I den siste saken ble det sagt at det ofte var arbeidsgiver og naboer som meldte folk savnet. Arbeidsgiver er jo lett å skjønne. Naboer derimot ... Jeg måtte tenke meg om, og her kunne folk lett ha dødd uten at jeg hadde den minste snøring. Hva med deg? Ville du ha merket hvis det skjedde noe hos naboene dine?
Tja, da vi bodde I blokk før og hadde eldre nabo fulgte vi vel mer med om når vi så vedkommende sist. Følger vel generelt mer med på eldre naboer enn yngre om når vi såde sist.
Og mer på de som bodde/bor alene.
Kjenner ikke naboene supergodt.
Vel, vi merket at naboen var død fordi hjemmesykepleien sluttet å komme til alle døgnets tider.
Nei, ja, altså, jeg har noen naboer jeg ville savnet fordi jeg er vant til å se dem jevnlig. Selv om vi ikke er innom, så der jeg naboen mens hun lager mat fordi kjøkkenet har vindu mot oss, jeg ser andre naboer spiser fordi de, ehh, han nå da siden hun er den som hadde hjemmesykepleien på besøk, har spisebord ved et vindu vi kjører et par meter unna når vi skal ut av huset. Jeg har andre naboer jeg ikke naturlig ser uten p oppsøke, men ville jo oppdaget det før et år var omme fordi de pleier jo å måke snø og klippe gresset. Om ikke annet ville jeg se at det ikke var gjort. Men også pleier jeg jobse dem gjøre det fra tid til annen.
Og naboen som jeg ser lage mat har ofte åpent vindu så jeg kjenner lukta, og har en datter som er like gammel som min mellomste, som ringer på døra her dag klokken åtte, de går til skolen sammen. Andre naboer boedi veien som jeg ikke ser hjemmefra men snakker med ukentlig. Og andre naboer bortenfor der igjen igjen som jeg faktisk ikke kjenner. Så der hadde jeg ikke reagert med en gang. Da måtte det fått på "bilen er snødd ned" eller "hagen er ikke stelt", men det er vel andre naboer som kjenner dem bedre.
På jobb hadde/har vi policy om at medarbeidere som bor alene og ikke dukker opp til vanlig tid uten å ha gitt beskjed blir oppringt. (Har ingen kollegaer nå som bor alene, men har hatt flere før)
Når folk ligger et helt år er det jo mange tegn på et meget ensomt liv. Da er det jo heller ingen som har ringt eller besøkt.
Jeg kjenner ikke naboene så veldig godt. Ingen av dem bor alene, de har partnere alle i hop. Noen har også barn boende hjemme, så andre ville oppdaget dødsfallet før meg. Jeg tenker jevnlig på det og har gjort det etter at først min far og så lillebroren hans (min onkel) begge lå døde lenge før de ble funnet.
Jeg bor i byggefelt på bygda. Jeg kjenner utseende og navn på noen få av naboene, men alle naboene våre kunne ha dødd (eller flyttet) uten at jeg hadde lagt merke til det.
Vi bor i en veldig liten bygård og jeg har full kontroll over naboene selv om vi absolutt ikke er omgangsvenner. Vi varsler som oftest når vi skal reise bort så vi kan passe på aviser og annet for hverandre.
Jeg bor i villastrøk og ville nok tenkt over det hvis nærmeste nabo endret adferd, i form av lys av og på og sånn. Men i det huset jeg ser godt, bor de fire stykker, så de ville nok selv ha merket hvis noe skjedde med noen av dem lenge før vi gjorde det. VI er ganske nye i nabolaget, og kjenner bare de som bor nærmest.
Bor i blokk. Et par av de i oppgangen ser/hører jeg så sjeldent at de kunne ligget lenge uten at jeg hadde merket det. Men de har kontakt med folk i andre oppganger i blokka, vet jeg.
Lurer mer på om de hadde merket det om jeg ble liggende...
Jeg synes jeg kjenner naboene mine passe godt, som naboer. Fine folk alle sammen! Her bor det stort sett par som er litt eldre enn meg, med barn som har flyttet ut, og en 80-år gammel dame i kjelleren til ett av parene som er nevnt over, mannen er sønnen hennes. Siden alle har noen de bor sammen med så er det ingen som jeg "trenger" å følge med på føler jeg. 80-åringens familie spør meg om hjelp dersom de ikke er hjemme og ikke får kontakt med henne, og hun kontakter meg også for praktisk hjelp når hun er alene i huset (Får ikke tven til å virke, måking ved mye snø etc.). Det synes jeg er fint!
Ingen av våre nærmeste naboer bor slik at noen ville ligget døde alene i lang tid. De som bor over veien er en ung familie med tre barn. De som bor på den ene siden av oss er et par med en tenåringssønn. Vi passer hverandres katter når noen er bortreist og prater når vi treffes ute så jeg vet en hel del om dem og har også hilst på foreldrene deres når de har vært på besøk og vi har drukket kaffe hos dem. På den andre siden bor et eldre ektepar som vi ikke kjenner overhodet og ikke en gang har hilst på. Jeg har observert at mannen er sterkt redusert og at de har hjemmesykepleie hver dag og voksne barn som er innom flere ganger i uken og bl.a. hjelper til med hagearbeid, så de har et godt nettverk. Hvis det ikke var tilfelle hadde jeg nok likt å holde et lite øye med dem. Resten av de som bor i gata vår vet jeg lite (dvs i beste fall vet jeg omtrent hvem som bor der) eller ingenting som helst om.
Før vi flyttet hit bodde vi i blokk. Da opplevde vi at en enslig mann hadde ligget død i to uker i en leilighet i samme etasje. Vi pleide å utveksle noe ord i heisen eller i gangen med jevne mellomrom og han hadde nylig fortalt at han skulle på ferie og derfor reagerte vi ikke på at aviser og reklame hopet seg opp på dørmatten hans. Det viste seg da at han hadde dødd brått og uventet natten før han skulle reise. Det ville nok gått enda et par uker eller mer før vi hadde begynt å tenke at det var en veldig lang ferie og uttrykt bekymring til vaktmester eller andre med nøkkel.
Det er seks eneboligar i gata mi. Tre av dei legg eg merke til om det ikkje er aktivitet i. Dei to andre kunne nok gått under radaren ei stund, dessverre. (Reelt sett berre eitt av husa, då det eine rommar ein familie på fem og det andre ein mann som bur åleine med hybelbuar i kjellaren.)
Prater med en nabo når vi treffes, og hilser på en annen, men hadde nok ikke fått det med meg om de døde. Bor i rekkehus, og det er mange eneboliger i gata.
Jeg bor i en enebolig i en liten blindvei, men det er ganske sosialt her, vi har ulike treff et par ganger i året. Jeg kjenner alle relativt godt, unntatt de som akkurat byttet eiere. Nærmeste nabo er en eldre dame som bor alene. Når det var glatt og mye snø i vinter gikk vi innom med litt kake, hovedsakelig for å sjekke at alt stod bra til. Hun har sønner, men de kommer ikke så ofte innom.
Jeg ville oppdaget om noen var usynlige over lang tid, men bare nærmeste nabo jeg ville reagert på, ettersom de bor familier i alle de andre.
Jeg har hatt en nabo som døde og først ble finnet tre måneder senere. På grunn av lukt. MEN; det skjedde etter at jeg hadde flyttet derfra. Jeg kjente at det traff meg veldig, for hvis jeg fortsatt hadde bodd der, så tror jeg at jeg ville merket det før. Jeg er ekstrovert og en pratmaker. Naboen var en god, gammeldags fyllik, men han var alltid blid og pratsom med meg. Og veldig ofte banket han på og ba om å få overta avisa mi eller bare småprate litt. Hvis det hadde vært flere uker uten kontakt, så er jeg ganske sikkert på at det hadde ringt noen alarmbjeller.
Nå bor jeg i rekkehus og har mye kontakt med alle naboer på rekka vår.
Jeg kjenner naboene, men ingen av de bor alene, så noen andre hadde nok merket det lenge før jeg hadde lagt merke til at jeg ikke hadde sett de på en stund.
Kjenner ikke naboene så godt, såpass dårlig at da jeg møtte det ene paret i et helt annet land og jeg begynte å snakke med de, skjønte de ikke hvem jeg var før jeg hadde forklart inngående. :humre: Men ingen rundt her bor alene, så jeg tror ikke det er noen fare.
Tidligere hadde vi en gammel mann til nabo, han bodde alene og hadde sjelden/aldri besøk. Jeg tenkte flere ganger at jeg burde spurt om kontaktinfo til noen han kjente, i tilfelle jeg skulle blitt bekymret. Men vi flyttet derfra for mange år siden.
Vi bor i rekkehus, og for endel år siden nå ringte jeg faktisk politiet og meldte bekymring da vi hverken hadde sett- eller hørt noe til ene naboen (enslig eldre mann) vegg i vegg på flere dager, noe som var uvanlig. Det som mest utløste bekymringen var at en kamerat av naboen ringte på hos oss og spurte om vi visste noe, da naboen ikke hadde møtt til en avtale og ikke svarte på telefonen. Politiet tok det veldig på alvor, og ringte meg faktisk opp igjen litt seinere og fortalte de hadde funnet naboen, på sykehus. :lettet:
Jeg tror ikke, slik vi bor, at noen kan ligge død over lengre tid, men kan forstå det skjer i større blokker. Jeg ante ikke hvem ene naboen vegg i vegg var da jeg bodde en kort periode i Osloblokk.
Det er jo ikke alltid det hjelper å bo med noen. For ikke lenge siden ble et eldre ektepar funnet døde utenfor hytta si, og det viste seg at de begge hadde dødd av alderdom.
Vi bor i bygård, og jeg vet hvem mange av naboene er, men det betyr ikke at jeg ville lagt merke til det hvis noen forsvant. Det er jo ganske tilfeldig hvem jeg treffer i gangen og hvor ofte jeg ser hver enkelt nabo. For et par av dem ville jeg kanskje etter en måneds tid tenkt at nå er det lenge siden jeg har sett NN, men jeg ville ikke blitt bekymret, langt mindre sagt fra til noen. (Men den naboen jeg kjenner best, er også leder av sameiet, så det ville blitt oppdaget ganske fort hvis hun sluttet å svare på meldinger.)
Jeg bor i et strøk med godt voksne og eldre, mye familier som har bodd på stedet siden det bare var ei lita bygd.
Besteforeldregenerasjonen min var nok veldig observante på hverandres rutiner, så da mannens bestemor på 90 år ikke hadde fått på lyset i bislaget som vanlig om morgenen var det en av naboene som reagerte. Hun dro etterhvert å banket på døra, men det var låst, og ringte så til familien. Jeg var nærmest og dro for å se, og der, på kjellergulvet rett nedenfor trappen lå gamlemor. Hun var bevisst men helt uklar, kald og hadde store smerter etter å ha ramlet ned kjellertrappa.
Det hadde nok vært ettermiddag eller tidligkveld før noen av oss ellers hadde dratt innom henne (noen av familien var innom hver dag), og da hadde hun nok ikke levd. Hun hadde både tversgående og langsgående fraktur i låret, hjernerystelse og noe innvendig blødning buken, stakkaren.
Veldig glad for at man kan føle litt med hverandre.
Vi bor i rekkehus og det er trangt med parkering, så jeg hadde nok reflektert over om en bil sto bom en stund. Hadde nok ikke lagt merke til det på annen måte.
Ene nevøen min reddet forresten livet til en gammel mann da han gikk med aviser på morgenen. Gubben satt bestandig og vinket til ham fra kjøkkenvinduet. En morgen vinket ikke mannen, nevøen min ble bekymret, meldte fra til sjefen sin, som igjen meldte bekymring videre. Det viste seg gubben hadde fått slag og lå hjelpeløs på gulvet. Så ja, folk som følger med og våger bry seg... :hjerter:
Jeg vet nesten ingenting om naboene, og vi bor såpass langt fra hverandre i et rolig villaområde at jeg ikke ser stort til dem. Jeg ville aldri lagt merke til om det hadde skjedd noe der.
I vårt forrige nabolag, et nytt byggefelt, kjente vi alle naboene veldig godt, alle samarbeidet og hjalp hverandre, hadde grillsamlinger og juleselskap. Der passet alle på hverandre og vi ville oppdaget ting med en gang.
Vi har naboer det kan gå måneder mellom hver gang jeg ser. Jeg vet de jeg ser minst er ganske aktive, jobber ol. og regner derfor med noen hadde reagert. Hadde jeg visst de var eldre eller syke ville jeg trolig fulgt med på en annen måte.
En nabo der vi bodde før lå lenge, tror vedkommende ble oppdaget pga lukt. Vi hadde flyttet, jeg kjenner ikke detaljene.
Jeg tenker jo mer på å følge litt med at jeg jevnlig der den nybakte enkemannen nå enn da de var to. Vi så dem jo gjerne uansett om ikke annet gjennom vinduet, vi har felles oppkjørsel. Men så lenge de var to var de to, og ikke gamle nok til å forventes å dø av alderdom. Nå har han jo både sønner og annen familie som holder kontakt både fysisk og på telefon og facetime så han blir slett ikke liggende et år, men å se at lyset er kommet på, soveromsvinduet åpnet og sånne små tegn på at han har stått opp et jo greit å bare ha et lite øye på.
Jeg bor i sameie med 20 leiligheter. Jeg kommer i farten bare på én nabo jeg kjenner både for- og etternavn på, ytterligere fire jeg kjenner ved fornavn. Kjenner igjen flere navn på e-post og fb-gruppe, men vet ikke hvem som heter hva. Det kunne jeg lært på fem minutter hvis jeg interessert. Jeg vet hvilke leiligheter som har hund. Hadde noen dødd ville jeg ikke merket det.
Tja. Jo, jeg vet en del om våre nærmeste naboer. Vi bor svært tett i et boligfelt, og det er både lydt og mye innsyn. For å si det sånn, så er det mer innsikt enn utsikt, som en av naboene sa, og helt uten å ville det, kan vi se hva naboen har til middag fra stua vår. Vi ser rett over gata og ned på kjøkkenet deres. Alle bor i enebolig, men det er 60 cm fra vårt hus til naboens. Man hører når de er på do hvis vi sitter på terrassen.
Jeg har absolutt ikke behov for å vite mer om naboene, iallfall ikke på dette planet. Men vi hilser og småsnakker ofte når vi møtes utenfor.
Jeg hadde definitivt merket det hvis noen av dem hadde flyttet, men ingen naboer bor alene, så andre enn meg hadde oppdaget et eventuelt dødsfall før meg.
Men sånn i det daglige jobber jeg aktivt med å ikke involvere meg mer i naboene enn nødvendig. Jeg vil heller ikke at de skal følge med på meg. Misforstå meg rett, de er ålreite folk, men det er nesten umulig å ikke legge merke til at man har naboer.
Alle er småbarnforeldre eller ungdomsforeldre og ingen bor alene i vårt felt, så det er ikke så aktuelt. Mulig jeg ville lurt om det gikk kjempelenge før jeg så en dame litt borti her som "alltid" er ute i hagen på denne tiden av året. På vinteren hadde jeg nok ikke merket noe.
Vi har egentlig bare ett ordentlig nabohus og dem har vi full kontroll på. Akkurat nå er det veldig stille derfra for mannen hjelper sønnen med å bytte kjøkken i huset i nabobyen og alle de millioner av bråkeprosjekter han har gående er satt på vent. Vi håper det er et veldig komplisert kjøkken. :knegg: De er verdens skjønneste mennesker, men det er mye lyd i dem!
Jeg bor i rekkehus og har to andre hus som naboer. Et par med barn yngre enn mine og et par i 60-åra. Ser begge par flere ganger i uka, så det kunne gått ei lita uke før jeg hadde sendt ut etterlysning.
Nei, ikke stort. Er på hils, men kjenner kattene bedre enn folka. En del utskifting her til stadighet, da det er en del kommunale boliger her. Har vegg i vegg-nabo på mobilmelding. Vi er like lite glade i oppmerksomhet begge to, og vi hjelper hverandre litt nå og da. Ville ikke merket det om noen lå død noe sted.
Morsom historie, min søster og jeg er ganske like, og en gang hun var her høygravid, lurte en av naboene på hvordan i all verden jeg hadde klart det uten at de hadde fått det med seg.
Og da de så meg en uke etter komme hjem fra joggetur, ble de i hvert fall forvirret. :knegg:
Jeg bor i bygård, men er veldig usikker på om jeg hadde lagt merke til om en av naboene forsvant. Alle som bor under oss er yngre enn oss eller samme alder og ingen er enslige. Naboen tvers over gangen har mye familie på besøk. De over oss har jeg mindre koll på. Der bor det en enslig mann og en enslig dame, og de ser jeg ikke mer enn kanskje et par ganger i året. Folk reiser jo på ferie og er borte i perioder også. Det var én episode i vinter jeg grublet litt på: den enslige damen vet jeg har hatt noen operasjoner i bena, og da jeg var på loftet lå det masse aviser utenfor døra hennes. Hun kunne ha falt og jeg vurdere å snakke med styret. Jeg endte med å ikke gjøre det (og hun var tydeligvis bare på ferie), men i ettertid har jeg sagt til meg selv at det er bedre å sjekke enn å la være. Så neste gang skal jeg gjøre det.
