Vi var innom mannen sin tante og onkel som bor på "landet" i går. De har det så drittent og møkkete at det ikke kan beskrives:eek:. Det flyter over alt, og hadde det bare vært rot er det en ting. Det var så drittent at dere vil ikke tro det. Det er nesten som å se de programmene med total rengjøring på tv (er det det det heter?) Det luktet så innesteng at du leitet etter pusten. Og for å være helt ærlig, så klarte ingen av oss å spise eller drikke noe der. Kjente jeg hadde lyst til å sterilisere hele familien etterpå! Jeg har langt ifra støv på hjernen, men dette tok kaken. Ser ikke folk som har det slik, at dette ikke er normalt?
Jeg tror på et vis at når folk vasser i møkk lenge nok, så lukker de øynene for det til slutt... Jeg tror faktisk det kan komme til et punkt hvor de ikke lenger er i stand til å se skiten.
Det er nok ille i mange hjem.
Spesielt hos eldre og syke som ikke helt klarer å stelle selv selv og hjem lenger.
Hos besteforeldrene mine var det så ille at vi ikke kunne gå på do der, jeg orket ikke ha med meg ungene den gangen de var så små at de krabbet og lekte på gulvet. Det var greit når jeg kunne sette de i sofaen ved siden av meg. Vi spiste eller drakk bare medbrakt. Men vi var på besøk en gang i mellom.
De var blitt gamle og demente og klarte ikke å holde orden lenger.
Far er rørlegger og er hjemme hos mange mennesker hver dag. Han forteller at det er ganske så grisete i mange hjem, spesielt på bad og kjøkken, hvor han oftest gjør sin jobb.
Æsj, så ekkelt. Det virker som om at enkelte blir immune mot rotet og driten. Jeg har et par venninner som har det skikkelig fælt hjemme hos seg. Det som er så rart, er at den ene av disse er meget oppegående og alt slikt, men hjemmet er forjævlig rotete og drittent.
Vi vasker ikke vi heller, det er det hjemmehjelpen som gjør, men har skjedd stadig vekk at vi i hjemmesykepleien har tatt i et tak også.
Vi skal jo rydde litt hvis de ikke klarer dette selv, men ikke vaske..
Har sett det mest utrolige.
Vi gjør mye utover arbeidsoppgavene våres hvis vi har tid, vi klarer ikke jobbe i slikt samt at de har ingen andre enn oss til å hjelpe seg..
Så da har vi heller ikke hjerte til annet.
Men det er steder hvor jeg må puste KUN med munnen når jeg er der inne og ha med ekstra skift i bilen da jeg tross alt skal inn til andre pasienter etterpå..
Spriter meg til langt oppover armene..
Men hva med disse menneskene som er så oppegående ellers? Hva gjør man med slike?
Det er jo fælt å finne på en grunn til å ikke komme på besøk. Tror dere noe hadde gått inn i det hele tatt, om man hadde hatt seg en ordentlig prat?
Jeg tror jeg ville sagt det som det er. Å leve under slike forhold er jo ikke bare uverdig, men også potensielt helseskadelig. I mange tilfeller ligger det en årsak bak, og kanskje vil en slik wake up call føre til at årsaken blir tatt fatt i.
I verste fall blir de sinte eller dødelig fornærmet, og ber deg om å ryke og reise og aldri vise deg igjen.
Vips er man kvitt problemet med å finne opp mer eller mindre gode grunner for å la være å besøke svinestien. :knegg:
Har også jobbet i hjemmetjenesten og sett eksempler på mye fælt. En del vil virkelig ha det sånn, eller så er det blitt slik på grunn av sykdom etc. Vi kan ikke gjøre så mye, dersom det ikke er helt innlysende ting, som avføring på gulvet eller lignende. Oppvask og litt rydding tar vi også der jeg har jobbet.
Hva med å snakke med dem, og eventuelt tilby dere å hjelpe til med en rundvask (synd dere ikke besøkte dem tidlig i desember - det kunne jo blitt en kjempefin julegave)?
Du trenger vel ikke rørleggeren til å rydde opp bleier, bind papir, leker og skittentøy som ligger i en sti fra inngangsdøren og rundt i hele huset?
Det er vel heller ikke rørleggeren som skal rydde av bordet og støvsuge gulvene dine?
Dette er hos mennesker som ikke er syke eller gamle.
Vi har også et sånt tilfelle i familien. En gammel onkel av mamma på nesten 90 år som bor alene. Han bor i en annen by enn oss, så det er onkelen min som har tatt på seg jobben med å få vasket ned sånn at det ikke er helsefarlig. Det kostet ham mange lange diskusjoner, men kjøkken og bad ble i det minste vasket ned. Regner med at det ser like ille ut igjen om en liten stund dessverre..
Man trenger jo ikke å være uten vann f.eks fordi om man trenger hjelp fra en rørlegger? Om toalettet eller vasken lekker, så kan man jo få vasket likevel.
I slike hjem som beskrives her, så er det jo neppe snakk om at det daglige renhold har måttet vente litt fordi man har problemer med vanntilførselen, men at det daglige renholdet har sklidd ut og kanskje ikke engang er det årlige renholdet...
Dette høres ikke normalt ut, nei. Er de friske oppegående folk?
Det at de inviterer dere hjem i et slikt møkkete hus, sier vel noe om at de ikke ser det selv, eller ikke evner å gjøre noe med det. Kanskje dere burde ta en bekymringstelefon til hjemmetjenesten der de bor, så kanskje de får hjemmehjelp eller annet tilsyn?
Jeg jobber også i hjemmesykepleien, og det er vanvittig hvordan enkjelte mennesker bor. Det er så uverdig at jeg blir skremt over at det faktisk er lov. Vi har mennesker som ikke har dusjet siden nittitallet, noen fordi de ikke vil, andre fordi de har et hjem som gjør at det ikke er mulig å komme seg på badet. Noen har faktisk ikke dusj/badekar.
I påsken 2006 stod juleribba til et par ennå i stekovnen, og det myldret. :grøss:
Larver og åmer i hvert et skap, på gulv, råte, mugg, rot og gammel mat overalt (pga ødelagt kjøleskap), og en stank som er over ens fattevne. Vi har og har hatt mange slike hjem opp gjennom årene.
Tragisk.
Ifølge mannen sin familie, så forteller de at de har nesten bestandig hatt det slik. De er forresten friske og er i 60årene. De har 3 voksne barn (gutter). Han ene som vi har en del kontakt med har det iallefall ryddig/reint hjemme. Tror nok ikke jeg kommer til å ta dette opp med noen innenfor hjemmehjelpstjeneste. Det får nesten deres egne barn gjøre. Jeg synes faktisk at det er pinlig å nevne det for sønnene, så jeg lukker øynene i dette tilfellet. :feig:
Jeg jobber i hjemmetjenesten. Jeg har sett en del hjem som er ille. Noen av de har blitt kondemnert. Det er ille at noen synker så langt ned at de må bo sånn. Som regel er det en kombinasjon av fysisk og psykisk sykdom som fører til dette. Normalt er det ikke men det er nok vanligere enn folk flest er klar over.
Trist at det skal være slik. Men det finnes nok vanlige, oppegående folk som har en svinesti hjemme. Jeg tror man rett og slett ikke ser det lenger. Jeg kjenner folk som ikke ville drømme om å invitere folk hjem pga slikt...
Det er da slett ikke å være feig. Når det er snakk om friske, normalt oppegående mennesker så skal man vel verken varsle den ene eller den andre!
Om det gjelder veldig gamle/demente/psykisk syke, så stiller det seg selvfølgelig annerledes.
Ellers blir jeg alltid lett paranoid i slike tråder... Om man kommer uanmeldt til oss, så kan man også snuble over en oppvaskkum&benk med topp og et par tissebleier i vasken som enda ikke er bært ut, altså...
Men vi snakker kanskje i en annen skala.
Man har ellers rimelig ulike grenser for hva som er "grisete" og ikke. Og jeg har et par venninner som nok synes at det kan være altfor rotete og altfor mange hybelkaniner hos oss til tider.
:ja: Det tror jeg også. Jeg er en temmelig laidback sjuske selv, så jeg tenker sjelden på hva andre måtte mene om renholdsrutinene ( :humre: ) våre. Men jeg skjønner jo at enkelte i støvsuger-flere-ganger-om-dagen-kategorien vil mene at det er uakseptabelt.
Derfor er jeg ikke så glad i hovedinnlegg som det over, jeg synes ikke det er snilt å legge slike rapporter om andres hjem på åpne nettfora. De det gjelder, kunne jo kjenne seg igjen.
Dette er ikke snakk om drit og rot som er en dag eller uke gammelt for den slags skyld, men åresvis med inngrodd skit. Jeg har vært hos dem flere ganger før, så dette er ikke noe nytt. Så tro for all del at jeg ikke kan være rimelig sjuske selv, for det kan jeg:knegg:. Men slik som de har det, så er det nesten helsekadelig, iallefall for dem som ikke er vant til så mange "basselusker". De det gjelder har ikke Internett. Så de finner nok ikke dette. Og de hadde vel uansett ikke skjønt at det er dem, for det virker som det er helt naturlig for dem og ha det slik.
Jeg tilhører også denne kategorien. Helt definitivt.
MEN; jeg har perifere slektninger som har det sånn hjemme hos seg som beskrevet i HI. Disse personene er verken gamle eller syke, men jeg må innrømme at jeg ALDRI ville tatt med et barn som krabber på gulvet dit. Jeg ble fryktelig sjokkert første gang jeg var der.
Eg var i praksis i ein by, og da var det vanleg med heimebesøk til pasientar som ikkje kunne kome seg ut til klinikken (fysio). Praksisveiledar ba meg på forhånd om å ta på høghalsa gensar (brukte private klær). Det var ein svinesti av dimensjonar som møtte oss. Den eldre (enke)mannen var svekka fysisk og hadde på toppen av alle sine helseproblem fått sin narkomane og utagerande sønn i hus. Han flytta inn utan tillatelse og den gamle mannen turte ikkje kaste han ut.
Heimehjelpen nekta å kome pga. den utagerande sønnen pga. tidligare erfaringar med han.
Synet som møtte meg var fælt. Det var boss og rot og fulle askebeger, tomflasker, mygla matrestar. Lukta var alldeles infernalsk. Det var umulig å opne vindu. Dei sat bom fast. I stova sto den gamle mannen si seng ettersom sønnen hadde kasta faren ut frå soverommet. Attmed denne senga sto ei bøtte, ei vanleg vaskebøtte. Den var full av urin og oppspytt/slim. Den var så full at det skvulpa når me forsøkte å kome forbi.
Eg har aldri gløymt dette synet. Det er det mest uverdige eg nokon sinne har sett. Da me var det hadde far og sønn ein tilsynelatande god tone.
Det gjorde meg umåteleg trist, oppgitt og frustrert. At det er mulig å leve på denne måten i 2000-og-eitt-eller-anna. Eg reknar med mannen er død no.
Ang. behov for høghalsa gensar:
Me pusta begge ned i kragen på vår høghalsa gensar for å døyve litt av den intense lukta. Det var visst nok ein meir diskret måte enn å bruke munnbind (!)
