Anne C sa for 11mnd siden:

Ja det var jo til samme sted vi flyttet når jeg innså at jeg trengte lappen selv om jeg egentlig ikke ville ha den.

-ea- sa for 11mnd siden:

Jeg bor ganske nær sentrum i byen min, bruker bilen hver dag. Pluss buss av og til (= når jeg skal noe sosialt som gjør bilkjøring utelukket). Det siste året har jeg nesten aldri tatt buss, fordi busstoppet er flytta et godt stykke unna, pga veiarbeid som skal pågå noen mndr til. Så da kjører jeg heller, og er i praksis blitt avholdsmenneske.

Sist jeg tok kollektivt, var hurtigbåten til nabobyen i høst. Behagelig reise, men mye dyrere enn å kjøre sjøl. I tilfelle du har også mitt område i prosjektet ditt, så vet du det. Prisen for å reise lange strekk med kollektivtransport må være sånn at man har råd til det. Jeg kjører det strekket vanligvis, og vil fortsette med det.

For de som ikke liker å kjøre bil, så kan eksponeringsterapi funke. What's not to like, man setter seg inn i behagelig temperert rom, varmt og godt sete justert etter sin kropp, med den lyden man vil, og så er det gjerne masse fint og interessant å se på turen.

Tallulah sa for 11mnd siden:

Tenker at det er best for miljøet å ikke bruke tid på å lære seg å like å kjøre bil, for å være ærlig.

Ellers er jeg enig ang. pris. Skal vi til familie utenfor Oslo skal vi ikke lange biten før det lønner seg å leie bil framfor tog.

Strå sa for 11mnd siden:

Jeg er hverken engstelig eller usikker med å kjøre, jeg bare synes det er kjedelig. Da må jeg jo passe på trafikken i steden for å lese en bok eller se på hus og natur vi passerer.

Input sa for 11mnd siden:

Å kjøre bil er bare dørgende kjedelig. Også blir jeg sur av at vi har satt av såååå mye areal til noe så usosialt som privatbil. :sur:

Skilpadda sa for 11mnd siden:

Ja, enig; jeg ser ingen grunn til å jobbe for å bli mer glad i å kjøre.

Eksponeringsterapi for folk som ikke liker å reise kollektivt, derimot, det høres ut som en god idé! Det er både enklere og hyggeligere hvis man gjør det ofte og er vant til det.

ingling sa for 11mnd siden:

Hvis en trenger å kjøre bil er det jo lurt å jobbe for å like det bedre. Noen av oss trenger det jo, i store deler av landet. Så hvis en trenger bilen i det daglige er det jo fint om en ikke er livredd/stressa når en gjør det. Regner ikke med ea mener at alle skal begynne å kjøre masse bare fordi. :humre:

Bluen sa for 11mnd siden:

Vel. Hilsen eier av Toyota (19) med høyt støynivå, lav komfort og defekt stereoanlegg :knegg: Det er ingen tvil om at jeg vil like selve kjøringa bedre med en nyere doning, men parkeringsnevrosen vil bli vesentlig forverret.

Tallulah sa for 11mnd siden:

Hvis man trenger det får man jo automatisk eksponeringsterapi.

Isolde sa for 11mnd siden:

Jeg har alltid hatt to biler da kollektivt er veldig dårlig her. Nå har vi en. Jeg er i permisjon og ha hatt bilen. Mannen jobber på Haukeland og får ikke parkering og må derfor ta buss. Han bruker ca 1t. Etter jul begynner jeg i jobb. Bor i Bergen Vest, jobber i Bergen sør, må buss til sentrum og bybane ut. Tar ca 1t 20min. Bruker 25min med bil. Det blir hardt. Men i dagens rente ønsker vi ikke en bil til. Veldig usikker på hva vi skal gjøre. Det er ikke sikkert vi rekker barnehagen ved bruk av buss. Min arbeidsplass skal flytte men vi vet ikke hvor. Det blir mer sentrumsnært men få av stedene er buss vennlig fra Vest.

Floksa sa for 11mnd siden:

Togreiser er jo noe for seg ja. Vi reiser mye til Oslo. Tur-retur koster 2600kr for tre stk billigste avgang.
Bil koster oss 1500kr
Det burde vært motsatt. Vi har stort sett ikke bruk for bil men har ikke råd til å velge den bort i Oslo.

Katta sa for 11mnd siden:

Vi har fire førerkort, tre biler. Egentlig skal vi ha to biler, vi greier bare ikke lande hvilken som skal ut. Men om vi skal ned på en bil:

• To voksne unger må flytte ut (det er det viktigste)
• Prisen for kollektivtrafikk tar vi allerede, så det er ikke et argument. Men for mange er det - man har allerede valgt kostnaden med å ha bil. Alle kampanjer rundt hvor mye man kan spare om man bare reiser kollektivt faller da til jorden, fordi hvis man allerede har den bilen er kollektivtransport i distriktet vårt såpass dyrt at det stort sett lønner seg å kjøre. Selv om du må betale parkering endel ganger. Man unngår heller å handle på steder med betalingsparkering.
• Kollektivtilbudet må være såpass at det er et godt alternativ også på kveldstid. Også når man ikke skal til eller fra sentrum, eller til nabokommunene. Her i byen, der vi bor, er tilbudet godt i dagslys. Det er null problem å komme seg til jobb og skole. På kveldstid må man påregne venting på 30-60 minutter utendørs for å komme dit man vil, og da frister det ikke. I hvertfall ikke i 9 mnd av året.
• Ungenes fritidsaktiviteter. Når de ikke innebærer frakt av instrumenter som er tunge/uhåndterlige for deres størrelse blir det ikke samme behov for å frakte over korte avstander. Og når de har aktiviteter som innebærer transporttid mellom som er mindre enn en halvtime… da kan man glemme buss. Man kan selvsagt velge bort aktiviteter, men det er ikke et argument for oss for å ikke ha biler nok.

Og så tror jeg kanskje «oslofolk» har mer toleranse for reisevei. Kanskje. Å måtte bruke 45-60 min hver vei er helt uaktuelt… egentlig er alt over 10-15 min mye hvis jeg ikke går.

GydaG sa for 11mnd siden:

Ja, og nå jobber mannen ett par steinkast fra der du bor nå, ikke den enkleste strekningen uten bil.

Strå sa for 11mnd siden:

Jeg er så heldig at jeg kun trenger å kjøre bil når jeg er på hytta i nord. Der er det så lite trafikk at sjansen for å kjøre på noen er liten. Det er ikke hvert år det skjer uhell. Siste ulykke med fatalt utfall er flere tiår siden. Jeg kjører av og til her sørpå, mest for å ikke glemme hvordan man kjører nogenlunde trygt.

liefje sa for 11mnd siden:

Apropos barn og kollektivt. Der vi bodde i Tyskland, var kollektivkjøring inkl bytter og finne frem på u bane etc. en del av opplæringen på skolen i 4. klasse. Akkurat som sykkellappen etc. De lærte «teori» om hvordan det funket, kjørte med klassen og hadde så en halv dag i grupper på fire med rebusløp der de skulle ta banen på kryss og tvers i byen og løse oppgaver på enkelte stasjoner. Barna byttet stort sett skole i 5. klasse og dette var en del av forberedelsen siden de hadde gått på nærskole 1.-4. klasse men nå måtte lenger unna. Veldig bra opplegg.

liefje sa for 11mnd siden:

Jeg hører til dem som har lappen, men ikke kjører. Tok den da jeg var ca 30, ble aldri komfortabel med kjøring og så sluttet jeg rett og slett å kjøre for 20 år siden. Likte hverken selve kjøringen, trafikken og det å finne frem. Og særlig ikke i kombinasjon. Fikk nok heller ikke nok mengdetrening. Nå hadde jeg aldri turd å kjøre uten mange øvelsestimer laaangt borte fra folk. Men vi har jo heller ikke bil så det blir ikke aktuelt.

Røverdatter sa for 11mnd siden:

Prisene på kollektivt, særlig tog, stimulerer ikke akkurat til økt bruk for min del. jeg reiser 16 mil t/r jobb om dagen. Månedskort på tog + buss koster ca 3500, og jeg måtte nok brukt ca 3,5 time daglig på å reise.

Hvis det skulle vært et reellt valg å droppe en av bilene så måtte det være mulig å ta seg frem tilnærmet like raskt og til lik pris. Uten disse to elementene, ville nok tvang og streng regulering av bil 2 vært eneste mulighet. Det er jo også slik at det er mye lettere å kjøre her jeg bor, enn å ikke gjøre det. Trafikken er overkommelig, det er lett å ta seg frem overalt, og det er oftest god plass til å parkere. Det spiller selvsagt også inn når man tar valget.

My sa for 11mnd siden:

Men selvsagt for dem som vegrer seg for å kjøre fordi de er engstelige, og det begrenser dem i å gjøre ting de ellers har lyst til, så kan det være lurt med eksponeringsterapi. Om ikke for å like det akkurat, så i det minste slik at de aksepterer det og gjør det uten å grue seg for mye.

Men tror nok mange har det slik som mannen, de kjører når de må, er ikke nevneverdig redde eller har store problemer, de bare synes det er skikkelig kjedelig og slitsomt, og foretrekker å la andre konsentrere seg om trafikken mens de slapper av og gjør andre ting.

Tallulah sa for 11mnd siden:

Jeg tror det er utopisk å få kollektivt til å være tilnærmet like raskt som å kjøre selv, utenom taxi. Så om det er grensen man setter så bytter man nok aldri ut bilen. Men pris burde være mulig å gjøre noe med.

annemede sa for 11mnd siden:

De forsøkte forresten i en periode i Bergen sentrum å kun tillate én sonerparkeringstillatelse for gateparkering pr boenhet. Jeg tror de ble tvunget til å gå tilbake på det.

venla sa for 11mnd siden:

Tenker det avhenger av både hvor du bor, hvordan infrastrukturen er der og livssituasjon.

Jeg bor alene og har ungene annenhver uke, og hadde egentlig plan om å ikke ha bil da jeg flyttet siden vi bor nært byen og har både buss og tog nært. Men innså at å låne bil til storhandling, hytteturer, henting og bringing av barn osv ble vanskelig og krevde mye planlegging. Så kjøpte meg en rimelig bil som står 90% av tiden, men som er veldig god å ha når jeg har behov for den.

Vi bor i utkanten av en stor by, skoler og butikker er i gangavstand. Nå bygges det også ny gangbru i nærheten, så vi kan gå eller sykle til kjøpesenterområdet på 10 minutter. Jeg sykler året rundt til jobb og ungene har begynt å ta buss/tog til fritidsaktiviteter. Jeg henter de fortsatt, for har ikke så lyst til at de skal ta bussen seint på kveld alene.

Det er stor forskjell på hvor godt kollektivtransporten er dekket rundt om i byen her. Så skjønner at folk kjører for å spare tid. Kjæresten min bor 6 km unna sentrum, men må bytte buss og bruker minst 40 min. Jeg har 10 km på en linje og bruker 30 min. Når han skal på jobb, må han ta to eller tre busser og vil bruke 50-60 minutter. Å kjøre tar 10 min. Når de har gratis parkering blir det et lett valg. Det er ingen parkering der jeg jobber, så da må en venne seg til andre alternativer. De fleste kollegene reiser kollektivt, går eller sykler.

Røverdatter sa for 11mnd siden:

Jeg tror nok at tvang og regulering er veien å gå om det virkelig skal gjøres tiltak for å redusere bilparken. Det er vanskelig å se hva som skulle være motiverende utenom mindre fremkommelighet, mer kostbart bilhold eller et regelrett forbud.

Blå sa for 11mnd siden:

Det å bygge opp et bedre tilbud på bildeling må også kunne hjelpe. Vi er nok også i den situasjonen der vi ville hatt en bil som stort sett sto i gaten her og tok opp plass om vi ikke hadde hatt muligheten for bildeling.

Det er absolutt situasjoner der vi føler st vi trenger bil. Men da har vi det

ingling sa for 11mnd siden:

Joa. Jeg kjenner flere som ikke kjører selv om de egentlig kan og det hadde vært praktisk både for dem og familien, primært generasjonen over. Min mor var et eksempel på det, så da pappa døde hadde hun ikke kjørt bil på så mange år at det var for seint, og det ble veldig tungvint for henne i mange tilfeller. Så tror det var sånne ting jeg hadde i bakhodet, at hvis noen hadde klart å få henne over skrekken hadde hun hatt mer mobilitet. Men jeg er enig i at det ikke er noe poeng i seg selv at flere skal ha lyst til å kjøre mer bil, selvsagt.

Pøblis sa for 11mnd siden:

Jeg tenker at for mange vil en slik tvangsregulering medføre endring i livsstil som ville gi nedsatt livskvalitet. Men de forpliktelsene jeg har, ville et liv uten bil gitt begrensninger som jeg ikke helt vet hvordan jeg skulle kompensert for. Klart det er luksus, men vi betaler ganske mye for den luksusen allerede, i bompenger, innnkjøpskost for bil og driftsutgifter. Jeg tenker at når gamlisene mine ikke lever lenger, kan vi klare logistikken i hverdagen med en bil. Men jeg vil ikke kunne synge i kor og ta meg av gamliser og være sosial uten tilgang på bil - det vil ta for mye tid og koste for mye krefter når jeg jobber slik jeg gjør, og når jeg må dele med mannen som også jobber mye og ofte trenger bilen i jobb.

løve70 sa for 11mnd siden:

Det er jeg enig i. Like raskt vil det aldri bli, kanskje bortsett fra i Oslo, men det kan heller ikke ta dobbelt så lang tid (eller kanskje mer...). Her er det ikke prisen som er problemet, men frekvensen på bussene.

Tallulah sa for 11mnd siden:

Om dobbelt så lang tid er uakseptabelt kommer jo an på utgangspunktet. Om det tar en time å kjøre er jo to timer for mye. Men om det tar 15 min å kjøre syns jeg 30 med kollektiv er innafor.

Også i Oslo tar det ofte lenger tid med kollektiv, men ofte mye kortere i rushtiden.

Hyacinth sa for 11mnd siden:

Og ikke minst hvor de kjører.

Røverdatter sa for 11mnd siden:

Jeg er helt enig, og det tror jeg gjelder veldig mange. Derfor er det vanskelig å finne motivasjon som kan treffe de mange som er avhengig av bil for å leve det livet de ønsker seg.

Isprinsessen sa for 11mnd siden:

Vi har 3 biler, to med lappen + ungdommen har egen bil.
Tenker på å redusere til 2 biler, men de bilene vi har, har vidt forskjellige bruksegenskaper som gjør det vanskelig.
Det er uaktuelt å bare ha en bil. Vi bor her vi bor for å kunne dra ut på tur og da er vi avhengig av bil, og med forskjellige frilufts/tur/sport interesser er det ikke så mange turene vi tar i lag.

Effie sa for 11mnd siden:

Firmabil inkludert har me eitt køyretøy pr person i huset. Det er ca to km å gå til kollektivtilbodet, som rett nok går rimeleg ofte men utan praktisk knytting i andre enden blir det enten nye gåturar på eit par km eller 2-3 timar kollektiv + venting.

Dei fleste dagar er det minst ein bil som står i tunet, men me ser me har logistikkproblemer dei få dagane ein bil er på verksted etc.

Input sa for 11mnd siden:

I store byer kan man jo klare det ved å gjøre det veldig upraktisk å kjøre. Når man må regne inn mye tid på å lete etter parkering og kanskje gå langt fra der man har parkert til der man skal, kjøre lange omveier på grunn av stengte eller enveiskjørte gater osv. Jeg tror for eksempel at det med ganske stor sikkerhet vil ta lenger tid fra dør til dør om man kjører fra boligen på Majorstua til jobben i sentrum enn om man reiser kollektivt, litt avhengig av hva man definerer som sentrum.

Jeg tror på at det for veldig mange vil medføre nedsatt livskvalitet å klare seg uten bil, men jeg mener også at veldig mange har alt for høye krav til hva som er livskvalitet og hvor tett den er knyttet opp mot det å ha bil. Det er jo et generelt problem i Norge at vi er blitt så vant med komfort og luksus at vi ikke er villige til å endre på noe særlig, og det handler ikke bare om bil, men også om matvaner, klær, feriereiser osv. De med høyest inntekt kjører jo også desidert mest bil, i tillegg til at de aller fleste bilturer er over korte avstander som er godt innenfor det en voksen bør kunne gå eller sykle.

Jeg mener også at det er kjempeviktig at vi skiller mellom by og land her. Det hadde vært mulig å bygge opp et godt kollektivtilbud på små steder også, om vi hadde vært villige til å prioritere det. Men det er vi ikke. Og da må vi også akseptere at folk er avhengige av bil. Men også utenfor de store byene er jo mange av bilturene under 5 km.

Personlig mener jeg det er både trist og bekymringsverdig at det i løpet av 20 år har gått fra å være helt selvsagt at barn og ungdom går/sykler noen km. til og fra skolen til det motsatte.

Pelle sa for 11mnd siden:

Ja, og det bisarre er at vi samtidig er så opptatt av å være i form, folkehelse osv. Vi vurderte å sende et barn på en ungdomsskole som ligger 4-5 km unna, det tar ca 20 min å sykle. Muligens bruke buss om vinter. En nabo vurderte det samme, og spurte om vi skulle dele på å kjøre om morgen. Eh... NEI!!!

Fintdethei! sa for 11mnd siden:

Bare sånn apropos; jeg blir alltid så lykkelig når jeg finner parkeringsplass nærmest inngangsdøren på treningssenteret :knegg:.

Pelle sa for 11mnd siden:

(Jeg er ikke bedre selv, altså. Men barna må ofte klare seg selv)

Anne C sa for 11mnd siden:

Jeg vet at jeg er lat som bare det når det gjelder å gidde å bevege meg uten bil, så veldig mye av bilkjøringen min kunne jeg droppet. Men det å komme meg til jobben min er en halvdagsjobb uten bil, så der har jeg ikke noe valg.

Tallulah sa for 11mnd siden:

Jeg har virkelig full forståelse for at det er tilnærmet umulig for mange å leve uten bil, men jeg ser at de jeg kjenne med bil bruker den også til masse vi bruker beina eller sykkel til. Og det skjønner jeg godt, hadde sikkert gjort det samme selv.

Input sa for 11mnd siden:

Ja, det føles veldig lett å sette seg i bilen. Vi må bestemme oss for at det er et aktivt valg at vi ikke kjører innenfor Oslo, det hender det er veldig, veldig fristende. Jeg skal til Storo litt senere, og hadde jeg hatt førerkort, måtte jeg nok slitt med å overtale meg selv om å ikke kjøre i dette været... :sparke:

Fluke sa for 11mnd siden:

Jeg prøvde å ta mer buss da den var gratis her, og tok mye mer buss enn jeg pleier,. Så for meg er pris absolutt et poeng. Gratis var gull. :jupp:
Men til jobb må det bli bedre tilbud, så der var det ikke ofte jeg tok den, selv om den var gratis. Jeg må nemlig ta buss til sentrum og bytte buss der, og så går bussen melkerute til jobben min, og det tar tid.

Utenom rush bruker jeg 15 minutter med bil, 1 time og 15 min med buss.
I rush bruker jeg 30 minutter med bil, 1 time og 15 min med buss.

Tallulah sa for 11mnd siden:

Vi har aldri hatt parkering, og har knegget av oss selv når vi sier "Nei, nå kan vi ikke kjøre, for bilen står så godt". I hele vår bilkarriere har det involvert ganske mye leting etter parkeringsplass, sikkert gjennomsnittlig 20 minutter hver gang. Så det er et veldig godt incentiv til å ikke kjøre. Men jeg skulle ønske det var en måte å få folk til å endre vaner uten den pisken, for den går jo veldig utover de som faktisk trenger bilen.

vixen sa for 11mnd siden:

Vi har bodd i Oslo og Trondheim og da klarte vi oss med en bil. Men nå bor vi i en liten kommune med 6000 innbyggere på Nordmøre uten kollektivtilbud. Da er vi helt avhengig av å ha to. Vi hadde måttet endret livene våre helt drastisk om vi skulle gått ned til en. Planen er å ta noen år i byen igjen når minsten er ferdig å vgs og da gå tilbake til en bil. Da må vi koordinere dersom en av oss skal på hytta og den andre skal noe annet osv, men det er fint mulig. Nå hadde både jobb og fritid blitt vanskelig for hele familien. Så vi krysser fingrene for at den gamle opelen går igjennom den nært forestående EU-kontrollen på nyåret. :humre:

vixen sa for 11mnd siden:

Haha. Gjenkjennbart fra da mannen bodde på St.hanshaugen. Satt langt inne å flytte bilen fra kremparkering. :humre: Mannen er skikkelig flink til å sykle/jogge mye og vi samkjører så langt det er mulig selv når det blir hakket mer tungvint. Så den ene bilen kan stå ganske mange dager i strekk uten å bli brukt innimellom.

Polyanna sa for 11mnd siden:

Storo i dag tror jeg blir et parkeringshelvete, og det er visst ville forhold på Ring 3, Input, hvis det hjelper på motivasjonen. :knegg:

Input sa for 11mnd siden:

Tilgang til parkering hjemme og på jobb øker sjansen for at man har bil dramatisk. Vi hadde aldri i verden vurdert å ha bil om vi ikke hadde hatt garasje her vi bor eller veldig sikker tilgang til gateparkering, men vi er også egentlig mer late når det gjelder kjøring enn andre alternativer. Jeg synes for eksempel det er mer stress å få Lillesøster inn i bilen enn sette enn i sykkelsetet.

Input sa for 11mnd siden:

Ja, endte med å droppe Storo helt faktisk. Det har vært en ulykke, som kombinert med været, også gjør bussen opp hit helt kaos. Og det jeg skal er ikke viktig nok til at jeg gidder i gå i sidelengs snø.

Isprinsessen sa for 11mnd siden:

www.vg.no/nyheter/innenriks/i/O8V8l1/finnmark-passasjerer-maa-vente-i-tre-timer-paa-neste-buss?fbclid=IwAR3A7cGZREgLmAagiGTyeyvf5wW6534upqEgxLXd4HBfHpeJujVQrP3c5Ew

Det her hjelper nok ikke på motivasjonen for å ta buss.

Og eldre uten bil takker nei til behandling ved sykehus for å reise med buss er eneste reise pasientreiser dekker.
Tenkt å være 80 år, syk og måtte stå ute i kuling på vinteren i flere timer for å vente på bussen.

Tallulah sa for 11mnd siden:

Nei guri, sånn går det ikke an.

Linella sa for 11mnd siden:

Jeg er ikke særlig glad i å kjøre bil, men bor slik til at det er det eneste praktisk mulige for å komme seg til jobb. Vi kjører av og til sammen til jobb, siden det ikke er kjempelangt mellom hans og min jobb, men vi jobber ofte litt ulike tider, og er helt avhengig av to biler. Når vi flytter mer sentralt kommer vi til å gå over til å ha én bil.

Erica sa for 11mnd siden:

Vi bor i en mindre by på kaldeste Østlandet og har en bil hver. 3 som bor i huset og vi har en bil hver. Sønnen er bilinteressert så det er uaktuelt å ikke ha (minst) 1 bil. Mannen og jeg må ikke ha hver vår bil, men det er unektelig praktisk de dagene han pendler og jeg må komme meg hjem til hunden som er alene hjemme. OM jeg skulle jobbet full dag, og tatt kollektivt ville jeg vært borte 9 timer hjemmefra og det er for lenge for en hund å være alene hjemme. Sommer/tidlig høst/sen vår kan jeg sykle til jobb, men det er mye snø og is her en god del av året og da er det upraktisk å sykle. Og gå tar for lang tid.

Mannen pendler 9 mil hver de dagene han skal til arbeidsstedet, og kollektivtilbudet er ikke bra dit han skal så det er også uaktuelt å kjøre buss.

Vi kjører nok for mye, men jeg tenker at vi kjører fly nesten aldri, og har ellers et ganske miljøvennlig levesett så dette får være vår last.

Geitrams sa for 11mnd siden:

Vi har aldri hatt mer enn en bil, og aldri vurdert bil nummer 2. Vi bor ikke veldig sentralt, men det er greie bussforbindelser til sentrum og andre knutepunkter. Det busses stort sett til jobb, av og til er bil mest praktisk. Vi har en del kjøring med barn til treninger osv, men samkjører som regel med andre. Utenom det er begge barna flinke til å ta buss, og det virker som at de liker friheten det gir dem.
Jeg registrerer imidlertid at de aller fleste husholdninger i nabolaget har mer enn 1 bil, dette til tross for at et flertall også busser til og fra jobb.

Palmen sa for 11mnd siden:

Jeg tar buss og bane til jobb. Bilen brukes stort sett lokalt, til henting og bringing og handling og hva har du. En selvkjørende delingsbil som kunne tatt meg og ubgene hit og dit lokalt ville vært et stort incentiv til å kutte ned til en bil. Null biler er ikke realistisk all den tid tog er såpass dyrt som det er - og slett ikke tar oss dit vi skal.

007 sa for 11mnd siden:

Hvis vi skal kuttet den ene bilen må vi flytte eller bytte jobb. Eller begge deler. Det kan det godt hende vi gjør på sikt, men jeg vil helst bestemme det selv uten tvang pga reduksjon i bilbruken.

Anne C sa for 11mnd siden:

Det samme gjelder for oss, og jeg vil også helst bestemme selv når det blir.

Polyanna sa for 11mnd siden:

NÅR vi går over til en bil, så vil lokal bildeling som er lett å bruke, være det som overbeviser mannen min, i hvert fall. Til de gangene vi kommer til å savne dieseldroget. Da vil vi også kunne la den ene bilen være en lett og liten en.

En av grunnene til at det føles fint med de to vi har nå, er at de dekker så vilt ulike behov. Lillebilen er knøttliten, med kun to biiiittesmå passasjerseter, men den dekker 95% minst av behovet. Og det føles bedre både miljømessig og funksjonelt, å kjøre en så liten og lett bil (og el). Dieseldroget er lastebil, minibuss, hyttebil, ta-med-kajakkene-bil og alle-på-tur-bil.

Tallulah sa for 11mnd siden:

Hyre har en hel del biler utplassert i holden din. Det er det vi har gått over til nå, og elsker det. Da kan vi velge bil etter hva vi skal; 4-hjulstrekker, liten bybil, varebil, 7-seter osv. Det er virkelig forsvinnende få grunner til at vanlige folk som bor sentralt i Oslo skal eie egen bil, utover komfort.

Polyanna sa for 11mnd siden:

Ja, jeg har sett dem, så tror det skal løse seg. Det er bare et spørsmål om å få ut fingeren, egentlig. (Og at dieseldroget for alle praktiske formål er så godt som uselgelig, av diverse grunner, så så lenge den går, så er den en veldig billig bil, målt opp mot alle alternativer).

Det sitter litt langt inne å pådra seg et billån akkurat nå, for å få en løsning som strengt tatt vil fungere ganske mye dårligere enn den vi lever med nå.

Tallulah sa for 11mnd siden:

Men jeg skjønner ikke hvorfor dere må eie bil i det hele tatt? Altså, jeg hadde nok beholdt dieseldroget så lenge den lever, det gjorde vi. Også sendte vi den til de evige autobahner når den ikke besto EU-kontrollen sist.

Polyanna sa for 11mnd siden:

Å ikke eie bil i det hele tatt blir for mye ork. Det handler mest om hva som er behagelig.

Elbilen er egentlig unødvendig. Men det er den jeg foretrekker å bruke.

Dragen sa for 11mnd siden:

Jeg regner sjelden på hva bilhold faktisk koster meg hver måned. Bilen er betalt, jeg forholder meg ikke til nedskriving av verdien på den før jeg skal selge den, og planlegger for større utgifter på den underveis.

Det å leie bil på et øyeblikks varsel, derimot, det virker på et merkelig vis veldig dyrt.

Polyanna sa for 11mnd siden:

Ja, jeg tror det er få av oss som er spesielt rasjonelle når det gjelder akkurat det.

Da jeg kvittet meg med bil sist, så regnet jeg på det, og så bestemte jeg meg aktivt for at det skulle være "itteno knussel" på å leie bil eller ta taxi, fordi nesten uansett hvor raus jeg (realistisk sett) var på det, så ville det uansett bli billigere, og fordi jeg visste at det var en risiko for å bli fristet til å kjøpe bil igjen, og dermed pådra meg masse kostnader, hvis det ble for mye hassle å ikke ha det.

Det var rasjonelt og smart. :nemlig: Og funket i mange, mange år. Men mannen min er ikke rasjonell på den måten, de har fullstendig taxi-allergi i den familien. :gal:

Tallulah sa for 11mnd siden:

Vi har regnet ut hva bilen kostet oss i året, satt opp en konto vi setter inn omtrent det på i månedlige bolker, også leier vi bil derfra.

Polyanna sa for 11mnd siden:

Det er lurt!

annemede sa for 11mnd siden:

Vi brukte taxi i stedet for bil 2 en periode, men bodde slik til at den ikke kom fram da vi trengte den som mest. (Om morgenen før bussene begynte å gå - før brøyting - slik at man ikke kunne sykle, men lite nok snø til å kunne kjøre selv.)

Høst sa for 11mnd siden:

Jeg er veldig glad i å kjøre bil. Har kjørt i 30 år, i all slags vær og på all slags føre, og synes det er både moro og komfortabelt. Når vi er i huset (en time fra byen/jobb/skolen til ungene osv) er det ikke noe alternativ til bil - de (svært få) bussene som går der, er overhodet ikke slik at det er mulig å være på jobb når man skal, langt mindre komme seg hjem i vettug tid. Men når vi er i leiligheten i byen (omtrent midt på øya, 15 min gåing fra jobb/skole, 12 min buss til sentrum osv) så bruker jeg ikke bil med mindre det er helt tvingende nødvendig (storhandel eller tilsvarende). Jeg tenker at dersom man bor sentralt og har tilgang på (grei nok) kolletiv løsning, så bør ikke bil være det man velger først rett og slett.

Vi har to biler, men kunne strengt tatt klart oss med en - grunnen til at vi ikke selger gammelbilen, er fordi den har større nytteverdi enn salgsverdi nå. Og om noen år skal den brukes til kjøreopplæring, slik at ungene lærer seg kjøring på "gamlemåten" hvor bilen ikke aktivt løser ting for deg som sjåfør.

liefje sa for 11mnd siden:

Vi har alltid bare hatt (stor og fin) firmabil hvor alt er blitt betalt av mannens arbeidsgiver, men selv bare den skatten vi måtte betale for den fordelen, utgjør langt mer enn det vi bruker på buss/trikk/bane og Hyre. Så det er virkelig penger å spare.

C3PO sa for 11mnd siden:

Vi bor i Oslo, med tre barn og alltid har hatt én bil. Nå må jeg si ar jeg alltid har mislikt unødig kjøring og hadde hjemmekontor i 20+ år, så det hjalp. Barna ble vant til å gå til og fra barnehage fra de var små. Da mellomste gikk i 2. trinn ble det bygd ny skole, så da gikk hun 1,5 km til skolen. De fleste andre ble kjørt. Eldstemann har gått eller syklet 4 km til skolen siden 8. klasse, men har hatt månedskort i perioder.
Det har ikke vært mye organisering, men vi har valgt aktiviteter til barna der de har kunnet gå eller ta offentlig transport. Så barna har vært vant til å kjøre kollektivt fra ganske ung alder. Kanskje er jeg preget av at jeg måtte ta flere busser for å komme meg på skole i Tokyo da jeg var 11 år?
Mat storhandler vi på nett. Trenger vi påfyll, synes jeg det er fint å gå 1 km til Meny, selv om jeg har en annen butikk nærmere. Det faller meg rett og slett ikke inn å kjøre til et sted som er så nært oss.
Det vi bruker bilen til er de lengre turene - gjerne utenbys. På lørdager har vi en del utstyr å frakte til løpet vi arrangerer 5 km unna.
Når barneskoleforeldre har lagt opp til bursdager langt unna som man må kjøre til, gikk jeg uttrykk i starten for at dette inne var optimalt, men det har vært lite gehør for det. Samtidig har det vært vanskelig å få til samkjøring.

Polyanna sa for 11mnd siden:

Jeg ser ellers der jeg kommer fra, som er et bygdesentrum der det bor et par tusen mennesker innen ca. 1 km radius fra et sentrum som har "alt", så kjører ALLE (utenom flyktninger og folk som har mista lappen pga alder), hele tiden. Naboene til mamma har laget (og selger!!) en metalldings til å sette på hengerfestet på bilen, sånn at de kan feste på og kjøre bort søppeldunkene når de skal trilles frem (ca 100 meter), i stedet for å gå med dem. :dåne:

Mamma og pappa er helt månebedotne når jeg kommer hjem og insisterer på å spasere fra busstoppet og hjem til dem (ca 500 meter. :knegg: ).

Så det er litt (u)kultur også, som driver at man ikke kommer på å gå.

Busstilbudet ut på resten av øya er ikke voldsomt bra, men jeg syns det er bedre enn man skulle tro. Input var inne på at det er et valg å ikke gjøre det bedre, men det går en grense også. Jeg kjører en del buss der, og er som oftest alene på bussen, eller det er 1-2 andre personer med. (Jeg har hytte ca. 2 mil fra foreldrene mine, og har ikke bil der, så det blir en kombinasjon av buss og å låne foreldrene mine sin bil).

LaBanga sa for 11mnd siden:

Da jeg og min eksmann bodde med to unger i Oslo, så klarte vi oss fint med en bil.
Men da vi flyttet til en mellomstor by på Sørlandet prøvde vi først å klare oss med en bil, men jeg måtte ha bil til min jobb, og han kunne ta kollektivt, men det var rett og slett for ustabilt så vi måtte bite i det sure eplet og kjøpe en bil nr. 2.

Nå bor jeg alene og ungene har flyttet ut, og selv om jeg nå jobber lengre hjemmefra enn før, så har kollektivtilbudet blitt bedre og jeg kan ta direktebuss til jobb. Jeg kjører til gratis pendlerparkeringsplass ved busstoppet, men det er mulig å gå og ta en annen buss dit, men jeg sparer noen minutter før kl. 7 om morgenen og det fører til at jeg da som regel tar bilen. Så det er ikke til og fra jobb jeg MÅ ha bil, men til andre ting. Så hadde jeg bodd sammen med noen, så kunne vi fint klart oss med en bil.

Jeg fikk forresten regnet ut hvor mye jeg sparte på å kjøre kollektivt til og fra jobb, i stedet for å bruke min 9 år gamle lille bensinbil, og da var det visst 100 000 i året å spare! Da ble jeg overrasket. Nå som jeg ikke bruker bilen så mye, så kan jeg jo også ha bilen min mye lengre før jeg kjøper ny. Og jeg er åpen for tanken på at dette kan bli min siste bil.

Svanen sa for 11mnd siden:

Vi har 2 biler og trenger nok begge noen år til.
Noen grunner til det.
Jeg jobber turnus, og bussen kommer litt for sent til jobb på dagtid, eller nesten 30 min for tidlig om jeg tar tidligere buss (og da er ikke sfo åpent ennå). Innimellom er det greit, men kan ikke komme for sent hver dagvakt. Helg er det gjerne bare buss halve dagen. Å gå tar litt over en time, så det gjør jeg sjelden. Sykler noe på sommeren, så enklere med en bil halve året.
Når jeg jobber kveld trenger samboer bil for å frakte datter på aktiviteter. Er nok mange år til hun kan ta kollektiv alene, om hun klarer det noen gang (pga diagnose)
Om vi hadde hatt skiløype utenfor døra hadde også transporten blitt enklere, da samboer går mye på ski, gjerne etter jobb.
Vi kjører til butikken, ca 3 km, men vi ukeshandler. Så jeg tar ikke 6 digre handlenett på bussen (og i tillegg gå 500 eller 700 m fra busstoppen). Vi er flinke til å samle opp ærend.
Kunne kanskje samkjørt på noen aktiviteter, men vi synes ikke de andre foreldre skal måtte ha ansvar for vår datter. Så vi sitter i nærheten mens hun er der. I tillegg trenger hun bilsete fortsatt for hun er liten.

Til vårt "forsvar" så bytter vi ikke bil i hytt og pine. Hatt den ene i 10 år, og den andre i 5 år. Planen er å ha den eldste minst 5 år til, og den andre gjerne 10.
I tillegg flyr vi ekstremt lite, så vi har litt "å gå på". Vi fløy til England i sommer. Før det var det 5 år siden sist.

Tar gjerne tog til Oslo når jeg skal dit. Kan og ta langdistanse-buss, men blir lettere bilsyk der.

Guava sa for 11mnd siden:

Vi har hatt to biler, men har redusert til en.
Det funker slik livet er nå.
Jeg har en jobb som innebærer noe kjøring med privatbil.

Jeg har aldri likt å kjøre bil og velger buss når jeg kan. Hvis jeg bare skal på kontoret får jeg til jobb.
Vi har ikke hytte eller hobbyer som trenger mye plass i bilen, så bilen vi har nå er ganske liten, men har god rekkevidde.
Jeg skulle ønsket meg bedre kapasitet på en del bussruter i området, samt flere avganger til sentrale steder hvor det nå knapt går buss.

En ting som faktisk må bedres her i området er brøyting, skraping og strøing av busstopp og fortau i byen. Antall busstopp er redusert og jeg vet at enkelte velger bil framfor buss når det er glatt fordi fortauene er håpløse.