Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Vi har vel ingen tråd om psykiateren som nylig mistet autorisasjonen, som det er en del om i media nå?
Lurer litt på hvordan vinden blåser for denne personen, dvs opinionens oppfatning om han.
Hva tenker du om denne saken? Tenker du at det som har kommet frem er alvorlig nok til at han skulle mistet autorisasjonen?
Jeg synes det er alvorlig at han feks ikke førte journal for en pasient i 9 år. Samtidig virker det som rollene som behandler og klient ble visket ut i og med at han lot være å ta betalt for behandlingen hun fikk, og feks sende henne bilder på mobilen fra feks jaktturer han var på. Sånt er jo ikke akkurat profesjonelt.
Elin Ørjasæter har en kronikk i nettavisen, der hun problematiserer teoribakgrunnen hans, psykodynamisk bakgrunn, der det viktige er relasjonen mellom behandler og klient.
Jeg husker Finn Skårderud som en som fikk nærmest heltestatus for arbeidet sitt med unge jenter med spiseforstyrrelser. Ørjasæter sin kronikk var veldig god. Den kritiserer vel ikke så mye ham som mangelen på klare retningslinjer i behandlingen av de aller sykeste. Skårerud sin tilnærming er samtaleterapi, og det høres ut som han har prøvd å unngå at pasienter skulle tvangsinnlegges. Sikkert med en tanke om at egen terapi burde være nok, men det har den jo tydeligvis ikke vært.
Ingen av oss kan vite sikkert hva som er sannheten i denne saken, men ut fra det jeg har lest så har han opptrådt grenseoverskridende, unngått å journalføre og fått mange varsler mot seg. Jeg er veldig glad for at varslene og varslerne har blitt tatt på alvor.
Morsomt at du lagde tråd på det, for jeg tenkte akkurat på det.
Jeg har veldig begeistret for boken hans "Uro - en reise i det moderne selvet". Jeg er litt skeptisk til Ørjaseter ... :sparke: Hun skriver godt, men det går for fort innimellom synes jeg.
Jeg er nok mer skeptisk til Ørjaseter jeg også, hun havner ofte i ulike grøfter. Samtidig er jo det som har kommet frem alvorlig nok, jeg tenker det er bra det kommer frem.
Jeg ser at mange som før har flagget samarbeid med denne psykiateren høyt, nå er aldeles stille.
En bedre beskrivelse fra min side ville ha vært: Jeg har ikke fått med meg alt :humre:
Men dette med Hilde Rød-Larsen skjønner jeg ikke. De er vel begge enige om de faktiske forhold. Hun var ikke pasient hos han. Hvordan utnyttet han da psykiatrikerrollen? Ga han henne dop utenom arbeidstid? (Jeg skjønner det ikke helt. Jeg også skjønner at feks psykiatrikere har mye makt i sin rolle som fagpersoner - og jeg har vært uenig med noen og klart det koster. Du er ikke bare uenig med en person, du er uenig med "makta", kunnskapen. Janteloven blir nærmest ropt inn i ørene dine! Menne, dette var jo folk jeg måtte ha kontakt med. Det var ikke slik at jeg oppsøkte de og hadde sex med dem)
Ørjasæter stiller spørsmål til metodene Skårderud bruker i behandlingen. Dette syns jeg er interessant. Finnes det virkelig ikke gode retningslinjer for behandling av alvorlig spiseforstyrrede ungdommer? Er det opp til hver enkelt psykolog/psykoterapeut å bruke de verktøyene denne tilfeldigvis har i verktøykassa si? Og er det helt og holdent opp til den enkelte behandleren å vurdere hvor lenge behandlingen bør pågå og om det er riktig å fortsette med samme behandling? I så fall er jeg veldig glad for at det blir belyst.
Psykoterapi er interessant nettopp fordi man benytter eget selv i møte med pasientene. Det er lett å bli idolisert og en person pasienten knytter seg for sterkt til, derfor er dette en av de klassiske fallgruvene man advares mot. Dersom man har et pittelitt grandiost selvbilde kan det være skummelt å drive med psykoterapi nettopp av denne grunnen.
Psykoterapi er både og. Det kan være en fantastisk verktøy, men det kan og bli en evigvarende dans med et skakt maktforhold. Derfor er det faktisk helt rett å kritisere metoden. Det bør man ig gjøre dersom man driver med den, nettopp for å holde seg på rett side av terapien.
Jeg skrev avslutningsoppgaven min i (den ene) videreutdanningen min om psykoterapi brukt på spiseforstyrrelser, og jeg er faktisk usikker om det er en metode jeg selv ville benyttet, nettopp fordi det er så lett å tråkke feil.
Det blir fort et avhengighetsforhold og man åpner for en ekstrem sårbarhet.
Jeg tenker at selv om ikke jeg vet alt, så vet jeg hvordan helstilsynet jobber, og jeg stoler på begrunnelsen for hvorfor han har mistet autorisasjonen. han har brutt lov om helsepersonell i så stor grad at helsetilsynet altså mener det er alvotlig nok til autoriasjonstap. det er heldigvis ikke vi legfolk uten innsikt i saken som skal avgjøre om avgjørelsen er riktig eller ikke.
Å være terapeutt i langvarige behandlingsforløp krever god rolleforståelse. Man utnytter ikke pasienters sårbarhet. Det er en helt grunnleggende yrkesetisk regel.
Aj! Det så jeg rett og slett ikke! Var den artikkelen jeg fant som sa noe om hvordan dette var problematisk mtp å praktisere som psykiatriker. (Jeg tenker mittbom en 47 år gammel mann som ligger med en 25 åring hvor han er venn med faren, men vet ikke om det har så mye med jobben å gjøre)
Barnevernet sin nemd er jo et avgjørelsesorgan (en domstol) også abortnemda er et avgjørelsesorgan (domstol, selv om du ikke dømmes til fengsel). Mye av kritikken mot barnevernet har jo gått på dette at skillet mellom den instansen som skal hjelpe, bistå og rådgi foreldre også skal dømme de ved en senere anledning. Dette gir ikke de beste vilkårene for samarbeid uansett.
Interessant innlegg av en pasient opprinnelig skrevet som Facebook-innlegg på vg i dag. Han skriver han har ingen grunn til å betvile varslene mot han, men håper lisensen kan gis tilbake.
Og han mener skårderud hadde utviklet sin egen metode; han hadde en aura av jåleri rundt seg, og pasienten mener metoden var å overbevise pasienten at selv han var verdig å omgå en slik aura av jåleri..
Det er vel kjent at det blir rettsak av dette? Tror den blir interessant å følge med på. Dette med helsetilsynet er veldig ukjent for meg. Hva har de lov til? Hva er rammene? Etc
Jeg har fulgt en del med på denne saken, særlig fordi jeg har jobbet mye innen dette faget hvor han er ansett som guru. Han er flink til å forelese, han sier mye som gir veldig mening. Likevel har jeg lenge hatt en slags usikkerhet knyttet til han og som Hilde Sandvik satte ord på (og fikk sterk kritikk for den gang).
Det handler om hans romantisering av anoreksi, gjennom talemåte, Villa Sult- navnet, og tittel som «sultekunstnerne». I tillegg har jeg reager på eksemplene han har brukt, bla Linnea Myhre, og stusset på den tilsynelatende avhengighetsrelasjonen, som hun jo også har gitt uttrykk for.
Når man nå ser at han i tillegg forfører kvinner med åpenbar anoreksi (selv om hun ikke var hans pasient), blir det bare enda mer foruroligende. Og så kommer helsetilsynets dom på toppen.
Han nekter for at han kunne gjort noe annerledes, han har trikset med journalene i etterkant. Dette er åpenbart en person med stort ego og lite evne til å se seg utenfra. Et gigantisk mageplask for en tidligere Gud. Jeg er sjokkert.
