Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Alene med bjørn eller mann i skogen?

Alene med bjørn eller mann i skogen?

  • Bjørn
    6 stemmer
  • Mann
    43 stemmer
  • Annet: Jeg utdyper - Master i tråden! :nemlig:
    4 stemmer
#1

him sa for siden:

Ja, dette spørsmålet går jo som en farsott på nett nå.

Hvem ville du ha vært alene i skogen med? En bjørn eller en mann? Svar på pollen og skriv i tråden! :D


#2

frukt sa for siden:

Jeg har vært alene i skogen med menn jeg ikke har kjent så godt mange ganger, og har aldri opplevd noe ubehagelig, så jeg stemte på mann. Men det hadde jo vært spennende å møtt på bjørn da.


#3

him sa for siden:

Jeg er generelt sett ikke redd andre mennesker og har truffet mange menn i skogen (jogge, ski). Stemte også mann. Skjønner at det statistisk sett er farligere med mennesker (også kvinner) enn dyr


#4

Strå sa for siden:

Jeg vet at jeg har vært i skog med bjørn minst en gang. De oppsøker uhyre sjeldent folk sånn uten videre. Når det gjelder menn, så vet jeg jo at sjansen for at uønsket hendelse er større enn jeg liker, i hvert fall i USA. Det er der forbausende mange menn blir hysteriske fordi kvinner, basert på egen og andres erfaring, foretrekker en bjørn i skogen framfor en ukjent mann.


#5

Blondie sa for siden:

Jeg er nok generelt mer skeptisk til menneskers intensjoner enn til dyrs, men en bjørn ville jeg ikke bært i nærheten av. :niks:


#6

Input sa for siden:

Bjørn er det eneste av Norges fem rovdyr jeg ikke har sett i vill og fri tilstand, så det hadde vært veldig stas. Har vært alene i skogen og møtt fremmede menn flere ganger enn jeg kan telle, og det har gått fint alle gangene. Både natt og dag. Jeg er mye reddere for å møte en fremmed mann alene i en mørk bakgate enn i skogen.

At kvinner svarer at de heller vil møte en bjørn enn en mann i skogen, handler jo mye om at de har veldig lite peiling på rovdyr. Og aller mest om at de svarer på tull og for å gjøre et poeng av det.


#7

Strå sa for siden:

Input: Det der er et lite gjennomtenkt svar fra deg. At kvinner svarer at de heller vil møte bjørn i skogen handler om egne erfaringer og statistikk. Bjørner angriper sjeldent mennesker. Det har visstnok med lukten av rovdyr å gjøre og sikkert mer. Alle kvinner jeg kjenner har blitt utsatt for uønsket adferd fra menn, både kjente og ukjente sådanne. Flere enn jeg synes er greit har blitt voldtatt. Jeg har selv måttet forsvare meg fysisk flere ganger.


#8

Input sa for siden:

Ja, det må du gjerne mene. Men jeg vet alt dette, og jeg er uenig med deg. Det er på ingen måte lite gjennomtenkt, tvert om. Denne problemstillingen har blitt diskutert lenge. Bjørner angriper sjelden mennesker fordi de ikke treffer dem. Hvis man står ansikt til ansikt med en bjørn, ER de farlige. De fleste menn er ikke det.


#9

Timar sa for siden:

Jeg ville heller møtt en mann enn en bjørn i skogen. Jeg går mye i skogen, og møter selvfølgelig mange menn der.

Min innstilling i livet er at folk ikke blir "onde" bare fordi de har anledning til det. Det være seg at de gjør seg til tyv eller voldtar og dreper andre, og alt derimellom.
Nå er det nok vidt forskjellige beveggrunner til å stjele og til å voldta og drepe, men i begge tilfeller så er jeg ganske trygg på at det er noe iboende i livssituasjon, personlighet eller psyke som gjør et menneske kapabel til onde handlinger. Og da handler det mye om uflaks med at man er på feil sted til feil tid, eller har en relasjon til feil person.

Sannsynligheten for at en mann med onde hensikter trasker rundt i skogen for å få oppfylt behovene sine finner jeg rett og slett ganske liten. Jeg tror ikke de så ofte trasker gatelangs heller, men statistikk viser at det er større grunn til bekymring der.


#10

Gaia sa for siden:

Heller en mann enn en bjørn. Menn går det tross alt an å snakke med, selv hvis de er sinte. Jeg vet ikke helt hva det er som skjer i verden nå, men jeg lurer på om unge menn og kvinner blir fremmede for hverandre fordi mange av de første møtene de har med hverandre er digitale. Og at mister man en del veldig viktig informasjon om den man "snakker" med. Det er mye lettere å late som man er en person man ikke er, og faren for å bli skuffet når man treffer hverandre i det virkelige liv bli mye større. Det å utsettes for en masse avvisninger, av personer man tror man har "klikket" med, fordi man klarer å kommunisere godt digitalt, eller heller ikke noe godt.


#11

him sa for siden:

Bjørner (i Norge, jeg er vet ikke hvordan det er i andre land) er ikke aggresive. De er ofte mye nærmere mennesker enn vi tror (det ser de på de som er merket). De merker mennesker før vi merker dem og viker unna.

#12

007 sa for siden:

Hvor lenge er det snakk om? Dagstur? En døgn? En uke?

Jeg hadde uansett valgt en mann. Jeg er redd rovdyr, men ikke menn. (Selv om jeg kun har opplevd ubehageligheter fra sistnevnte.)


#13

Strå sa for siden:

All statistikk viser at det er større sjanse for å møte på en mann som vil deg vondt enn sjansen for å møte bjørn. Det er også større sjanse for at bjørnen drar sin vei/flykter. Min erfaring er at menn i Norge har blitt mindre farlige de siste 30 åra, men jeg har fortsatt min og andres gamle bagasje å dra på.


#14

Maverick sa for siden:

Ingenting som en ekstremt forenklet og tabloid diskusjon for å dytte kvinner og menn enda lenger ned i deres skyttergraver og skape enda større splid og mangel på fruktbar kommunikasjon.

Vedder på at Bannon og hans kaoskumpaner storkoser seg med denne.


#15

Input sa for siden:

Dette er jo en «diskusjon» fra USA. Der er det flere bjørner og de er i større grad presset enn i Norge.

Poenget er at det er en helt meningsløs sammenligning. Det er SVÆRT få kvinner som faktisk treffer en vill bjørn i løpet av livet, mens alle kvinner omgås menn. Bjørnen som flykter møter du jo faktisk ikke. Det finnes under 200 bjørner i Norge, selvfølgelig er det statistisk flere kvinner som blir drept av menn enn av bjørn. Når hørte du sist om en kvinne som ble drept av en mann hun tilfeldig møtte i skogen? Det er det du må sammenligne, om du skal trekke inn statistikk.

Det er rett og slett veldig skummelt å demonisere menn på denne måten. Det blir selvforsterkende. Og denne diskusjonen er så fordummende at jeg blir helt matt.


#16

Inagh sa for siden:

Jeg har garantert vært alene med både mann og bjørn i skogen opptil fler ganger. Vil nok foretrekke å ha mann nærere enn bjørn, men på den andre siden er nok bjørnen enklest å skremme vekk om man trenger det.


#17

Tallulah sa for siden:

Jeg har tenkt mye på dette spørsmålet etter det dukket opp, på forskjeller på usa og Norge (og andre land, men siden det var i usa dette dukket opp, og jeg har erfaringer både fra usa og Norge så ble det det). [i][/i]

Jeg vil på ingen måte møte en bjørn. I Norge. I USA har jeg møtt svartbjørn, og de er lite farlige for mennesker. Så det er jo mange innganger i dette. Jeg har også møtt menn som var farlige, og jeg har møtt menn som liker å fremstå som farlige og skremme damer for moro skyld. Flere av dem i usa enn i Norge, og flere av dem på nittitallet enn nå.

Så jeg er lite glad i denne type enten/eller-greier som ikke tar høyde for kulturelle forskjeller, nyanser, og hva som er det egentlig problemet.


#18

Lille meg sa for siden:

Jeg har møtt elg i skogen. Den angrep meg ikke eller noe, men jeg syns det var ekstremt ekkelt. Jeg møter en mann i skogen når som helst hvis det betyr at jeg slipper unna en elg, for ikke å snakke om en bjørn!


#19

My sa for siden:

Jeg løper/går mye i skogen, og nesten uten unntak møter jeg en eller flere menn på turen. Aldri møtt bjørn, så vet ikke hvordan det ville ha vært, men har aldri hatt problemer med noen av mennene jeg har møtt. Min muligens naive oppfatning er at de aller, aller fleste mennesker, menn og kvinner, er ok folk. Det finnes farlige folk av begge kjønn, men sammenlignet med hvor mange folk det finnes er sannsynligheten liten for å møte på dem i skogen. Det er ikke der du finner de farligste folka. Hvis en fremmed mann hadde spurt meg, uten åpenbar grunn, om jeg ville bli med inn i skogen, så ville det selvsagt ringt noen alarmklokker. Men da er det jo adferd som avviker fra det normale. En hvilken som helst mann som går i skogen med hunden sin, plukker bær eller løper med musikk på ørene, har det aldri slått meg at jeg skulle være redd for.

Som Lille_meg er jeg mer redd for å møte elg enn både mann og bjørn.


#20

Strå sa for siden:

Mitt poeng er at jeg skjønner bakgrunnen til at så mange kvinner mener bjørnen er tryggere. For meg er det stor forskjell på norske/norskboende menn på 1980-tallet og nå. Jeg har, på jobb på discotek og i kiosker og butikker erfart en haug med ekle og noen farlige situasjoner med menn. På 1980-tallet. Slikt har blitt mye, mye bedre i Norge, men så vidt jeg har fått med meg (lest og hørt fra svigerfamilien som bor der) er de ikke helt der vi er ennå i USA. Og det er der greia bjørn vs mann kommer fra.


#21

Miromurr sa for siden:

For min del er jeg like lite engstelig for å møte mann eller bjørn i skogen, så jeg valgte nederste alternativ. Men jeg foretrekker å være alene.


#22

Syrinx sa for siden:

Den norske varianten er kanskje fjott eller flott i staden for mann eller bjørn?

Bortsett frå det, ville valgt mann foran bjørn.


#23

Pelle sa for siden:

Jeg forstår at menn i mange land er upålitelige. Men at en kvinne liksom heller vil ned i en bjørnegrop i zoo enn en grop med menn, skjønner jeg ikke.

For øvrig vil jeg benytte anledningen til å anbefale dokumentarene Du er ikke alene og Å drepe en tiger på Netflix. Sånn apropos menn. De gjorde inntrykk.


#24

Strå sa for siden:

Det tror jeg da så gjerne du ikke forstår. Spørsmålet har aldri vært grop, men å støte på bjørn eller mann i skogen eller villmarka eller et annet sted man er alene.


#25

Tjorven sa for siden:

Jeg har møtt både menn og bjørn i skogen. (Sistnevnte i en nasjonalpark i USA.) Begge deler går helt fint. Men ettersom menn er hakket mer vanlig, så foretrekker jeg det.


#26

Polyanna sa for siden:

Jeg leste et sted en statistikk (orker ikke finne kilde, så bruk salt!) at noe sånt som 7% av amerikanere tror de vil kunne slå en tiger i en slåsskamp. Enda flere mente de kunne slå en bjørn.

Og sånne diskusjoner blir jo alltid dratt ut i de ytterpunktene der disse folka lever, og da blir de jo på alle måter meningsløse.


#27

My sa for siden:

Aller helst vil jeg møte en mann som kan redde meg fra bjørnen :filer:


#28

Skilpadda sa for siden:

Hvis man skal se på amerikansk statistikk (og dette er jo en diskusjon som kommer fra en amerikansk kontekst), så er det flere kvinner som blir skadet og drept av fremmede menn enn av bjørn. Det gjelder også selv om man regner det i forhold til hvor mange menn og hvor mange bjørner som finnes. Og det gjelder også selv om man bare ser på kvinner som bor et sted der de kan komme til å treffe på bjørn. (Ikke minst er det sannsynlig at det er ekstremt mye mindre mørketall når det gjelder rapporter om at noen har blitt angrepet av bjørn.)

Men dette handler jo ikke egentlig om statistikk. Det handler om hvordan kvinner opplever verden, hva de er redde for og hvorfor. Spørsmålet er ikke hva som er objektivt farligst, men hva de som blir stilt spørsmålet er mest redde for. Og det kan jo ikke andre folk vite noe om eller argumentere dem vekk fra.

Det er selvfølgelig veldig synd at mange kvinner er redde for tilfeldige menn som de ikke kjenner, men det som først og fremst er synd, er jo grunnen til at de er redde. Den grunnen blir ikke noe mindre relevant fordi mange menn blir sinte og argumenterer mot opplevelsen og sier «not all men» etc. Det handler ikke om å demonisere menn eller å tro at alle menn er overgripere, men om at man ikke vet hvilke menn som er overgripere.

Jeg har sett mange kommentarer, både nå i forbindelse med denne her og i mange tidligere diskusjoner, som handler om hvor kjipt det er for menn som plutselig blir fortalt at vilt fremmede kvinner ser dem som en trussel. Jeg har fremdeles store problemer med å ha respekt for menn som synes det er verre for dem at kvinner er redde for dem enn det er for kvinnene at de går rundt og er redde.

  • Nå var det jo ikke det du spurte om, him. :D Personlig ville jeg blitt mer bekymret over å møte en bjørn i skogen enn en mann, særlig hvis det er snakk om å faktisk møte. Jeg ville ikke like å møte en elg i skogen heller. Ville dyr er farlige, særlig hvis de blir redde, og de fleste av dem vil bli redde hvis de plutselig er innen møtedistanse fra et menneske.

#29

Anne C sa for siden:

Akkurat det hadde jeg tenkt til å svare også.


#30

Floksa sa for siden:

Jeg kan ganske mye om bjørn. Og foretrekker bjørn over mann 100 av 100 ganger. En bjørn er forutsigbar og har ganske definerte rammer for hva som provoserer og hvordan unngå det. Det kan ikke sies om menn.
Og jeg bor slik at bjørn er et absolutt aktuelt tema. Bjørn er ikke det jeg ville vært bekymret for i skogen.


#31

Floksa sa for siden:

Også vil jeg presisere at redde dyr, som har en mulighet til å flykte, flykter. 100 av 100 ganger. Et sint eller truet dyr kan angripe.


#32

Appelsin sa for siden:

Skog og skog, men jeg snubler over menn støtt på fjellet og har ikke tenkt at jeg heller ville møtt bjørner.
:gruble:
Jeg løper ganske fort nedover, da. De skulle fått et heft om de prøvde seg på noe jeg ikke ville. Mennene.


#33

IzziCreo sa for siden:

Det jeg synes er mer interessant er spørsmålet om man vil møte en bjørn eller en mann som angriper deg. Der hadde jeg heller ønsket meg en bjørn enn en mann, for da spiller intensjonen til vedkommende inn. Jeg tror jeg hadde hatt større sannsynlighet for å slippe unna en angripende bjørn enn en angripende mann.


#34

nolo sa for siden:

Jeg går rett som det er i fjellet, og rett som det er treffer jeg menn der. Og da hilser vi og går videre, så jeg har krysset av for at jeg heller vil møte mann enn bjørn, men jeg har fulgt diskusjonen på some, og har null problemer med å skjønne at mange velger bjørn. Jeg har større problemer med alle de (stort sett amerikanske) mennene som blir gretten og snurt og hånlig av at kvinner er reddere menn enn bjørner.


#35

Input sa for siden:

Hva får deg til å tro det? En bjørn kan løpe i 50 km/h, du har ingen sjansen til å løpe fra den. Den kan også slå deg i hjel med ett eneste slag, og veier opp mot 200-300 kg (avhengig av kjønn).

Det jeg synes er tristest med denne diskusjonen er at den undergraver kvinners reelle frykt for menn. Det er først og fremst en meningsløs sammenligning, og dessuten menn de kjenner mye farligere for kvinner enn menn de ikke kjenner (statistisk sett). De fleste kvinner som opplever vold eller overgrep, eller blir drept, kjenner gjerningsmannen. I de fleste tilfellene er det nåværende eller tidligere partner, eller en de tror er vennen deres.


#36

Einhyrningur sa for siden:

I Norge - en mann. I usa - en Bjørn.


#37

Bokormen sa for siden:

Jeg går mye tur, og møter jo støtt og stadig menn. Det er ikke noe jeg går rundt og er redd for.

Men for en tid tilbake gikk jeg tur med en venninne. Da vi nærmet oss huset hennes så møtte vi en litt innpåsliten type, som også hadde en stor hund. Det var flere småting som han sa og gjorde at vi begge (vi snakket om det senere) bare sto og snakket litt ekstra lenge etter at han hadde gått videre, for han skulle samme vei som meg. Det siste strekket er veldig mørkt på høst og vinter. Da vi etter noen minutters skravling skulle gå hvert til vårt og regnet med at han var langt av gårde, oppdaget vi at han og hunden sto og gjemte seg i skyggene bortenfor oss. :skremt: Da gikk vi sammen motsatt vei, og og jeg traff heldigvis en bekjent som jeg kunne ta følge med hjem til slutt. Nå er det jo slettes ikke sikkert han var farlig, kanskje han bare var rar og selskapssyk. Men det forundret meg hvor skvetten jeg ble en stund etter dette. Og det sammenfaller med en del andre opplevelser jeg har hatt ellers også, at de aller, aller fleste menn er jo harmløse og snille, men de få som ikke er det, de har så stort overtak.


#38

Pappalille sa for siden:

Jeg er helt enig med deg. Dette er grunnleggende statistikk. Og selv om jeg forstår poenget med den opprinnelige diskusjonen; det å bli utsatt for overgrep fra en mann er problematisk på så uhorvelig mange måter, annet enn selve angrepet (i motsetning til det å angripes av et rovdyr), så demoniseres menn. Og det bidrar på ingen måte positivt til debatten. Det er bare billig retorikk.


#39

IzziCreo sa for siden:

En bjørn vil i utgangspunktet ikke drepe et menneske. Den vil forsvare seg om den føler seg truet. Antakelig stukket av på et tidspunkt. Dyr som angriper gjør det i forsvar. En mann som gjør det, gjør det av ondskap. Stor forskjell. Og det gjør situasjonen mer uforutsigbar i mine øyne.

Jeg har ikke hørt denne problemstillingen før, og derfor ikke debatten rundt. Som jeg poengterte så synes jeg, personlig, at det er lite interessant å spørre generelt om en mann og en bjørn. Jeg er ikke redd for å møte hverken mann eller bjørn in general. Men én som angriper er noe annet, så derfor tok jeg utgangspunkti det. En bjørn kan drepe deg, men sannsynligheten er minimal. Den er mer interessert i å skremme deg.

Det interessante er hvordan vi mennesker tenker forskjellig rundt situasjoner, og hvordan vi problemløser. Jeg er oppvokst på gård, og hatt elg tett innpå og alene mange ganger både plutselig og mer "der er du og her er jeg". De kan også angripe, men sannsynligvis ikke.


#40

Input sa for siden:

Nå sa du jo faktisk angripende bjørn da. Det er virkelig vilt absurd å tro at du kan slippe unna en angripende bjørn, med mindre du i dette tenkte scenarioet har våpen.

Jeg er vokst opp i skauen selv og har møtt elg masse ganger. Er ikke redd for det i det hele tatt. Men en elg som har bestemt seg for å angripe er også noe helt annet. Noe som kunne skjedd om den feks opplevde at jeg var mellom den og kalven, eller var en trussel mot kalven. Og en angripende elg ville jeg, med rette, vært livredd.

Å si at man har bedre sjanser i møte med en angripende bjørn enn en angripende mann understreker jo bare hvor utrolig meningsløs denne debatten er. Og virkelighetsfjern. Og ikke minst ødeleggende for det som ER den viktige saken, nemlig at kvinner HAR reell grunn til å være redd menn og at kvinner er utsatt. Men dette bidrar jo kun til å underminere saken.


#41

Polyanna sa for siden:

Tenker du på norsk bjørn, izziecreo? For amerikanske bjørner angriper jo for å drepe fra tid til annen (flere ganger i året). Både svarte og brune bjørner angriper turgåere, folk som sover i teltene sine, sitter utenfor en hytte eller driver med skogsarbeid. De dreper, maltrakterer og spiser.


#42

Polyanna sa for siden:

En mann som prøver å angripe og drepe meg tror jeg muligens, kanskje, jeg skulle hatt en slags sjanse mot, avhengig om han var bevæpnet. En angripende bjørn hadde jeg hatt null sjanse mot. Oddsen for å møte en angripende bjørn er jo likevel helt forsvinnende liten, åpenbart. Og, ikke minst, ikke et samfunnsproblem.


#43

Strå sa for siden:

Du sier det mye bedre enn meg, som roter og er unøyaktig osv. Men nettopp sånn er det jeg tenker også.


#44

IzziCreo sa for siden:

Ja, men jeg sa også at en angripende bjørn fort mister interessen da den er mest ute etter å skremme. Den vil markere og kanskje også løpe mot deg, men bråstoppe rett foran eller svinge rett før og så løpe videre. Det er hvordan en bjørn angriper. Det er virkelig meningsløst å diskutere om man havner i direkte basketak med en bjørn her til lands, for det er så usannsynlig.

Ja, jeg tenkte på norske bjørner. Sannsynligheten for at jeg er langt inne i Alaska eller andre øde områder i Nord-Amerika er forsvinnende liten :knegg: Da bærer man, med rette, våpen, for selv om det er lav sannsynlighet, så må man være forberedt. Myndighetene i Nord-Amerika opererer med retningslinjer for hva man skal gjøre når man møter bjørn; ulikt for brun og sort.

Man har alltids en sjanse mot en mann som prøver å drepe en, men da må man, som jeg nevnte, hanskes med direkte ondskap og gjerne mot en som har planlagt et angrep og som har midler til rådighet for å utføre det. I mitt hode blir det da svært mange variabler, og ikke minst en motstander man ikke egentlig kan lese og som vil agere utenfor normen.

Jepp, absolutt, enig med deg. Bjørnen er ikke et samfunnsproblem.

Man kan jo velge hva man vil med slike diskusjoner, og som jeg skrev i mitt første innlegg, så velger jeg å se på det fra mitt eget ståsted; hva ville jeg gjort i det og det scenarioet. Personlig så synes jeg slike tankeeksperiment er artige! Det ble nevnt tidligere i tråden, så er visst dette en debatt i SoMe (?) som jeg ikke kjenner til.


#45

Tallulah sa for siden:

Jeg liker ikke når man går ned veien "Jeg hadde greid å slåss mot en mann som angrep meg" om man ikke har opplevd det. Hvordan man reagerer i en situasjon med en truende person vet man ikke. Man kan fryse, man kan la seg bli voldtatt fordi man anser det da som mer sannsynlig at man får leve etterpå og den type argunmentasjon går raskt over i "men gjorde du nok motstand? Hvis ikke har du ikke da litt skyld selv?"


#46

Strå sa for siden:

Det du skriver Tallulah, er veldig med meg i tankene når jeg har svart i denne tråden.
En jeg kjenner som var utsatt for en sånn mann forteller seg selv en historie som gjør hen til initiativtakeren. Hvis det gjør hen godt for psyken og selvtilliten så har ikke jeg tenkt å minne hen på den gangen hen flyktet til foreldrene mine (og meg) for å slippe unna. Og ble der til predatoren var dømt og fengslet.


#47

Polyanna sa for siden:

Veldig enig med det, tallulah. Jeg syns generelt alle responser som begynner med «hadde det vært meg, så hadde jeg…» er noe av det mest idiotiske jeg vet. Særlig på alt som er hektiske, dramatiske, skremmende, eller på annen måte situasjoner man ikke er forberedt på. Alt fra å komme opp i en bilulykke eller fått en tunge plutselig stukket inn i munnen sin av en partitopp på vei ut av et utested eller bli utsatt for fæl oppførsel på en restaurant. (Så kommentarene under innlegget fra brukeren til førerhunden Mr. Maple, da han var blitt nektet adgang for seg og godt merket førerhund på restaurant, fordi han «ikke så blind ut!» Jeg tror 90% startet med «hadde det vært meg så hadde jeg… ringt politiet/lagd en scene/gått hjem og hentet papirene/ringt sjefen hans, … Det vet ingen faktisk om de hadde gjort, om de hadde gått fra «hyggelig lag og pent kledd og gleder oss til å gå ut» til «ydmyket foran masse gjester» på null komma svisj. )

Så jeg mente det mer som en statistikkting. Odds mot angripende Bjørn: null komme null. Oddsen mot angripende mann: antagelig bittelitt høyere enn null.


#48

Tallulah sa for siden:

Ja, og det viser så teit sånne "ville du heller ..."-greier egentlig er. I forbindelse med en av disse trådene på insta eller liknende så jeg en nevne filmen Wild med Reese Witherspoon, basert på en sann historie der en dame for å komme ut av rus legger ut på en lang tur i fjellene (eller noe sånt, har ikke sett den). I den er det en scene der hun møter en gjeng truende menn, og denne personen orket ikke se scenen så hun gikk på kjøkkenet. Mannen hennes ropte "ingenting skjedde" og hun reflekterte over hva "ingenting" er. Fordi veldig mange kvinner møter menn en eller annen gang i livet som ikke voldtar eller dreper dem, men som finner glede i å skremme dem. Og er det "ingenting" om man blir utsatt for en situasjon der noen med vilje ønsker å gjøre deg usikker? Og akkurat det er det veldig mange færre menn enn damer som har kjent på. Det å få fram nyansene er det som bidrar til opplysning, syns jeg. Ikke ytterpunktene.


#49

Pøblis sa for siden:

Jeg har fulgt litt med på denne debatten via noen amerikanere jeg følger på twitter/x. jeg tenker at det at mange kvinner sier at de foretrekker på treffe en bjørn fremfor enn mann i skogen, sier noe om at mange kvinner har opplevd situasjoner som har gjort dem redde. Mange har opplevd faktiske overgrep eller truende oppførsel, og jeg tenker at i stedet for å hive seg på "ikke alle menn" og å hevde at dette bidrar til polarisering, så synes jeg man skal ta denne redselen og usikkerheten på alvor. Statistikken også her i landet sier sitt om hvorfor mange kvinner er usikre og redde. Selv om man burde fokusere på at sjansen for å møte en mann som ikke vil en vel, er mye, mye større i eller nær hjemmet, og trusselen handler i mye større grad om at det er noen man kjenner som kan skade, enn en fremmed.

Dessuten så tenker jeg at spørsmålet og svarene til amerikanerne, viser til fulle hvor lite den jevne amerikaner ferdes i skogen. Og at svarene her inne viser hvor mye og ofte vi gjør det. Jeg er en skogvandrer, og møter menn i skogen hele tiden - har aldri tenkt på å bli redd for dem. Men i mørket i øde bygater, derimot - det er skummelt, det. :redd:


#50

Floksa sa for siden:

Hvor mange av dere ferdes der det er reel fare for å møte bjørn?
Å møte en bjørn er ikke farlig. Å møte en elg er ikke farlig. Å møte en huggorm er ikke farlig. Å møte en ulv er ikke farlig. Å møte en mann er ikke farlig.
Menneske er ikke naturlig bytte for noen arter. Skal det bli farlig må du ha krysset noen grenser (bevisst eller ubevisst). Det er en grunn til at man lager støy når man ferdes i områder med mye bjørn. Varsler du at du kommer så flykter dyra.
I valget mellom angripende bjørn of angripende mann ville jeg HVERT FALL valgt bjørnen. Den tar i det minste «forutsigbare» valg. Og har en helt annen motivasjon for angrepet enn mannen.
Det er VELDIG mye mer sannsynlig at du blir drept av en ku, enn en bjørn.


#51

Polyanna sa for siden:

Tror ingen her er, i praksis, redd Bjørn altså, Floksa. :knegg:

Jeg tror derimot det er ganske mange som er redd kyr. :nemlig:


#52

Pøblis sa for siden:

Jeg er vokst opp med hytte midt i bjørneland, og gikk alltid og sang av full hals i skogen. ER ikke redd bjørn, og heller ikke spesielt redd kyr, men vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg rundt kyr som er kontaktsøkende.


#53

Floksa sa for siden:

Det siste kan jeg levere en liten master på.
Generelt skal du holde deg langt unna. 5m er ikke langt. 50m er lite. 100m er fint. Da vil du sannsynligvis unngå at de tar kontakt. Har du med hund er 100m minimums grensa.
Er kua der du skal gå, velg en annen løype. Er kua der du tenkte du skulle være, vær et annet sted.
Så er det forskjell på kyr. Melkekyr er generelt roligere og mindre aggressive enn ammekyr, men det er vanskelig å vite med mindre du er kompetent på området. Er det kalver i flokken, så er 100m minimums avstand.

Må du nærme deg (uten hund, med hund skal du ikke nærme deg uansett, det er ingen ting som er så viktig at du må det) Finn deg en 1,5-2 m lang myk kvist du kan daske med. Bruk den til å shusje kua unna. Du skal ikke kose med, ta på eller samhandle med ei ku som ikke er din.

Oppsummert:
Avstand er 100m, ikke fem slik mange tror
Hund er no go.
Blir du angrepet er øynene kuas mest sårbare punkt. Flat hånd, rett i/på øyet og nesa. Eller med kvisten du har med. Slå det du kan, det står om livet ditt. Du greier uansett ikke skade den. Og løp som faen. De løper sjeldent langt fra flokken.


#54

Pøblis sa for siden:

Takk, Floksa! Nyttig å ha med seg. Tidligere hadde naboen på hytta kyr som ble sluppet ut om morgenen. Da niesen min var liten, og det var en varm sommerdag, fylte søsteren min opp plaskebassenget, for forlot et lekende barn i bassenget for å fikse noe på terrassen noen få meter unna. Plutselig hørte hun et hyl, og der satt en vettskremt unge i bassenget, mens tre av naboens kyr slukket tørsten fra bassenget. De ble jaget med husj og sjusk og det gikk heldigvis bra - selv om ungen var kurert for bassengbading utenfor hytta for alltid. :knegg:


#55

Karamell sa for siden:

Så nettopp denne et sted.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.