Nei, der er jo ikke teksten lik - jeg skriver i alle fall helt forskjellige ting til de ulike mottakerne. Jeg kommer nok aldri til å sende slike helt ferdigtrykte julekort med bare bilder av barna.
I år tenkte jeg å skrive et slags julebrev i verseform med ulike småbilder av både foreldre og barn. Nederst på arket skal det være plass til en mer personlig håndskrevet hilsen.
Okei, men det er jo sånne masseproduserte julekort folk pleier å sende, jeg har mottatt sikkert 1000 julekort oppover årene, og alle har vært sånne vanlige masseproduserte, med "god jul og godt nyttår" på. Av og til har noen "toppa heile driden" og skrevet "ha en strålende jul og et fantastisk nyttår".
Jeg har alltid skrevet alt for hånd, men i år måtte jeg krype til korset og gå for den ferdigtrykte varianten til de fleste. Det er tross alt bedre enn alternativet som var ingen julekort. Neste år er jeg nok på høyden igjen.
Jeg sendte julebrev før (jeg håper ikke de var veldig skrytete), men jeg har slutta. Grunnen til det er at jeg har skjønt at endel oppfatter det som upersonlig og skrytete nærmest uansett innhold, og en forumtråd på et annet forum tok motet fra meg. Argumentet er ofte at et håndskrevet, personlig brev er mye hyggeligere å få, har man ikke ork til å skrive det, kan man like godt la være. For meg er ikke det noe alternativ, jeg har slett ikke tid til å skrive lange, håndskrevne kort til alle vi har brukt å gi julekort til. Så nå får den store hopen bare kort med bilde av ungene og en kort hilsen på, mens enkelte venner blir tilgodesett med en litt lengre tekst.
Vi får julebrev fra flere, og jeg synes det er koselig. Det er et par som overdriver enten i lengde eller innhold (når man er et eldre ektepar uten barn, finnes det jo grenser for hvor mye som skjer i løpet av året. Hvis man da føler man må fylle en tettskrevet a4-side i skriftstr 8, sier det seg selv at det blir litt svada og stor detaljrikdom). Og vi får fra en familie som skriver rene skrytebrev, men det blir jo mest komisk. Det vi får mest av, og som jeg også pleide å lage, er et falset a4-ark med bilder og korte billedtekster, mest om hva barna gjør og liker etc og om det har vært noen store endringer. På siste side har jeg brukt å endre teksten litt/skrive en personlig hilsen til mottaker. Men jeg har som sagt feiga ut med tanke på slike julebrev ;).
Jeg savner forresten ofte en oppdatering når jeg får et kort med bilde av barn og "god jul og godt nytt år". Og jeg kan godt leve med at jeg ikke hos alle kommer i den kategorien julekortmottakere som blir tilgodesett med lange, håndskrevne julekort. ;)
Godt noen liker det. :puh:
Venner og familie kjenner meg nok så godt at de vet at alternativet er ingenting, så jeg satser på at de blir fornøyde de også.
Skulle nesten ønske eg kunne fått eit jule-skryte-brev. Eller eit julekort. I fjor trur eg me fekk 2.
Det føles av og til litt bortkasta der eg sitter kveld etter kveld og scrapper kort, datascrapper bilde og skriver juledikt i korta.
Men det er no ein gong slik. I år har eg scrappa 30 kort og sendt ut. Måtte bestille 10 til, dei blir desverre heilt fiks ferdig bestilte. Eg har rett og slett ikkje tid til å sitte med 10 kort til i år.
Håper i alle fall at folk setter litt pris på korta som eg har lagt ein del arbeid i, og ikkje kaster dei vekk med ein gong.
Husker vi pleide å få brev fra søskenbarnet mitt, der hun skrev litt om familien og året som hadde gått. Jeg syntes det var koselig, et brev er et brev. Men mamma syns visst det var litt skrytete har jeg forstått. Nå får vi stort sett ingen brev, bare bilder med barn og et og annet nissekort. Jeg gidder ikke sende noen i år tror jeg. :lat:
Når jeg får slike brev lurer jeg på hvordan de har det inne i seg. Er de bare opptatt av de ytre tingene og gjør de for å være flinke eller koser de seg med det? Det er flott hvis de gjør ting de liker og får til det meste, men jeg vet at noen familier ville hatt bedre av å bruke en helg i sofaen i blant enn alle disse prestasjonstingene.
Jeg er fornøyd med livet mitt slik det er selv om jeg gjerne skulle byttet ut deler av meg selv med noe annet, men ikke alt er mullig. Jeg tror at man blir ulykkelig hvis selvtilfredssheten styres av hva andre får ut av livet sitt. Man må heller finne ut hva som passer en selv og leve livet sitt deretter.
Jeg er oppvokst med et slikt "juleblad", det har vært i gang siden begynnelsen/midten av 60-tallet. Husker når foreldrene mine sto ved kjøkkenbordet en seinkveld før jul og stensilerte opp ark etter ark, de årene de var "redaktører". Når jeg besøker mamma i jula må jeg alltid lese "Saga Blott", som det heter. To-tre av lærerne deres var også faste bidragsytere, det året den ene av dem døde, så var det sønnen som sendte inn brev på vegne av familien.
Jeg syntes den juleavisen Skilpadda og -ea- beskriver høres så utrolig bra ut! Jeg prøvde å dra igang noe liknende med kullet mitt da vi sluttet, men det var null interesse å spore. :sukk: Vi var ikke så veldig sammensveiset, det er sikkert grunnen.
Vi får lage en FP-avis i stedet, Missa! :jupp: Eller det er kanskje litt bortkastet, all den tid vi vet alt om hverandre fra dag til dag uansett? Som det ble kommentert i det ene julekortet vi fikk her om dagen fra en med-FP-er? :humre:
For å lese litt om hva familien vår har gjort dette året, viser jeg til Innlegg xxx i medlemssalongen, innlegg yyy i Tåttis blogg og for å se bilde kan du finne frem billedtråden i M2.
Her er et sitat fra julebrevet min mor og de fikk for to år siden fra gamle venne:
"Kjære dykk!
Han Nils er lagt inn til operasjon for hofta idag. Han har hatt frykteleg vondt siste året...."
Så noen går litt mer rett på sak.
JEg skriver bare fellesbrev til de vi kan være ærlige med. Vi er ingen vellykket familie, og det vet alle som kjenner oss. De som ikkje vet alle de tingene om oss, gidder jeg ikke sende til. Det er vennene sine man skal ta vare på, ikke alle de som bare er liksomvenner.
Og jeg gidder ikke føle meg mislykket overfor slike med et vellykket aktivt liv :knegg:
Men det er vel fordi jeg er bevisst på hva som passer for vår familie, og hvordan vi ornder oss for å ha det best mulig sammen.
Enn tenk her på FP, her skal jo innleggene passe til langt flere enn de man sender julekort til, det forhindrer da svært få fra å skrive. Selv kan jeg ikke helt skjønne problemet. Mitt liv og mine opplevelser av det er det samme uansett hvem jeg skriver til. Jeg driver sjeldent å "tilpasser" teksten til mottaker - tror man skal ha et større talent for skriving enn meg for å få det til å klaffe.
Jeg synes det er er forferdelig trist å lese dette. Noen vil alltid synes at det man gjør er teit eller feil. Det som ofte er feil er at det er de som er veldig ekstrem i meningene sine som får lov å farge diskusjonene. Jeg vil tro at de aller, aller fleste har stor forståelse for at man sender ut de samme julebrevene ferdig oppkopiert og blir glad for det.
You're on my list! Deilig innlegg. :riktig:
Dette er jeg helt enig i.
Kjenner jeg har liten tålmodighet med at andres velmente handlinger blir tolket i et så negativt lys som mulig. Her har noen tatt seg bryet med å skrive om familiens år, kanskje funnet fram noen bilder til, trykket det opp og satt deg på lista over heldige mottakere - så tillater mottakeren seg å bli reagere med negative følelser. Dette er ikke bra nok for meg, for det er masseprodusert. Jeg burde fått et helt eget langt julebrev stilet til akkurat meg og min familie. :rolleyes: :lite diplomatisk innstilt til hele problemstillingen:
Jeg synes det er hyggelig å få julekort med bilde av barna på.
Klart det er litt lite å skrive bare standard-frasen men det blir nå sånn.. Vi gjør det samme selv.
Kunne godt tenkt meg å skrevet et julebrev men vi har ikke så mange som bor å slangt borte utenom venninnen min men hun prater jeg med etpar ganger i uken uansett og sender mobilbilder og mail til..
De aller fleste har vi god kontakt med ellers.
Ingen i vår krets sender julebrev men husker mamma alltid fikk av venninnen sin, og hun skrev iallefall en sides brev enda hun ikke har barn engang...
Kusinen til gubben sender ut julebrev til svigermor, som er tanten hennes og vi får alltid lese dette brevet. Der står det alt barna gjør og om karrierestigen til foreldrene. Artig for oss andre å høre hvordan det går...
Du kan da vel ikke sammenligne et innlegg man skriver i et diskusjonsforum på nettet og et personlig julekort. :confused: Her skriver jeg min mening om saker og ting, det hadde jo vært rart om jeg skulle prøvd å tilpasse den meningen til alle som var her inne. Jeg skjønner atdu synes masseproduserte julekort er OK, men dette var en høyst merkelig sammenligning.
Vel, nå kan jeg ikke akkurat sitere fra julebrevet som fikk meg til å skrive innlegget. Det var kanskje litt for lite generelt, hvis du skjønner? Jeg har heller ikke etterlyst en langt julebrev bare til meg..(Zoe, jeg er norsklærer, jeg leser mer enn nok i førjulstida....foretrekker korte tekster nå for tida..;))
Noen ord på et kort, hadde jeg likevel foretrukket. Trenger ikke ha bilder heller for min del. Og, ja selvfølgelig er jeg klar over at dette er et luxusproblem, (hvis man i det hele tatt kan kalle det et "problem") jeg ligger ikke våken om natta p.g.a ferdigproduserte julebrev. Jeg setter bare mer pris på de personlige, netopp fordi noen av dem kommer fra personer men ikke treffer så ofte. Får man et masseprodusert julebrev, med mange referanser og henvisninger inne i brevet som man overhodet ikke forstår, føler man på en måte at man ikke har hatt "kontakt" med den personen i jula heller. (Muligens litt kronglete forklart?) Noen klarer riktignok å skrive gode, masseproduserte julebrev, men langt fra alle. Vel, vel jeg er sikkert i overkant kritisk til skriftlige produkter, det er sikkert en yrkesskade...;)
Hvorfor er det en merkelig sammenligning? Når jeg skriver julekort, så skriver jeg og meg og mitt. Det er ingen dialog, i den forstand, men en monolog. Hvis jeg skal fortelle om jobben min, så skriver jeg nøyaktig det samme om jeg skriver til en tante eller en venninne, jeg skjønner ikke helt hva det er jeg skal spesialtilpasse? Jeg skriver uansett ikke veldig personlige ting, med mindre jeg kan unngå det. Jeg hadde nok fortalt at jeg var skilt, men utelatt detaljer fra meklingen og krangling om samvær for å si det slik.
Nøyaktig hva er det du tilpasser i de forskjellige julebrevene? Hvordan du formulerer deg? Graden av personlighet? Hvilke emner du omtaler?
Jeg gjentar meg selv fra i fjor, og syns at det er hyggelig å få julekort uansett om de er masseproduserte eller personlige. Jeg får noen sånne oppkopierte julebrev, og jeg syns de er veldig koselig å lese. :xmaskiss:
Her er det "God Jul og Godt nyttår", og ferdig med det.
Bilde av barna da, for spesielt de eldre i familien liker se hvordan de utvikler seg.
Ellers har vi såpass kontakt med de som får julekort at jeg ikke føler for å oppsummere det siste året i livet vårt i brevform. Dessuten har vi noen som er gode på "nyhetsformidling" i familien, så det meste som er offentlig om oss er allerede formidlet langt utover vår julekortkrets.
Jeg blir helt flirfull av noen av de julebrevene vi får, men koselig med bilder av barna.
Avhenger jo av hvor flink brevskriver er til å formidle stemninger og hendelser også, og noen julebrev er jo en fryd å lese og slike du tar frem flere ganger for å få med deg alle detaljene, slike du både kan gråte og le av, ikke av personene, men med.
Om det er sant, eller ikke, får da være, så lenge leseopplevelsen er god.
Him: Du sammenlignet det å skrive et innlegg her inne med å skrive et julebrev og mente at det ble omtrent det samme. Det var det jeg var uenig med. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har ikke familien, venner og bestemor her inne, tror jeg da. :paranoid:
Og til det siste: Jepp, jeg speisaltilpasser alle de tre tingene du nevnte. :nikker:
(Veldig serviceminded)
"Vi var på lang luksusferie i år, den kostet nesten 80 000, men det var den ærlig verdt." (...) "K har gått opp til 950 000 i lønn, så nå er det bare et tidsspørsmål før millionen er passert."
:rørt:
Jeg skriver litt forskjellig i de ulike kortene, en gammel onkel, tidliegre kolleger eller en venninne får litt forskjellig. Sender ca. 60.
Så deilig at noen andre startet denne tråden i år. :latter: Jeg får litt hetta både av julebrev og julekort med alskens snørrunger. F.eks hører jeg fra min fetter en eneste gang i året og det er når han forteller i det vide og det brede om det fantastiske livet deres. Det blir litt rart for meg som ikke husker navnet på kona hans engang. :humre:
Jeg skal faktisk sende julekort i år, etter mange års uteblivelse, men det er fordi jeg ikke lenger orker å høre på ymse families akking og uffing over hvor fryktelig det er. -og når jeg først skal sende, så må jeg jo sende med bilder av verdens beste unger.
Jeg er veldig på nett med him, kjenner jeg. Jeg er lett å glede, og setter pris på både kort, brev, SMS-er og eposter med julehilsninger. Jeg oppfatter virkelig ingenting av det som skryt, men så leser jeg ikke med rine-vrangbriller heller. Jeg elsker bilder av barn, par, enslige, hunder, katter, hester, kyr og fugler, og legger mer vekt på selve hilsningen, det å bli husket og tenkt på, enn hvorvidt brevet/kortet er masseprodusert.
Gjetord om Elinblus julekort nådde meg faktisk lenge før jeg støtte på Elinblu på nett. :humre:
Var ikke klar over at slike julebrev var så utbredt, jeg. I min omgangskrets forekommer det i høyden i foreldregenerasjonen. En venninne har pleid å sjokkere og underholde på første romjulstreff med sitater fra foreldrenes nokså patetiske og skjønnmalende julebrev og det er i grunnen det nærmeste jeg kommer en erfaring med slike.
Ja, også slektningene i Minnesota da jeg var barn. Da snakker vi skryt. :knegg:
Jeg synes det er kjempekoselig å få julebrev. Jeg skjønner jo at folk skriver et såkalt masseprodusert brev/oppsummering av året som har gått. Vi har bare fått et par slike brev selv, men jeg snoker i juleposten til foreldrene mine. Der er det flere slike brev, og med litt småskryt og bilder av barn og barnebarn. Bare hyggelig synes jeg. Men jeg forstår litt hva du mener om enkeltes beskrivelse av den hektiske hverdagen. Spesielt min mors kusine er flink til å beskrive sine nærmeste i rosende og poetiske vendinger. Det blir til at jeg får meg en god latter enkelte ganger:) Men det er jo bare artig:) Jeg er enig med det som er tidligere nevnt her - man kan ikke bli sur over at noen sender en julebrev. Det er jo faktisk slik at det er mange man ikke ser så ofte, og da er det ekstra hyggelig med en årlig oppsummering. Så har man i alle fall litt kontakt likevel. Ellers var jo julekort tema hos Anne Grosvold på fredag. Jeg syntes at Mari Maurstad var litt nedlatende overfor julekort med bilde av barna sine. Hun hadde visst problemer med å vite hvem "som eide dette barnet". Men da har hun nok flere bekjente enn meg...jeg har i alle fall ikke så stor bekjentskapskrets at jeg ikke kjenner de som sender meg julekort (tror Mari Maurstad sender 400-500 julekort!). Hvis man sender julekort til folk som ikke kjenner igjen hverken barnets ansikt eller familiens navn, så er det kanskje på tide å slutte å sende julekort til "gud og hvermann"? Eller er jeg sær nå?
Nei, det er vel egentlig ikke det. Jeg synes det er hyggelig å få den type kort selv, og gjerne selv om det "bare" er gamle studievenner og slikt. Det er koselig å se hvordan barna deres ser ut synes jeg. :)
Enig, jeg synes det er koselig å se hvordan barna ser ut. Heller det enn et vanlig kort med kulepennskrift "God jul og Godt Nyttår, hilsen fam.Hansen":) Men jeg har også sans for de kreative sjeler som sender humoristiske bilder av seg selv eller hele familien. Men altså, i bunn og grunn, har man lov til å klage på at noen tenker på én og sender julekort?
Nå er ikke dette noe jeg hisset meg veldig opp for, men jeg var altså en av de som kjente meg igjen i å bli litt trist, ikke furten over enkelte oppkopierte julebrev. Det var ikke fordi det var masseprodusert, jeg blir kjempeglad for de vanlige julekortene med eller uten bilde, der det bare står god jul og godt nytt år. Jeg hadde nok også blitt veldig glad for lange masseproduserte julebrev. Det er en bestemt type julebrev jeg tenkte på da denne tråden kom opp.
Eksempel:
2,5 sider utprint med historier om alt det interessante paret har gjort i året som var. Det interessante er da kun konferanser, konkurranser, jobbprosjekter og æresverv i jobb og foreninger. Avsenderne har ikke tatt kontakt en eneste gang i året som gikk, fordi de har det så travelt, ref. overnevnte. Antakelig har de ikke engang merket at ens egne telefonoppringninger kommer sjeldnere og sjeldnere.
Dette er sikkert ekstremversjonen, men det er altså disse brevene fra mennesker som har det så travelt med sine karriere-, sports eller foreningsaktiviteter jeg tenkte på når jeg kjente meg igjen. Det blir liksom å gni det inn, for meg, at de har det så travelt at de ikke har tid til å treffe oss. Det hadde vært hyggeligere å få et Unicef-kort med god jul på, faktisk.
Våre julekort er mapper laget av ungene, bilde av hele familien (alle skal da få se om jeg har vokst eller krympet) og kort eller lang håndskrevet hilsen. Om noen skulle føle at jeg skryter så misforstår de. Livet mitt er virkelig så perfekt. :stolt:
Jeg har til nå mottat to julekort uten håndskrift på. Jeg synes det er litt synd, for jeg synes man kunne skrive god jul med hånd i det minste. Men jeg henger meg ikke opp i det. Jeg blir veldig veldig glad for alle kort jeg får. Jeg sender bilde av ungene, enkelt format i år, med kort eller lang hilsen på.
Vi har sendt ut nesten 70 julekort i år, med forhåndstrykt skrift inni.
Til de aller nærmeste har jeg skrevet noen ekstra ord. Jeg har full forståelse for at folk ikke har tid til å skrive personlige hilsner på julekort i disse travle tider! Synes det er hyggelig bare det å bli husket på!:)
Jeg har hittil skrevet i underkant av 40 julekort som jeg har dekortert med gråpapir, utstansede røde hjerter og silkebånd sammen med eldste. Inni er det bilde av jentene og så skriver vi litt, hun eller jeg, (og mannen skrev faktisk 4!) stort eller lite, om at det går ganske bra med oss, til noen innrømmer vi at vi lengter litt hjem til oslo, til noen skriver vi hvor mye vi savner dem, liker dem eller digger dem. Vi prøver å huske gamle onkler, de snille snille ansatte i gamle barnehagen, naboer vi har flyttet fra og venner herfra og derfra. (ja, noen herfra også).
Jeg skal skrive 20 til. :stolt:
Vi hadde planer om å lage et kort der ungene og vi hadde like treningsdresser.
Jøss, hvordan kommer dere opp i 60-70? Så mange er det ikke som er interessert i mine barn, er jeg redd. Sender dere til nær familie og venner dere treffer jevnlig også?
Jeg sender forsåvidt ingen, men kan ikke tenke meg at lista hadde blitt lenger enn 15 stk hvis jeg skulle gjort det. :vetikke:
Vi sender til rundt 65. Da er det nær og fjern familie (mine tanter, kusiner og fettere, oldeforeldre, besteforledre) og til venner som vi ser ofte og sjelden.
Onkler og tanter er ca 10, kolleger og gamle arbeidsplasser vi har forlatt, ca 5, venner og tidligere naboer her og der: ca 20, kusiner og fettere: ca 5, forumvenner: ca 20.
Jeg synes ferdigtrykte julekort er hyggelig å få og skrytete julebrev morsomme. Men så er det noen venner som sender julekort med hverken brev eller ett eneste skrevet ord bortsett fra navnet og det skjønner jeg ikke heeeelt vitsen med.
Selv så ble julene så mye mer hyggelige for meg da jeg bestemte meg for å ikke gjøre ting jeg synes er kjedelige, som f.eks å skrive julekort og julebrev.
(Jeg er også en av de få i Skilpaddas klasse som ikke har skrevet i avisen. :sjuske: )
Jeg gjør også bare ting jeg liker, og dette synes jeg er en hyggelig ting. Det er jo en fantastisk anledning til å få skrytt hemningsløst og føle seg fabelaktig på andres bekostning. :knegg: Nei, seriøst, jeg synes virkelig det er koselig å fortelle folk at jeg er glad i dem, savner dem eller at jeg har lyst til å holde kontakten.
Hm, du tar den et skritt lenger, ser jeg... :knegg:
rine-vrangbriller? Du er skikkelig på hugget i alle tråder ser jeg. :humre:
Jeg har forøvrig qoutet det første innlegget mitt lengst oppe her. Synes ikke jeg snakker så mye om skryt der, jeg. :confused:
Sender til tanter, onkler, grandtanter, noen søskenbarn, venner vi har mye eller sjelden kontakt med, naboer vi er endel med, nærmeste familie, kontaktlærere og barnehagepersonale som vi har mye med å gjøre.:)
Elias trodde det var løgner, fordi han fikk vondt i kompleksene av at andre trente mer, tjente mer og hadde søtere barn. Og siden han trodde at han hadde nådd et menneskes yttergrense hva lønn, trening og vakre barn angikk, antok han at alle andre løy.
Har aldri fått noe julebrev.og aldri skrevet.
Kommer aldri til å begynne å sende sånne skryte brev
"turbo har i 2008 mistet 5 tenner, og snoopy har fått 5 tenner. så går turbo på judo og barne idrett og mann har byttet jobb og jobber nå som dust istede for kjemiker" sånn hadde nok vårt brev sett ut:P
Bruker å få noen få kort.
Sender kort til slekta mi sør på og nordpå, og deler av mann sin som vi har kontakt med. Julekort med et bilde av oss 4 og et med bare ungene på.
Dette for å ønske folk vi ikke har så mye kontakt med god jul. Mange andre får og julekort når vi leverer julegavene :)
Skulle ikke du og mannen sende kun bilde av dere selv iår, ikke barna? Jeg venter…:knegg:
Ellers hadde jeg utrolig sansen for de makabre julekortene til han skuespilleren på Grosvold sist fredag, vi fikk faktisk en god ide selv; minste med en rykende sneip i hånda, eldste med spritflaska og mannen i bakgrunnen som "har seg" med meg. :D Ehm, kanskje ikke en humor som passer for alle.
Jeg føler også at enkelte sender slike brev for å vise fram solskinnsiden, samtidig er det jo ikke naturlig å ha en depressiv tone i julekort, men som regel har det jo ofte vært år preget av både gode og dårlige dager/hendelser, så det går an å balansere litt.
Godt julekortene MED julebrev allerede er sendt ut, ellers kunne jeg jo fått kalde føtter av denne tråden!
Vi har sendt ut julekort med bilder av alle 4 barn, med ferdigtrykt tekst. I tillegg har vi skrevet ut 1 A4 side med 5 linjer om hver enkelt av oss 6 i familien (2 voksne og 4 barn). Vi har ikke differensiert eller tilpasset brevene til mottaker, bare sendt med tilstandsrapporten om hva vi driver med og liker å holde på med til alle. Trodde kanskje folk syntes det var litt hyggelig å vite hva som skjedde med alle i familien, jeg, men så feil kan man visst ta.
Skriver forresten ca 60-70 stykker.
Da er det tanter og onkler, nære familien, søskenbarn, venner, kolleger, barselvenninner, gamle venner osv. I år har jeg til og med ikke nok kort og kjenner jeg irriterer meg litt over at jeg ikke får sendt til et par gamle kolleger o.l. Kjenner mine begrensninger om dagen.
Feil på hvilken måte da, at du trodde at absolutt alle i hele verden liker å få julekort (selvfølgelig gjør ikke alle det) eller at du trodde at alle i din familie liker å få julekort av deg (som de antagelig gjør)?
Jeg tror at vi har et par til overs (vi har forøvrig 70 bilder som ikke ble brukt fordi jeg ikke hadde mot til det). Si i fra om jeg skal komme bort med noen.
Jo, vi skulle jo ha sendt et litt artig bildet, men så ville vi jo gjerne vise frem til vakre barna våre også:D Derimot venter jeg spent på at neste års julekort fra dere. Jeg har i alle fall humor nok, haha!
Jeg syns alle former for julehilsener er hyggelige å få. Jo mer innhold i form av bilder og tekst jo bedre.
Eller, det er en variant jeg syns er litt ondskapsfull. Vi fikk i år et bilde av en søt, liten (for oss ukjent) baby. Og teksten var : "God Jul, mamma og pappa hilser også." Etter intens bruk av elimineringsmetoden fant vi tilsutt ut hvem avsender var.
Jeg tegner piler: Førstedamen ------> og Prototypen -------> når jeg sender til mottakere som kjenner meg, men ikke ungene. (I tillegg skriver jeg hilsen Veronal, dah.)
Jeg gjorde meg klar til å legge inn et svar til deg, Snippa, men som så ofte før leste jeg en bedre formulering av det jeg skulle skrive litt lenger nede i tråden:
Nå henger det en vegg med ferdigtrykte "God jul og godt nytt år" + barnebilder, lange julebrev avsluttet med salmevers eller bibelord, 2-siders brev fulle av stavefeil, elegante trykte kort med velskrevne små fortellinger om året som gikk, et humoristisk brev som beskriver familiens "annus horribilis" ("de neste månedene fikk vi alt som gikk, inkludert lus"), lange og haltende rim, lekre fotograf-kort med nydelig håndskrevet tekst, etcetc.
(...og er det bare meg som legger merke til at aC generelt myknes mtp julen? Ikke bare skal hun ha tre (om enn et rocka, svart et), hun blir nå offisielt glad for julekort! :humre: )
Jeg syns det er veldig hyggelig å få julekort, enten de er håndskrevne eller masseproduserte, korte eller lange julebrev, masseproduserte, med eller uten bilder av barn og hunder. De kjedeligste er de ferdigkjøpte som det kun er skrevet god jul og godt nytt år på - men likevel betyr jo de at avsenderen faktisk har tenkt på meg/oss og villet ønske god jul. Bedre enn ingenting! Jeg kjenner til et par tilfeller av ekstremskrytebrev som tipper over, men det kan jo også være underholdende på sitt vis.