Jeg har vært 15 minutter på jobben og har allerede blitt gratulert 3 ganger, inkludert en e-post til alle kvinner fra daglig leder. Intuitivt får jeg alle piggene ut. De samme som av og til uttrykker ting på samme måte som Simon Velle gratulerer altså ... med hva?
Hva tenker dere om slike gratulasjoner, og hvordan svarer dere?
Litt selvmotsigende siden jeg fikk roser av kjæresten i dag tidlig, men han tar oppvasken, lyver ikke, lytter og har stor tro på meg. Og ønsker å glede meg, så da smiler jeg og sier takk.
Har fått noen "gratulerer med dagen" og blir glad. Dette er av folk som definitivt behandler meg som likeverdige.
Hadde jeg fått "gratulerer med dagen" fra noen som helt tydelig viser og mener at kvinner er laverstående i ord og handlinger, så hadde jeg blitt frådende rasende. Det er ille nok å være en fjott, men å lyve om at man er en fjott er hakket verre.
Det kommer an på. Jeg kan faktisk bli litt irritert jeg også dersom folk gratulerer meg med dagen som om det var bursdag eller morsdag liksom. Men dersom mine mannlige feministvenner gratulerer så tar jeg det som en anerkjennelse av at dagen er like viktig for oss begge. Så det kommer an på.
Er det ikke ganske opplagt hvorfor noen reagerer på å bli gratulert med kvinnedagen? Ifølge FN så markeres dagen "for å sette fokus på kvinners kampsaker og rettigheter". Det er fint at man kan sette fokus. Det er dumt at man trenger å gjøre det.
Det vet jeg ikke. Følelser er ikke alltid så lett å forklare eller styre. Men jeg kan kanskje prøve å ta meg sammen og bare være glad og takknemlig. Eller jeg kan diskutere litt med ene fjotten som gratulerte meg, og som jeg vet har og uttrykker et ikke helt PK kvinnesyn. :)
Jeg sier gratulerer med dagen til alle i dag og mener det. Noen menn har sett litt rart på meg, men har så gratulert tilbake med ett smil.
Jeg skjønner at det virker litt rart om noen du oppfatter som negativ til kvinnesak gratulerer med dagen. Men, håper at du klarer å være raus nok til å ta det som at de i hvert fall skjønner at det er et poeng å late som. Og, om man begynner med å late som om man bryr seg, så har man potensiale til å utvikle seg.
Ja. Det er mye igjen å kjempe for, men det er da også utrolig mange ting som er oppnådd og 8. mars er både feiring og kamp.
Legg merke til at det er en øøøørliten irritasjon, og det er nok også kanskje litt knyttet til at jeg vet at det skal diskuteres mye på jobb, med mer eller mindre håpløse personer (som i tillegg skal overdrive den ene eller andre veien) men heldigvis er her aller flest oppegående.
Jeg er glad også, altså. Om det kan berolige. :jupp:
Det er en fin ting at vi har kvinnedagen, og jeg synes det er hyggelig når hyggelige folk gratulerer med dagen. Jeg blir litt irritert hvis det blir en åpenbart corporate/markedsføringsgreie der noen bare prøver å stille bedriften sin eller merket sitt i et positivt lys, og en upersonlig e-post til alle kvinnelige ansatte fra direktøren kan fort skjene over i den retningen. Men fra oppegående kolleger (inkludert sjefen min) opplever jeg det som en hyggelig anerkjennelse av at det er kvinnedag og at dette er en bra ting.
Selvfølgelig er det dumt at man trenger å gjøre det, men det er jo dumt at man trenger å gå i demonstrasjonstog mot folkemord også. Rart å bli irritert på de som gjør det.
De færreste av oss omgås vel særlig mange menn som har noen direkte påvirkning på eller ansvar for de viktige kvinnekampene i dag. Å gratulere med dagen er å anerkjenne kampene som har blitt kjempet og som fortsatt kjempes. Med mindre man gratulerer sarkastisk, eller direkte motarbeider kvinnesaken resten av året. Men de fleste menn jeg kjenner prøver oppriktig å bidra til at verden blir et bedre sted for kvinner, gjennom hvordan de deltar i familielivet, hvordan de stemmer politisk, hvordan de bidrar til arbeidsmiljøet osv.
Det er litt rart å gratulere med en kampdag, men jeg har ikke funnet noe bedre uttrykk. Så tar jeg også imot alle gratulasjoner, og tolker det som "jeg har fått med meg hvilken dag det er i dag og anerkjenner dagen".
Ja, du har kanskje rett :sparke: JEG tenker bare at de er veldig gode på selvbedrag ...
Jeg synes det er irriterende med grønnvasking (miljø), regnbuer (lgbtq-vasking) og dyrevelferd. Jeg liker ikke at miljø brukes til reklame, selv om det faktisk er en positiv ting (brukes miljø i reklame, betyr det at mange er opptatt av miljø, og at reklamen fungerer) Jeg opplever det som så falskt.
Jeg må ha uttrykt meg klønete. Det problematiske var bruken av ordet "gratulerer". Jeg føler dette blir på nivå med å gratulere med brystkreftmåned i oktober. Supert at det blir satt fokus på brystkreft. Dumt at man trenger å gjøre det, og i alle fall ikke noe jeg syns man skal gratulere med.
Eller for å fortsette på det banana skrev i første innlegg: Gratulerer - med hvada? Gratulerer med mange års kamp? Gratulerer med at kvinner fremdeles blir rævva ivaretatt i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid? Gratulerer med at kvinnesykdommer som endometriose fremdeles ikke har noen god behandling, annet enn å på et tidlig tidspunkt fjerne livmoren? Gratulerer med at unge jenter i andre land tvangsgiftes bort til mye eldre menn og blir voldtatt på jevnlig basis? Jeg kunne fortsatt.
Det problematiske er bruken av ordet "gratulerer". Jeg forbinder "gratulerer" med mer positive ting. Men jeg blir ikke sur over at folk gratulerer meg med kvinnedagen. Jeg forstår hvor det kommer fra, og jeg er selvsagt helt enig i at vi godt kan bruke "gratulerer" over at vi har kommet langt og at kvinnekamp faktisk hjelper.
Men jeg hadde likt det bedre om vi heller hilste hverandre med "Marker kvinnedagen!". :protest:
Jeg føler at de som gratulerer (her mener jeg personlege møter o.l, ikke ifbm markedsføring).anerkjenner dagen og formålet, og takker pent.
Jeg ble veldig glad da mannen sender sms med gratulasjon, og synes det var stas da min gamle far ringte i morrest, så gratulerte han med en gang jeg svarte. :hjerter:
Det er vel det at jeg (utfra hvordan jeg kjenner folkene) oppfatter at de ikke gratulerer av den grunn jeg har uthevet i teksten den, at de ikke anerkjenner nødvendigheten av kvinnekampene, og at vi enda ikke er i mål.
Jeg takker og sier selv gratulerer med kvinnedagen til alle som gidder og ikke gidder høre på. Det finnes noe få jeg ville sparket på leggen om de gratulerte, men jeg gjør ikke det IRL da.
Jeg synes det er en fin ting å gratulere. Det får ofte samtalen i gang. Her på jobben har vi egentlig snakket om 8. mars hele uka.
Det merkes at damer i typiske mannsyrker får litt tjukk hud, for han som prøvde seg på å provosere ble bare sett dumt på av alle damene, så han måtte trekke seg unna med halen mellom beina. :humre: Noen ganger sier man det best når man ikke sier noe i det hele tatt.
Jeg blir litt irritert ved gratulasjoner, for jeg synes det er synd at dagen er så viktig og skulle ønske den ikke trengtes. Jeg er lei meg fordi så mange kvinner drepes, at kvinner har mindre taletid enn menn i ulike sammenhenger og at vi ikke er i havn med likestilling. Det er ikke noe å gratulere, slik jeg ser det.
I anledning dagen vil jeg anbefale følgende bøker:
Hvorfor er ikke dette plukket opp av avisene? Dette, i tillegg dritten han har spydd ut av seg angående Israel og Palestina får meg til å lure: Går han gjennom et samlivsbrudd som fullstendig har knekt ham, eller har han på noe annet vis blitt psykisk syk? Dette er veldig drøyt!
Til alle søstrene og mødrene
frå oss fedrene og brødrene.
I dag fortjener dåke dei gode orda
kvinner som gjev nytt liv på jorda.
Alle døtre, jenter og kvinner
som skapar trygge heimar og gode minner.
Legg meir ansvar til ei søster og mor
så får me ei tryggare og betre jord.
Kven er meir eigna til å mekla i strid
til å lækja og trøysta med omtanke og flid.
Det er det kvinner som vil, og kvinner som kan
betre enn verdas sterkaste mann.
Jeg synes gratulasjoner er fint, så lenge det ikke er sagt med slesk mannetone. :knegg: Jeg sier gratulerer med dagen på 1. mai også, det er også en kampdag. Klarer helt fint å kombinere de to tankene. :nemlig:
Gratulerer tenker eg på som ei anerkjenning av det som er blitt gjort av formødrene våre denne (og alle) dagar - det betyr ikkje at vi er i mål, men det er ei anerkjenning av at dagen er viktig.
(Så sant ikkje neste setning eg ein salspitch! Eg blir irritert på dei som prøver å kommersialisere dagen!)
Jeg har brukt uforholdsmessig mye tid på å avklare hva som er opp og ned på en penis. Og innser at jeg er en av kvinnene PWA skrev til. For jeg er usikker.
Ja, det er litt av en utfordring. Men jeg har konkludert med at det ikke er så viktig heller, men jobb er jo bare å ta i mot uansett.
Jeg må innrømme at jeg er veldig forundret over at opptakten til årets kvinnedag var en diskusjon med premisset at kvinner har et moralsk ansvar for å ligge med menn og seriøs forsking på om feminister hater menn. Jeg synes det er absurd og utrolig trist.
Jeg er litt her. Synes det er rart, litt som å gratulere en arbeider med dagen på 1. mai. Det virker litt misforstått og malplassert, siden det er en kampdag hvor man kjemper for kvinners rettigheter, ikke en festdag for å feire kvinnen. Men ikke noe mer enn det, pussig, men greit nok.
Jeg har stusset litt over «gratulerer med dagen» før, og puttet det litt i boks med de som selger kvinnedag-blomster og kvinnedag-undertøy.
Men har landet på inputs vurdering: « Å gratulere med dagen er å anerkjenne kampene som har blitt kjempet og som fortsatt kjempes.»
Eneste gangen jeg har blitt irritert, var da det kom på jobb-kanalen fra en kollega, omtrent som dette: «gratulerer med dagen, dere flotte kvinner som gjør det så koselig og trivelig på kontoret» (noe i den gata). Som om vi var planter eller gardiner, liksom. :knegg: