Jeg har så mange skjærer i hagen min for tiden, det er helt ekstremt. Eventuelt er det de samme få skjærene som herjer hele tiden. Jeg er hjemme på dagtid og har terrassedøren åpen. Er jeg i hagen, så holder de (såvidt) fred, selv om de flyr rundt omkring, men straks jeg er innendørs, setter de i gang med å lage hekkan. Jeg hører og ser at de holder på, og før jeg har fått løpt ut, har de rotet rundt i jorden og blant nyplantede blomster, og så tror de at vannspeilet mitt er badekaret deres. Kanskje ikke så rart, men de spruter og bråker verre enn tre toåringer ville klart tilsammen. Og det smeller i glasskulene som de bruker som badeleker.
Nå vet jeg jo at fuglene også skal ha mat og alt det der (mens jeg skriver dette så jeg den ene rett utenfor her med en spurveunge i munnen; vi har reir både her og der i nærheten, men det er det hvert eneste år, og det har aldri vært så ille som dette før), men MÅ de herje så fryktelig i mine ting? Det kan kanskje virke som hagen min er stor ut fra det jeg skriver, men det er den overhodet ikke, vannspeilet står på terrassen, og det ene bedet jeg har inntil naboens husvegg. Men disse skjærene eier ikke skam, og de fyker rundt også innerst på terrassen, nesten under taket! Og de er overraskende store når man ser dem på nært hold, så de bråker sånn at jeg rett som det er tror at jeg har folk i hagen min før jeg kommer på hva det er.
Vil de holde på sånn hele sommeren, eller er det en «fase» akkurat på denne tiden av året? Og er det noe jeg kan gjøre for å holde dem borte?
(Jeg har hørt at skjærer er like intelligente og husker like godt som kråker, og at de legger deg for hat og tar hevn dersom du er slem mot dem, så jeg vil helst ikke det. :knegg: )
Kan ikke svare på noen av spørsmålene dine, men jeg har reagert på at det er ekstremt mye skjære-bråk i år, så lurer på om det er noe spesielt? Kan absolutt ikke huske at det har vært sånn før.
Vi er plaget med småfugler som bæsjer ned plattingen vår *setter seg under markisen, vi har hengt opp folie rundt for å slippe å ha de her. Kan noe sånt blinkende ev type cd som blinker avskrekke dem?
Blinkende? Er det ikke motsatt. Mener å huske at skjærer stjeler sølvtøy f.eks. fordi de blir tiltrukket av skinnende greier. Eller er dette bare en myte fra gamledager?
Skjæra er smart og lar seg ikke skremme noe særlig av fugleskremsel. Jeg hadde et par som bodde i hagen min der jeg bodde før. De satt gjerne oppå grillen og vandret rundt rekkverket. Flyttet seg ikke før jeg var helt i nærheten. På denne tiden har den kanskje unger i reir i nærheten og da kan de være litt innpåslitne. Du får vurdere å ta de under skjærejakta som starter 10.august :knegg:
det er vel ikke lov å ta reir når det er egg/unger i dem?
vi har også store grantrær med reir på grensa mot naboen. De er naboens da, og egentlig greit at de står der sånnsett. Men det er tilbakevendende beboere i reir der år etter år
Et ektepar i Sverige fikk til fulle erfare kråkefuglenes hevngjerrighet og evne til å skille venn fra fiende. Denne gangen var det skjærer som var på ferde. Det begynte med at fuglene ringte på (!) dørklokken. Fruen i huset ble begeistret og matet dem hver gang. Ektemannen kjeftet og smelte hver gang han så dem, og lot ved en anledning som om han kastet stein etter dem. Fuglene tok hevn temmelig raskt: De skeit ned bilen hans. Konas var plettfri. Mannen byttet parkeringsplass, men kråkefuglene fulgte bilen, som de åpenbart visste var hans, og skeit den ned hver eneste dag. I tillegg begynte de å ringe på kun når kona var hjemme. De ville vel ikke ha noe bråk.Et ektepar i Sverige fikk til fulle erfare kråkefuglenes hevngjerrighet og evne til å skille venn fra fiende. Denne gangen var det skjærer som var på ferde. Det begynte med at fuglene ringte på (!) dørklokken. Fruen i huset ble begeistret og matet dem hver gang. Ektemannen kjeftet og smelte hver gang han så dem, og lot ved en anledning som om han kastet stein etter dem. Fuglene tok hevn temmelig raskt: De skeit ned bilen hans. Konas var plettfri. Mannen byttet parkeringsplass, men kråkefuglene fulgte bilen, som de åpenbart visste var hans, og skeit den ned hver eneste dag. I tillegg begynte de å ringe på kun når kona var hjemme. De ville vel ikke ha noe bråk.
Du må bare bli venn med dem, rett og slett. Mest sannsynlig har de unger nå, eller driver og parer seg, eller begge deler, og da er det mye styr. Men jeg tror du må innse at vannspeilet ditt er deres luksusbadekar.
Jeg og en venninne spiste ute på Majorstuen i fjor, og en skjære ble voldsomt nærgående. Hun reiste seg og jaget den tre, fire ganger, og så lot den oss være i fred. En stund. Plutselig kom en gammel valnøtt (!) flaksende og traff meg nokså hardt i skulderen, og ei svært så fornøyd skjære satt og så på oss. Jeg ga den brødet jeg hadde fått til salaten min, og DA lot den oss være.
Måtte bare fnise litt av dette. :humre: Jeg tror ikke skamfølelse er noe fugler generelt er plaget av, og i alle fall ikke kråkefugler. (Vedder på at hvis de hadde visst hvor irritert du var, hadde de tatt det som en bonus!)
Heime hos foreldra mine budde Skjorfrid og venninna hennar i mange år. Eller, det var vel gjerne Skjorfrid og ein kompis. Men, men. Uansett, dei var ganske greie med folket, men stakkars katten. Han var jo ikkje av den begava typen, og når desse to byrja erte han så var det altså alldeles underhaldande å følge med på. To utspekulerte fjærballar mot ein heller enkel katt. Vittig. (Og jaggu er eg glad dei ikkje brydde seg om oss andre, eg hadde blitt tulen.)
Skjorfrid, ja. :knegg: (Jeg var forresten voksen før jeg skjønte at skjor er det samme som skjære.)
Jeg skulle gjerne navngitt pøblene i hagen min, men jeg er usikker på om det alltid er de samme som kommer eller ikke. Men spurven vår heter Ola. Han bygger reir på samme sted hvert år. Tror iallfall det er den samme, den er nokså stor og feit og ser prikklik ut hvert år. Mistenker at det var en av ungene hans skjæra spiste i dag.
De blir bare verre dersom du ypper. Jeg har slått meg til ro med at de bruker vannspeilet mitt som badekar og fontenen til dusj. Det går greit at de har spist opp mesteparten av "popcorngresset" mitt, og jeg tilgir at de har stjålet halvparten av den fine, fargerike pyntegrusen i drivhuset. Jeg satser på at dette storsinnet gjør at de lar jordbærene i fred i år, og at de ikke driter ned terrassen som de gjorde et år jeg prøvde å bekjempe dem med alle midler.
Jeg vet da søren. Det er vanskelig å helt forstå at naturen, for en fugl som har hjerne på størrelse med en peanøtt eller noe, har valgt å utstyre den med humor og sans for hevn, så ser jeg ikke bort fra at det kan være litt skam der også. :knegg:
Jeg har også sett skjor gå sammen om å erte ei dum katte, i et ganske intrikat samarbeid. Helt utrolig!
Katta vår ble utsatt for en hel skjorfamilies hevn. De jaga den opp på taket og angrep den da den ikke kom seg ned. Problem løst ved at vi flyttet og katta knapt tør gå ut lenger. Skjora var ikke årsak til flytting da. :lol: Nå har vi en spurvefamilie i taket istedenfor.
Skjærene kommer gjerne igjen til samme sted år etter år. Vi har hatt et par på jobb i flere år. De jager til og med måsen på flukt, for barnehagen er deres. Det har nok noe med alle smulene vi legger igjen ute. :knegg: Jeg har med vilje lagt ut skorper, for jeg synes det er vel verdt å belønne å holde måsen unna. Skjærene gjør ikke barna noe, men det hadde vært krise med måsereir på taket.
Noen ganger har de vært tre, og det tok meg litt tid å skjønne at det var ungen deres. Skjæreunger blir kjapt store, men jeg skjønte det da den ene ble mata. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
