Hver jul får vi lange julebrev fra kjentfolk, speislt fra folk som har flyttet, og gir et livstegn en gang i året. Noen brev er på ei side, andre på to sider.
Der forteller de stolte foreldrene om hva familien gjør, om vesla som er begynt på skolen, om den mellomste som er klassens beste på ski, og om storesøster som er den flinkeste i ballett. Og kanskje om eldstegutten som har klart lappen med minimalt med kjøretimer.
Og så slenges det på noen ord om hvor flink de to voksne er til å trimme, og at kiloene sikkert ikke kommer til å legge seg på kroppen i jula osv...osv....
Og viktigst av alt: Aktive til tusen!!!
Kort sagt: Skryt og overdrivelse fra ende til annen.
Sånne ting som gjør at vi, en gjennomsnittlig familie med gjennomsnitlige unger og som trimmer helt sikkert mindre enn gjennomsnittet.
Er det så rart at vi av og til kjenner oss littegrann mislykket etter å ha lest julebrev når idealene er sånn?
Vi har da ikke mulighet til å nå slike folk opp til knærne engang !
Så i år har vi ikke sendt julekort engang. For hvis vi skal "skrøne" slik, da blir det mer ærlig å la være.
Tja - hvordan vet du nødvendigvis at det er skrøner og skryt de skriver i disse brevene? Hadde vi hatt et slikt liv som blir beskrevet her, tror jeg fordundre meg at jeg hadde vært så stolt av meg selv at jeg hadde fortalt det til Gud og Hermann. :knegg:
Men er denne beskrivelsen nødvendigvis oppskriften på et lykkelig idealliv?
Jeg er likevel enig med deg i en ting. Skal man sende julekort eller julebrev, så hvorfor i all verden skrøne og overdrive? Når jeg hører fra folk, så liker jeg å høre hvordan de virkelig har det. Noen ganger kan det til og med være en fattig trøst å få høre at andre sliter litt med dette og hint, så føler man seg ikke så alene...
For som du sier, hører man bare om det vellykkede, kan man fort føle seg noe mislykket sjøl.
Men drit og dra i dem - du vet selv best hvordan dere har det, og dere gjør sikkert så godt dere bare kan. :klem:
Hehe....skjønner den. Hvis man hadde det sånn, så måtte jo hele verden få vite om det.
Klart alt dette skrytet kan være sant. Men noen har en egen evne til å få det til å høres ut som om hele tilværelsen er helt topp hele tiden. Men sånn er det jo ikke for noen.
Jeg blir egentlig helt matt av slikt, mest fordi at for meg og mine holder det med å fortelle hva vi og ungene gjør og hva vi liker å gjøre. Man trenger da ikke å opplyse om at man trimmer 8 dager i uka så lenge det er bare sju ukedager. Og ære være at dattera deres er best i ballett.
Men hvem er ikke best i ballett når man er ni år? Og det å klare sertifikatet med få kjøretimer indikerer jo slett ikke at man er noen god sjåfør.
Sånne julebrev er en uting, fordi det er med på å skape en slags prestasjonsangst.
Når livet kanskje dette året ikke har gått på skinner, kanskje noen i familien har slitt, og ting ikke ble som det skulle blitt, hvem tør vel å skrive om slikt etter å ha fått et glansbilde-brev som man vet er kanskje 50 prosent falskt?
Jo, forresten: Vi burde det !! Men gjør folk flest det? Nei.
NÅ har ikke vi noen venner som sender ut slike fellesbrev, men min mor får mange. Jeg synes jo det er enda godt at de forteller hva som har vært bra i året som er gått, for om de skulle ha snakket om depresjon etc, så har jo det vært relativt upassende det også.
Jeg får ikke så mange sånne brev selv, men synes det er veldig koselig å lese de som foreldrene mine får (fra venner som jeg også kjenner).
De synes jeg er av en litt annen karakter enn de du beskriver, Elias. Noe skryt er det jo selvsagt, og jeg synes det må være lov å skryte litt av barn og barnebarn ;) Men stort sett er det en hyggelig oppsummering av året som har gått, på godt og vondt.
Hadde jeg fått sånne brev som du beskriver, Elias, så hadde nok jeg tenkt det samme som deg.
Har forandret mening om slike "fellesbrev" jeg. Nå syne jeg det er koselig å få brev hvor de forteller hva som har skjedd det siste året både positive og negative ting og mye bedre enn et kort med kun "God jul og godt nyttår"
I år gjorde vi også det da jeg sliter med leddplager og sist jul etter å ha håndskrevet et 60 talls kort ikke klarte å bevege håndleddet på en stund.
Rein skryt mm holdt vi oss unna. Og til noen forandret vi slik at det ble enda mere personlig.
Signerer Bauche. Det skulle nå ha tatt seg ut å sende et slikt brev med kun klaging og syting og oppsummering av alle ting som har gått galt eller i det minste ikke helt som planlagt. Det er jo supert at man en gang i året setter seg ned skriver en oppsummering av det som er godt i livet. ;)
Hyggelig er det jo også at de faktisk tenker på deg og har deg på adresselista. ;)
Jeg synes ikke det er så mye skryt i de brevene jeg får. Klart man ønsker å fortelle mest om det hyggelige som har skjedd i løpet av året, men det fortelles da om annet også. Jeg får julebrev fra venner med mange barn (10 og 6), og det er en grei måte å holde seg oppdatert på.
Det året vennene mine mistet et barn på en ganske fæl måte, innledet de julebrevet med et bibelsitat:
"Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var! Nå skaper jeg noe nytt."
De skrev om barnet, og det har de gjort hvert år siden. Jeg gleder meg til brevet fra dem.
Nettopp og jeg blir hoppende glad for å få julekort selv om det ikke er noe mye kontakt ellers i året. Vi har familie/venner/bekjente som bor langt unna og da er det så koselig å få en hilsen.
Jeg får bare et slikt brev, og det er fra familien min som bor i Usa, og de synes jeg bare det er hyggelig å få oppdateringer fra. Min mor får langt flere, og hun kaller det, slik som deg, jule-skryte-brev. Jeg derimot synes bare det er flott at de skryter av barnebarn, barn mm...kjekt å se hva de har gjort i året som har gått.
Håper at dere ikke oppfatter meg som negativ......
Jeg overdriver kanskje litt her i denne tråden, jeg også.:o
Jeg mente ikke ALLE julebrevene.
Mulig jeg har skrevet litt slik fordi dette året ikke har vært så godt......
For all del: Jeg er IKKE tilhenger av Jante-loven. Stort sett er det bra at folk skryter av sine barn og seg selv.
Men i år føler jeg det ikke er noe å skrive om. Annet at vi alle sammen her og nå har det ganske bra.
Som noen her sa: Det vilel tatt seg ut å komme med en hel haug med negative ting i slikt brev.
Får ingen slike jeg, men har lekt med tanken å lage et selv. Tror en salig blanding av litt skryt, opplevelser, bilder, morsomheter og fakta er på sin plass.
Jeg tok en slik "20-spørsmål" på ungene mine (de er 4 og 6 år), med spørsmål av formen: Favorittfarge, favorittmat, favorittfilm, hva de er mest glad for, hva de er mest redd for etc. Det var hysterisk mange morsomme og fine svar. :) Hadde nok inkludert den i brevet.
Jeg syns det er koselig med slike brev. Neste år SKAL jeg lage.
Jeg synes igrunnen det er veldig "greit" om noen skriver at året har vært tøft. Spesielt når man ikke har så mye kontakt, så kan man jo gå glipp av noe som er viktig. Jeg synes derfor ikke det er dumt at noen skriver at året ikke har vært bra, om det ikke har vært det. Syt er noe helt annet (vet du, skien min knakk når vi var på tur. Og som om ikke det var nok så har naboen nok engang kjøpt finere bil enn oss...:mad: ).
Om man først velger å sende et julebrev, så synes jeg det er flott om man er ærlig nok til å dele året som har gåttpå godt og vondt.
Jeg synes det er koselig med julebrev. Få en oppdatering på hva som skjer i livene deres, og se hvordan ungene utvikler seg. Man skrøner da ikke selv om man fokuserer på det som er bra. Det skulle tatt seg ut om man skulle bare skrive det triste for at folk ikke skulle føle seg misslykket av å lese. ;)
Det er koselig med julebrev og fint med en oppdatering. Men jeg har lest enkelte som tipper litt over når det gjelder å fortelle om familiens vellykkethet, eksotiske ferier og de enkelte familiemedlemmers popularitet og aktivitet, nye biler og båter osv.
Det fins selvfølgelig alltid flere alernative historier å fortelle om en families liv og levnet gjennom et helt år. Og selvfølgelig vil man fokusere på det positive i et slikt brev. Har det skjedd veldig vonde og vanskelige ting i året som gikk, vil det kanskje likevel være naturlig å nevne det. Det er jo en balansegang.
Vi har kun fått ett sånt brev som du beskriver, og jeg følte meg ikke mislykket etter å ha lest det, tvert imot fikk jeg meg en meget god latter. :knegg:
Bergljot, veldig bra. Jeg hadde nok foretrukket det siste, ja. Synes det er veldig koselig med julebrev og har vurdert det selv, men har ikke hatt tid i år. Kanskje neste år? Vil tro at de fleste julebrev oppsummerer det positive i løpet av året og ikke velger å se alt fra den negative siden.
Synes det er veldig koselig med brev jeg, selv om de er "masse-produsert". De fra folk vi treffer sjelden, det står "God Jul og godt nytt år", blir mer upersonlig synes jeg.
Jeg vil gjerne høre hva alle gjør, har gjort... Så jeg kaster meg over julebrevene jeg :nemlig:
Vi sender ut ca 60 kort, litt over halvparten får julebrev og bilde, resten skriver jeg kort og noen personlige ord til. Sistnevnte er de jeg treffer flere ganger i året, som allerede vet hva vi har gjort det siste året, i ferien og ellers.
I familien min har vi det siste halvannet år opplevd to trafikkulykker. Vi er en stor slekt, så jeg skjønner at det er umulig for de å holde alle oppdatert om fremgangen, så det er både godt og vondt å lese i julebrevene derfra i år....
Vi får drøssevis med julekort hvert år, og kun ett julebrev. Dette er et brev fra en fantastisk familie som jeg gleder meg til å lese hvert år. Denne familien har et barn som har vært veldig alvorlig syk, og hverdagen er uforutsigbar for denne flotte familien. Mye dreier seg om sykehusopphold, prøvesvar, hverdagen og litt forskjellig rundt det å ha et alvorlig sykt barn.
Jeg ville ikke for alt i verden fått et brev fra dem der de ikke delte livet sitt med oss. Brevet er så uhyre personlig, breddfull med kjærlighet og varme, og jeg opplever ikke et ord som klaging og syting.
Men det er klart. Hadde jeg fått et slikt brev fra noen jeg ikke kjente så godt, hadde jeg kanskje stusset litt.
Jeg synes egentlig det er koselig med slike brev jeg. De vi får oppsummerer kort hvordan det går med de forskjellige, og det synes jeg er koselig. Det er kanskje lenge siden vi har hatt kontakt og jeg liker å få slike oppdateringer. Så mye skryt er det dog kanskje ikke i de vi får.
Vi har også fått noen slike brev. Jeg synes mange av dem er hyggelig. Det er artig å lese om familiens år. Likevel; jeg er mye enig med Elias. Jeg synes det er mye krampaktig "kos" i brevene; type "vi er ikke så opptatt av å rydde, mer av tiden vi har sammen" eller "vel er det trangt her, men vi har hverandre og elsker biler og tegninger overalt". Det blir litt too much for meg, men det er selvsagt variasjoner.
Enig i at det er naturlig å oppsummere det positive, men det kan da ikke være nødvendig å fremstå som et glansbilde. Jeg leste også et foreldrene mine har fått der de som har skrevet det skriver at barnebarnet er "temmelig glup".
Sjøl bruker jeg å skrive noen linjer om hva som har skjedd det siste året, men det er ikke i nærheten av å bli ei A4-side. I år skrev jeg så mye som jeg fikk på en 15x15cm lapp og klistra på baksida av julekortet. Var ikke mye plass til å skryte der. :o
Helt enig. Jeg synes også det er hyggelig med julebrev og oppdateringer om hva som skjer i folks liv.
Jeg har ingen venner/bekjente som er riktig så vellykket som det hovedinnlegger henviser til, men om så var så hadde jeg greid å glede meg over det. (Håper jeg.)
Jeg har forresten en slektning som de to siste årene har sendt et fantastisk underholdende julebrev, som er en motvekt til de mest skrytete variantene av arten. Det er ikke fokusert på trist og leit, men legger vekt på hvor vanlige og hverdagslige de er - at de har vært på ferie på det samme lite spennende stedet med de samme folkene, fortsatt har de samme gamle jobbene, kjører den samme gamle treige bilen, bor i det samme lite gjennomførte huset osv. :) Høres kanskje ikke så morsomt ut når jeg beskriver det her, men han skriver veldig bra og jeg lo høyt flere ganger da jeg leste brevene.
Jeg har tenkt litt på dette med julebrevene denne jula.
I mange år har jeg gledet meg over å lese tantene mine sine julebrev, skryt og fortellinger om året som har gått. En del om reising, barn, årets nyheter og annet tidsfordriv. Denne delen av familien får også oppdatering fra mamma, men jeg vet at de interesserer seg for oss også. Så jeg kjører felles julebrev til de som kan tenkes å være interessert i slike - og mer avgrenset kort til venner og bekjente.
Oppdateringene går først og fremst på det positive - ny jobb, nytt hus, kanskje en ferietur med familien. Men jeg prøver også å legge inn noen hverdagsdetaljer om livet med treåring i huset. Det livet er jo på godt og vondt.
Jeg vet så godt hva du mener!
Jeg har alltid tidligere satt pris på julebrev, men familien til mannen min (onklene og tantene hans) sender julebrev som er en studie verdt....Hadde det som står i de brevene hvert år stemt, hadde det vært nobelpriser, medieomtale og kjendiser hele hurven :knegg: Det er faktisk så latterlig at vi bare har sluttet å skrive på julekortene -før pleide jeg å skrive en del personlig, mens det i år for første gang bare var et ønske om en god jul og et godt nytt år...Vi kan jo uansett ikke hamle opp med alle glansbildene i familien. Mora hans har bedt meg på sine knær om å skrive skrytebrev om våre unger, jobber osv. for å vise dem, men jeg klarer bare ikke :fnise:
Jeg synes også det er koselig med sånne julebrev. Nå får jeg en haug med julekort men bare et par slike. Og spesielt det ene (som nå er oppe i fire sider) gleder jeg meg til hvert år. Jeg sitter og humrer og ler hver gang. Han som sender det er bare knallflink til å skrive. Og der står det om både sykdom, og mislykkede hageprosjekt, samt hva de driver med.
Jeg laget også et lite julebrev i år og klistret bak på julekortene til de vi ikke ser så ofte. Men ikke så mye skryt der heller, bare en liten kjapp oppdatering.
Her får vi julebrev av svigers og hun forteller hva som har skjedd i løpet av året.
Forteller om barna og deres ektefeller og barn og hva de har gjort.
Får også av en håndfull andre kjente.
Synes det er veldig hyggelig.
Jeg har bare sent et julebrev og det var til hun jeg bodde sammen med på internat.
Der forteller jeg rett fra levra.
Det positive OG det negative uten å skryte eller synes synd på meg selv. Rein kjær fakta.
Jeg kjenner faktisk flere familier som er veldig aktive, trener bortimot hver dag, drar på flotte ferier..
Men nå vet jeg også at dette er sant og jeg blir heller ikke da overasket at de forteller om dette i julebrev.
Vi får jo stadig høre av lærere at guttene våre er EN av de flinkeste... en gang de har skjedd at han har vært den flinkeste... hehehe.. Og da hadde jeg skrevet det også.
Men vet du med sikkerhet at det er tull fra ende til annen så driter de bare seg selv ut.
Jeg sender kort og julebrev fordi jeg har lyst.
Om jeg får noe tilbake bryr jeg meg lite om.
Jeg gleder meg over andres vellykke og helse selv om jeg sliter med søvn, ad/hd sønn etc selv.
MEN er hadde dette vært folk vi så noen ganger i året og de snakker konstant om seg og sitt så hadde jeg blitt irritert, en blir lei av å høre på skryt hele tiden og at de ikke er inntressert i hva andre gjør og hvordan de har det.
Men julebrev koser jeg meg med.
Er det et brev med mye tungt stoff så har jeg ringt for å vise min støtte, enkelt å greit, eller skrevet et brev tilbake med støttende og oppmuntrende ord.
Og jeg er glad at de slipper å slite.
Vi får et jule-skryte-brev ja.... men det får så være. De får skryte i vei.
Jeg syns det er koselig med julebrev. At noen har behov for å skryte det får så være.
Jeg setter pris på brevet og bildene på brevet.
Når jeg sender julebrev er det mer oppramsing. Jeg har ikke noe behov for å skryte.... Jeg stoler på at folk liker meg for den jeg er og ikke den jeg skulle evnt. prøve å være ;)
Jøss, sånne brev har jeg aldri fått! Vi får noen julebrev, mest fra tanter og onkler, og de inneholder små oppdateringer om hvordan livet er, på godt og vondt: Barnebarn som har kommet til, reiser de har vært på. Men også det som har vært trist, som dødsfall eller skral helse. Så de setter jeg pris på å få.
Skal tru kva mottakarane tenker når dei les vårt julebrev?
Vi sender slike masseproduserte brev, og alternativet hadde nok vore "God jul og godt nyttår" på eit kort.
Trur i grunn ikkje vi skryter så mykje eg, rett nok hadde vi med eit lite avsnitt om Oda som sang solo på opninga av barnehagen og at ho kom i avisa, men ellers var det nok mest eit lite innblikk i vår kvardag, eit lite referat fra ein regnfull ferie, eit par sitat fra ein typisk 4 åring osv.
Synes det er hyggelig med dei julebreva vi får eg. Spesielt dei det er lenge mellom kvar gong vi treffer er det hyggelig å få ein tilstandsrapport fra.
Altså: Jeg synes det er hyggelig å høre om barna som driver med det og det, at A har startet på skolen og at J er overalt og har blitt en skikkelig rabbagast! Det jeg synes er pussig er alle som trekker fram hvor smarte ungene er, at de er flinkest i klassen til ditten og datten, at de har fantastisk sosial intelligens etc etc. Jeg synes det er hyggelig å høre at barna trives med det og det og at de har gode venner, trives på skolen etc, men jeg er da helt uinteressert i om de vant alle langrennsløpene ifjor? Derimot at de liker å gå langrenn og har fått taket på det, er jo hyggelig.
Jeg fatter ikke helt hva det intetsigende skrytet har i et oppdateringsbrev å gjøre.
Enig, jeg synes det dessuten det er et høydepunkt å komme hjem til mamma og pappa og få lese gjennom de brevene de har fått fra fjern og nær. Underholdning det da:)
Jeg skriver forresten julebrev til familiens eldste hvert år, de sitter på aldershjem rundt om, og uttrykker stor glede for et slik brev. Men de brevene er ikke massproduserte, selv om de omhandler stort og smått om oss gjennom året.
Å høre hva folk driver med er jo hyggelig, men å få side opp og side ned, som fra Kjæres kusine, om hvor mye de tjener, hvilke eksotiske og dyre ferier de har hatt, hvor usannsynlig vellykkede de er osv, jeg blir litt sånn eh...? Javel? Hvorfor har de behov for å fortelle meg dette? Hvis de var så smashing ville jeg vel skjønt det forlengst, og hadde neppe trengt 2 A4-sider med utlegninger. Jeg har en nabo som må fortelle hva alt hun eier og har koster, det er litt på samme vis. "Vi har ny sofa. den kostet 35 000". "Benkeplaten kostet 56 000. Det er Cooorian." Jaha? Så fint. da. :snill:
Jeg sender ikke skrytete brev til folk for å fortelle dem hvor fantastisk fortreffelig jeg og familien er. De som ikke har skjønt det enda, de kan ha det så godt og vennene mine vet det allerede. :knegg:
Når det er sagt: Det er ikke bare skryt jeg synes er pussig i julehilsenene. Hilsener av typen "Jeg har nå fjernet livmoren og er ikke helt i form. Ønsker dere en god jul" eller "F sin far døde i august og i september fant S et lik" blir også sterkt for meg.
:sjokk: Det har vært noen utlegninger om Kjæres tantes kneoperasjon, men dette tar kaka! :grineler: Jeg tørker lattertårene!
Men dette minner litt om da jeg var mindre og mormor og morfar kom på julebesøk eller andre ferier. Da hadde vi det som min far kalte "levra og nyra", det var et to-timers enmannsshow v/ mormor som gjennomgikk alle kjente og ukjente (for oss, ikke henne) personers helse, innvortes og utvortes. Det er vel skriftlige versjoner av Levra & Nyra-show som kommer i de tusen postkasser, skjønner jeg. :knegg:
Dette er noe min mor og far har mottatt altså. Og jeg ler bare jeg tenker på det. Det er noen år siden, men hun med livmoren (akkurat DET var jo trist, men hun hadde fått de barna hun skulle ha og det har gått bra med henne, iallfall på DEN fronten) skriver noe a la det hvert år, av ulike alvorlighetsgrad. I år stod det "Jeg har skadet håndleddet og ikke fått gjort så mye til jul. God jul og godt nyttår". Kjempespennende.
Heisann - det var da synd at du får slike julebrev?! Vi får ikke det fra våre venner og jeg sender det ikke heller selv...
Det vi derimot får noen av er julebrev med en liten beskrivelse av hva som har skjedd i året - både med tanke på diverse nye aktiviteter, endringer i jobbsammenheng og gjerne med en personlig betraktning på en eller to hendelser (nasjonalt eller internasjonalt). Fra venner og familie som bor langt fra oss er dette en helt super ting å få - men heldigvis har de ingen "skrytetone"!
Selv skriver jeg en enkel sak med en setning til hver måned - dermed er det langt fra alt som blir med. I tillegg skriver jeg en egen hilsen til hver enkelt mottaker - for jeg synes det er en fin ting å holde litt kontakt med alle med jevne mellomrom. Det er imidlertid litt kjedelig å gjenta alt til alle, derfor satser jeg altså på en printet tekst ved siden av min hilsen!
I år har jeg flyttet fra mannen min - og mens vi jobber videre med forholdet vårt har jeg valgt å ikke brodere ut det i julebrevet, men heller skrive noen ord om det til de ulike. Jeg tror i løpet av 2008 at vi har tatt et valg den ene eller den andre veien - og da kommer jeg nok ærlig nok til å ta med det i neste års variant...
(Forresten - fra min amerikanske venninne får jeg forresten slike skrytebrev - men ikke til jul - de kommer hele tiden! ... )
Jeg elsker for øvrig julebrev, men så skal det sies at jeg gjerne får denne typen brev fra gode venninner i utlandet, eller fra familie. De fleste klarer dessuten å skrive relativt balanserte brev, der de forteller om årets opp- og nedturer. I de få tilfellene der brevene er "skrytete" så er jeg veldig klar over at det er mye som har skjedd som ikke nødvendigvis egner seg på (masseprodusert) trykk.
Julebrev koser jeg meg skikkelig med. Mye morsommere enn bare "God jul"
Jeg har tilgode å få skrytebrev vel og merke. Tror jeg hadde fått meg en god latter om ikke annet.
Uten at jeg noensinne har lest det jeg oppfatter som et ekstremt skrytete julebrev så skjønner jeg ikke helt hva som er galt med det. Jeg ville garantert skrytt av alle mine Aer, hvor langt foran glitterbarnet er språklig og hvor fin ferie vi hadde til Malmø i sommer. Hvis mine venner er så smålige at de ikke greier å glede seg med meg i forhold til slike opplevelser så syns jeg ikke de er spesielt gode venner.
Jeg hade garantert skrytt av glitterbarnet hvis han var den seneste språklige også, rett og slett fordi jeg syns han er megafantastisk.
Jeg synes ikke akkurat det er rart at folk ikke skriver om samlivsproblemer, rusavhengighet og lignende i julebrevene sine, som lektoren Emm siterer snakker om. Brevene sendes jo gjerne ut til mer eller mindre alle man kjenner, og de færreste er så åpne om vonde og vanskelige ting overfor alle i bekjentskapskretsen. Et julebrev av den masseproduserte sorten blir mer som en liten "festtale" man holder foran mange gjester, og det er slett ikke alt som passer helt inn i den settingen. (Skriver man personlig formulerte brev, blir det enklere å eventuelt fortelle om mer alvorlige ting til de nærmeste vennene, men da også kan det føles litt unaturlig å skrive det ned akkurat i et julebrev, som kanskje til og med blir liggende fremme og lest av andre familiemedlemmer.)
For meg er det helt klart mest naturlig å skrive om hyggelige ting i et julebrev, og selv om noen sikkert går litt over stokk og stein med formuleringene sine og hva de "skryter" av, så synes jeg ikke det er hverken rart eller galt at folk forteller positive ting om ungene sine og ferieturene sine i et julebrev. (Det blir som at man gjerne velger blant de fineste bildene av ungene når man skal lage julekortet.) Det har ikke bare med at man vil skryte av hvor vellykket man er å gjøre, men at man gjerne har mest lyst til å mimre over og dele de gode minnene fra året som har gått.
Jeg syns absolutt ikke det er galt å fortelle om det positive eller å skryte av ungene sine. (Eller av seg selv, for den del). Det er jo sånn de aller fleste julebrev er, og det er veldig hyggelig. Men jeg har sett et par eksempler der det virkelig tipper over. Tror kanskje du også ville sett det i de tilfellene, Glitter. :knegg:
Det kan nok hende altså. :ja: Jeg har som sagt aldri sett et julebrev jeg syntes var over kanten, men jeg kan jo forestille meg at hvis det f. eks. sto veldig mye om hvor mye penger man har brukt på forskjellige ting så ville jeg stusset litt over hvor relevant den infoen var for meg.
Man kjenner jo gjerne dem man får julebrev fra også, så man vet jo om de generelt er opptatt av statusting eller om de oppriktig gleder seg over at lille Ida er best på balletten (hvis man oppriktig gleder seg over det syns man nok at avkommet er best på balletten uansett hvor klønete hun er!).
Jeg hadde tenkt å starte en tråd om dette, siden jeg mottok mitt første "juleskrytebrev" i dag, men det fantes jo (selvfølgelig :knegg:) en tråd allerede. (Er jeg lat hvis jeg bare spinner videre på denne, eller?)
Saken er: Jeg blir nesten litt trist av å få sånne masseproduserte brev, jeg. :( (Helt sikkert unormal, I know) Det blir på en måte så upersonlig når oppdateringen skal passe både til bestemor og gamle fyllekompiser. Synes jeg.
Selv skriver jeg alltid personlige julekort. (Og ja, jeg skriver mer enn bare God Jul.) Skriver heller litt færre. Ser ikke helt poenget med å sende noe til folk jeg ikke har sett på 10 år.
Og Skremmern: Fantastisk forslag! :knegg: Vurderer seriøst å sende noen slike ut i år. (Kanskje minus det med sexen da :sjenert: )
Slikt brev skriv vi, iallefall prøver vi på det. Synes det ver veldig hyggeleg med slike brev vi sjølv får, sjølv om dei er masseproduserte seier dei meir enn "god jul og godt nytt år", og kan vere godt underhaldning. Kjekt med ei oppdatering fra vener vi ikkje treff så ofte.
Jeg klarer ikke vri noe som helst negativt ut av de oppmerksomhetene vi får tilsendt nå i førjulstiden. Jeg blir like glad for både julebrev, kort med bilde, kort uten bilde, hjemmelagde kort, kort med personlig hilsen og kort med trykt felleshilsen. De henges opp, snakkes om, tenkes på og settes pris på. Selvfølgelig skriver man om det som går bra, og ofte litt overfladisk. Jeg skjønner da såpass at man ikke er Perfekt familie AS likevel.
Å, nå kom jeg på at jeg må lese Connie Willis' Miracle and other Christmas Stories i år også. :glad: Den har blant annet en veldig fin novelle som handler litt om sånne julebrev. :D
Jeg har hvert år skrevet personlige julekort. En liten hilsen og litt om året som gikk. Men jeg har også mange jeg ønsker å sende til. Slektinger og folk vi ikke ser for ofte. Og oppgaven ble etter hvert uoverkommelig.
Så i år er det for første gang ferdigtrykt tekst. Jeg håper vi har unngått skrytefella, har fortalt et par høydepunkter fra året som gikk (for både store og små), og også litt om det som har vært leit. Jeg syns ikke det er vanskelig å være litt personlig, og for noen skriver jeg også en linje som refererer til samvær i året som gikk.
Jeg syns det er synd hvis man ikke skal kunne skrive om både det fine og det vonde. At man ikke sender julekort det året man blir skilt eller syk.
Min tante skriver masseproduserte men likvel helt personlige og ærlige julebrev, om både det nye barnebarnet og om det fryktelige dødsfallet i familien eller hva det nå er som har skjedd i året som gikk. De leser jeg ofte flere ganger.
Enig med deg i dette, men enn så lenge prøve jeg å skrive "på gamlemåten." Klart det er kjekt å framheve det positive, den er jeg med på. I noen av mine brev har det derimot handlet om karakterene til ungene og den nye årslønnen til mannen. Det blir litt "over the top" for meg i alle fall.
Det er jo mulig, men ville egentlig overraske meg. :) Men hele novellesamlingen koster bare $7,50 på amazon.com eller £5,04 på amazon.co.uk. Den novellen jeg tenker på heter Newsletter, og i jeg-personens familie er det tradisjon for å skrive ekstremt lange og detaljerte julebrev. Jeg siterer:
JEg fikk et riktig hyggelig julebrev i går der året ble beskrevet som litt av en berg- og dalbane, men selvfølgelig dvelte avsenderen mer ved det hyggelige enn det negative. Det skal jo være koselig å motta et livstegn. Jeg tror det fleste prøver å fortelle om det som har vært fint i året som gikk og har de det stort sett bra, så kan det vel bli mye godord da. Jeg synes det er greit jeg. :)
Vi pleier å skrive julekortene for hånd med personlige hilsener til hver og én og da hører gjerne en kort årsoppsummering med. I år har vi tatt lettvintvarianten med ferdig trykket tekst, noen får en håndskrevet hilsen på baksiden, andre som vi snakker mer med i det daglige får ikke det.
NTH-klassen vår pleier å sende ut en "klasseavis" annethvert år, der et par frivillige prøver å samle inn bidrag fra flest mulig om hva de driver med og hva de har gjort siden sist, og gjerne et par bilder, og så blir alt satt sammen til en pdf og mailet ut til alle. (De første årene ble den sendt på papir.) Det fungerer litt som et felles julebrev og er riktig hyggelig. I år er det BM og jeg som setter sammen avisen, og det kommer stadig inn bidrag på mail fra gamle klassekamerater. En av venninnene mine fra klassen skrev for et par dager siden at "Vi har ikke så mye spennende å berette, vi er fornøyd med tilværelsen og har derfor ikke gjort noen særlige endringer på en stund. Det er vel i og for seg bra, men det blir ikke så underholdende på den måten…" - og sånn er det vel for mange, at man ikke har så mye underholdende å fortelle i julebrevet, så da kan det lett føles kjedelig og/eller skrytende, men det er nå likevel hyggelig for gamle venner å høre hvordan det går. :)
Jeg får mange slike julekort/ julebrev, men har aldri kommet på at det skulle være skryt, faktisk. For meg er det bare en slags oppsummering på året som har gått. Jeg liker å få slike kort. Men jeg sender ikke slike selv.
Mamma sender slike skrytebrev til sine gamle tanter og onkler.
1.juledag får vi lese det, og da sitter jeg og søstrene mine og ler oss skakk. Mamma er veldig flink til å pynte på sannheten, og hun setter oss i et bedre lys enn vi fortjener. Hun tar dog med pappa's vonde rygg, mine to spontanaborter(det var ett år da...), at livet kan være litt slitsomt med 100% jobb og masse overtid og sånne ting.
Men tantene og onklene venter veldig på det brevet, så det blir iallfall satt pris på. Og vi får oss en god latter. :D
Personlig har jeg aldri fått julebrev. Trodde det var for den eldre generasjonen, men ser jo nå at det ikke er det. Mine venner er vel ikke særlig glad i å skrive. :knegg:
:knegg: Hva sa du da? Jeg hadde dævva litt om mamma skrev om spontanabortene mine i julebrevene. Jeg synes man kan holde seg til vonde rygger og ødelagte vaskemaskiner i slike brev altså, hvis man skal prøve å balansere all skrytingen.
Jeg sender ut julebrev - masseprodusert, med mange bilder og ganske mye tekst om året som har gått. Skryt? Å jada, men det er sant det jeg skriver da - alt sammen ;) Jeg er jo veldig stolt av ungene og de gjør det bra på skolen og i det de engasjerer seg i av aktiviteter - det må da være helt greit å fortelle om det til litt slekt og venner vi ser sjelden?
Selv synes jeg det er kjempekoselig å få både julekort og brev, om de er masseprodusert spiller ingen rolle.
Vi kan være unormale sammen da. Jeg blir litt nostalgisk og lei meg og tenker at det hadde vært så mye hyggeligere om vi hadde satt av to kvelder i løpet av året til å snakkes i telefonen heller enn å få dette julebrevet som en påminnelse om hvor langt fra hverandre vi er kommet. :har mange venner jeg ikke har klart å holde kontakt med:
Jeg er selvsagt glad for at de tenker på meg osv osv, men det er litt vemodig også.
Kusina til faren min skriver om tenåringsdatteras rotete rom og manglende skoleinnsats i sine masseproduserte julebrev. Jeg tror jeg hadde foretrukket et skrytebrev, jeg... :sparke:
Jeg blir litt matt av at folk blir triste av at noen har giddi å sende dem et julebrev...
Skulle ønske jeg orket selv. Ett år laget jeg julebrev med litt bilder med året som var gått, og da syntes jeg at jeg var riktig flink. Selv blir jeg kjempeglad om jeg får noe mer enn bare "God jul".
Er det i det hele tatt lov å bli sur når noen har tenkt på deg og sendt deg et brev - om det er aldri så masseprodusert? :confused:
Synes det er en ordentlig kjip reaksjon, kjenner jeg.
Hva skal man si? Jeg tok det ikke så tungt. Resten hun skrev om meg, sin fantastiske datter, hennes herlige svigersønn og vidunderbarna gjorde opp for de to spontanabortene. :knegg:
Jeg synes i hovedsak slike brev er (mer eller mindre overlagt) underholdende, men er ikke bedre enn at jeg ble litt lei av dem i de åra vi var ufrivillig barnløse. Til slutt lagde jeg min egen parodi, der jeg diktet opp to fiktive barn (med våre navn lett omskrevet) og skrøt hemningsløst av de fantastiske ungene. Dessverre var disse barna i overkant glade i rød og gul saft, og brevet var krydret med bilder som disse:
Brevet vakte i alle fall lykke blant våre barnløse venner. :o Noen av vennene med barn ble faktisk også begeistret.
Jeg har forandra mening. Før tenkte jeg "latsabber, tenker de ikke på meg?" Men nå, etter at jeg selv begynte med masseproduserte brev, har jeg stor forståelse for fenomenet.
Ingen av brevene jeg får er ellevillt skryt da. Og de jeg skriver er også relativt edruelige.
Jeg skriver ikke et slikt brev i word og printer ut likt til alle feks.
Men en onkel jeg sjelden ser, får en lang personlig hilsen skrevet for hånd til jul.
Jeg kom ikke inn på sidene til NRK nå, men Norgesglasset har en fantastisk julekalender i år, med Hildegunn Moltubakk. Hun skriver julebrev hun. :knegg:
Enig! Jeg sender ikke ut slike brev men får et av slekten i USA, der de oppsummerer året som er gått. Det er vel heller et nyttårsbrev, og inneholder kun info om hva som har skjedd innenfor familien i året som har gått. I år er min sønns fødsel med, feks. :)
Dette blir sendt ut på mail (til de som har) og skriftlig, og jeg synes det er kjempehyggelig.
Dere som synes slike brev er kjipe fordi de ikke er så personlige, hva med julekort da? Julekort er vel ikke noe bedre, man sender jo det samme "kjedelige" kortet til 20 stk?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
