Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Grønn kraft - noen som skjønner noe?

#1

him sa for siden:

Jeg skjønner ingenting:

Vindmøller til land: Ødelegger natur og miljø. Norge gjør utenlandske investorer rike
Vinmøller til havs: Mye usikkerhet
Solceller: Tja ... ikke så norgesvennlig? Men virker som om det tar litt av i privat sammenheng?
Kjernekraft: Må etter min mening være det beste alternativet. Politisk ledelse nekter å snakke om det. Ingen penger til forskning
Vannkraft: Står og forfaller

Og ellers synes jeg det er mystisk at ting som feks kraftutvinning av tidevann ikke forskes på. Dette er jo veldig stabil og forutsigbar kraft.

Noen som kan noe og har lyst til å fortelle? (Du kan godt si hva du mener uten at du kan noe som helst, altså! Det har jo jeg gjort allerede!)


#2

annemede sa for siden:

Jegmener at man bør tenke seg godt om før man bygger ned mer natur. Vi har solceller på taket, og jeg ser få utfordringer. Det er noe støy fra inverteren, men den kan bygges inn eller skjermes. Vi produserer ca. 50 % av strømmen vi bruker selv, gjennom året. Klart vi produserer lite/ingenting om vinteren, men overskudd om sommeren. Takarealet er allerede nedbygd natur- så jeg tenker det må være på pluss-siden.
Kjernekraft har jeg trua på/sansen for.



#4

Lille meg sa for siden:

At utenlandske investorer investerer i Norge er en ønsket handling. Å bygge en vindpark er ekstremt dyrt. Jeg syns ikke det er mindre problematisk at Lars Helge Helvig har tjent seg rik på vindkraft enn at et utenlands selskap gjør det. Men hva er alternativet? Som investor tar man en risiko. Det er der mye av konseptet med investeringer ligger.

Det store problemet med solceller i Norge er at det ikke fungerer så godt på vinterstid. Det er på vinteren vi (i alle fall per nå) har mest behov for strøm - til oppvarming. Vi har jo nettopp hatt negativ pris på strøm! Hvis solceller virkelig skal fungere, så må batteriteknologien bli mye bedre slik at vi i større grad kan lagre strømmen som solcellene produserer.

Ja, og så har det vært noen virkelig stygge branner etter at solceller har tatt fyr. Skremmende! Forhåpentligvis blir dette bedre jo mer vi lærer om problemstillingen, slik at vi kan tilpasse montering på takene.

Å bygge kjernekraftanlegg tar svært mange år. Selve byggingen er ikke spesielt miljøvennlig, og så er det også problematikken rundt det å lagre avfall. Det sagt, så virker det helt koko at man legger ned fungerende kjernekraftanlegg, men heller ender opp med å starte opp igjen kullkraftverk.

Det er også en del usikre faktorer. Systemer som står i havvann vil mye raskere bli ødelagt (salt er et mareritt!) enn systemer som står i ferskvann. I tillegg er tidevann ofte svært store krefter som det ikke alltid er like enkelt å høste av. I tillegg vet man ikke hvor mye dette vil påvirke liv i vann og heller ikke hvordan dette kan påvirke fartøy på overflaten.

Jeg vil tro dette er noe man ønsker å få til, og at man dermed forsker på, men det er kostbart.

Selv er jeg på annemedes side. Ikke bygg ned mer natur! Ikke bygg ut flere hyttefelt! Ikke bygg flere store kjøpesenter! Ikke bygg batteriparker i Norge som skal få kontrakter på vår forholdsvis billige vannkraft. Og hvis man absolutt skal bygge ut mere natur, så sørg i det minste for at dette er noe som kommer det norske fellesskapet til gode.

Og så må vi bli bedre på å tilpasse bruken av strøm. Bruke mye når det produseres mye, og lite når det produseres lite. Samt bruke mindre strøm. Bygge boliger som i større grad kan holde på varmen på vinterstid og kulden på sommeren.

Men jeg er ingen ekspert.


#5

gajamor sa for siden:

Vi trenger mer vettug bruk (og noe mer produksjon) av energi på kort sikt. På lengre sikt tror jeg at vi er nødt til å bruke alle ressurser så innmari mye mer effektivt, at da har vi enten funnet en måte å klare oss med det vi har, eller så har verden gått fullstendig til helvete. Kjernekraft kan tidligst bidra med energi i Norge i 2035, så det ser jeg ikke poenget med å fokusere på. Tidevann- bølge- og osmosekraft tar innmari store arealer, eller knuses av havet. Sol og vind funker når vi har dem, og vannkraft har vi ikke så innmari mye mer å bygge ut. Det vi derimot har uendelig mye av er sløseri. Over 20milliarder kWh med overskuddsvarme fra industri og kloakk pøses ut i elver og fjorder. Ikke alt er like enkelt å utnytte, med Oslo har funnet ut at de kan få 2 milliarder kWh forbruk over fra strøm til fjernvarme bare ved å knytte til bygg som ligger ved det eksisterende fjernvarmenettet: www.fjernvarme.no/stort-potensial-for-mer-fjernvarme-i-norge

Den energibruken som legges om fra strøm til fjernvarme er dobbelt så mye verdt som tilsvarende kWh fra solceller, fordi strømnettet vårt går tyngst når vi trenger mest varme. www.tu.no/artikler/fjernvarme-varmepumper-og-energieffektivisering-kan-bidra-til-a-lose-norges-effektutfordringer/531314


#6

skyfri sa for siden:

Jeg hørte Sunniva Rose i en podcast en gang og mener hun sa at det med avfall ikke er noe problem egentlig, fordi vi i Norge har noen forskningsreaktorer som produserer avfall som vi håndterer og deponerer i dag. Avfallet har svært lavt volum så det blir ikke fullt med det første. Avfall har vi derfor mulighet til å håndtere allerede.

Jeg har trua på kjernekraft. De der små modulære kraftverkene feks som tar lang tid å bygge ja, men de bruker lite areal og kan bygges nært der strømmen skal brukes, dermed unngår vi så mye tap av strøm som vi gjør når kraften skal fraktes langt fra der den produseres (og som vi strømkunder altså betaler for. Det er koko).
Og så må vi begynne å tenke på hva strømmen faktisk skal gå til. Skal vi virkelig bygge ned natur og plage folk og dyr med støy og blinkende lys for tik tok??!!! :skingrestemme:


#7

Polyanna sa for siden:

Vi har ikke god løsning for deponering av kjernekraftavfall i Norge i dag. Vi har basert oss på midlertidige løsninger.

For kjernekraft tenker jeg:

  • Den teknologien for små, modulære reaktorer er ikke så moden som folk vil ha det til, og selv de optimistiske anslagene vil gi DYR strøm. Tidligst 2035, som gajamor sier
  • Vi må finne løsning for det avfallet vi allerede har, da kan vi snakke.
  • Vi kan godt starte å få på plass et konsesjonsregime allerede nå. Da er vi klare når teknologien er klar. Et slikt regime kan lett ta 8-10 år å få på plass.

Ingen tjener seg "rike" på vindkraft på land. Det har vært en trygg og ikke spesielt lukrativ investering. Både vind og store solcelleparker må bygges "bankable", altså at man kan låne på investeringen. Da må man selge strømmen til en fast pris, før spaden settes i jorda. Det heter PPA-avtaler. Da har du solgt strøm til en fast pris, for hele anleggets levetid. Så kan du ha flaks og de blåser mye, eller uflaks og det blåser lite, og da kan du tjene litt mer eller litt mindre.

Dette var selvsagt før regjeringen bestemte seg for å gjøre om Norges konkurransefortrinn innen fornybar energi - blant annet en veldig stabil skattepolitikk - til bingolotto, så investeringsviljen er nok redusert.

Det finnes fortsatt gråarealer for vindturbiner, og så lenge dette blir godt utredet og har sterk lokal forankring, så blir det nok flere vindturbiner.

Vind til havs, med norske, laaaange prosesser og et relativt høyt kostnadsnivå, og et SP som tar økonomien helt ut av casene, har jeg mistet trua på, i Norge. Kan godt hende jeg tar feil.

Vi har et KJEMPEpotensial for solceller på tak, i gråområder, i gamle grustak, på søppelfyllinger, og hva har du, og de RASER i pris. Solceller er den mest systematisk undervurderte fornybarteknologien vi har.

Hvorfor skal vi bygge mer fornybar energi, vi har jo det vi trenger.

Det er fordi vi MÅ elektrifisere ALT som kan elektrifiseres. Hvorfor?

  1. For å redusere lokale utslipp
  2. Fordi elmotorer har en mye høyere virkningsgrad enn fossilmotorer. Elektrifisering alene er grunnen til at Oslo, tross aktivitets- og befolkningsvekst, har tatt NED sin energibruk betydelig.

Ellers: Min kjepphest: Nærvarme! Jordvarme er konfliktfri, og begynner også å komme seg i pris.

Og ellers alt gajamor sa om energieffektivisering.


#8

-ea- sa for siden:

Hva mener du med gråarealer, Polyanna? Gi gjerne eksempler.



#10

him sa for siden:

På Olje var jo dette noe staten gikk inn og garanterte for. Kanskje det er på tide at det å sikre ting som energi (og mat) blir et statlig anliggende? (Du får ikke poeng for å gjette på at jeg mener det burde være det! :humre: ) Spennende, takk! Kjenner jeg storkoser meg med å lære nye ting! :blomster: Spennende! Takk :) Signer også -ea-: Hva er gråsoneområder? Og jordvarme! Det hadde jeg helt glemt av

#11

Polyanna sa for siden:

Det er ingen grunn til å tro at staten skal kunne bygge vindkraft billigere eller bedre enn store industrielle aktører med lang erfaring.

Og som sagt, dette er ikke som vannkraft eller mange oljeutbygginger, som vips, blir gullgruver. Det er som å sette penger i bonds eller andre langsiktige, veldig oversiktlige investeringer. Man får konsesjon på et område, prosjekterer, inngår en fastpris på laaaaaange kontrakter, som gjør at du vet nøyaktig hvor mye du skal tjene på denne investeringen, og så finansierer du dette. Det er typisk gode investeringer for pensjonsfond eller andre som skal ha trygge, langsiktige investeringer med lav risiko og heller ikke kjempehøy avkastning.

Som sagt, til staten kastet alt i luften med bingolotteskattepoltikk - det blir nok vanskeligere å få med investorer neste gang, nå som man vet at det som virket trygt og langsiktig, slett ikke er det.

Det var jo lenge usikkert om noen ville by på Sørlige Nordsjø II, etter gamlemattiasbeslutningen om å droppe utenlandskabler (som er viktigste grunnen til at man valgte et så huttieitaområde i utgangspunktet), og de eneste som til slutt var interessert var Ikea (!) og et belgisk selskap med middels erfaring. Dyrt blir det også.


#12

him sa for siden:

Mulig jeg er helt på jordet her, men var ikke både vannkraft og oljeutbygging langsiktige inversteringer? Det må da vitterlig ha tatt noen år å få oljeplattformene til å lønne seg?

Ellers er det ikke pris og kompetanse som gjør at jeg ivrer for statlig eierskap. Det er som en garantist mot forbruker, da jeg mener at at energi er noe en stat bør garantere sine innbyggere.

Det er jo akkurat det samme som at vi har andre statlige organisasjoner. Jeg tror i alle fall ikke at statens lånekasse er en billigere eller har mer kompetanse enn DNB. Men jeg mener at statens lånekasse er (eller skal være ...) en organisasjon som ikke skal kunne tjene hva som helst av penger på kundene (studentene), da jeg tror det er viktig å gi mange en støtte til utdanning. Både for den enkelte, men også for samfunnet.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.