Vi jakter tips til norsk roman utgitt på 60-tallet - til bruk til skoleoppgave for datteren i 3 vgs.
Hun har nokså dårlig tid, da hun måtte bytte bok. Opprinnelig bokvalg ble ikke godkjent, fordi den bygget på historiske hendelser.
Boka må være oppdiktet mao.
Håper virkelig på gode tips - og er supertakknemlig for det.
Vi har selvfølgelig googlet.
60-tallet er mye mer spesifikt enn norske klassikere.
Wikipedia har også lister over bøker utgitt hvert enkelt år, som ble brukt som utgangspunkt for det valget som ble refusert.
Og Vera Henriksens historiske romaner likte jeg også veldig godt; Sølvhammeren fra 1961 er den første i en trilogi om Sigrid, som er søsteren til Tore Hund. Jeg leste serien flere ganger i tenårene. :spammer:
Både Nedreaas-boka og Henriksen-boka handler om en ung jente og er forholdsvis greie å forholde seg til, som jeg husker dem. (Isslottet handler forsåvidt også om unge jenter, men er tyngre og mye mer symbolsk.)
Jeg TROR (basert på hukommelsen, lenge siden jeg leste disse), at Vera Henriksen er lettere enn Nedreaas. Og Tarjei Vesaas er for viderekomne, vil jeg påstå.
Jeg synes også det. Mindre enn storebror hadde for 3 år siden ihvertfall. De kaller det prosjektoppgave. (ikke særemne...)
Oppgaven tar utgangspunkt i en litteraturhistorisk epoke eller et tiår. (hun har tydeligvis fått tildelt 60-tallet). Det skal tolkes og analyseres minst en roman.
Du skal finne en roman som kan sies å være typisk for perioden, og sette den i kulturhistorisk sammenheng.
Du skal analysere og tolke hvordan romanen framstiller temaene menneske, natur og samfunn
Du skal lage en egen problemstillling. Problemstillingen kan fokusere på ett av temaene, men du må innom all temaene i løpet av presentasjonen din
Du skal lage og fremføre en muntlig presentasjon (10 minutter) hvor du presenterer dine tolkninger, analyser og svar på problemstillingen.
Du kan få oppfølgingsspørsmål.
I tillegg skal det leveres en skriftlig "leselogg" - hva nå enn det er.
Jeg synes den var veldig grei, og ligner veldig på den oppgaven jeg har gitt til mine elever, og de har læreplan for kort botid (norsk som andrespråk).
Synd at Is-slottet blir avbefalt, for den er jo det opplagte valget til den oppgaven. Og den er veldig kort. Med mindre barnet mitt hadde veldig svake leseferdigheter, ville jeg nok oppfordret til å forsøke den. En som skal studere på universitet om et halvt år, bør klare å komme seg gjennom Is-slottet på en uke eller to.
Mine leverer også leselogg, men jeg kaller det noe annet. De må svare på noen oppgaver hver uke i periode vi jobber med lesingen. Jeg har laget dem slik at de som jobber godt med dem, relativt enkelt kan sette dem sammen til en ferdig tekst før de leverer.
Jeg leste veldig eklektisk, er vel ordet. :knegg: Jeg leste Ina-bøkene fra jeg var 10 til jeg var 30, tror jeg, men jeg leste også Alexander Kielland fra jeg var 12.
Men jeg har alltid, uansett alder, opplevd for eksempel Vesaas som skrekkelig tung og traurig. (Men TROR du og jeg har ganske diamentralt ulik smak i bøker. Jeg HATER for eksempel Knausgård. :knegg: )
Vesaas' "Fuglane" er ikke tung og traurig, altså. :niks: Det er ei lett, varm og morsom bok - og skiller seg nok litt fra resten av forfatterskapet. (Og jeg elsker Knausgård. :knegg: )
Jeg synes ikke det å lese og analysere én bok høres ut som en veldig omfattende oppgave i 3. klasse, men hvis boka skal være typisk for 60-tallet, tror jeg kanskje Vera Henriksen utgår. :gruble: Usikker på om Bestialitetens historie kan sies å være «typisk for perioden» også. Men kanskje Den onde hyrde (også Bjørneboe)?
Ja, jeg tenkte også litt det for Vera Henriksen. Også at hun ikke fikk lov til å bruke den første boka, pga. at det var ekte personer? Historiske romaner har jo et snev av "historie" i seg.
Tenkte også Bjørneboe! (Og der er det en del å hente om man leser den med et post-me-too-blikk!)
Hæ, tung? Jeg husker det som en nydelig, liten bok. Absolutt en av mine yndlingshistorier. Jeg har sett den som teater også, dessverre syns jeg de nesten alltid (vel, de TO versjonene jeg har sett, haha!) fremstiller Tusten feil og stakkarslig.
Jeg husker også at mange sutret når vi måtte lese den, men tror mange som mente den var tung gjorde det av en nynorsktrass. Da var det verre med Kimen. Den så vi som film, herregud det var fælt. "Ho et ungane sine!" Det var norsk psykodrama fra syttitallet på sitt absolutt verste.
Til de som har lyst til å lese om igjen Ina bøkene så vil jeg anbefale å gå inn på nasjonalbibliotekt (nb.no) og søke opp Annik Saxegaards andre bøker. Ina bøkene er strengt tatt noen av henne svakeste. Hun skriver jo i samme sjanger som Evi Bøgenæs, men går likevel dypere inn i noen aktuelle spørsmål for kvinner på 30-50 tallet.
Jeg prøvde å sjekke, men det ser ut som om hun ikke var aktiv på 60 tallet. De fleste av bøkene er altså 30-50 tallet og så Inabøkene, som ser ut til å være fra 70 tallet.
Vi leste Kimen da jeg gikk på vgs. Norsklæreren min hadde levert sin hovedfagsoppgave nettopp om, Tarjei Vesaas sitt forfatterskap, så jeg kunne forstå det. Jeg gikk i en klasse hvor veldig mange var helt uinteressert i norsk litteratur, så jeg drev aktiv promotering av at vi skulle lese Hamsuns Victoria isteden. I håp om å tenne lesegleden hos noen flere. Læreren satte pris på mitt engasjement, men gikk for Vesaas. Boka var i det minste tynn. :knegg:
Vi leste Fuglane i VG1, og det vekket lesegleden hos flere av mine medelever ihvertfall, min sidemann ble Vesaas-frelst. Nydelig bok, har lest den flere ganger, og sett den på teater. Er det nynorsken som gjør at dere tenker den er tung?
Jeg likte den selv, men når man tvinger elever med dysleksi til å lese den for eksempel i en tid hvor tilrettelegging er et fremmedord, er man kanskje litt på feil spor. Sånn bortsett fra det, tror jeg ikke FP er representativ for hva som er tung lesing og hva det er realistisk å få et tverrsnitt av 18-åringer til å føle at er greit å lese :knegg: .
Interessant. Jeg har også sett den på teater, og var veldig, veldig begeistret for det jeg så i 2019. Jeg synes jo Tusen er stakkarslig da, han er jo som et barn, prøver å hjelpe søsteren, men mislykkes? Har du sett den polske filmen fra 1968? Den likte jeg veldig godt, og har mast på Cinemateket om å vise den, og da de endelig gjorde det, hadde jeg ikke mulighet til å se. :hylgrine:
Jeg synes Fuglane er mye mindre tung enn både Is-slottet og Kimen. Is-slottet er utvilsomt min favorittbok, en av svært få bøker jeg leser igjen og igjen. Som norsklærer støtter jeg Tjorven i at Victoria er et bedre valg for elever som ikke er glade i å lese.
Ja, har lest mye av henne. Søkte opp nå for å rekapitulere. "To værelser og kjøkken", "Alle smiler til Anne" (en gammel stor favoritt), "Store Ingrid og Lille Ingrid" (en annen favoritt), "Pålitelig ung dame for post" (enda en), "Hjerter på bølgelengde" og i de thele tatt. Fascinerende at disse bøkene ligger der inne! Visste ikke det. Kan man lese på app eller noe? (mulig for optimistisk)
Men den er vel ikke noe vanskeligere eller tyngre enn andre sidemålsbøker for en med dysleksi?
Jo, han er det, men jeg syns ofte at personer med psykisk utviklingshemming blir spilt på en spesiell måte på scenen, med mye pusting, stønning og fysisk stress. Jeg syns ikke det representerer Tusten slik jeg leser ham.
Jeg mente ikke at den var tung, men at mange i klassen min mente det :knegg: . Jobber også med videregående-elever når og kan garantere at det gjelder ennå.
(sønnen min måtte forresten lese Victoria på ungdomsskolen, og det er IKKE en romanse som har tålt tidens tann, gitt. Men gode språklige virkemidler da.)
Åja, da skjønner jeg hva du mener. Jeg kan ikke huske at de to fremføringene jeg har sett var slik, men om de var det, ville jeg vært enig med deg. Tusten er rolig og innesluttet.
Sult ville jeg aldri bedt elever lese, men det er veldig vanlig. Jeg synes den er veldig utilgjengelig selv. Ville ikke brukt Victoria heller, men det er mest fordi jeg synes den er grusomt kjedelig. :sparke:
Når det gjelder den konkrete oppgaven til HI-barnet, synes jeg som sagt at det er en god oppgave, unntatt kravet om å velge romaner fra et gitt ti-år. Jeg tenker det er sånt som dreper leseglede, og det er veldig trist om norskfaget skal gjøre det.
Jeg både leste Fuglane og Isslottet på u-skolen og vgs, samt så den polske filmen Input nevner.
Jeg liker ikke Vesaas. Synes de er tunge og kjedelig. Orker ikke lese de som voksen på nytt.
Årsaken er at da vi begynte med nynorsk på u-skolen var det Vesaas og Fuglane vi måtte lese.
Svigerfar, som er/var norsklektor, har pleid å si at Hamsun generelt ikke egner seg så godt for elever i videregående, fordi så veldig mange av dem bare blir irritert av hovedpersonene. Det er riktignok mange tenåringer som liker Victoria eller Sult eller Pan, men det er jo typisk sånne som allerede liker å lese; for resten av klassen blir det ofte for irrasjonelt, i tillegg til det gammeldagse språket. Jeg kan se den. (Vi leste ikke Hamsun på videregående, men derimot Kielland, som jeg tror er enklere å forholde seg til.)
Men ingen av dem ga vel ut så mye på 60-tallet. :humre:
Jeg husker ikke at vi leste et sånt felles verk på VGS, tror kanskje vi bare leste selvvalgt, for særoppgaven? :gruble: Men vi leste Det store Spelet av Tarjei Vesaas på ungdomsskolen, det var litt i overkant selv for meg, som var en svært erfaren leser på den tiden. Forsåvidt en interessant tanke, i en klasse der svært mange kom fra gård :knegg: men tror ikke så mange av ungdomsskoleelevene fikk veldig mye positivt ut av den. Den drepte nok mer leseglede enn den skapte, er jeg redd.
Vi leste flere verk i fellesskap i norskundervisningen på videregående. Hedda Gabler, Garman&Worse og en ganske ny roman av Edvard Hoem, i alle fall. Og til særoppgaven måtte vi lese minimum tre bøker (der kunne vi enten velge vår egen oppgave eller være med på et fellesprosjekt som læreren la opp).
Jeg tar det for gitt at vi får lov til å spore av litt nå.
Dette var litt av min norsklærers argumentasjon også. At jeg elsker Victoria var ikke egentlig noen målestokk for om den ville skape mer leseglede enn Vesaas. Norsk muntlig var et av mine virkelige glansfag, men jeg var minst like interessert i språkhistorie som litteraturhistorie. (Og ja, jeg hadde nok en del medelever som syntes jeg var "litt" strebersk. Litt selvinnsikt kan jeg jo ha. :knegg: )
Jeg vet ikke om det var krav til antall bøker her, jeg leste "Nattens brød", det er fire. Men tror ikke det var nødvendig. Noen valgte jo helt annen type oppgave også, en i klassen skrev særoppgave om den lokale dialekta, en annen samlet inn lokale stedsnavn, en voldsom oppgave som fikk utsatt frist, og som ble arkivert i kommunearkivet etterpå.
Jeg skrev særoppgave om tre bøker Jon Michelet. :knegg: Barneboken Vår afrikanske eksplosjon (som er kjempegøyal, og politisk), Terra Roxa (jeg var ikke imponert over Michelets evner til å forestille seg å være jeg-karakteren; en detektiv-nonne) og Jernkorset, mener jeg å huske.
Vi skulle sammenlikne noe, enten samme forfatter, samme epoke, samme tematikk, tror jeg.
I tillegg måtte vi lese Vesaas (Fuglane :elsker: ) og se Vesaas (Kimen :skremt: ), og kan det ha vært Kristin Lavransdatter? Eller noe Ibsen? Jeg tror ikke det var Kristin Lavransdatter, for de leste jeg i 12-årsalderen og likte godt. Jeg kom opp i muntlig norsk og var ikke så begeistret for det vi hadde lest (så mulig det var en av Ibsens kvinneskikkelser). Husker norsklæreren satt bak sensor og gjorde kutt!-bevegelser over strupen da jeg raljerte i vei. Tror hun var redd min slakt ikke ville falle i smak. Men det gikk bra.
En folkefiende var på ungdomsskolen, vi måtte skrive den om i en moderne versjon. Det måtte Hiawata gjøre også, men et annet Ibsenstykke.
Ja, det er jeg så enig i. Derfor prøver jeg å hjelpe til så godt jeg kan.
Hun har ikke dysleksi eller noe slikt, har bare aldri likt å lese bøker.
(underlig for moren som var lesehest)
Er forøvrig imponert over engasjementet i temaet - men det var egentlig ikke overraskende :)
Fortsettelse følger.
Jeg skrev mellomfagsoppgave om Kimen. Ligg for guds skyld unna! :gal: (Jeg tok et mellomfagsemne for å finne ut om jeg kunne greie å like Vesaas, men konklusjonen ble omtrent som før, jeg elsker Fuglane og Isslottet og «21 år» og kanskje 3 dikt, og misliker stort sett resten sterkt. Ingen kan si jeg ikke prøvde!)
Jeg kan anbefale at hun leser deler av den nyeste biografien om Anne-Cath Vestly som sideinput. Hun kan lese bare den delen om Aurora, den tar for seg mange ting (ekstremt tykk), men har ulike deler for ulike serier også, i takt med tiden.
Aurorabøkene høres ut som et veldig godt utgangspunkt for å si noe om 60-tallet. :nikker: Både drabantbyer og hjemmeværende pappaer var forholdsvis nye ting.
60-tallet i litteraturen var mye ungdom, kvinner, arbeiderbevegelse, så Aurora eller en Vestly bok er veldig relevant, synes jeg. Og det kom vel et skift der i barnelitteraturen. Det at den speilet samtiden og de brytningene der, og at det ikke lenger bare var mor-far-barn-tradisjonell men også barnelitteraturens utvikling fra å ha vært veldig oppdragende og moraliserende til å speile barns liv og realisme, så og si.
Ellers er den oppgaven hun har fått veldig grei synes jeg. En bok og spørsmålene er gitt av lærer, da trenger man ikke finne spørsmålene selv. Vi måtte velge minst tre verk og sammenligne dem. :vismann:
Jeg syns barnelitteratur kvalifiserer, men ellers er Den onde hyrde av Bjørneboe som er nevnt over en kandidat. Bjørneboe kritiserte skolesystemet i Jonas (dog feil tiår for oppgaven) og kritiserte fengselsvesenet i Den onde hyrde.