Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Da jeg så at jeg hadde fått selveste Lucia-dagen, tenkte jeg straks at jeg skulle skrive om Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle og minne alle om hvor magisk enkelt det er å velte seg i alle former for nostalgi der inne, selvsagt inkludert Lucia-nostalgi. For bare et par tastetrykk unna ligger tidenes Lucia-bok, nemlig Hans Petersons Magnus, Lindberg og hesten Mari, som uten tvil har tidenes vakreste Lucia-oppslag (s. 12–13). Man kan også med letthet finne kanskje tidenes vittigste Lucia-oppslag, nemlig s.192–193 i Greta Molanders hysterisk morsomme, men utvilsomt også temmelig betenkelige og ikke så rent lite kolonialistiske reiseskildring Operasjon Oskar om da hun og venninnen Helga kjørte Afrika på langs i jeepen Lovisa i 1949. Så kunne jeg jo også bare slenge med en fin innspilling av «Betlehems stjärna» og si noen ord om hvor mye safran jeg synes det skal være i lussekatter.
Så slo det meg at det var noe kjent med dette. Hadde jeg rett og slett postet akkurat det samme i FP-kalenderen et annet år? Svaret var ... nesten. Det viste seg at jeg hadde postet nesten akkurat det innlegget i en annen blogg i 2009. Og siden gjenbruk og ombruk allerede har vært oppe som tema i FP-kalenderen i år, poster jeg like godt innlegget om igjen her.
[CENTER][/CENTER]
De to S-ene (Toffskij, 35)
S for Sverige. Jeg vet ikke om det var foreldrene mine, men noen har i hvert fall vært veldig nøye med å innprente i meg fra meget ung alder at Lucia-dagen var en svensk skikk. (Jeg satt alltid igjen med en vag fornemmelse av at vi ikke burde feire dette.) Samtidig har jeg tre svenske referanser som er helt uløselig knyttet til dagen for meg.
Den første er STVs tradisjonelle Lucia-morgensending. Alltid med en høyreist og underskjønn Lucia som var villig til å risikere det fantastiske midjelange blonde håret sitt ved å gå med krone med levende lys! Lucia-sangen, Staffan var en stalledräng og Betlehems stjärna.
[CENTER][yt]-Zeee1Q5TNM[/yt][/CENTER]
Den andre er Ilon Wiklands eterisk vakre Lucia-illustrasjoner i Hans Petersons Magnus, Lindberg og hesten Mari, som perfekt gjengir essensen av Lucia: balansen mellom stummende desembermørke og stearinlys reflektert mot blendende hvitt.
[CENTER][/CENTER]
Den tredje er langt mindre sakral: det er tegningen av Helga med et lys bundet om pannen i Greta Molanders vidunderlige Afrika-reiseskildring Operasjon Oskar. Svensker, altså. De kan ikke engang la være å feire Lucia (og risikere de sandfargede hårfjonene sine) om de så er på vei gjennom Sahara i en jeep i 1949.
[CENTER][/CENTER]
Og S for safran. Det er en mye voksnere referanse, da barndommen var preget av folk som mente at gurkemeie måtte være minst like bra. Men det er det selvfølgelig ikke. Safran troner helt der oppe sammen med trøflene når det gjelder matvarer som faktisk ikke er overpriset og ikke det minste overvurdert. Lussekatter skal være gyllengule og gjennomtrengt av honningaktig safranaroma.
[CENTER][/CENTER]
Så mye har man altså ikke forandret seg de siste 14 årene. Man har blitt litt mer kritisk, litt mindre eksaltert, litt mindre opptatt av å degge for barnet i seg, kanskje? Men bare litt.
Takk for flott luke!
Jeg må innrømme at jeg ikke har noe særlig forhold til Lucia annet enn i voksen alder, og kalde desember morgener da barna var små og vi sto ute og trippet i snøen, og ventet på at de hvitkledde barna skulle komme gående med (elektriske) lys og sang. Og så tørket vi litt snørr, og tårer, for det var alltid et barn som falt. Og så drakk vi varm saft og spiste lussekatter - sannsynligvis uten safran for slikt har ikke en barnehage råd til. :knegg:
Takk for fin luke. Greta Molander, altså! :hjerter:
Jeg kommer for evig og alltid forbinde Lucia med grytidlige morgener (drev restaurant i store deler av eldstes barnehagetid), stress med siste-liten-utkledning - som regel en hvit voksenskjorte til slutt, og tårer i øynene da Lucia-toget skred frem med nydelige barnehagestemmer som synger Santa Lucia. :rørt:
Jeg degger bare litt mindre. Sto f.eks. ikke opp 6 engelsk tid og styrte med VPN for å se svenskesendingen, som jeg utvilsomt ville gjort i 2009. :knegg:
Åh!!! For en nydelig lucia-start på dagen! Jeg kjøpte en glutenfri lussekatt på Baker Hansen i går, men den glemte jeg hjemme. Så det får bli en sen lucia-kveldsfeiring på meg da.
De tegningene er helt magiske!
Jeg tok en liten tur oppom Baker Hansen siden jeg måtte bytte T-bane og dessuten ikke hadde noen lunsj til i dag. Så nå er jeg sikret! De hadde lussekatter med safran, både med og uten gluten!
Dette var kjekt å lese, både nytt og gamalt for min del.
Ekspedisjon Oskar kjenner eg ikkje til. Tenkte gå inn og lese den no, men kan det ha havna feil lenke der? (Eg søkte berre opp boka sjølv, så det gjekk bra det altså. Så no har eg lese.)
Og, med fare for å bli kasta ut av denne tråden: Eg skal bake jukselusser i dag. Vanleg bolledeig, med gul matfarge. Gurkemeiebollar vil no vel ingen i verda ha, og safran og eg kjem berre ikkje overeins når det er bakverk som skal kople oss saman.
Jobben min feirer ikke Lucia. I dag skal vi riktignok ha "kulturstafett" og jeg hører rykter om produksjon av dorullnisser, men noen Lucia-feiring har jeg ikke sett noe til. :trasser:
På alle tidligere jobber er det noen som litt humoristisk har tatt på seg rollen og gått hvitkledde gjennom lokalet med kranser i håret og delt ut boller. Det er både stemningsfullt og koselig. Neste år tror jeg at jeg skal overtale han på pulten ved siden av til å ta ansvar (han er både glad i å synge og tiltrekker seg gjerne oppmerksomhet ... jeg kan utgjøre baktroppen av Luciaprosesjonen hvis slikt trengs.)
Jeg er jo fra nesten-Sverige, og har omfavnet denne tradisjonen til fulle. Men jeg var på reise i går, og kom hjem altfor seint ti lå sette noen bolledeig. Så jeg får gå på et bakeri og se om de er utsolgt eller ikke.
Jeg er sykemeldt og i dag er også tenåringen hjemme så vi har hørt på svenske barnekor og bakt lussekatter nå i formiddag.
Å degge for sitt indre barn var et fint begrep, og en fin ting tenker jeg. Det må være lov å gjøre både som 16-åring, 46-åring, 66-åring og 96-åring. :nemlig:
Lucia: :hjerter: I dag hørte jeg kirkeklokker fra den lokale kirken tidlig på morgenen og fikk mimret litt til barnehagetiden, da vi satt i nevnte kirke og ventet på luciatog med våre små hvitkledde rakkerunger i. Og så husker jeg presten som hvisket til meg at dette var egentlig altfor tidlig for en prest å være våken. :knegg:
Nydelig luke! :hjerter: Vi fikk lussekatter fra Baker Hansen til timøtet vårt i dag, og de var nok laget med safran. Senere i dag er det styremøte på jobb (jeg sitter i styret) som så går over i julebord, så det er begrenset hvor mye jobbing jeg rekker. Får prøve litt!
Jeg har både svensk familiebakgrunn og har gått på Steinerskolen. Så jeg har sterke og gode Luciaminner. Og på Steinerskolen, i hvert fall i min tid, gikk vi med metallkrone med levende lys i. Følelsen av den tunge kronen er et godt minne, arbeidet med å gre stearin ut av håret etterpå, ikke fullt så mye.
Da jeg hadde barnehagebarn pleide jeg å ta meg fri fra jobb 13. desember. Dagen ble likevel kort på grunn av barnehagefeiring og det er alltid greit med en bake og vaskedag før jul. Og så pleide vi å invitere venner med barn på lussekatter og julekaker og varm sjokolade på ettermiddagen. Det er gode minner.
Jeg har bakt lussekatter (med safran) og spist til frokost i dag. Og jeg var innom min mor med noen på vei til jobb. Og på jobben var det et hyggelig lite Luciatog så jeg føler at stemningen er godt bevart.
[/CENTER]
[/CENTER]
[/CENTER]
