< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Favner alt som har med fritid og hobby å gjøre. Reiser, sport, kosmetikk, shopping og hobbyaktiviteter.
Einhyrningur sa for siden:
Finnes det noen her inne?
Jeg ser jo for meg at man få valpen til sommerferien, og så må man på et vis rekke å venne den til å være alene noen timer. Jeg har en halvvoksen sønn som kan passe den på kveldstid og natt når jeg jobber, men når jeg er på dagvakt er jo også han på jobb.
Hvordan gjør man dette i praksis? Og ja, det er lov å snakke meg fra dette. :knegg:
Luftslottet sa for siden:
Jeg ville sett etter en omplasseringshund som allerede kan å være alene hjemme, hvis jeg var deg.
Og kanskje ikke gjort det, det er mye jobb med hund. :knegg:
Einhyrningur sa for siden:
Nei, det er heldigvis bare i tenkeboksen enda. :knegg:
Omplasseringshund ja.. men den har allerede fått nykker og problemer som eier ikke takler, det synes jeg virker litt uoverkommelig. Jeg vil gjerne ødelegge min egen hund. Neida.
Shun sa for siden:
Jeg signerer dette.
Er vokst opp med hund, og har meninger om hva som er et godt hundeliv.
Det innebærer en helt annen struktur enn det livet jeg vil leve.
Jeg bor også alene, og å ha aleneansvar for en hund fikk meg til å velge innekatt istedenfor.
Med hund må du ha back-up for turer ut når du blir syk. Du må ha flere folk å lene deg på.
Jeg har innimellom dårlig samvittighet for hvor mye katten også er alene hjemme.
millact sa for siden:
Før du gjør alvor av det bør du se hvordan økonomi du får. Det koster mye å ha hund.
Einhyrningur sa for siden:
Ja, altså, dette er en framtids"plan". Tanken er til neste sommer, men jeg liker å planlegge i god tid.
Eller, planlegge. Drodle. Tenke. Fundere.
Hyacinth sa for siden:
Jeg er 100% enig.
Har også hatt hund selv i voksen alder.
For at en hund skal kunne ha et optimalt liv, synes jeg (med vekt på jeg) at man må prioritere både tid og innsats i en helt annen grad enn det veldig mange gjør og har.
Pøblis sa for siden:
Jeg tenker at det kommer veldig an på hva slags hund. Skal du ha alenehund, bør du ikke velge en rase som trenger lange turer/mye aktivitet hver dag. Det er STOR forskjell på en border collie husky/polarhund og for eksempel en Bichon havanais eller annen småhund.
Jeg har to småttiser. Vi har hage, og de luftes i hagen flere ganger per dag, og får som oftest en tur om dagen - men klarer seg uten uten å bli destruktive og rastløse hvis det bare er hagelufting en dag eller to. Små hunder krever mindre plass, spiser mindre og koster derfor mindre. Superviktig å velge rase og oppdretter med omhu - så hunden er frisk. Små friske hunder lever ofte lange hundeliv, og er mindre utsatt for leddplager enn større hunder.
Hundene mine gir meg stor glede og jeg vil anbefale det. Hyggelig selskap, fint påskudd til å komme seg ut, bra selskap for (større) unger er de også.
Retz sa for siden:
De fleste jeg kjenner som har fått valp tar ut alt av ferie når valpen kommer. Noen allierer seg med kjente som kan tilbringe litt tid med den mens eier er på jobb, andre er heldige og kan ta den med på jobb, men det er ikke lett å legge dette puslespillet uansett. Alenetrening starter man på dag én etter at valpen er i hus, men den er ikke moden for å være alene en hel arbeidsdag før den er flere måneder. Du kan kanskje midlertidig gå ned i stilling? Endre turnus til hovedsakelig nattevakter?
Å ha hund er også ganske dyrt, særlig når man må kjøpe alt av utstyr. Min hund er ni år og trenger stort sett bare fór, men denne måneden betydde det at min juleklipp måtte ofres. Riktignok ikke noe stort offer, men tenk over hvor sterkt du ønsker en hund.
Blondie sa for siden:
Jeg hadde hunden alene det første halvannet året etter skilsmissen, det anbefaler jeg ingen. Han var stueren og etablert og trygg, men jeg hadde alltid dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk.
Det hjalp veldig når han ble delehund (følger barnet i samværsuker). Nå har han fire voksne som forguder ham.
Og, ikke minst: det er skikkelig, skikkelig dyrt. Mye kos også, men det går mye tid og penger.
Chablis sa for siden:
:jupp:
Ine sa for siden:
Hva Slags rase har du tenkt på?
Floksa sa for siden:
Min erfaring er som Pøblis sin. Vi har små hunder, de er storfornøyde med å være løs i hagen og få masse kos. De har et halsbånd fra Rema, hver sin sele som er arvet, et hundebånd fra Biltema og noen avlagte fleespledd i en banankasse som seng.
Ut over det koster de maten (billigste varianten fra Felleskjøpet) og den årlige vaksinen og tannstell. De kan kom! nei! Og sitt. Og er husrene. Noe mer enn det trenger ikke våre.
Men det er en grunn til at vi ikke har en boarder collie eller en større hund med flere behov.
Kanina sa for siden:
Jeg var alenemamma for vår valp, fordi mannen min ble akutt syk rett etter vi hadde fått ham, og valpen beit som voldsomt at ungdommene ikke kunne håndtere ham så mye. Det var jo en ganske krevende situasjon, det må jeg si. Får lyst til å aldri ha valp igjen. Jeg benyttet meg av hundepasser via appen Pawshake. Et par dager i uken leverte jeg ham til et hyggelig, hundekyndig hjemmekontor-par for et par hundrelapper. Dyrt i lengden såklart, men gjennom den verste tiden var det verd det! (Det var under pandemien, jeg hadde også hjemmekontor, men trengte rett og slett avlastning).
Milfrid sa for siden:
Jeg var velsignet med en eks som full av dårlig samvittighet kjøpte hund til ungene en måned etter at vi gikk fra hverandre, som jeg fikk på fulltid fordi hans nye samboer ikke tålte hund (de har i ettertid kjøpt seg hund selv. :snill: ). Jeg anbefaler å vente til alt er landet og man har styr på hverdagen før man skaffer seg hund. Hund er mye ansvar og arbeid. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet for hunden, og hadde aldri gjort det igjen ( ikke det at det var jeg som gjorde det da. :gaah: ). Blir muligens noe annet når man velger det og ikke bare plutselig har hund. Vi er seriøst på datter som ringte meg da jeg var på weekendtur med venninne og sa «pappa har kjøpt hund, du må hente den på flyplassen på mandag». :snill:
Timar sa for siden:
Ja!
Hunden ble med meg på fulltid etter skilsmissen. Jeg hadde kronisk dårlig samvittighet, og følte aldri jeg fikk gitt henne nok tid og oppmerksomhet. Ikke rakk jeg og jobbe ekstra uken uten barn heller, for selv med bare vanlig arbeidstid så blir hunden alene hjemme minst 9,5 timer.
Nå er det fint med hund. Jeg fant et bonushjem som funker perfekt. På tredje forsøk, skal sies. :humre: Vi har henne nå i en fleksibel 50-50 ordning. Hun får masse tur, utetid og oppmerksomhet uka i bonushjemmet. Uka hos meg dingler hun med på fotballkamper og det som skjer, og får langturer når det blir tid til det. Hvis det blir tid. :dåne:
Jeg må innrømme at jeg syns det høres ut som galskap å få hund alene med mange barn. Samtidig er det jo utrolig mye kos og selskap for oss alle. Ulempen med min hund er at hun veier mer enn yngste barn. Ergo er det en god stund til han kan lufte henne alene, selv om han gjerne vil.
Ja, også er det dyrt! Jeg betaler rundt 700 kroner i måneden bare i forsikring, og er til nå en skikkelig ulønnsom kunde for forsikringsselskapet. Egenandeler er på 2500 kroner, reseptfrie remedier dekkes ikke..
Ai, nå var jeg negativ. :humre: Jeg har bare slitt så utrolig med dårlig samvittighet for å ikke klare å dekke hundens behov. Og de har kommet høyere på prioritingslista enn mine behov..
mkj sa for siden:
Jeg er alenemor til hund nå i et par uker da mannen er borte. Har vært to halve dager på kontoret. Hun kan være hjemme alene, men har ikke samvittighet til å la henne være hjemme i 10 timer dag etter dag. Veldig hyggelig med hund, men det er et stort ansvar, så om du finner noen som har glede i å passe den litt av og til så blir det lettere.
P.K. sa for siden:
Jeg ville ikke hatt hund alene uten hage der hunden kunne slippes rett ut for kortere lufteturer.
Har hatt noen omplasseringshunder, og det er mange årsaker til at hunder må få nye hjem, ofte er det ikke hunden det dreier seg om, men f.eks. endring i eiers livssituasjon, eller at man ikke har firstått hvor mye srbeid som ligger i drt at man skak sikre et godt hundeliv. Får man seg en omplasseringshund på noen år, så har den også et kortere liv om man skulle angre, et hundeliv kan vare lenge og tar man valp bør man regne med 10 år. Etter egen erfaring er det lettere å oppdra en omplasseringshund enn en valp, så lenge hunden ikke er sint, eller veldig redd, gjøing er også vanskelig trene bort, spesielt om rasen har anlegg for det.
Molly sa for siden:
Jeg har vært alene i snart fem år. Fikk meg hund for 1,5 år siden etter å ha vurdert det grundig. Sønnen min (16) er hos meg annen hver uke, den andre uken er jeg mye hos kjæresten min.
Jeg har en Golden retriever. En forholdsvis stor hund som trenger en del aktivitet og hjernetrim for å ha et godt liv, men som også tolererer et par rolige dager i uken.
Jeg er veldig glad for at jeg valgte å få hund, men jeg er like bundet som om jeg hadde vært alene med et barn i barnehagealder. Jeg har to kontordager i uken, de resterende tre dagene har jeg hjemmekontor. De dagene jeg er på kontoret har jeg ikke samvittighet til å gjøre noe uten hund på kvelden, for da har hun allerede vært nok alene. Sønnen min er flink med henne, og han ordner gjerne mat, korte lufteturer og kos, men de lange turene og hjernetrimmen er han ikke interessert i. Dette til tross for at han har mast om hund så lenge jeg kan huske.
Jeg har mange rundt meg som kan passe henne, og som stiller opp hvis jeg spør om hjelp. Før jeg bestemte meg får å få henne spurte jeg alle venner og familie hvem som var villige til å stille opp, for det var viktig for meg å vite at jeg hadde nok av folk å spille på behovene dukker opp. De fleste som sa ja har stilt opp når jeg har hatt behov, men kanskje ikke like ofte som jeg hadde håpt på.
Og ja, det koster mye penger. Jeg betaler nesten 800 i måneden i forsikring, 650 for en sekk mat som varer i fem uker, i tillegg kommer godbiter, kurs, diverse utstyr, årlig vaksine og andre veterinærbesøk og medisiner.
oslo78 sa for siden:
Ville ikke vurdert det en gang. Dyrt og mye jobb - og ikke minst stresser kollegaene mine enormt for å rekke hjem til hunden hver ettermiddag. Det er det aller beste med å ha store barn, at jeg ikke må stresse sånn for å rekke en tidsfrist, men kan bli på jobb til jeg er ferdig med det som må gjøres. Som alenemor ville jeg vært enda mer forsiktig med å ta på meg mer forpliktelser.
Einhyrningur sa for siden:
Delte meninger ser jeg. Skal uansett tenke vel og lenge på det. Takk for alle synspunkt. :jupp:
Pelen sa for siden:
Jeg har ikke lest noen av de andre svarene. Vi har hatt hund i 19 år og jeg skulle IKKE ønske å ha hund om jeg var aleneforsørgere. Årsakene:
Og jeg elsker å ha hund, men ikke optimal kombo med mindre barn og en forelder mener jeg.
Blondie sa for siden:
Altså, jeg elsker hunden min over alt på jord og ville aldri byttet han bort. Men vi var to da vi fikk han og for meg er det et must å ha noen å dele ansvaret (og regningene) med.
Bokormen sa for siden:
Vi er veldig heldige og kan ta med hunden på jobb stort sett. Et par ganger har han også hatt skader som ikke hadde vært forenlig med å være alene hjemme hele dagen. (Øye som måtte dryppes flere ganger om dagen, poteskade som krevde skjerm, bandasje han ville ta av hele tiden, han klarte ikke å komme seg rundt noe særlig selv.) En får dessverre ikke "syk hund"-dager. :knegg:
Luftslottet sa for siden:
Jeg kunne ikke beholdt hunden vi har nå hvis jeg ble skilt. Sørgelig, men sant.
Bonzai sa for siden:
Det er som å ha en toddler, avhengig av deg til det meste. Så om du kunne tenkt deg et barn til og oppdra det alene så go for it, om ikke ville jeg ha latt være. Ja, vi har hund.
Milfrid sa for siden:
Bortsett fra at toddleren kan du stort sett ta med deg over alt, det finnes barnevakt og det er ganske lett å skaffe barnevakt. De kan leke med andre barn og i nødstilfeller kan de parkeres med tv, mens man gjør huslige ting. Voffen er vanskeligere å ta med seg rundt omkring, ikke like lett å plassere rundt, og forfølger deg rundt i huset og står forventningsfull ved døren og logrer og vil ut, og gir deg konstant dårlig samvittighet for å gå for lite tur. #true story.
For alt i verden, jeg kjenner mennesker som er alene med hund og klarer det helt fantastisk og aldri ville vært uten hunden. Men som regel er de ferdig med barn og har hunden som eneste ansvar ut over hus og hjem.
Har du anledning til å låne en hund for å teste ut litt først
Lhi-My sa for siden:
Jeg synes man skal snu spørsmålet litt på hodet. Hva kan du tilby en valp og senere voksen hund? Se saken litt fra hundens side og husk at hunder er et flokkdyr. De fleste takler å være alene hjemme en arbeidsdag, men det betyr jo slett ikke at den trives med det. Jeg har også hatt en hund som var alene hjemme en hel arbeidsdag, og jeg trodde det var et lykkelig hundeliv, men når jeg ser hvordan de tre jeg har nå storkoser seg som flokk, og også hvordan de trives nå som de stort sett er sammen med meg hele dagen (siden jeg jobber mye hjemmefra), så skjønner jeg jo at dette med hundens behov for flokken sin, ikke skal undervurderes. Jeg vil gå så langt som til å si at man ikke bør ha en hund alene i en hel arbeidsdag.
Ellers tenker jeg at alle som skaffer seg en hund, må tenke gjennom om de vil ofre såpas mye av friheten sin som hundehold krever. Vil du være bundet til å alltid måtte komme deg raskest mulig hjem etter jobb, vil du ha muligheten til å spontant overnatte borte når ungene blir store nok til det, vil du kunne dra på helgetur eller ferie uten å måtte planlegge hundepass og ikke minst betale for det? Vi har våre på kennel når vi er bortreist og for en ukes ferie, koster det nesten 2.500 kr for en hund på kennel.
Hund er livsstil og en fantastisk hobby, men du skal ha tid og plass i livet ditt, både tidsmessig og økonomisk. En hund stjeler frihet og tid, men selvsagt tenker jo jeg som har en hel flokk at det er verdt hver krone, hver time (det er mange!) og hver ting vi forsaker. Men som sagt, det er ikke for alle, og skal du jobbe full tid, tenker jeg at du skal ha en veldig god plan for å unngå at du blir en av de mange som har en hund som blir liggende alene store deler av døgnet.
Retz sa for siden:
Spot on! Veldig bra.
Det er vi som velger å ha hund. Den velger ikke oss. Ut fra dette er det en selvfølge at vi skal gjøre alt vi kan for å ivareta dens behov.
Hyacinth sa for siden:
Åh, jeg er så hjertens enig! :elsker: Bra sagt!
Embriksmamma sa for siden:
Ja!!
Mikkeline sa for siden:
Det var bra skrevet Lhi-My!
Hunden vår er 12 år nå, og jeg tenker at det sannsynligvis blir vår siste hund.
Mannen er ikke veldig interessert, og ungene vil flytte ut etterhvert.
Det er en litt trist tanke, men jeg må være sikker på at vi kan ha et hundehold som er bra både for hunden og oss.
Niobe sa for siden:
Ja. Jeg synes det er vanskelig å se for meg hverdagen uten hunden, men jeg vet jeg ikke kunne skaffet meg en om jeg var alene. Det har jeg ikke kapasitet til. Og selv nå når vi er to voksne om ansvaret, så synes jeg mye av grunnen til at det fungerer er at jeg er mye hjemme på dagtid.
Jeg har en single venninne, i 100% jobb, som vurderte å bli hundeeier. Hun lånte en hund i en uke, og fant ut at det var mye dårlig samvittighet i løpet av dagen. Hun slo det fra seg.
Kanina sa for siden:
Nå har det vært mye viktig og riktig alvorsprat, men vi må også huske på at massevis av folk har aleneansvar for hund og at det går kjempefint!
Men altså, mitt råd er å tenke gjennom om noen andre kan passe den innimellom, evt ungdom i nabolaget som kan lufte den i ny og ne. Det kan jo gi litt frihet innimellom!
Gaia sa for siden:
Det du må spørre deg selv er om du er villig til å ofre alt av fleksibilitet på fritiden de neste 12-15 årene. Og om du er villig til å gjøre det som trengs for at hunden skal ha et godt hundeliv de årene den lever.
Jeg er ikke alene med hund, men er samtidig "alenemamma" for hunden to-tre dager nesten hver uke, fordi mannen min reiser en del i jobben. Og det selv om jeg har to tenåringer i hus, som stort sett kommer hjem før meg og er villig til å lufte hunden litt. Det betyr to dager, der jeg må lufte rett før jobb og rett etter jobb i tillegg til en langtur. Eventuelt må jeg ha avtalt med en av tenåringene at de skal bidra, men det begrenser samtidig deres mulighet til å finne på noe spontant med venner. Hadde jeg ikke hatt tenåringer som var villige til å bidra hadde hunden vår hatt et ganske kjedelig og kjipt liv de dagene mannen min er på reise, selv om jeg er innstilt på at det er dager der jeg ikke har mulighet verken til å jobbe lengre dager eller finne på noe etter jobb.
Jeg merker også at vi er mye mindre fleksible og spontane enn det vi hadde vært uten hund. Alt må planlegges, den kan ikke være for mye alene, og skal vi bort på ettermiddagen eller kvelden er det noe som må legges til rette for, ikke bare noe vi kan gjøre på sparket. Skal barna ha folk på besøk, og ønsker at mannen og jeg ikke skal være hjemme, så må det planlegges skikkelig. Skal vi bort, bør den kunne være med, skal vi på ferie må han enten kunne være med, eller vi må ha pass. Og det er ikke bare å sette ham bort til hvem som helst.
Hund er fint, men det er også veldig begrensende hvis du ønsker å gi hunden det den faktisk trenger av tid, omsorg og stimuli i hverdagen. Og selv om jeg ikke hadde byttet bort den hunden vi har nå, og jeg merker at han er en skikkelig lykkepille og verdens aller beste voffs, så er mannen og jeg enige om at vi ikke skal ha ny hund når han en gang forsvinner. I alle fall ikke før vi er sikre på at vi har et liv som allerde er tilpasset hund FØR hunden blir anskaffet.
frukt sa for siden:
Jeg har en singel tante som har hatt hund i mange år, og stortrives med det. Men for henne er det en livsstil, og hunden er med på det meste, på jobb og.
Jeg har mange ganger vurdert å få meg hund de siste årene, men slår det alltid fra meg. Og det er jeg veldig glad for nå som jeg jobber mye mer.
Hyacinth sa for siden:
Men er det egentlig hunden eller eieren det går kjempefint for når man har en vanlig jobb hvor man er borte i 8 timer hver dag? Jeg bare lurer, for dette er realiteten for mange hunder, og det er også mange eiere som synes det går veldig fint.
Timar sa for siden:
Jeg tillater meg å tro at det går, om ikke kjempefint, så i hvert fall fint, at hunden er alene en arbeidsdag. Hvis den får god tilvenning til det. De sover jo mange timer hver dag.
Men for at dette skal gå fint så fordrer det at hunden blir stimulert og får være en del av flokken resten av tiden. Og det er DET som blir vanskelig når man er aleneforelder. Uka med barn skjer det massevis og det er ikke alt hunden kan være med på. Uka uten barn har i hvert fall jeg rett og slett lyst til å være fri til å gjøre det jeg vil, og ikke være begrenset til å være hjemme eller på tur med hunden.
Jeg kan anbefale bonushjem-løsningen da! :elsker: Jeg er helt sikker på at det er mange som gjerne deler på ansvaret for hunden sin. Det ER vanskelig å se for seg hvor bundet man blir av hund før den er anskaffet. Og så er det vel en god andel ungdommer som ikke er like mye på tilbudssiden for å følge opp hunden som det de lovte at de skulle bli. Og så er det alle endringer i livssituasjoner som gjør det vanskelig for folk å følge opp den hunden de har.
Floksa sa for siden:
Tja. Våre hunder har folk rundt seg hele dagen og går løs på store områder alltid. Men de sover nå store deler av dagen uansett :lol:
Pøblis sa for siden:
Jeg har hjemmekontor 2 dager i uken - da sover hundene mine hele tiden, avbrutt av noen turer til vannskålen og litt bjeffing når nabokatten går forbi. Samme i helgene hvis vi ikke er på tur. Så at de har det grusomt alene hjemme, tror jeg neppe er sant for alle.
De ligger ofte i hver sin etasje og sover.
SÅ akkurat det å være alene hjemme trior jeg mange hunder takler fint. De fleste jeg kjenner som har hund, må ha dem alene hjemme ganske mange timer om dagen, også når det er fler som deler ansvaret. Det som er viktig er at man er bevisst hundenes behov, og gjør dem til en del av dagliglivet. Og velger rase etter livet man kan tilby dem.
Hvis dette er et prosjekt store unger er med på, tenker jeg at hvis hundeønsket er genuint og gjennomtenkt, burde det gå greit også med bare en voksen. Men det forutsetter at hunden er av en rase barna kan hanskes med. 7-åringer og feks irske ulvehunder tipper jeg blir en utfordring. :knegg:
Einhyrningur sa for siden:
Minste er eventuelt 11 på det tidspunktet hund eventuelt er aktuelt, så jeg tenker jeg går for en Grand Danois! :jupp:
Pøblis sa for siden:
Bra valg! :ja: :tommelopp:
Einhyrningur sa for siden:
Ble så sjarmert av den som hun Maren der prøvde fikse. Koselig når hunder prøver spise ungene under lek! :hjerter:
Floksa sa for siden:
Da synes jeg faktisk du skal gå all in og skaffe cane corso, aller helst en som er blandet med border collie :tipptopptommelopp:
Milfrid sa for siden:
Og siden hunder er flokkdyr bør du jo ikke nøye deg med en! 2-3 hunder - såpass bør det være. :nemlig:
Blondie sa for siden:
:latter:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.