Jeg har nesten alltid følt det sånn at nyttårsaften har blitt en nedtur. Da jeg var yngre og festet en del, så ble det jo fort 2-4 fester i mellomjula.. og alle psyket seg opp til DEN nyttårsfesten, som ofte ble en nedtur, fordi de aller fleste begynte å bli rimelig lei. :rolleyes:
Jeg er som regel ganske sliten av jula når nyttårsaften kommer, og synes nesten det er godt å være litt asosial. Så i år vurderer vi bare være hjemme, slappe av og kose oss. Hannah er jo bare litt over 2, og skjønner jo ikke noe av opplegget likevel. Og jeg orker ikke holde henne våken, og få en hyper jente på kvelden.
Helt enig - nyttårsaften er oppskrytt. Har nesten alltid hatt litt antiklimaksfølelse den dagen. Da jeg var yngre ble festene aldri så hysterisk morsomme som vi forventet, og det var alltid litt nervepirrende om man ble invitert på fest eller ei - eller hvem man skulle invitere eller ikke selv. Mannen min og jeg feiret faktisk et par nyttårsaftener alene også før vi fikk barn fordi vi var så lei alt styret.
Nå har vi etablert en hyggelig tradisjon med to andre barnefamilier med barn i samme alder som oss og koser oss med det i ro og fred.
Det jeg ikke liker med nyttårsaften er at man er programforpliktet til å være våken til langt på natt og så er det bare i overkant av 1 døgn til man skal på jobb igjen. :gal:
Takk og lov for planleggingsdag i bhg 2. januar. :glis:
Oppskrytt og litt vemodig av en eller annen grunn. Synes alltid det er litt trist når et år slutter rar.
For min del synes jeg det er godt å legge meg tidlig også på nyttårsaften. Fra 2. januar er det fullt kjør på jobb med jobbing hver dag frem til ca 20. januar :sukk:.
Oppskrytt og oppskrytt, jeg synes ikke akkurat det ordet er riktig i denne sammenhengen for det kommer vel an på hva man gjør utav det? Noen har det jo fantastisk koselig hvert nyttår, mens andre ikke synes dagen er noe spesielt. Tidligere syntes jeg det var helt ok, men jeg har aldri gledet meg noe vanvittig til den dagen. Liker bedre julaften.
Nå som vi har fått tradisjon med å feire nyttårsaften hos Ms. Lee og familien, synes jeg det er blitt en utrolig koselig dag som jeg ser frem til lenge. Vi tar ferjen på ettermiddagen og møtes hjemme hos dem, spiser good mat og ungene storkoser seg. Jeg gleder meg veldig.
Tja, det er liksom ikke den største dagen i året for meg. Mange gir uttrykk for at det er virkelig dagen over alle dager. Slik er det ikke for meg. Men vi har en fiiin tradisjon med ett vennepar (midi her på forumet) med å feire annenhvert år hos hverandre og det er jo tvers igjennom superkoselig. Men at det er årets store dag er jeg vel ikke helt med på. Koselig familiedag og en flott avslutning på året. (kunne vært foruten fyrverkeri da)
Oppskrytt, nei ikke egentlig. Men jeg skulle på mange måter ønske at vi var en del av en vennegjeng som hadde faste tradisjoner på nyttårsaften. Men sånne vennskap tar litt tid å bygge opp, så enn så lenge feirer vi alene som familie. I år reiser vi opp på hytta. Det gleder vi oss til alle sammen (bortsett fra storebror kanskje som heller vil være med kameratene).
Veldig oppskrytt. Jeg har nesten aldri vært på en vellykket nyttårsfest. Ikke engang da jeg var ung. Jeg likte nyttårsaften da jeg var liten og feiret sammen søskenbarna mine.
I år skal vi bare være hjemme. Ingen planer. Bare lage noe god mat og så slappe av bare mannen og jeg etter at yngstemann har lagt seg. Eldstemann valgte å være hos faren sin den dagen, for de skal i selskap. Veldig greit, for da slipper jeg å ha dårlig samvittighet overfor han.
Jeg liker nyttårsaften såfremt det er lagt opp til en rolig kveld. Det er noe nesten-magisk over en romantisk middag med min mann, hvor raketter fyres av i bakgrunnen, mens vi legger planer for det nye året. Nyttårsfester har sjelden vært vellykket, så vi har etterhvert sluttet å gå på slike.
Definitivt oppskrytt!! Men bedre etter at vi fikk barn og slapp å stresse livet av oss for å finne den ultimate festen, nå er det bare kos. Sånn sett har det jo tatt seg opp.. :)
Jeg er veldig glad i nyttårsaften og har alltid vært det.
Helt fra jeg var liten har dette vært en koselig dag.
Det har variert veldig hva vi har funnet på denne dagen. Noen år store selskap andre år bare oss i den nærmeste familien.
Jeg har aldri vært noe festemenneske og har stort sett vært på ganske så edruelige nyttårsfester. Kjempekos og ungene har trives godt. Noen år har vi brukt nyttårsaften til lange monopolkvelder sammen med venner.
Jeg synes nyttårsaften er helt topp, så lenge man får lagt opp kvelden slik man ønsker det. Vi får to vennepar med hvert sitt barn på besøk, og det blir hyggelig for alle.
Før var det alltid full fest, og masse styr i forkant mht hvilken fest man skulle på og om man ble invitert til man ville. Men det hørte da absolutt med til den perioden, og som regel ble det full fest og fyll.
Vi har utsikt over en hel liten by, og skal ha besøk av ett vennepar med barn. Vi skal spise god middag. Jeg gleder meg. Jeg syns nyttårsaften er akkurat det man gjør det til.
Tja, med julaften, 2.dag, bursdagen til storebror den 29 og også nyttårsaften i timesvis med akkurat de samme 11 personene blir igrunnen littebitt langtekkelig på en ukes tid da men det er jo hyggelig å samles. Våre små redder mye av samtalene... vi alle bor i nabolaget så det har liksom ikke skjedd så mye nytt det siste døgnet... :o Mulig mine kommer også så da hjelper det jo litt på ..
Vi går ut og holder litt stjerneskudd og sender opp noe av rakettene rundt 21.30 sånn at våre barn også ser noe av det som alle venter på.
Forresten så sa jeg til mamma at om de kom i år så kunne de jo reise hjem ved 21 tiden etter maten og desserten for de synes jo ikke det er så veldig spennende med raketter lengre...
Oppskrytt, men gjør alltid noe koselig den dagen. Enten selskap med venner, eller bare hjemme. I fjor valgte vi å være hjemme. Storesøster var 2 år og lillebror 3 mnd. Tanken på å dra to unger ut i natten, fristet ikke. Vi lagde stand vårt eget lille selskap, med kalkun og det hele. Koste oss gløgg i hjel og misunte lite de som måtte ut å kjøre med trøtte unger. I år får vi heller ikke feiret med venner, har svigers+ niese på besøk.
Vil ikke kalle det oppskrytt, men heller litt krampeaktig(det var det før iallefall)... Dvs de siste årene har vi feiret sammen med gode venner - enten hjemme hos oss eller hos de. God mat og hyggelig selskap har vært i fokus og det er ikke å forakte på en slik kveld.
Før vi fikk barn var det veldig snakk om de store festene, hvor kult det skulle være bla bla bla - sjelden det ikke ble akkurat sånn. Men etter at barna kom er det blitt en veldig fin kveld, synes jeg. Litt slitne barn dagen derpå, men det takler vi.
Litt oppskrytt. Blir kanskje noe annet når ungene blir så store at de er våkne utover kvelden sammen med oss. Nå sitter vi jo bare der fra 19.30 tiden og til etter fyrverkeribråket. Tidligere på ettermiddagen er vi hos svigers og spiser kalkun, er en tradisjon.
Er ikke noe særlig glad i raketter, har sett skadene de kan gjøre..:(
Ja, nyttårsaften er generelt oppskrytt. Ikke for det - det kan absolutt være en fin dag, men for meg betyr den ikke annet enn at vi går inn i et nytt år, og at det er en gyllen anledning til å lage noe godt å spise.
I år blir kanskje den mest spesielle nyttårsaftenen jeg har hatt? Vi reiser til fjells i morgen, og skal bo i en småluksuriøs leilighet frem til 1. nyttårsdag. Det tror jeg kan bli trivelig. :)
For ungene er den absolutt ikke oppskrytt.
De gleder seg hele romjula. De synes det er kjempegøy å få være opp lenge, se på raketter osv.
De siste årene har vi byttet på å være her og hos et vennepar. I år er det vår tur.
Synes det er en hyggelig kveld, men tiden da man gikk med partybagen desperat letende etter fest er forbi ( noe som igrunn er helt OK).
Den gang synes jeg nyttårsaften var oppskrytt. Det ble aldri som man hadde håpet.
Nå derimot synes jeg det er en hyggelig kveld med god mat og gode venner.
Veldig oppskrytt. I år rømmer vi til fjells, der det føles mindre ugreit ikke å ha en heidundrande fest. Og rakettene? Hvis noen hadde gitt meg penger som bare kunne brukes til innkjøp av fyrverkeri, så hadde jeg heller satt fyr på pengene. Kan virkelig ikke tenke meg noe så meningsløst. Det kan være pent å se på når det er i regi av profesjonelle, men at hver enkelt privatperson, ofte stup full, skal ordne dette selv, det fatter jeg bare ikke at man tillater. :dagens utblåsing (og avsporing):
Kjempeoppskrytt. Jeg har enda til gode å oppleve at en nyttårsfest har innfridd forventningene (som sikkert var for høye i utgangspunktet, men sånn er det jo gjerne).
Etter at jeg fikk barn har jeg sluttet å bry meg om å lete etter den ultimate festen, og foretrekker å kose med hjemme med ungene og kanskje noen gode venner istedet. De store, morsomme fyllekalasene kan man ta når som helst ellers i året. :D
Hvorfor blir nyttårsfeiringene deres så dårlige? Er det forventningene som er for høye?
Er det vanskeligere å få denne dagen koselig enn det er å få andre dager i året koselige?
Jeg har feiret nyttårsaften på mange forskjellige måter, og har alltid satt pris på feiringene uansett om det har vært en spillkveld eller en stor fest. I fjor var vi bare fire stk, satt rundt en fonduegryte og spiste og hadde egentlig ikke så mye mer program enn det. Enkelt og koselig, men så er jeg kanskje enkel å glede :humre:
Da vi var yngre og skulle på fest var det bare det at festene aldri ble særlig morsomme. Det var liksom 10 artigere fester i løpet av året :sukk: .
Sammen med venner og barn og med god mat og tidlig start (for ungenes del) synes jeg ikke det er vrient å få dagen koselig, det blir bra uansett - men vi har slitt litt med urealistiske opplegg rundt legging av 11 barn. Vi har nytt forsøk med nytt konsept i år og håper det er en bedre løsning.
Jeg er en av de få som elsker nyttårsaften, kommer sikkert av at vi har faste tradisjoner sammen den dagen mannen og jeg. Vi feirer alltid sammen med venner med en god middag, passelig mye drikke, fyrverkeri og dansing utover natta. Jeg er ikke vant til å feste mye i romjula, så for meg er dette et kjærkomment avbrekk fra familieselskaper og småkaker.
I ungdomsåra dro vi på hyttetur en hel gjeng av oss, før vi fikk barn. Da ble det en tredagers fest med en ørliten skitur og lange spillkvelder :mimre: Nå har vi avløst dette med å feire med en eller flere familier med barn på samme alder, vi har ofte laget kalkun sammen og spist festmiddag med barna, lagt dem lenge før midnatt og fortsatt med rødvin. Jeg liker godt å dra på ullundertøyet utenpå pentøyet og stimle sammen ute i kulda, se på stjerneskudd og kysse masse. Synes ofte vi har fått til fine samtaler om framtida med vennene våre selv om det tross alt har vært mye festing også. Det blir jo mye til hva man gjør ut av festen selv også.
Som barn var nyttårsaften en fantastisk dag i samme gate som fødselsdag, 17. mai og julaften. Vi samlet oss hos en av mine tanter og vi kusiner hadde det topp. Først middag sammen med de voksne med god mat og vi var selvsagt i pentøyet, så var det maskeutkledning, stjerneras, spill, leker og skuespill. Tiden gikk fort til klokka var tolv når man er aktiv. Nå som jeg har barn selv prøver jeg å skape de samme rammene rundt deres feiring og jeg ser at vi har lykkes. Og vi voksner koser oss i en fillehaug. Og det er noe magisk med det å legge et år bak seg og starte med blanke ark og fargestifter til.
Jo, på en måte synes jeg den er både oppskrytt og trist. Det er den ene gangen i året jeg virkelig føler meg uten venner. Men har familien da. :riktig:
Slik hadde vi det også. Mamma og de samlet alltid de samme venneparene med barn til oss (med utsikt), og det var penklær, pinnekjøtt, masker, leker, stjerneras og stas.
Så jeg gleder meg til mine barn blir så store at vi kan begynne samme tradisjon.:D
Jeg svarte forøvrig oppskrytt tidligere i tråden. Da snakket jeg ut i fra ståa slik den er i dag. :rolleyes:
Det spørs vel hvilke tanker man har i utgangspunktet om man tenker at nyttårsaften er oppskrytt eller ikke ;)
Jeg har ingen forventninger om en kanonfest, jeg blir derfor ikke skuffet om festen med stor F ikke dukker opp.
Stort sett så er vi sammen med venner den dagen. Spiser godt og drikker noe godt. Mimrer og filosoferer litt over året som har gått.
Etter at vi har fått barn, så er nyttårsaften mye det samme som den alltid har vært for oss, men vi er litt flere tilstede. Vi spiser og drikker godt (dog mindre enn vi gjorde før). Fjaser, filosoferer og hygger.
Så nei, jeg synes ikke nyttårsaften er oppskrytt. Den kvelden møter som oftest forventningene mine.
Nei, det synes jeg ikke. Men nå omgås jeg heller ikke folk som "skryter opp" nyttårsaften eller skrur forventningene vanvittig høyt. Jeg er vant til hyggelige nyttårsaftener med en mindre eller større vennegjeng, god mat og vin og champagne, og sånn har nyttårsaften stort sett vært for oss de siste femten årene. De siste par årene har vi feiret sammen med andre venner med barn, da har barna blitt lagt utpå kvelden og de voksne har fortsatt til ganske langt utpå natten. Det har alltid vært hyggelig. :)
Det var mine tanker også. Forventnignene har aldri vært at det skal bli en kanonfest som overgår alt jeg tidligere har sett. Det må jo være det som er utgangsunktet for de som føler det er oppskrytt?
Tja, da jeg var yngre trodde jeg at alle andre hadde det dødskult på nyttårsaften, så jeg lette alltid desperat etter en eller annen fest. Samme hva. Det gikk ofte svært skeis.
Nå har jeg ingen forventninger lenger, så med unntak av en fæl fest for tre år siden, har nyttårsaftnene vært fine de siste årene.
Jeg er veldig glad i nyttårsaften, mye gladere i den enn julaften. :D For meg er det noe magisk med det å gå inn i et nytt år, vet ikke helt hvorfor, men jeg er like overbevist hvert år om at dette året blir helt magisk, deilig følelse.
Jeg har ikke spesielt store forventninger til nyttårsaften, så jeg ender egentlig opp med å være veldig fornøyd hvert år. Vi pleier å feire sammen med venner som er i samme livssituasjon som oss selv, og det er alltid veldig koselig. :) Tidligere var vi ofte på fjellet på nyttårsaften, en tradisjon som jeg satser på å ta opp igjen når barna er litt større og vi har fått oss egen hytte, med plass til å invitere gjester. "Mitt" fjell i romjula er noe av det beste jeg vet. Spesielt når gradestokken kryper under -15 og det er stjerneklart.
Før ungene kom, så var nyttårsaften årets nedtur, på mange måter. Det var en fest som var planlagt et år, og det var selvskrevet at det skulle være SÅÅÅ artig, og form og humør skulle være på topp... Det ble så påtvunget.
Etter at ungene kom, så har jeg stort sett bare kost meg. Festingen har uteblitt, og vi har feiret sammen med nære venner, eller alene her hjemme. I fjor var det bare meg og ungene, pluss at hun i sokkelen stakk opp en liten tur sammen med sønnen sin. Og vi storkoste oss.
Jeg elsker nyttårsaften, det er virkelig en magisk natt for meg. :hjerter:
Er aldri ute og fester, men lager god mat og koser oss veldig her hjemme. I fjor var nyttårsaften en av de første kveldene hjemme i en leilighet som vi endelig hadde fått godkjent finansieringen til, så da ble det ekstra stas. I år er vi i samme leilighet (heldigvis! :knegg: ), denne gangen med litt flere møbler, og muligens et par flere slektninger også. Jeg liker å bruke den dagen på å samle opp de familiemedlemmene rundt om, gamle og unge, som ikke har noen ektefeller eller barn å være sammen med hjem hit.
Synes også denne dagen er litt oppskrytt...
Ihvertfall før vi fikk barn, da var det om å gjøre å dra på
store fester/selskap osv....
Nå bryr det meg lite om hva som skjer rundt omkring.
Vi er hjemme og koser oss "alene": pynter oss, dekker fint bord,
lager deilig mat med god dessert, ungene få være oppe litt lenger enn
vanlig(som er 19.00), vi skyter opp noen få raketter og så får de
stjerneskudd!
Nyttårsaften betyr fint lite for meg annet enn en slitsom men hyggelig kveld.
Vi har fast tradisjon med et vennepar og etterhvert også deres barn,med feiring hos oss. Alle sover over.
Jeg liker ikke raketter, særlig ikke at det blir brukt millioner av kroner på idioti og brannfarlige leker for voksne. Dette er vel siste året med sånt så kanskje jeg kan glede meg litt mer neste år ?
Helt ærlig kunne jeg godt hoppet over nyttårsaften uten å ofret det en tanke !
Vi feirer med venner, og fra og med ifjor også barn.
Når klokka blir 12, rakkettene fyker i været, sjampanjen helles i glassene,og jeg kysser mannen min og ønsker han og venner et godt nytt år - det er det BESTE øyeblikket i løpet av hele året.
Jeg elsker følelsen av et helt nytt år foran mine føtter!
Åh, jeg kan signere hvert ord! Jeg har dog høye forventninger, men mest bare fordi jeg gleder meg til en lang kveld med gode gode venner. Vi har alltid samling i bånn her, med mindre vi er invitert bort til venner. Det går litt på rundgang egentlig.
I år blir vi 8 voksne og 8 barn. Laidback og enkelt, men med god champagne og god mat. Vi legger noen barn, mens de store får være oppe. I halv ett-tiden går de fleste hjem; da er det på tide å få barna i seng. Tidligere, når barna var så små at de ble lagt, kunne det blir senere.
Nyttåraften er alltid en utrolig hyggelig feiring, for oss i allefall.
I år er det vi som arrangerer den her hos oss, og vi blir 16 stk med stort og smått. Selv våre vennepar sine 17 år gammle gutter ville gjerne hit først, for så å dra videre til sine egne fester etterpå.
Ungene hygger seg sammen, og vi voksne hygger oss også veldig sammen. De fleste ligger over, og 1.dags frokost eller brunch, er obligatorisk. Det HAR hendt at vi har hatt det så hyggelig 1.dag at alle har ligget over til 2.dag. :knegg:
Misforstå meg rett... Vi koser oss gløgg i hjel hver eneste nyttårsaften. Men god mat, drikke og gode venner, men det er ikke den største dagen i året med STOR fest ol lenger. I gamle dager var det det. Jeg gleder meg mer til julaften enn nyttårsaften, selv om de dagene ikke kan sammenlignes... Jada, litt splittet... Men alt i alt en superkoselig dag. Før var vi ofte 4 vennepar med unger, men i år skal vi "bare" være to par og seks barn:)
De senere årene har den ikke vært oppskrytt, etter at vi fikk barn har vi feiret nyttårsaften her hjemme med gode venner, og det har vært midt i blinken for oss. Vi koser oss med en kalkun med mye godt tilbehør, og sitter til langt ute i de sene nattetimer. Før vi fikk barn var nyttår kjempeoppskrytt, hadde nok alt for store forventinger den kvelden...
Så du synes det er litt slitsomt med midnatt hver dag du da, ettersom det bringer en ny og ukjent dag? For ikke å snakke om at klokken åtte bikker over til klokken ni? "Å nei, en ny time! Og jeg som akkurat var blitt kjent med denne!" :humre:
Før var nyttår oppskrytt, men har allikevel mangen gode minner fra ungdommen:knegg: da det ofte tok helt av...:D
Nå er det en koselig familiedag:)
Vi pleier kose oss med god mat hos et vennepar som har barn som våre barn leker masse med til vanlig:)
Gleder meg masse:)
Etter middagsbesøk, med to barn ekstra i tillegg til Hannah, og et vanvittig styr (syens jeg akkurat nå iallefall).. så tror jeg nok vi går for en hjemmenyttårsaften ja. :sukk:
Hannah er så hyper for tiden (har vært hjemme lenge nå gitt) - at det blir langt fra KOSELIG for meg. Kanskje bedre når barna blir litt større? :vetikke:
Da jeg var høygravid på nyttårsaften for tre år siden, startet jeg og mannen en liten tradisjon vi likte så godt at vi har fortsatt med det:
Etter den sedvanlige nyttårsmiddagen hos/sammen med svigermor, drar vi hjem hit og slapper av.
Litt før tolv slokker vi alle lys og sitter i vinduet og ser på rakettene, snakker om året som har gått og året som kommer.
Bare vi to, mens gutten sover trygt oppe i sengen sin. :elsker:
Bare vent, snart går vi hjemme og biter negler på nyttårsaften i frykt for hva de små finner på i festlig lag. :skremt:
Etter juledager på tur, må jeg tilstå at jeg gruer meg til nyttårsaften i år. Liv er helt håpløs å legge a) på fremmede steder og b) når det er mange folk og mye som skjer. Jeg har allerede backup-planen klar - jeg kjører hjem klokka ni, stapper henne i egen seng og tilbringer kvelden på nettet. :flau:
Nja, oppskrytt og oppskrytt - jeg mener vi i stor grad styrer våre egne forventninger. Det er mange år siden jeg hadde så store forventninger til nyttårsaften av jeg tok meg i å bli skuffet. Tror 2000 var det siste som floppet helt for min del. Etter det har jeg tatt ansvar og sørget for den moroa jeg trenger selv.
Vi har hatt ulike erfaringer med nyttårsaftener siden også, men forventningene står sjelden i taket. Jeg har lært for lenge siden at de beste festene, er de som bare skjer.
I år gleder vi oss stort til å få ei venninne med sønnen over på middagsbesøk, smågutta er kompiser fra barnehagen så det blir nok helst deres fest.
Vi pleier å feire nyttårsaften hos noen gode venner av oss. Som regel har de et eller to vennepar til på besøk og vi er en god blanding av barn og voksne. Det serveres lite alkohol, men mye god mat og gode kaker. Det er bestendig meget hyggelig.
Ja synes den er litt oppskrytt. I år skal vi feire sammens med familien blir første gang på mange år, familien vill si svigers etc tror det blir koselig. Har snakket litt med fellees venner med barn på noegenlunde samme alder om å lage til en tradisjon å samles tror det kan bli artig.
Jeg er glad i nyttårsaften. I år skal vi kose oss med god mat. Vi, et vennepar med jevngamle barn og mannens bror og fetter. En veldig god anledning til å treffes og til å sitte her og prate til langt utpå kvelden (ungene vernatter bare, så de kan godt sovne). Alle har jo fri dagen etter, så da har man allverdens tid. Jeg syns nyttårsaften er koseligere nå enn før vi fikk barn!
Men det er nesten sånn at jeg føler jeg får litt sånn rare blikk når jeg sier at vi antagelig bare blir hjemme nyttårsaften da... :rolleyes:
Litt sånn "what a life" liksom.
Hadde vi hatt et vennepar med feks ett barn, som også skulle ha lagt seg, så hadde det vært greit. Men våkne og hyperaktive unger takler jeg litt dårlig for tiden kjenner jeg. :sparke:
Jeg synes nyttårsfeiring er oppskrytt og da jeg var yngre var det et forferdelig stress. Ble man invitert på fest eller var man Vera Venneløs? Det ordnet seg jo alltid på et vis, men var jo aldri verdt alle bekymringene på forhånd og all oppgiringen i forkant.
Nå er det koselig. En kveld med god mat og champagne. Hva kan bli feil med det liksom? :)
Det har jeg hørt også. Vanligvis synes jeg ordtak har en del for seg, at det kan ligge noen gamle sannheter i dem, men ikke dette her. Jo eldre jeg blir, jo mer sikker blir på at på seg selv kjenner man ingen andre.
Nyttårsaften er familiedag for oss, så her er den ganske fin synes jeg. Særlig de siste årene, siden mannen har sluttet å kjøre drosje på si.
Fjorårets nyttårsaften var så fin. Vi feiret hos moren min. Alle koste seg, det var løping/gang rundt juletreet, musikalske gjester som spilte og en utrolig god, humoristisk og inkluderende atmosfære. Jeg følte faktisk at jeg var stolt av å ha en sånn familie.
Jeg liker nyttårsaften, jeg. :)
Jeg har vel som de fleste hatt en fase der poenget med kvelden var å finne den kuleste festen, og leve med engstelsen for å ha gått glipp av noe som har foregått et helt annet sted. Men dette føler jeg gjelder en sterkt begrenset periode.
Jeg har mange gode minner fra nyttårsaften i barne- og tenåra. De siste årene har jeg hatt et veldig avslappet forhold til nyttårsaften, men allikevel sett frem til dagen med en viss forventning.
Dette hørtes helt utrolig koselig ut :)
Skal foreslå det for mannen :elsker:
Forresten synes jeg nyttårsaften er helt ok!
Var tidligere mye stress med "riktig" fest o.l. Nå er det bare en dag med felles middag, gamle venner som samles og mye kooooos. Liker nyttår jeg!
Nyttårsbukk.. Det var jeg ikke klar over fantes før min mann ble overvettes overrasket her en dagen da det sto to julebukker på døren vår. I ROMJULEN!!!?? :knegg:
I Bergen var det bare nyttårsaften man gjorde slikt. Men det er vel bergensere i et nøtteskall! Egen tradisjon for det meste.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
