Dette innlegget handlar ikkje om det økonomiske eller miljøperspektivet ved å fly.
Etter mange år med flyskrekk har eg tatt tak i det og går no i eksponeringsterapi. Ein viktig del av dette er natrulig nok normalisering av det å fly. Men gjennom prosessen har eg blitt nysgjerrig korleis andre har det mtp flyreiser. Ved å høyre med så fine FP-folk om korleis det står til veit eg det kan hjelpe meg.
Jeg har ikke store problemer med å fly, men liker det heller ikke. Misliker det ikke nok til at det hindrer meg i å ta fly når det er naturlig, og det er ikke slik at jeg går og gruer meg på forhånd, så det er ikke sterkt nok til at jeg vil kalle det flyskrekk. Men jeg kjenner helt klart på et ubehag, særlig hvis det er lenge siden. Da blir jeg klam i hendene ved avgang og landing, f.eks. Ubehaget avtar og går mer mot nøytralt når det er flere ganger i et kortere tidsrom, og det er forskjell på utreise og hjemreise, for eksempel. Så jeg regner med at det hadde forsvunnet helt hvis jeg f.eks hadde en jobb der jeg måtte ta fly ofte, men det har jeg ikke, og reiser heller ikke så ofte med fly i ferie-/fritidssammenheng at det noen gang vil bli en vane. Så jeg krysset av for "Eg flyg når det er naturlig men kjenner ubehag".
Har også flyskrekk. Selv med familiemedlemmer i bransjen og det at jeg vet relativt mye, så syns jeg ikke det er stas i fly.
Godt mulig det er høydeskrekken som egentlig er utslagsgivende.
Nå flyr jeg maks 1 gang i året (ikke flydd på 2 år). Men det hindrer meg i ting jeg har lyst til.
Stemte flyr når det er naturlig og "nøytralt forhold" fordi "kjenner ubehag" er for sterkt, men det nøytrale bikker mot negativt; jeg er alltid litt nervøs i forkant og letta når vi lander. Men underveis er jeg avslappa.
Jeg er nok som My. Jeg er ikke spesielt glad i å fly og kjenner et ubehag når jeg gjør det, men jeg gruer meg ikke på forhånd og det forhindrer meg ikke fra å fly så jeg synes ikke det kan kalles flyskrekk.
Kjenner ubehag, flyr minst mogleg men kan finne på å planlegge å fly på reise om den er langt fram i tid. Reiser lite så det er ikkje så vanskeleg å unngå.
I eit par korte periodar av livet har eg flydd ein del meir, då forsvinn mesteparten av stresset rundt og det vart lettare å velge fly over tog.
No er det to år sida siste tur og eg vil vere godt fornøgd om eg slepp fly meir men reknar med det blir ny tur om eit par års tid. Og det går sikkert greit men blir ubehagelig. :)
Jeg svarte at jeg elsker å fly, det er muligens å overdrive, men jeg trives godt med flyreiser. Det var ikke supergøy med småbarn og denslags, men jeg har reist mye aleine og langt, og synes det er helt topp. Har flydd fra jeg var veldig liten og på tildels superhumpete turer til Nordvestlandet, så jeg ble muligens herdet tidlig, i hvert fall har jeg aldri vært redd. Takknemlig for det.
Svarte at jeg elsker å fly. Det er egentlig å overdrive, men jeg kan kose meg med selve flyreisen, og er aldri vært redd. Har flydd en del helt siden før jeg begynte på barneskolen, og har opplevd til tider kraftig turbulens mange ganger, så det er kanskje grunnen til at jeg ikke er redd.
Det er mange andre grunner til at jeg sjelden flyr nå.
Jeg koser meg på fly. Jeg elsker det ikke, men jeg liker faktisk godt å være i et fly. Jeg kan styre min begeistring for mange timer lange flyrurerr og midtsete så det forsøker jeg unngå.
Eg har litt for lange bein til å greie kose meg på fly, men bortsett frå det så syns eg det er heilt ok. Koplar ut med støydemping på øyrene og likar kjensla av å ikkje kunne velge å gjere noko anna enn å vere akkurat der eg er. For min del kan det samanliknast med å sitje hos frisør med farge i håret. "Eg er akkurat her, her og no, og her må eg bli til eg kan gå."
Så lenge jeg har nesespray og tyggis for å forebygge smerter pga trykk i ørene så er det helt nøytralt å fly. Jeg verken liker eller ikke liker. Har måttet fly en del jobbrelatert de siste årene, så er glad jeg ikke er redd for å fly. Pleier å lese, så tiden går fort.
Jeg hadde en periode for noen år siden da jeg slet med flyskrekk. Fløy for det, men da var det ubehagelig. Den forsvant etterhvert heldigvis. Nå synes jeg stort sett det er helt ok å fly, så lenge jeg har et godt sete. Flyr en del i jobb - gjerne lange turer og da vil jeg gjerne ha flyturen så smooth som mulig.
Jeg har et sterkt ubehag, men det er kun knyttet til miljøaspektet. Jeg flyr kun når det er helt nødvendig, om det ikke er mulig å gjennomføre reisen ellers. Da jeg var på kurs med jobben nå nettopp, kunne jeg ikke vært med uten å fly, fordi reisen ville tatt tre døgn hver vei og da måtte jeg hatt en uke fri fra jobb i tillegg til kurset.
Jeg har ingen ubehag knyttet til selve flyvingen, heldigvis. Har aldri flydd så langt som til det kurset jeg var på nå nettopp, men da oppdaget jeg at jeg også sover godt på fly. Men det er nesten ingen steder i verden som gjør meg mer stressa enn flyplasser.
Jeg har hatt ulike perioder av ulike grader av flyskrekk gjennom årene. Jeg var egentlig kvitt det, men så var jeg i et fly som måtte nødlande pga motorproblemer,og da var jeg overraskende rolig i situasjonen. Etterpå er jeg overfølsom for alle endringer i lyder og er mye mer anspenkt. Det går bedre nå fordi jeg har flydd mere i det siste.
Jeg var mer gira på både og reise og fly før covid. Nå flyr jeg bare hvis jeg må, men har ikke noen problemer med å fly eller noe rundt det. Jeg har bare blitt mindre gira på å dra på ferier langt.
Flyplasser liker jeg faktisk. Hvis jeg har god tid vel å merke. Det er noe med følelsen og forventningen man har når man skal ut og reise (på ferie ja, ikke når det bare er noe "kjedelig" som å dra til Oslo for et seminar e.l.), når man har kvittet seg med bagasje og kommet seg gjennom sikkerhetskontrollen, kan sitte ned med en kaffe og bare se på folk, og kjenne på at man har hele reisen foran seg. Følge med på skjermer, finne gaten ... Den gode følelsen av å være på tur. Ubehaget forbinder jeg med selve flyreisen. Ikke fysisk på grunn av liten plass og vondt i armer og ben (det også, av og til), men den unaturlige følelsen av å forlate bakken og befinne seg høyt opp i lufta, manglende mulighet til å komme seg ut hvis noe skjer, og selve bevegelsesmønsteret til flyet når det stiger, synker, skifter retning etc. Er ikke redd for ulykker eller noe annet konkret, jeg bare synes det er ekkelt. Slapper greit av etter en stund altså, men er likevel glad når jeg har landet.
Slik som Synix beskriver har jeg det på tog. Elsker å ta tog. :hjerter: På fly blir den følelsen litt overskygget av det ukomfortable med konseptet.
Jeg syns det er ubehagelig. Jeg har hatt perioder med mer eller mindre flyskrekk, men for meg hjalp det å få barn. Da måtte jeg skjerpe meg, rett og slett, og det å ikke få dvele i flyskrekken hjelper.
Jeg liker ikke den minste antydning til turbulens, og syns det er ekkelt å ta av. Men jeg får til å fly, og det blir mindre skrekkelig i perioder jeg må gjøre det mye. Etter korona har det tatt seg opp litt, og jeg velger det bort så sant jeg kan. Jeg greier å se tilbake på dramatiske hendelser med mye humor da, det er jo noe. :knegg:
Det var egentlig ingen av alternativene som passet. Jeg har ingenting imot å fly, er ikke redd eller noe, men synes det er "straffen" for å dra på ferie. Det er kjedelig og ukomfortabelt og til dels stressende (ved flybytte), men et nødvendig onde hvis man vil feriere langt borte.
Jeg fant heller ikke noe alternativ som passet. Ikke redd, men synes det er dødskjedelig og ukomfortabelt med lange flyturer - i den grad at jeg prøver å unngå å fly lengre strekninger.
Jeg virkelig koser meg på fly. Jeg ringer meg til med strikketøy, bok, filmer og podcast, og synes det er helt konge. Jeg liker flyplasser også, elsker å studere folk rundt meg.
Det som kan ødelegge kosen er små barn, pratesyke medpassasjerer eller en sterkt overvektig person i nabosetet som tar ryggplassen min.
Jeg har gått fra å måtte bruke sobril for å kunne fly til å fly uten. Jeg flyr når det må til, og det går greit. Men jeg er redd hele veien og tåler lite humping før jeg blir skikkelig redd.
Jeg bor jo på nordvestlandet og må fly for å komme meg hit og dit. Jeg har fått mer og mer flyskrekk med årene, men jeg kan ikke la det begrense meg. Jeg må fly litt i jobbsammenheng, og privat. Jeg gruer meg veldig, og jeg tror egentlig at jeg skal dø hver gang, og føler meg litt sånn "born again" når jeg lander like hel. :knegg:
Det hjelper meg å ha støydempende headset og alltid nok nedlastede serier på netflix jeg kan sitte klistret til. Alkohol er også bra, men ikke alltid så aktuelt. Sjeldent aktuelt egentlig. :knegg:
Min flyskrekk handler nok både om høydeskrekk og klaustrofobi. Kombinasjonen er ille i fly. Og så har vi jo her jeg bor da, der været og vinden er helt komisk ille ofte, og jeg har vært med på mange flyturer der flyet ikke har kunne lande likevel, etter ørten forsøk, og det er ikke noe + i flyskrekkmargen det heller.
Harr aldri trengt å ta sobril men hadde et par i veska en periode, nå har de gått ut på dato så har kastet dem.
Fly er greit nok på korte turer, men på lengre flyvninger synes jeg det er ukomfortabelt. Fløy til Gran Canaria for en måneds tid siden, og da føltes det som flysetet var fullt av sultne rotter som gnagde på rompa mi. Skeivt satt jeg også, passasjeren ved midtgangen var for stor til at hun kunne hvile armene andre steder enn på begge armlener, så det ble til at jeg skjente innover til vindussiden der reisefølget mitt satt. Jeg er ikke redd, men synes det er trangt og for tett mellom passasjerene.
Dette har svinget litt. Da jeg var student og måtte bryte pga sykdom siste året så fløy jeg alene fra New Zealand og hjem med kyssesyken. Jeg var altså så dårlig (visste ikke at det var kyssesyken før jeg kom hjem). Besvimte på doet og fikk skrubbsår på knærne før avgang i Auckland liksom. Husker så vidt jeg fikk gå ut av flyet og stå i gangen på et vis fordi vi ble stående og vente i varmt og klamt fly i kuala lumpur på vei hjem. Denne turen satte et støkk i meg så i flere år etterpå følte jeg på sterkt ubehag med å fly. Det har blitt bedre og bedre og kan nå si at jeg ikke lenger kjenner på ubehag. Selv ved turbulens egentlig. Litt ubesvisst så satt jeg "på nåler" i mange år. I fjor reiste hele fammen til New Zealand og selve reisen gikk overraskende greit selv om det er reisen from hell sånn flytidmessig. Natt og dag i forhold til hvordan jeg og mannen hadde det på vår reise i 2006/2007. Så jeg vil si jeg har vokst det av meg og krysset nå av for nøytralt. Liker flyplasser og andre aspekter ved å være på reise så blir ikke stressa av det.
Jeg synes fly er langt mer behagelig enn lange turer med tog eller buss. Jeg blir lett bilsyk i kjøretøyer som rister, ikke nødvendigvis oppkast, men kvalme og en tung hodepine som sitter hele dagen. På fly er det ikke noe problem.
Ingen av alternativene passer egentlig. Jeg har ikke flyskrekk, men blir som regel litt eller veldig flysyk (dvs kvalm og uggen), derfor er jeg ikke spesielt glad i å fly. Burde vel egentlig ta reisesyketabletter oftere, men da blir jeg jo også trøtt, så det er en avveining.
Det passet ikke helt med svaralternativene, så jeg svarte at jeg flyr når det er naturlig, men jeg kjenner ubehag.
For ubehag, det kjenner jeg, men det går på andre ting. Jeg finnes ikke redd for å fly, men jeg unngår det så langt det er mulig, for jeg kan virkelig ikke fordra det. Jeg syns det er et pes å komme seg til flyplassen, mas å sjekke inn baggasje, et ork med sikkerhetskontrollen, dødskjedelig å vente, og høyst trangt og ukomfortabelt når man endelelig er ombord i flyet.
Jeg flyr så mye at jeg er helt avslappet på alle rare lyder og turbulens og humpete landinger og det meste. Jeg er dritt lei da, men det er jeg jo av å ta toget til Oslo også. Transport fra A til B.
Jeg flyr mye småturer i Norge da. En time hit og en time dit. Ikke mye tid til å rigge seg med underholdning.
Jeg svarte nr 2, men for 15 år siden hadde jeg flyskrekk som begrenset meg fra å reise slik jeg ønsket og hvor jeg dopet meg med drugs eller vin før reiser, jobbreiser var uaktuelt. Rasjonelt skjønte jeg at dette var en ubegrunnet redsel og begynte med eksponeringsterapi, leste boken om flyskrekk og begynte å fly litt i jobben og det gikk over. Bestiller likevel alltid seter for å sitte i den mest stabile delen av flyet, men reiser nå uansett vær og flyr tom med Widerøe. :knegg:
Jeg er ikke redd for å fly, men jeg syns det er vanvittig kjedelig! Så det jeg gruer meg til, er å sitte i flyet i mange timer.
Men turbulens… Å lande/ta av fra Istanbul syns jeg er grusomt. Det er alltid masse turbulens, hvert år, og jeg er livredd. Men jeg er ikke redd for selve flyturen, kun under turbulens, og da kan jeg bli så redd at jeg blir helt dårlig av det.
Jeg er ikke redd for å fly, men av helsemessige årsaker er det ubehagelig. Og så er det kjedelig! Flyplasser er grusomme. Jeg flyr en del, grunnet helse og verv, og i høst har det vært så mye at jeg er møkklei.
Jeg synes det er litt ubehagelig. Kommer an på. Flyr likevel.
Men min stakkars datter landet på Sola for et kvarter siden. I orkan. Piloten sa at flyplassen skal stenges nå. De måtte avbryte første forsøk og landet på andre forsøk 10 min senere. De fleste grein eller kastet opp. Vi bor for tiden i havgapet nær flypassen, og hele bygningen rister. Det er vilt ute. Et låvetak blåste nettopp av 500 m nedi her.
Jeg skulle engang til Island i november, flyplassen hadde vært stengt i over et døgn pga uvær. Bare søsteren visste jeg skulle komme, men jeg var så fra meg av skrekk at jeg snakket med flyveren i familien og da fikk jeg vite at Airbus var på Island for å teste det nye flyet sitt i ekstrem sidevind så han mente jeg bare skulle komme. :knegg: Men det er forferdelig når flyet svinger alle veier på vei ned! Håper hun ikke blir redd neste gang!
Jeg har et snev av klaustrofobi, og hvis jeg blir sittende lenge i kabin før flyet tar av eller man får gå av, så får jeg litt symptomer. Særlig hvis lufta er tett, da blir det ganske plagsomt og jeg må jobbe med meg selv.
Hun bor for tiden nord i landet og er veldig vant med vær og Widerøe. :knegg: Men dette var visst ikke gøy. Hun fløy også den dagen i februar i Tromsø da et fly blåste av rullebanen i 100 km/t.
Huff, det er ekkelt når været blir så crazy! Bra du har henne hjemme nå! Jeg føler meg tryggere i større fly, derfor unngår jeg Widerøe om jeg kan, men noen plasser er det jo ingen alternativer.
Jeg er ikke ekstremt glad i å fly. Det går helt fint, og det begrenser meg ikke, men jeg får nesten alltid en sånn «uææææ»-følelse i løpet av turen. Irrasjonelt, det er jo farligere å kjøre bil, men det er noe med høyder og manglede kontroll.
Jeg er helt nøytral til selve opplevelsen; det er ikke ubehagelig eller skummelt på noe vis, og det er helt fint å sitte i min egen verden med hodetelefoner og/eller bok (eller å ta en lur). Jeg har også velutviklet zen når det er forsinkelser. :humre:
Jeg liker veldig mye bedre å reise med tog eller båt, det synes jeg er kjempehyggelig, men fly er ganske kjedelig. Ville aldri valgt det av annen grunn enn at det går fort.
Jeg flyr en gang i året, på jobben årlige tur, der inkluderer da to fly hver vei.
Jeg vil vel si at jeg har et nøytralt forhold til det, ingen kvaler utover det miljømessige, men det er ikke noe jeg kooooooser meg med heller. Det er vel miljøet som gjør at jeg ikke flyr mer. Føler at kvoten min blir oppbrukt av den turen.
Jeg har null flyskrekk og flyr når det er naturlig. Men det er jo kjedelig og jeg synes reisedager er litt stress, mest pga helse. Skulle gjerne ha knipset meg over reisedager.
Jo takk, det går fint, og vi er vant til litt vind. Men julelysene ute tok kvelden. Vet ikke helt hvorfor, de er helt nye av året. Støpselet står solid inni stikkontakten, men lysene lekte disco en stund før de døde.
Og politiet sendte oss faktisk melding om å holde osd innendørs, mest pga det låvetaket. Jeg har ikke sett det selv, men de kunne visst ikke gjøre noe for å forhindre at det løsnet mer. Sånne meldinger har jeg kun fått før når det har vært brann som har gitt utslipp av farlige gasser.
Jeg flyr mye pga. jobb. Jeg vil ikke si at jeg elsker det, akkurat, men jeg synes det er helt greit komfortabelt om flyturen ikke er veldig lang, jeg kjeder meg aldri fordi jeg alltid enten leser eller jobber, og jeg blir så godt som aldri stressa verken på flyet eller på flyplassen. (Kanskje litt irritert over urutinerte flypassasjerer iblant ...)
Jeg flyr mye i jobb. Enkelte uker føles det som å ta tog eller buss. Og har egentlig ganske samme forhold til de rutene jeg har som å ta toget. Egentlig mer behagelig.
Nå i permisjonen har vi vært på 10 flyturer med baby tvillinger. Det er ikke like kos som en jobbreise med lydbok og en god kaffe alene på morgenen. Men jeg synes buss og tog, eller bilturer med baby tvillinger er døden også så har mer med situasjonen enn reisemiddelet.
Helt nøytralt, flyr når det er naturlig. Før syns jeg det var mer stas, det handlet kanskje om at jeg ofte fløy alene, internasjonalt og på business class med gullkort. :knegg: Da vanket det jo både benplass og vin og sjokolade.
Jeg flyr når det er naturlig og har et helt avslappet forhold til det, men jeg synes det er dørgende kjedelig. Det var en periode i livet hvor jeg fløy veldig mye, og da var jeg drittlei av å fly, men det hadde mer med hele reiseopplevelsen å gjøre. Forsinkede fly, teite medpassasjerer, kø og idiotisk sløsing med tid. Å ha gullkort hjalp marginalt, men ikke spesielt mye.
Ja altså, når jeg skal på jobb så gruffer jeg nok litt for meg selv av feriefolk som virrer og er kaotiske og ikke følger normal flyplass-rutine liksom. Men når vi er på tur med familien, så er vi jo helt lik. :sparke:
Grunn til at jeg koser meg ombord er at der er det bare meg og musikk/podcast/lydbok og jeg kan sove om jeg vil. Jeg flyr bare når det er nødvendig (jobb), men da koser jeg meg maks mens jeg gjør det - for ingen kan forstyrre meg der. :jupp:
Koser meg ikke fullt så mye om jeg reiser på ferie med familien min eller jobbtur kollegaer, for da må jeg snakke med folk. :sparke:
For meg føles det å fly som all transport hvor jeg er passasjer, det være seg bil, tog, buss, trikk og hva har du. Det er helt okay, og jeg er sjeleglad for at jeg slippet ansvaret. Avviket er akkurat når flyet letter fra rullebanen, det kilende kikket jeg får da digger jeg skikkelig.
Jeg flyr når det er naturlig og føler litt ubehag.
Ikke fordi jeg er redd for å fly, for det er jeg ikke. Men jeg blir veldig overveldet av mye folk, lukter, lyder og synsinntrykk. Jeg MÅ se ut av vinduet når flyet svinger ellers blir jeg så innmari svimmel, og jeg klarer ikke å utligne trykket i ørene. Så jeg blir veldig sliten av å reise med fly. Og får tinnitus og tette ører. Jeg bruker nesespray og støydempende hodetelefoner for å avhjelpe litt.
Jeg svarte "nøytralt forhold" fordi jeg setter meg inn i flyet uten bekymringer og synes det er en opplevelse å bli fraktet i luften langt avsted.
Eneste problemet er at jeg er veldig sensitiv mtp reisesyke uansett transportmiddel.
Eg flyg når eg må, men kjenner ubehag. Eg kjenner ubehag ved å føle meg fanga, noko eg er frå eg stiller meg i kø på sikkerhetskontrollen til eg er av flyet. Det er altså ein litt annan variant av flyskrekk, men heller ein avart av klaustrofobi.
Jeg storkoser meg på fly når alt er som det skal være, men kjenner på ubehag, til dels ganske kraftig, dersom jeg hører en lyd jeg er usikker på om skal være der, eller det rister for mye.
Jeg befinner meg visst i begge ender av skalaen på én og samme flytur.
Jeg flyr en del og liker flyplasser og å være på reise, men misliker selve flyturen. Er engstelig og i «beredskap». Det synes ikke så godt på meg, men jeg blir veldig sliten av angsten underveis. Når jeg er på bakken igjen er jeg lettet, glad og takknemlig.
Jeg synes det er helt greit stort sett. Har aldri opplevd ubehag ved selve flyturen, men har opplevd ubehag pga medpassasjerer noen ganger. Det er litt av ulempen med fly. Man er stuck og kommer tett på folk og dyr. Jamrende redd veskehund i 4 timer på fang til «naboen» er ikke noe jeg synes er veldig kult.
Jeg… flyr. Det er kjedelig. Venting i alle retninger… både transport til og fra flyplass, på flyplass, på flyet… men utover det? Lite. På lengre flygninger kan man jo også måtte være i nærheten av ubehagelige medpassasjerer over litt tid. Sånne som stiller seg opp i midtgangen og skravler, eller som breier seg ut og sitter med støyreduserende headset… men det må man jo regne med.
Psykisk går det helt greit, men er ikke så glad i det fysisk. Føler at kroppen reagerer på trang plass og dårlig luft, så jeg verken gleder eller gruer meg.
Selve flygingen kunne jeg ha kost meg med (som yngre hadde jeg en liten drøm om å bli pilot), eneste ulempene er alt styret som følger med, og mangel på komfort (jeg er stor og lang, flyseter er ikke korrekt dimensjonert).
Har et nøytralt forhold til det å fly og for meg er det "bare" et transportmiddel som jeg ikke tenker så mye over.
Har en kollega som har flyskrekk og har vært i vanskelig posisjon fordi oppgavene krever fly, og som har gått flykurs på Gardermoen. Fikk høre at det var et veldig bra kurs som ga utbytte. Det er etter det jeg forstår også noe som krever litt av kursdeltakeren fordi man må lage seg og anvende noen teknikker, men kollegaen min har det hvertfall mye bedre nå. Håper det er vellykket for deg det du deltar på også. :ja:
Alt det du skriver. I tillegg: Jeg skulle virkelig ønske at det gikk tog til Tromsø, selv om det hadde tatt litt tid. Tenk å kunne gå av underveis, bli en dag eller tre og reise videre til neste stopp. En norsk interrailbillett. Jeg vil for øvrig ha NSB tilbake som ansvarlig på alle togrutene for passasjerer.
Eg har fått veldig god hjelp i min terapi! Pga prolaps har eg ikkje fått eksponert meg enda men eg kjenner at både terapien og denne tråden har hjulpe meg mykje!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.