
(Spoilervarsel, har å gjøre med slutten av filmen)
Jeg likte denne filmen veldig, veldig godt, den var skremmende og underholdende, og jeg gleder meg veldig til oppfølgeren. :D
:knegg:
Beklager forvirringen, altså, men etter å ha sett denne i går, hadde jeg så lyst til å meningsutveksle om den, og istedet for evt. å starte tråd nummer ørten om den, lette jeg frem etpar gamle. :blunke:
Jeg likte den, men den er jo ikke skummel nei. Håper nr. 2 er litt skumlere, men jeg har ingen forventninger i grunnen. Ser på det som en god thriller.
Jeg synes bare spøkelsesfilmer er skumle, aldri øksemorder-greier. :knegg: De eneste filmene jeg blir skremt av er filmer med spøkelser, av en eller annen grunn. Morder-filmer er stort sett bare kjedelige eller litt sånn småspennende.
Jeg er heldigvis ikke så herdet som Aminta. Jeg synes det er utrolig kjipt å være så herdet som jeg er, men jeg har heldigvis et godt stykke igjen før jeg er på Aminta-nivå. :skremt:
Ja, grøsser/skrekkfilm er det i hvertfall ikke. :niks:
Du får si fra om det skulle være noe hint av skummelhet i den nye, selv om jeg tviler sterkt.
Det skal jo ganske mye til for å få den skummel da.
Jeg så forresten nettopp The Orphanage (spansk grøsser). Alle sa den var så skummel, jeg satt bare og grein. Den var jo TRIST! Glemmer aldri den filmen. Grusom!
Nå skal jeg se en annen spansk grøsser, The devils backbone.
Er den det? Kan godt hende. Den handler i hvertfall om et par med en adoptert liten sønn som driver et barnehjem, og sønnen deres forsvinner. Slutten satte meg helt ut, jeg angrer litt på at jeg så den. Helt vanvittig trist film.
Nei, da er det noe annet. Vi har en tegneserie her hjemme som heter Børnehjemmet (altså oversatt til dansk), og det er en selvbiografisk og veldig trist historie om gutter som vokser opp på et spansk barnehjem.
Da er det nok noe annet ja.
Forresten så skal jeg aldri mer se en barnehjemsfilm i mitt liv. Jeg ble tipset om en annen slik "grøsser" her inne, husker ikke hva den het. Fransk. Den var også bare trist, grusomt trist.
DET var det ja. Var det deg? Jeg mener det var en annen som tipset meg om den? Dragen, tror jeg. Uansett; anbefales ikke for følsomme sjeler, og noe grøsser er det i hvertfall ikke. Heller grine-drama.
Det er ikke så lett å skremme meg med film nei. :knegg: Men jeg blir da skremt av et par filmer i spøkelsessjangeren, bla. the Others. den er fæl!
Men House of voices er faktisk ikke skremmende for noen, tror jeg. Den er bare sørgelig. Jeg fatter ikke hvordan de kan kalle det en grøsser.