Jeg har ikke vært så oppslukt av noen serie siden Skam.
Jeg ser episoden analogt hver søndag, og mandagen hører jeg både Aftenpodden Makta OG Seriesnakk på nrk før jeg ser episoden en gang til. Ja, ja. Jeg trenger kanskje ikke å si at jeg liker den.
Det var virkelig så mange lag i denne siste episoden!
Mange har jeg først tenkt på etterpå. Det at de har flyttet Reiulf Steens "Chile-foredrag" til Utøya er selvsagt utrolig sterkt med tanke på ham som kom 30 år etter, for å drepe unge sosialister. (han ble kanskje født omtrent på den tida dette foregår?). Og for å drepe selveste Gro. Som ikke var der, fordi hun tok båten hjem før på dagen, som de også får sagt.
Jeg syns hele konfliktlinjen som kom med generasjonsskiftet på 70- og 80-tallet, trer tydeligere og tydeligere frem. De sosialdemokratene som selv hadde gått sultne eller skoløse eller, som Reiulf, manglet en finger fra en arbeidsulykke. De som hadde opplevd at arbeidsledighet ikke bare er skikkelig kjipt, men noe som fører til sult, nød og død, og som derfor selvsagt satte arbeidsplasser og industribygging enormt høyt. Mot dem som også mente at dette var viktig, men hadde en mindre akutt, egenopplevd fornemmelse for det. Store deler av de som fikk makt i AP etter krigen hadde sittet i tysk fangenskap også. De som hadde sittet trygt i England ble stort sett rensket ut. Det er de jo også inne på, at det er forskjell på de som opplevde krigen, og ikke.
Og også, som jeg har tenkt på etter å ha bladd i Jens Chr Hauges manuskripter, forholdet til USA. Som nær alliert under krigen, og, for de mer militaristiske i AP, som Hauge (for å si det pent), også veldig nær hverandre ideologisk.
Og de har vel ikke engang BEGYNT å se på forholdet til kommunistene? :knegg:
Akkurat sånn gjør jeg også. Jeg bare elsker det. Særlig nerdingen etterpå. Selv om jeg synes at Aftenposddens analyser noen ganger blir for kjappe/overflatiske. :knegg: :hekta:
Jeg synes den siste episoden fra Utøya var så rørende. gyllent sommerlys, glade ungdommer, Viktige Ting i Livet, monologen til Reiulf - for en skuespillerprestasjon! Og så lavmælt og fint og helt hjerteskjærende når man vet hva som skjedde i 2011.
Tenk så gøy å være skuespiller når man får et slikt manus å kose seg med. Jeg var så imponert over både Gro, Reiulf og Einar Førde denne gangen.
:elsker: Og koste meg veldig med både Jens og Torbjørn - og sørlig NATO-snakket.
Jeg skal på omvisning på Utøya i september i forbindelse med jobb. Jeg skal ta med meg den gyldne, perfekte sommerdagen også ut dit - ikke bare den fæle regnværsdagen i juli 2011.
Jeg klarer ikke å vente til den analoge episoden kommer på søndagen, men ser den når jeg står opp. Og så må jeg høre Seriesnakk på NRK som jo allerede ligger der. Synes Aftenpodden Makta var bedre tidligere, ble litt skuffet sist. Men må jo få dem med meg allikevel.
Så en episode med en i slutten av 20-åra som ikke er interessert i politikk her om dagen, som kun hadde sett bruddstykker av serien mens han hadde sveipet innom før. Han syntes det ble moro når jeg kunne forklare litt underveis. Og han likte spesielt godt mange av de spesielle grepene de tar. Og så var det litt morsomt å høre at mange av de tingene som jeg visste faktisk hadde skjedd, trodde han var tull. Så de fakta- artiklene og programmene som kommer etterpå, er faktisk veldig utfyllende.
Og så er jeg så imponert over Einar Førdekarakteren! Han var jo en KARAKTER selv, han var nærmest en vandrende Førde-parodi. Så det grepet med å ta ham helt bort fra dialekten og den langsomme, overveide måten å snakke på, men likevel gjøre ham sylskarp, med et lynende godt blikk for internpolitikk, skarpe politiske analyser, en stor porsjon pragmatisme, og ikke minst en GIFTIG og intelligent tunge (og penn), er genialt!
Kollektivet til pøbelprinsessen har begynt å se på makta. de er født 2002-ish, og de elsker det - men googler og leser mye på nett underveis - og spør hva som er sant. :knegg:
Mine 20-noe kolleger ser også på! Det er gøy! Og fører til mange "ååå, Polyanna, kan ikke du fortelle mer fra GAMLE DAGER, da du var ung!!"-øyeblikk over fredagspilsen. :haha:
Dyd av nødvendighet, så jeg har omfavnet det. :knegg: (De veier opp med å syns jeg er "VELDIG KUL!", men det ligger selvsagt alltid et "for alderen", bak det. :knegg: )
Når man jobber sammen med folk som er 20 år yngre og vel så det, så synes jeg det er både rimelig og greit å bli oppfattet som noe annet enn ung. :humre:
:humre: Digresjon; i år jobber jeg med en som er to år eldre enn den eldste sønnen. Ikke lærling eller noe, men jobber med! Som var i fyrverkeliuykke på nyttårsaften (uforskyldt riktig nok, men likevel). Du er ung og jeg er gammel når de er føst på 2000-tallet!
Det er jo litt morsomt og sjarmerende når unge voksne oppdager at andre voksne også er mennesker, liksom. Med meninger og interesser og refleksjoner og spennende erfaringer.
De har vært sammen med omtrent bare jevnaldrende gjennom hele oppveksten, og voksne de har vært utsatt for, er foreldre og sånn. Pøbelprinsessen syntes det var helt fascinerende i den første jobben - folk i alle aldre som behandlet henne som en kollega, liksom.
Jeg synes denne serien er i særklasse svært, svært god, og omfavner virkelig AP på både godt og vondt - i tillegg til å gjøre noen helt suverene regi-valg. Utrolig kult! Og slett ikke så lett for ungdommen uten bakgrunnskunnskapen å skjønne hva som faktisk har skjedd og ikke, nei. :knegg:
Jeg synes noen av episodene går for tregt, og da Reiulf var midt inne i monologen sin måtte jeg gå fra for å gjøre noe annet. Men, i ettertid ser jeg at det var ganske virkningsfullt og innser at det ikke var så dumt, selv om jeg dør litt innvendig av å se på det.
Jeg har sett dagens episode nå! Likte den også godt og det var (minst) to grep som var gøyale. Å se Torbjørn Harr ut og inn i rolle og ikke minst det de kalte for Høyres hus! :lol: og :knegg:
Lo også godt av Høyres hus, selv om det stengt tatt er et selskap jeg forbinder mer med ap enn høyre. Men det er jo klart Norges mest staselige kontorer. :knegg:
Høyres hus, ja. :knegg: Jeg får rent vondt av Arne Olav, han spiller også godt. Spesielt de utrolig krøllete skjortene er et morsomt grep. Denne episoden er jo helt ulik den forrige og sånn er det jo nesten hele tida. Jeg liker det.
I morgen tidlig skal jeg nerde med Seriesnakk og Aftenpodden, det har gjort mandagene mye lysere!
Jeg synes episoden var veldig bra. Synes de er så flinke til å ha egne temaer og problemstillinger i hver episode. Scenen hvor Gro ikke klarer å si unnskyld, men kommer med de lange setningene sine og han bare avvæpner henne med "jeg elsker deg" var rørende.
Og den Høyre-kampanjen med "Bli kvitt'a", utrolig stygg. Mange har jo sagt i ettertid at de burde reagert mye skarpere på den kampanjen. Også her ser vi jo paralleller til Høyrekampanjen mot Støre.
Jeg kjenner ett av de barna som er usynlig tilstede i den episoden, og hen har fortalt litt om hvordan det var. Det hen har fortalt, er en viktig årsak til at jeg er ganske engasjert i debatten rundt barns rett til privatliv i disse SoMe-tider. Når man vet hvor vanskelig det kan være å være barn av kjente personer når man skjermes for oppmerksomheten - hvor vanskelig er det ikke hvis foreldrene med vitende og vilje oppsøker både offentligheten med barna i front - og deler av privatlivet? (eller det regisserte som liksom er "privatlivet")
Tror det var en ting til, men jeg husker ikke hva. Jeg sa i alle fall til mannen at "haha, det fantes ikke på 80-tallet". Tror ikke det var P-Maxen. :gruble:
Jeg synes det er litt rar å putte Nini inn som hovedrollen her. Jeg skjønner jo det skal spesiel samfunnet gjennom de unge i Oslo på den tiden, men ja, var vel ikke derfor Høyre ant valget?
Jeg skjønner hva de vil fram til, men de to siste episodene kjedet meg også. Den nest siste med den evige krangelen mellom Gro og Kåre (selv om det riktignok var mye av det politikken gikk ut på, på 80-tallet, i mitt minne), med innbakt flodhestvissvass og ingenting annet som skjedde, ble litt for lang. Den siste var litt bedre, men ikke avslutningen jeg håpet på. Jeg var liksom ikke klar for et helt nytt rolleregister i siste episode. Men det var likevel både fint og sterkt å se, spesielt med tanke på hvordan det gikk med Ninni.
Husker den tida veldig godt, gikk på en kreativ linje på vgs i '81 og et par-tre i klassen kunne vært med i siste episode av Makta. Vi hadde alltid siste utgave av Gateavisa i klasserommet.
Jeg likte siste episode godt som selvstendig fortelling, men som avslutning på Makta synes jeg ikke den sitter. Jeg har hørt flere av skuespillerne argumentere med at serien er så tydelig avsluttet (på spørsmål om flere sesonger), så jeg hadde ventet meg noe ganske annet.
Jeg likte siste episode godt. Man slutter med ungdommen, fremtiden og fuck etablissementet. Akkurat slik det skal være.
Også var det gøy med de tre hovedrollene fra teaterversjonen av Døden på Oslo S: Nini (Lena), Knut (Pelle) og Jens (Proffen). Det er jo også en historie om ungdommens kamp mot Makta, fra omtrent samme tidsperiode.
Jeg synes Flodhesten og Utøya-episoden er noe av det aller beste i hele serien; det er ikke så rart at en del ikke liker dem like godt, for de er jo ikke samme sjanger som det meste av serien. Hvis man forventer samme type politisk satire hele veien, og ikke får det, så er det forståelig at man blir skuffet. Men noe av det jeg har likt så godt med Makta som serie er nettopp det at den leker med uttrykket og at så mange av episodene er ulike sjangre.
Jeg har ikke gått tilbake og sett fra starten igjen, så jeg husker ikke detaljer, men: Det begynte jo med ganske høyrøstet og veldig morsom satire, men det er mange av episodene som ikke er sånn. Den første som ga meg følelsen av at wow, dette er virkelig noe annet, tror jeg var episoden der Kielland-ulykken skjer. Der «Nordli» går ut bakdøren fra kontoret sitt og finner baksiden av kulissene, og forvirret går rundt til han finner en TV-skjerm som viser pressekonferansen med den ekte Nordli. Det ville jo ikke tatt seg ut å tøyse med eller gjøre narr av tragedien, og det gjorde de heller ikke; stemningen her ble mer som en horror-film, i tillegg til at de bryter helt ut av fiksjonen en stund. Og et sånt brudd gjør de jo flere steder, blant annet i landsmøteepisoden (der de også hadde klipp av den ekte Gro på slutten.)
Og jeg elsket at Kåre ble introdusert av skuespilleren, som var veldig klar over at han spilte en rolle, mens Gro-figuren aldri bryter med fiksjonen. Det opplevde jeg som en smart liten kommentar til at Willoch i større grad spilte en rolle (som jo politikere gjør), mens Brundtland ikke skjønte eller ønsket eller var i stand til det; hun har jo også senere sagt at hun alltid bare er seg selv. Og hun håndterte ikke sjangeren «moderne TV-debatt» like godt som han gjorde.
Hverken episoden om Alta-saken eller Utøya-episoden var primært morsomme eller satiriske. Igjen synes jeg det passet veldig godt med tematikken. Og så kom Flodhesten, som jeg synes var et fantastisk stykke absurd teater og en strålende flaskeepisode. Veldig underholdende i seg selv, og en artig sjanger for å utforske de to personlighetene. Dessuten syntes jeg at det var kjempemorsomt at de sluttet med La det swinge - som ikke er fra 1981, men var vinnermelodien i Grand Prix i 1985, det året da Gro faktisk vant valget!
Den siste episoden er også noe helt annet enn de foregående, og jeg likte veldig godt at den tar skrittet ut av de politiske «innside-diskusjonene» som resten av serien har fokusert på, og vist hvor utilstrekkelig og ofte meningsløst dette politiske spillet ser ut utenfra. At Nini og Benedikte ser debatten veldig utenfra, og at det lille vi får høre av den er fullstendig meningsløst. At ingen av politikerne fra hverken Arbeiderpartiet eller Høyre (selv om de alle fremstilles som ganske velmenende) har kontrollen over hvordan politiet oppfører seg, for eksempel. Eller snakker om noe som virker relevant for ungdommene.
Ja, jeg har også veldig sansen for konseptet og grepene de tar, men synes bare ikke alt var like underholdende, for min del. Ikke fordi sjangeren skiftet og jeg hadde forventning om at det skulle være det samme. Jeg digget at det skiftet slik, og elsket Utøya-episoden og mye av det andre du nevner. Men akkurat Flodhesten ble for slitsomt og langtekkelig for min del (ikke dårlig, "absurd teater" er bare ikke helt min type underholdning), så jeg satt bare og lurte på når de skulle bli ferdige.
Jeg kan skrive under på alt Skilps sier, egentlig. Jeg elsket både Flodhesten og den Kielland-episoden grep meg som virkelig banebrytende fortellerkunst.
Jeg tenker at Flodhesten var en god oppvarming til slutten, for omtrent så absurd vil debatten mellom Kåre og Gro ha fremstått for ungdom som føler seg utenfor, føler at ingenting skjer og ingen bryr seg om dem og deres kampsaker. Der bruker politkerne tid til å krangle om en jævla flodhest, liksom. Når ungdom bor på gata og ikke har noe steder å være-
Jeg tok Flodhest-episoden også for å være en slags markør for et tidsskille. Både ved personifiseringen av politikk og ved at politikk fikk en dimensjon av underholdning og sirkus. . Dette var de første politiske lederne som ble omtalt ved fornavn, Gro ble personlig truet og forfulgt, debattene mellom Gro og Kåre ble veldig opphauset og fikk langt flere seere enn normalt ved politiske debatter. Osv osv.
Like etter inntrådte markante personer som tilførte enda mer underholdning og absurditeter inn i den politiske debatten, og siden så vi oss aldri tilbake. I dag handler mediene omtrent utelukkende om enkeltpersoner eller underholdning enten det nå er krig, ulykker eller flodhester det skal skrives om.
Interessant hvordan man liker forskjellige ting i serien og tolker ting ulikt. Mange syntes Reiulf-scenen på Utøya var helt fantastisk, for endelig fikk han oppreisning og vist seg som historieforteller. Jeg syntes det var utrolig langtekkelig og hadde lyst stil å fast forward, men var redd for å gå glipp av noe (annet).
Flodhesten kan man tolke på flere ulike måter - for meg er all den støyen som er i et stort parti som Ap, veldig godt illustrert av de siste hendelser i Trondheim Ap. Som nettopp blir støy og motvind for partilederen fordi det tar fokuset vekk fra det hun vil formidle og retningen for partiet. Så er det dessuten et sammentreff (?) at flodhest og Trondheim henger sammen - fordi det er en flodhest på Vitenskapsmuseet som sparebanken ville bruke til en reklamefilm - og fikk nei. I 2015.
Likte godt siste episode. Ja, den brakk av fra Gro og Kåre til neste generasjon - og jeg er egentlig ikke gammel nok for miljøet rundt Skippergata/ Blitz, Stein Lillevolden og alt det der - men det var bra å bli minnet om det ungdomsengasjementet (det hadde jeg glemt litt) på 80-tallet og jeg håper det dels kan inspirere dagens ungdom :vismann: - OG at det kan være et oppspill til en ny sesong! :ja:
I den siste episoden hørte jeg et sted at flodhesten ble referert til som partiet Høyre. Kan det stemme? og hørte jeg det? :knegg: Var det Høyre som luskt i kulissene i nest siste episode og ventet til å ta over?
Jeg hadde kanskje trodd at den siste episoden skulle omhandle når det ble stilt kabinettspørsmål til Høyre i 1986.
Siste episode var annerledes. Den var bra, men jeg hadde nok håpet på enda mer om innsiden av Arbeiderpartiet. Sånn hvis jeg først måtte velge.
Men; denne gangen fikk vi snuppa til å se på også. For hun kjente så mange av skuespillerne. (Snuppa er veldig engasjert i revyen på skolen sin, og det var flere med derfra.)
Jeg likte ikke flodhestepisoden. Jeg ser hva de prøvde å gjøre. Men for meg ble det for langtekkelig.
Derimot likte jeg den siste selv om den brøt med mye av den andre historiefortellingen. Men det er jo også litt slik denne serien har vært. Jeg elsket scenen der alle bryter sammen da Høyre vinner valget og Thorvald sitter og gråter i sofaen, mens Arne Olav rolig drikker kaffe. Og kryssklippingen mellom ungdommene på gaten og politkerne i studio.
Tilfeldigvis så vi dokumentaren All Makt Til Ingen, om nettopp UngMob og husokkupasjonen, for max et par uker siden. Det farget nok min opplevelse av episoden kraftig. Anbefales!
Jeg ligger litt etter dere og har akkurat fullført Utøya-episoden. Som gammel AUF-er måtte jeg rett og slett tørke noen tårer altså. Elsket episoden! Også monologen. Og så har jeg «vi er AUF-ere» fullstendig på hjernen. Kommer nok til å synge på den i dagevis.
Min favorittscene er kakeslabberaset da de skal velge ny statsminister og der mennene tror at det er en done deal, og må så sitte og innse sin egen inkompetanse og slurv har ført dem til der de er, med Gro som statsminister. Kostelig!! Det var også deilig med en representant for redelige menn i serien. De var det ikke så mange av :knegg:
Åh, nå har jeg endelig fått sett siste episode, det var vakkert. :hjerter: Helt nydelig å se den med attenåringen som er en slik nymotens raddis. Røttene til firmaet jeg jobber i stammer fra husokkupantene og punken, det var en veldig kul episode.
Fader så godt laget, hele serien! Flinke folk ass.
Ja, jeg elsket siste episoden. Plutselig var jeg 18 år igjen. Det var ungdomstiden min, det der. Jeg kunne si til Pøbelprinsessen at "det er oss!" Og det var stas.
Det som var løgn i den episoden, var banneordene. Vi sa ikke "føkk". :knegg:
Det som er synd er at det er så utrolig mye fra hver episode som ikke kommer å oppfattes om den huses i Sverige og Danmark. I tilfelle så burde det nesten være en i introduksjon før hver episode.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.