Dagens hjertesukk:
Når du får opp varsel fra Facebook om en venn som har bursdag med oppfordringen "fortell henne at du tenker på henne!". Vær så snill å kikke innpå profilen til vedkommende og se om hun lever, før du legger inn hilsen.
Hurra for deg!
Gratulerer, nyt dagen!
Happy birthday!
Flott feiring ønskes deg, flotte sprudlende du.
Blir så trist når jeg ser dette på veggen til en bekjent av meg, som døde for noen måneder siden. De som kjente henne og familien ordentlige vet at hun døde. De som kjente henne mer perifert; hadde de gidda å se på face-sida hennes før de la inn sprudlende hurrarop, så hadde de sett at siste innlegg var om begravelsen hennes.
Jeg har sett det noen ganger, og det er veldig trist.
Men samtidig fort gjort, jeg er ikke helt sikker på at jeg har full kontroll på at alle perifere FB-venner faktisk er i live.
Jeg hører med blant de kjipe som aldri gratulerer perifere venner med bursdag via Facebook. Det føles ikke naturlig og det er noe veldig upersonlig og rart over det. Jeg synes heller ikke det er stas å bli gratulert på min bursdag av folk jeg tviler på om husker bursdagen min eller som knapt hadde kjent meg om vi hadde møtt hverandre.
Det å gratulere folk bare fordi Facebook sier man skal, er merkelig. Hvis jeg kjenner folk jeg gratulerer med dagen så dårlig at jeg ikke en gang vet at de er døde, så er det kanskje et tegn på at det ikke er naturlig å gratulere de? Jeg gratulerer selvsagt de jeg vet har bursdag uten å trenge en påminnelse og jeg gjør det da som regel ikke på Facebook, men enten ansikt til ansikt hvis jeg møter de, på telefon eller til nød via sms eller messenger.
Jeg gratulerer svært få på Facebook med mindre der er nære venner, og har heller ikke oppgitt når jeg har bursdag. Egentlig veldig enig med Lhi-My og det -ea- forteller om understreker mye hvorfor.
Det samme skjedde med moren min etter at hun var død. Jeg var usikker på om de som gratulerte visste eller ikke. Bursdagen var kort tid etter dødsfallet.
Det motiverte meg til å gjøre om veggen hennes slik at venner ikke kan skrive der lenger, og gjorde også fødselsdatoen hennes privat.
I forbindelse med minneseremonien la jeg ut et innlegg på veggen hennes slik at facebook vennene fikk vite at hun var død, desverre hadde vi ikke åpen seremoni ettersom hun døde i korona tiden.
Ja, enig, det er veldig trist når folk gjør det. Det unngås vel hvis profilen er omgjort til en minneside, men det er jo langt fra alle pårørende som vet hvordan de gjør det.
Det er en av grunnene til at det er lurt å rydde opp kjapt digitalt.
Og om hilsener generelt, jeg har hørt flere si at det ikke betyr noe fordi FB minner «alle» på bursdagene. Likevel er det jo noe man aktivt velger å gjøre? Jeg synes det virker heldig vrangt og skinnhellig at det må være noe man vet om på egenhånd for at det skal ha verdi.
Har en tidligere kollega som er død ("vanlig død", han var en del år eldre enn meg) og hans pårørende har ikke lukket noe. Jeg får masing fra snapchat om å legge han til som venn, gratulere han med dagen, han han liker x og y. Det er veldig ryddig hvis FB siden blir gjort om til minnesider. Selv har jeg faktisk begynt å slette gamle ting (tenk det var en tid vi skrev ALT på veggen til hverandre! :eek: )
Jeg synes jo facebook er et eget sosialt rom hvor man interagerer med de som er der. Det er absolutt ikke slik hos meg at det er de jeg er mest sammen med på fritiden eller via andre kanaler jeg er mest med på facebook (tvert imot ... De har jeg jo kontakt med andre steder). Jeg gratulerer jo kollegaene mine med ting jeg vet om hos de også. (barn, barnebarn, noen som er friske, bursdager etc) uavhengig av hvor "nær" jeg er - det er jo fordi vi er i samme sosiale setting. Jeg sier jo også "gratulere med dagen" i kaffebloggen. Vi er i "samme sosiale rom"
Jeg sluttet helt med bursdagshilsener til folk der jeg ikke har STÅLkontroll på hvordan de har det, etter at tante fikk masse bursdagshilsener (typ HA EN KJEMPEFIN FEIRING!!) mens hun lå på et skrekkelig dødsleie, og så igjen året etterpå da hun hadde vært død et år. Det var så fælt.
Jeg tror det er ganske enkelt å lage det om til minneside, men det krever innsending av "bevis" for dødsfallet. Usikker på om det kreves dødsattest, eller om det holder med dødsannonse.
Tror ikke man får varsel om bursdag når det er gjort om til minneside.
Du gjør ikke det. Jeg har en slektning som døde relativt ung, og som fikk en minneside. Slektningene hennes har i etterkant begrenset innsynet til andre også. Siden er tydelig merket med "minneside til"
Ville du ikke ha gratulert en bruker her inne med dagen? Brukerne her inne vet vi jo veldig lite om - det kan jo skje masse i livet deres som gjør at det vi sier er veldig "far fetched". Gjelder jo også mange andre typer nettsamfunn, skole, arbeid, idrettslag, boklubber, syklubber (alt av hobby).
Nå mener jeg selvsagt ikke at man kan jobbe med noen som er døde, men jeg kan jo godt spørre hvordan det går med kona (som jeg har møtt på julebord) helt uten å vite om vedkommende er død eller ikke.
Hvis det ikke skjer veldig brått og uventet, med bursdag like etterpå, vil jeg sannsynligvis få vite det her på forumet om noen dør eller er svært alvorlig syke. Og de få medlemmene herfra jeg har som venn på FB (det er snakk om en håndfull personer) er såpass aktive både her og på FB, eller jeg kjenner dem i tillegg via andre veier/felles kjente, slik at jeg vil merke det om de blir borte. De som måtte være tidligere medlemmer her inne, som ikke lenger er aktive, men som jeg av en eller annen grunn fortsatt har som fb-venn, er ikke så nær at jeg synes det er naturlig å gratulere dem med dagen. Men tror ikke jeg har noen slike lenger, jeg ryddet opp i vennelista mi for en stund siden, og da fjernet jeg en god del av dem jeg aldri er i kontakt med. Men jevnt over stemmer det ja, at jeg ikke gratulerer folk med dagen med mindre det er noen jeg kjenner.
Og jeg mener det er stor forskjell på å spørre noen om hvordan det går med et familiemedlem, og det viser seg at denne er gått bort, og på å sende en bursdagshilsen direkte til den aktuelle personen, når denne har vært død en stund.
Til sammenligning etter Mys innlegg. Jeg fikk en mail av en kollega, som jeg ikke kjente spesielt godt, og vi jobbet heller ikke i samme avdeling, fredag ettermiddag. Påfølgende mandag ved lunsjtider svarte jeg på mailen, med resten av gjengen på kopi. Det tok 2-3 minutter før prosjektlederen var på tråden for å fortelle at den kollegaen desverre døde på lørdag samme helg. Jeg følte meg likevel ikke helt topp, for resten av gjengen visste jo allerede at han var død før meg. kijpt likevel.
(nå fikk ikke jeg med meg at det var snakk om noen som hadde vært død en stund. Min kollega som jeg tenkte på ha vært død i nesten 2 år og Facebook "pusher enda på at X liket dette!)
Jeg feks vokste jo opp i en annen landsdel og synes enda det er hyggelig å se hva gamle klassekamerater drivet på med, men vi hat ikke andre tilknytninger enn facebook
Det er mulig det er lett å gjøre om facebookprofil om til minneside, men allikevel er det vaskelig å gjøre det følelsesmessig.
Jeg forstår godt at folk skriver bursdagshilsner, og ikke sjekker opp om personen er død eller levende. Jeg gjør det sjøl, og min avdøde samboer fikk bursdagshilsen etter sin død. Jeg kom ikke på å stenge profilen for kommentarer før det, men slette siden eller lage den om til minneside klarer jeg ikke ennå
Det gjør i grunnen jeg også, men det er jo ikke særlig mange som viser hva de driver med på Facebook lenger. Og selv de få som gjør det (og de er jo åpenbart ikke døde da) er det så mange år siden jeg har hatt noe med å gjøre at det ikke føles naturlig å gratulere dem med dagen lenger, med unntak av noen få. Og hvis det skjer noe med dem vil jeg få høre om det relativt raskt. Så nei, jeg sender ikke bursdagshilsen til alle fb-vennene mine, heller ikke folk jeg har gått på skole med. Det føles bare rart, når jeg aldri snakker med dem eller skriver noe til dem ut over det. Litt unntak akkurat i år, da alle i mitt kull har fylt 50. Da har jeg nok sendt flere gratulasjoner enn ellers. Jeg sier ikke at det overhodet ikke kan skje, det kan være spesielle tilfeller, slik som meisje forteller om. Men sannsynligheten er liten, stort sett sender jeg bare gratulasjon til folk jeg vet lever.
En tidligere kollega av meg døde relativt ung, for en del år siden nå (ca 10). Mannen hennes la da ut dødsannonsen og tagget henne, slik at den ble synlig for alle hennes fb-venner. FB-siden hennes er fortsatt åpen, og ikke gjort om til minneside. Hun hadde forholdsvis stor familie (opprinnelse fra et annet land, og mange bor andre steder). Hvert år på bursdagen hennes er det veldig mange som legger igjen hjerter på profilen hennes, og deler bilder, minner og gode ord. Det er også litt fint, det blir litt som en minneside likevel. Har ikke sett at nonen har gratulert henne med dagen på en måte som gjør at det virker som om de ikke vet at hun er borte da.
Jeg opplevde det med ei som jeg tidligere studerte meg, ett år etter. Hun døde like etter en bursdag og året etter fikk hun gratulasjoner. Det var trist å lese. Hun var syk lenge før hun døde, og var åpen om det på Facebook.
Min venninne, som døde brått og ung nå i høst, sin Insta, FB og Snap er der fremdeles ser jeg, selv om moren sa til meg i minnestunden at hun ville få dem slettet så snart de fikk dødsattesten. Jeg håper Instagrammen får stå for de fleste bildene hennes er tatt mens vi var på turer sammen. Men det er ikke meg som bestemmer. Jeg tok nettopp bort "pin"-en på brukeren hennes som hang øverst som festet på Snappen min da. Det ble for påminnelse hver gang jeg så den. Nå sto det 7 uker på den ...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
