Har du tatt en snarvei, jukset eller løyet i en situasjon av litt eller stor betydning?
Altså ikke disse små hvite løgnene vi tyr til for å smøre det sosiale samspillet. Men har du fått hjelp på en hjemmeeksamen, skrevet formler på magen, brukt AI eller copy-paste på en oppgave?
Vært litt (eller mye) overivrig i å beskrive egen erfaring eller kanskje skrytt på deg kunnskap du strengt tatt ikke har?
Eller har du tatt den helt ut og juksa skikkelig på eksamen, kjøpt en master eller gjort noe som er straffbart?
Alle mine akademiske prestasjoner har kommet helt og holdent gjennom hardt arbeid, mye riving i hår, intens konsentrasjon og ditto engasjement, lite søvn, masse arbeidsglede og samvittighetsfull oppfølging av gjeldende regelverk. Når jeg traff veggen med hodet først midt i et phd-løp, ga jeg opp. Først som litt sånn quiet quitting, etterhvert også formelt.
Jeg vet at jeg har brukt noen avsnitt jeg har skrevet selv om igjen, men er ganske sikker på at det har vært innlevert som gradskvalifiserende arbeid bare en gang,
PÅ jobb bruker jeg gode formuleringer og -argumentasjon på nytt hele tiden. Men det er faktisk en del av jobben min, og det er helt unødvendig å finne opp hjulet hver gang.
På videregående la jeg opp til å jukse en gang, jeg la læreboka på et tilstøtende toalett. Planen var å gå på do lens prøva pågikk. Jeg ble imidlertid lammet av en intens redsel for å bli avslørt som juksemaker, så jeg lot være. Enkelte medelever benyttet seg av den.
Jeg har ganske stor respekt for lover og autoriteter. Jeg tror det redder meg fra å havne i situasjoner som det. Jeg har ikke så høy moral, men er veldig redd for å bli sett på som bedrager.
Etter den tid har jeg ikke jukset, det hadde jeg aldri turt. Jeg har også vært ekstremt nøye med kildehenvisninger i alt jeg har levert etter at en foreleser i Bø skremte livet av meg.
Nei, det tror jeg ikke, men tar høyde for at jeg ikke husker hele ungdomsskolen. Jeg er ikke spesielt autoritetstro, men juksing, svindel og snarveier som strider mot min forsøksvise etiske integritet (feks bruk av AI i oppgaveskriving og lignende) byr meg sterkt i mot. Hva er gleden av å vinne noe eller prestere noe om man har jukset for å få det til? Da er man jo BÅDE dårlig og teit.
Eg har faktisk vore så redd for å bedrive plagiat at eg endte opp med å bruke eit halvt år ekstra på masteren, fordi eg måtte finne ny problemstilling. Tre månadar uti prosjektet mitt fann eg ein tysk avhandling som var skrive om samme problemstilling som eg hadde planlagt. Eg brukte fleire veker på å stave meg gjennom konklusjonane og fann ut at "mine" tankar allereie var tenkte og gjekk heilt i kjellaren.
Eg endte opp med eit mykje meir spennande prosjekt enn først planlagt då, men eg fekk eit halvår ekstra med studielån.
Eg trykka "Ikke som jeg husker". Men nå kom eg på at eg fekk nedsatt i oppførsel i 8. etter å ha forfalska far si underskift på ein gloseprøve. Eg lærte noko av det, då.
Nei, det har aldri vært nødvendig i utdannings- eller jobbsammenheng. Kunne sikkert prøvd å jukse i ungdommen bare for å se om jeg klarte det, men siden jeg skippet ungdomsskolen og de første årene av videregående, fikk jeg aldri mulighet.
Nei, tror ikke det. Jeg er alt for stor regelrytter og livredd for å gjøre noe feil.
Brukte AI på eksamenene før jul, men mer som dobbeltsjekking av at jeg hadde fått med alt. Ikke copy-paste nei.
På ungdomsskolen jukset jeg nok litt. :sparke: Ikke så mye på prøver, det var nok heller at jeg lot andre skrive av, og det er vel ikke helt innenfor. En gang hadde jeg også en ferdig utfylt oppgavebok i et valgfag. Jeg lærte ingen verdens ting, så det straffet seg selv. :knegg:
Nei, ikke jukset. Det kan hende jeg har overdrevet noen ferdigheter i jobbintervjusammenheng, men tror faktisk ikke det heller altså, i hvert fall ikke skrytt på meg ferdigheter jeg ikke har. Det ville jo slått tilbake på meg selv, i de fleste tilfeller. Jeg er nok såpass redd for å bli "tatt" for noe at jeg aldri har turd å jukse på den måten, og så hadde det uansett føltes feil å få god karakter og vite at det lå juks bak. Så hardt arbeid, helt middelmådige karakterer her. :nemlig:
Da jeg skrev særoppgave på vgs for tusen år siden leste jeg ikke to av bøkene jeg skulle sammenlikne, men brukte venninnen min som var to år eldre sine handlingsreferat. :sparke:
Vi hadde obligatoriske innleveringer på studiet, som hadde null betydning for karakter i faget, og der hendte det titt og ofte at jeg hentet litt eller mye inspirasjon fra andre sine innleveringer, en utbredt praksis på studiet. Men jeg har aldri jukset på en eksamen eller innlevering som teller mot endelig karakter, verken på ungdomsskole, vgs eller universitet.
Stemte nei, aldri. Jeg PLANLA riktignok å jukse en gangpå ungdomsskolen, det var noe med en formel jeg ikke klarte å huske. Men da jeg hadde gjort jukselaplen klar, huska jeg den jo, så den blei ikke brukt. :knegg:
Eg har hatt med jukselapp/jukselår på eksamen, men som Stompa så erfarte eg også at juksenotatane satt spikra i hovudet på eksamensdagen. Veit ikkje om eg skal framsnakke jukselapp som studieteknikk, men... :knegg:
Ja, på videregående. En gang på en psykologiprøve, og da hadde læreren delt oss i to grupper og sagt til min gruppe at dersom vi fikk bedre resultater enn den andre gruppa så skulle vi få handle i kantina på hans regning. Og da vi skulle levere særemne i politisk idehistorie så tlbød en venninne seg å skrive den og sette mitt navn på den, jeg takket ja.
Jada, har hatt jukselapp i lomma på flere prøver opp gjennom åra. Klarer ikke å huske om jeg har brukt dem noen gang eller ei. Har ikke noen større lik i lasten enn det.
Muligens selvplagiat. Jeg skrev en knakende god stil på ungdomsskolen som jeg lot meg inspirere av på en lignende oppgave i norsk da jeg gikk yrkesfag.
På ungdomsskolen jukset vi på prøver ved å legge svarene våre strategisk på gulvet slik at vi kunne lese av hverandre. Vi ble raskt oppdaget. Jeg har nok hatt et langt blikk hit eller dit på prøver, men har aldri jukset på eksamener. Det tør jeg ikke.
På vgs hadde jeg et viskelær hvor jeg hadde skrevet opp formler. Det er nok det mest juksete jeg har gjort i skolesammenheng. (Ikke at jeg har jukset så mye i andre sammenhenger i livet heller)
Nei, det er jeg verken smart nok eller tøff nok til å prøve. Når det er sagt, så antar jeg at det finnes avsnitt i metod/etikk-kapitlet som kan være nok så like for folk fra samme fag i samme periode. Det var jo et plikt-løp å skrive, og vi brukte samme metode som en politiker akkurat har uttalt.
Jeg har hjulpet noen å jukse på ungdomsskolen, dvs i form av at jeg skrev en norsk stil for en i klassen. Han fikk aldr mer enn G på stilene sine og mente læreren hadde satt han i den båsen uansett hva han skrev. Han fikk M på den jeg skrev og masse skryt. Vi fortalte det til læreren etter at vi gikk ut av ungdomsskolen og hun fikk seg en god latter.
Ah! Der minnet du meg på at jeg har juksa! Jeg fikk lillesøstra mi til å tegne bær og blomster til dokumentasjonen av objektsamlinga mi i biologi på vgs.
Ja, har nok "kokt" noen obligatoriske labrapporter/øvinger på lavere studier (a la det Adrienne beskriver). Ellers kommer jeg ikke på noe spesielt, men en dyktig etterforsker hadde sikkert greid å lete opp noe. Har ren samvittighet når det gjelder masteroppgaven da. Og viktigere rapporter fra feltkurs, semesteroppgaver m.m. høyere opp i studieløpet.
Jeg har for øvrig oppdaget noen rapporter i jobbsammenheng som har vært juks og fanteri. Ikke plagiat, men folk som tar snarveier og skriver om ting de åpenbart ikke har greie på. Det gjør meg rasende. I beste fall lurer de masse penger av folk eller bedrifter, i verste fall kan det være skikkelig, skikkelig farlig.
Har sikkert overdrevet litt og snakket rundt grøten i enkelte settinger, men ingenting som er utenfor normale høflighetsregler, og håper da inderlig at jeg hadde stell på kildehenvisningene i studietiden.
MEN: jeg syns det har tatt fullstendig av med disse stakkars studentene som er utestengt i årevis pga "selvplagiat". Det måtte da ha holdt å kreve f.eks. at de tar et ekstra kurs i kildehenvisninger og evt tar en eksamen på nytt? I den ene saken var det vel ikke engang publisert/levert?
Nei, jeg er usunt redd for autoriteter. På barneskolen mistet jeg en gang kladdeboka jeg skulle levere leksene i hver fredag, og da løy jeg om å ha glemt den hjemme hver fredag frem til jeg hadde spart opp nok penger til å kjøpe en ny. Det tok mange uker, og da jeg hadde kjøpt den, førte jeg inn alle leksene for hele skoleåret, i tro på at ingen skulle skjønne det. :knegg:
Jeg har også jukset for andre, altså hjulpet klassekamerater på prøver, på ungdomsskolen. Og under studioene har jeg ganske sikkert et par ganger gjort som Adrienne beskriver, altså kopiert noen svar på obligatoriske innleveringer som ikke teller på karakterer/eksamen. Men har aldri jukset for å oppnå noe bedre for egen del. Det har aldri fristet; jeg er for det første fryktelig lite glad i å lyve, og for det andre ville jeg syntes det var aldeles forferdelig pinlig å bli tatt.
Jeg skrev av en oppgave i valgfag på vgs og noterte formler på viskelær i matte på ungdomsskolen. Ellers er alle mine karakterer og resultater på universitetet fra mitt eget hode. Visste ikke helt hva jeg skulle krysse på. Forskjell på å jukse med formel i 9. klasse og å jukse på et profesjonsstudium.
Jeg klarer ikke helt å huske noe spesielt, men usikker på om alle mine oppgaver hadde gått igjennom alle kvalitetskontroller. Om alle kildehenvisninger er 100 prosent eller om det finnes avsnitt som strengt tatt kan sies å være for sterkt inspirert fra det jeg har lest presentert som egne vurderinger kan jo hende. «Heldigvis» er jeg så gammel at det meste av det jeg har tatt på norskt universitet preget av 8 timers skriftlig eksamen med papir og blyant. Da jeg studerte et par år i utlandet ble det mer innleveringer av oppgaver. PÅ vgs og nedover så skrev jeg garantert av noen lekser eller prövde meg meg en formel på handa. Uten at jeg kan huske noe spes.
Vi hadde diktat i norsk hver eneste uke i 7.klasse. Husker jeg slet veldig med å huske hvordan ordet "schæfer" skulle skrives. Så jeg skrev det inni hånda. Dummeste jeg har gjort,siden jeg hadde skrevet det feil i hånda. :knegg: Etter det, aldri tenkt tanken.
Jeg skrev stiler for penger for andre på ungdomsskolen og videregående. Og jeg skrev en norskstil for en klassekompis mot at han gjorde ferdig sløydarbeidet mitt.
Garantert et par gloseprøver i fransk, men jeg er for lawful good til å I det hele tatt tenke tanken om juks i større skala. Kunne ikke falt meg inn å gjøre det i utdanningsøyemed. Min først tanke er "hva er da vitsen?!". Jeg er opptatt av at jeg kan stå for eget resultat og innsats. Når det er sagt så har jeg latt meg skremme av plagiatsakene som har vært, og spesielt selvplagiat. Har priset meg lykkelig over at jeg ikke er student nå, men tenker også at jeg helt sikkert hadde satt meg så sinnsykt inn i de reglene at jeg ikke hadde driti på draget. Men det hadde vært et ekstremt fokus, for det hadde vært sååå uaktuelt for meg å ryke på noe sånt.
Og ja, jeg har latt andre låne oppgaver av meg på ungdomsskolen og vgs :sparke:
Jeg har sikkert sneket på noen prøver på barneskolen, og sånt rusk... Men jeg kan ikke lyve. For det første syns det på meg med en gang, og for det andre hadde jeg vært redd for å bli ferska. Jeg liker virkelig ikke løgn, og har sagt til gutta at jeg tolererer ekstremt mye, men løgn er det nulltoleranse for.
Det har jeg helt sikkert… jeg har jo gått på barne- og ungdomsskolen en gang i tiden og det kan godt hende at jeg kikket hos naboen en eller annen gang. Jeg har kuttet hjørner på oppgaver jeg har opplevd meningsløse (vi hadde en gang en lærer som skulle ha oss til å skrive notater fra samme stoff to ganger, der hoppet jeg glatt over den første runden og skrev bare det som skulle vises frem. Fremsto som en mønsterelev - og med to ekstra fritimer i uka. ) Og jeg fikk hjelp av foreldre på endel som skulle leveres inn. Ikke sånn at de skrev dem for meg, men jeg fikk jo veldig brukbare innspill. Og jeg samlet sitater fra folk som var gode til å skrive. Aldri gjenbrukt direkte, men kanskje ikke så langt i fra noen ganger. Det er helt lov og ikke noe man trengte lyve om, men grenseoppgangen mot plagiat og for mye hjelp blir jo et spørsmål. Og jeg hjalp medelever videre (sånn at jeg ble faktisk spurt en gang om ting var kopiert fra meg… det var det ikke, men jeg hadde jo gitt ganske livlige tips).
På samme måte får mine unger innspill på det de skriver. Når de nå er på universitetet blir jo innspillene av en annen art, jeg kan ikke lenger si noe om innholdet i det som står der, men sitatbruk etc får de jo tips om. Det tror jeg også er helt innafor.
På høyere utdanning har det jo vært mye samarbeid, men juks og kopiering har jeg ikke drevet med. (Ikke at jeg har levert så mye der det er noe poeng heller i og for seg).
Tja, jeg har en gang skrevet noen stikkord i forkortet format på innsiden i pennalet mitt, i skinnet. Husker ikke om det var på videregående eller på u.skolen.
På høyskolen hadde vi lov å ha med læreplanen, og inni der var det egne understrekinger, og det var jo lov, men jeg tror jeg skrev f.eks. tilpasset opplæring i margen noen steder der jeg mente det kunne passet inn i eksamensoppgaven. Det er kanskje juks, det husker jeg ikke, men det er jo mer en referanse for "husk å referere til dette avsnittet".
Forresten skrev jeg jo oppgaver hjemme mye, og brukte uike lærebøker og leksikon og slikt. :knirk: Jeg kan ikke garantere at hver eneste setning var unik og ikke sakset litt herfra og derfra, spesielt da jeg tok historie grunnfag og skulle forklare føydalismen og sånt.
Jeg tenker at dette er ganske interessant. jeg har mange ganger diskutert med folk som mener ting som at "alle jukser/stjeler/er utro/fyll inn det som passer, men det er bare jeg (slår seg selvtilfreds på brystet) som tør å innrømme det. eller som er herværende partileder som hevder at hun tør å si det andre gjerne vil, men ikke tør å si.
Nei - jeg tror ikke at lalle vil stjele eller jukse eller bedra hvis de var sikre på å ikke bli tatt. Jeg jukser ikke fordi jeg er redd for å bli tat, jeg jukser ikke fordi jeg synes det er dumt og galt, og fordi jeg er ganske sikker på at jeg ville ha fratatt meg selv all glede og stolthet over å få til noe hvis jeg vet at jeg har jukset.
jeg tror at de fleste mennesker er ganske bra. Jeg tror ikke bare det er redselen for å ikke bli fersket som styrer folks handlinger, men en helt ekte forestilling av hva som er rett eller galt, og et ønske om å leve etter gitte etiske standarder. Selvsagt er noen mye mer ytre styrt enn andre, men jeg tror ikke det bare er redselen for straff eller skam eller andres forventninger som styrer alle menneskers handlinger.
Det er nok riktig at man nok ikke ville sagt det og kun det. Som mennesker er man forskjellige; utstyrt med ulike egenskaper og moralsk kompass. Det hadde nok vært enklere å stilt alle overfor et konkret dilemma, eller kanskje en håndfull for mer data, for å se spredningen. Kanskje ikke spredningen ville vært ekstremt stor her på forumet (det er mye enighet her inne om så mangt), men i samfunnet så ville man funnet stor spredning. Hvor sterk rettferdighetssans, hvor mye moral styrer ens valg og hva som evt trumfer disse tingene (og mye andre valg man tar) er forskjellig fra menneske til menneske. Heldigvis er vi mennesker så komplekse.
Som mange andre her har jeg hatt jukselapper (og som oftest ikke turd eller trengt å bruke dem) og kikket over skulderen på medelevers prøver på ungdomsskolen og videregående.
På høyere utdanning har jeg ikke jukset eller plagiert.
Men jeg tror kanskje en del av de som lyver og jukser selv, helt oppriktig, ikke mener at de gjør det. Eller at de bare er smarte og benytter seg av mulighetene, og at alle andre ville gjort det samme, hvis de bare hadde kommet på den samme ideen. Og at de ikke føler de samme moralske begrensningene som resten.
Litt sånn: "Sjekk her! Jeg har funnet et sted hvor det er mulig å laste ned programvare helt gratis, og det er umulig å oppdage det!" :hyper:
Og en slik person vil ikke innrømme at hen jukser og lyver, fordi hen faktisk ikke ser på det som juks. Å "narre systemet" er noe helt annet, og noe "alle andre" i samme miljø gjør, og som derfor ikke er noe problem. Det er ikke noe som går ut over ett enkeltmenneske, som hvis du svindler eller stjeler fra en navngitt person. Det er ikke noe klart offer, og dermed er det greit. Samme med å jukse på eksamen, eller svindle på skatten eller tuske til seg ytelser. Ta med en flaske for mye over grensa. Snike på bussen. Spør du en person om hen har lastet ned ulovlig programvare vil hen trolig ikke ha problemer med å innrømme det, men kanskje til og med være stolt av det. Spør du samme personen om hen lyver, jukser eller stjeler vil trolig svaret være nei, for det er jo galt, det gjør man bare ikke. Driver du med narkotika? Nei, selvsagt ikke! :sjokk: Men røyke en joint i ny og ne, det gjør jo alle. :jupp:
Jeg har kanskje notert et par stikkord i hånda en gang på ungdomsskolen. På universitetet har jeg i alle fall ikke juksa med noe som helst. Min hovedoppgave inneholder knapt referanser til noe annet, så vidt jeg kan huske - og om så skulle være, måtte det vel vært oversatte og omarbeidede sitater fra engelsk.
Tror ellers du er inne på noe, My. Det er mange ting som folk ikke synes "teller" når det gjelder slik virksomhet i gråsonen. Jeg ser også at folk skriver i kommentarfeltene: "Har du aldri gjort noen feil, du, da? :himle: " Det er jo himmelvid forskjell på å gjøre en tabbe på jobb, f.eks., og å jukse, juge og stjele - kan ikke sammenliknes. Og nei - det er ikke sånn at "alle" driver med dette på jevnlig basis, gitt. (Det er litt det samme med "Har du aldri vært ung og dum, du, da?", f.eks. når det skrives om de skammelige russelåtene til Tix. Nei - og ikke var han særlig ung heller.)
Jeg drev jo med litt ulovlig nedlasting av musikk, programvare og filmer, og piratkopiering i 20-årene. Ikke stolt av det, men det er vel ikke det verste man kan gjøre. Og det var litt sånn som My skriver; "alle" gjorde det, og forsvarte det med at det var så dyrt å kjøpe.
Som Blondie, så tok jeg i et innfall en gang på ungdomsskolen, tror jeg det var, eller videregående, og la til rette for juks på en eller annen måte (jukselapp på do, var det det?), men turde ikke bruke det. Veldig snodig, for det har ikke falt meg inn hverken før eller senere.
Er ikke noe supermoralsk menneske ellers, så innrømmer glatt at det sikkert er frykten for å bli tatt som er sterkest her.
Nei, jeg har aldri jukset på eksamen eller viktige prøver. Usikker på om jeg har jukset på mindre viktige prøver også. :gruble: Jeg har skrevet min andel jukselapper, og fantasert om skrive pensum på lårene og gå på do osv, men min ekstremt velutviklede krisefantasi har stoppet meg.
Men jeg har en meget ufortjent karakter i makroøkonomi, fordi de jeg var på gruppe med var ekstremt mye bedre enn meg. Men et par av de har noen ufortjente gode karakterer i andre fag der jeg var mye bedre, så det går på et vis opp i opp og er en av fordelene med gruppearbeid.
Kan vel ha skrevet en formel i hånden, men glemte som oftest, eller husket allikevel. Ble tatt i å se på sidemannen på en Bedøk tentamen, slapp med skrekken. Fattet ikke hvorfor jeg gjorde det heller, hadde alle svar og fikk god karakter. Det var advarsel nok.
Kan ikke huske å ha løyet ordentlig (hvite løgner begår jeg vel innimellom), men jukset på en gloseprøve på barneskolen og ble tatt. Mulig det er det at jeg ble tatt på fersken i ung alder som er grunnen, men har aldri jukset etter det. Eller- jeg skrev ofte hele eller deler av stiler for to venninner på ungdomsskolen, så har nok hjulpet andre å jukse. Sørget alltid for at de fikk litt dårligere karakter enn det jeg selv fikk, da, så la meg ikke sååå mye i selen på deres innleveringer. :slem: :knegg:
Uten at jeg husker om det konkret skjedde så tror jeg at det var mer nærliggende for meg å ljuge på meg sykdom og bli hjemme hvis jeg var for dårlig forberedt til en prøve, heller enn å jukse på prøven. Vet ikke hvorfor jeg vurderte det til bedre å lyve på den måten, men det er ikke usannsynlig at det skjedde.
Selv om jeg var god til å skrive skrev jeg aldri oppgaver for andre. Det var jeg for lat til. :knegg:
For å si det slik, hadde jeg kommet opp til eksamen i naturfag på videregående, hadde jeg strøket. Hadde min venninne M kommet opp i fransk, hadde det ikke gått spesielt bra. Vi har begge 4 i de respektive fag, de firerne kom ikke på helt ærlig vis, vi var ekstremt gode på å utfylle hverandres kunnskapshull, kan man si. :knegg:
Jeg har aldri gjort noe som helst forsøk på å jukse til eksamner eller Batcheloroppgave.
Jeg har ikke bevisst jukset, men jeg kjøpte læreboken i KRL av min ett år eldre venninne som hadde samme lærer. Hun hadde latt alle prøvene de hadde ligge igjen i boken. Læreren gav de samme prøvne på nytt. Jeg sa ikke ifra til læreren om at han burde lage nye prøver.
Jada, jeg var god på juks på ungdomskolen i fag jeg ikke likte eller var noe god i, som matte og naturfag. Til jeg ble ferska og det var fært.
I fag jeg er glad i eller god på var og er det stas å kjenne på mestring og klare selv.
Jeg skulle skrive akkurat den samme som deg, Polyanna: Er ikke noe supermoralsk menneske ellers, så innrømmer glatt at det sikkert er frykten for å bli tatt som er sterkest her.
Et tvillingpar jeg kjenner, der den ene var pliktoppfyllende og hadde skrevet stiloppgaven ferdig i god tid. Mens den andre gikk på rommet til søskenet kvelden før innlevering, fant stilbok, og skrev av stilen.
De gikk i parallellklasser, med forskjellige lærere som tydeligvis ikke samarbeidet om retting, bare om å gi like stiloppgaver.
Den som skrev av, fikk bedre karakterer enn hen som hadde skrevet originalen! :rofl: Sure miner, men jeg tror ikke de sa fra til lærerne noengang. :knegg:
Jeg (eller vi, for det var en gruppeoppgave) juksa på en innlevering på høyskolen. Vi jobba, jobba og jobba og fikk det rett og slett ikke til. Så de aller vanskeligste delene skrev vi av noen andre.
Det ble skikkelig rabalder, for det viste seg at veldig mange hadde endt opp med denne løsningen. Skolen smurte tykt på om hvor ulovlig dette var, men at de denne gangen måtte innrømme at vanskelighetsnivået på oppgaven hadde ligget langt over hva som kunne forventes at selv gode elever skulle klare. Derfor skulle det ikke få noen konsekvenser. Vi fikk også beskjed om at vi skulle ha levert så mye som vi faktisk klarte selv, og så kunne vi fått mulighet til å levere på nytt med noe mer veiledning i der det hadde strandet (dette var ikke informert om tidligere, og det tok de også kritikk på).
Jeg forsvarer ikke det vi gjorde ... eller jo, jeg gjør jo det.
Jeg har egentlig alltid vært en veldig pliktoppfyllende elev, og særlig innføringsboka i matte på vgs hadde mange "Tusen takk Tjorven!" på utsiden. Hilsener fra alle som hadde fått skrive av meg.
Ikke på universitetsnivå. Men før det hadde jeg noen sirlige notater på hvite t skjorter. Men poenget var at jeg pugget jo ved å skrive jukselappen så trengte dem aldri. Men intensjonen var jo der.
Jeg gjorde det samme med tyske gloser på ungdomsskolen.Tror ikke jeg har jukset på andre prøver, og jeg er helt sikker på at jeg ikke har jukset på eksamen eller større oppgaver, verken på skolen eller under studier.
Det ble en spennende tråd, selv om ingen innrømmer alvorlig juks i tråden. Jeg har fått hjelp på hjemmeeksamen en gang og er usikker på hvor alvorlig jeg tenker det er.
Ikke som i hjelp til å skrive eksamen men hjelp til å forstå oppgaven slik at jeg kom videre.
Da jeg tok allmennfag, på de hersens forsøkene i naturfag skrev jeg mer eller mindre direkte av en venns tekst til forsøket med elektrisitet. Det der strevde jeg sånn med å forstå, og lang mindre formulere noe vettugt om det.
Jeg er jo ikke dritstolt av det, men det er ikke noe jeg mister nattesøvnen av.
Jeg har lastet ned my share av ulovlig musikk og tv-serier, men jeg sa alltid den gang at jeg vil betale den dagen der finnes ok løsninger for det, og har ikke gjort det etter Spotify og Netflix kom.
Jeg vil nok ellers si som Mimir at jeg sikkert har for mange svin på skogen til at det ville vært ålreit om folk gikk etter i sømmene på alle områder i livet mitt, men jeg er helt sikker på at vi ble såpass drillet på kildehenvisninger i studiet at de siste blemmene, de har jeg definitivt ikke gått i.
Men jeg veier opp ved at jeg stort sett hver eneste dag plukker opp søppel jeg går forbi på vei til/fra jobb. :knegg:
Jeg kom på at jeg også på en måte jukset på en naturfagsprøve på videregående, Jeg var borte den dagen de andre hadde prøve, så jeg fikk spørsmålene av de andre og fikk en mye bedre karakter en det jeg fikk til vanlig.
Jeg er forøvrig veldig god til å lyve, men jeg pleier ikke å gjøre det.
Ettersom jeg hadde vært på utveksling, så gikk jeg året under mange av venninnene mine de to siste årene på vgs. Jeg hadde samme geografilærer som flere av dem. Han gjenbrukte prøvene sine, så jeg fikk deres prøver fra året før. Han stokket riktignok om på rekkefølgene på spørsmålene, men ellers var det likt. Første gangen jeg ba om de gamle prøvene var det jo som et ledd i forberedelse for å se nivået han lagde prøver på, men jeg skjønte jo fort at det var veldig lurt.
Jeg var en ekstremt hardtarbeidende elev på vgs. Så jeg hadde sikkert fått den 6'ern uansett, men nå krevde det litt mindre av meg å få den.
Å ha tilgang til prøven på forhånd er selvfølgelig å jukse. Det du beskriver, Tjorven, vil jeg si er litt annerledes. Det er jo veldig rart av ham å gjenbruke prøven.
Jeg lager alltid nytt prøvesett når noen må ta prøven senere enn resten. Selv om ingen får ta med seg prøvene ut av klasserommet, noen kan jo ha klisterhjerne. :knegg:
Ja.
Barne og ungdomsskole: Forfalsket moren min sin underskrifter for fravær, meldinger hjem, borte på skidag etc.
Videregående: Kan ikke huske noe
ingeniør: kokte øvinger
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
