Jeg er helt enig i at det er en utfordring at mange selvdiagnostiserer seg selv etter å ha sett på TikTok, men det er ikke disse denne kronikken rammer. Jeg har sett på nært hold hvor mye medisiner kan bety for noen og det er like farlig å havne i den andre grøfta - å mene at medisiner bør begrenses for alle.
Det er både allergimedisinen og astmamedisinen til min sønn også. Jeg mener, han funger jo faktisk bedre når han puster normalt og sånn der.
Naturlig nok skal ingen selvdiagnostiser seg og det er ikke rett å gi disse medisinene til alle venne hans. Men ja, det kan dreie seg om liv og død. Og kronikker om skeiver erikke br, uansett hva slgs medisiner det gjelder.
For ja, adhd medsiiner er ikke for gøy. Men for dem som trenger det er de viktige.
Det er vel bevist at det settes flere ADHD-diagnoser på barn født sent på året. Nå mener jeg å ha hørt at det da forskes på om det faktisk kan være forhold under svangerskapet mht årshjulet, men det kan jo også tyde på at en del kanskje heller burde begynt på skolen et år senere, ev at en hadde tiltak som hjalp de som er små og umodne.
Det er vel ikke så veldig mange i dag som er imot medisiner, men for mange plager eller diagnoser vil det vel være snakk om at det er ett virkemiddel, og at en også må/bør se på grep mht kost, mosjon, rutiner. Enten det er snakk om ADHD, diabetes, vekt eller vond nakke.
Jeg opplever at kronikken omhandler medikamentell behandling av ADHD på samfunnsnivå, og at de peker på studier og retningslinjer som støtter opp om deres syn.
De skriver jo også at de alvorligste tilfellene burde medisineres, men hvis 80 % av ADHD-diagnostiserte får medisiner så er vel det langt mer enn de mest alvorlige.
Hvis man greier å se bort fra spissformuleringene så har de kanskje et poeng?
Har og lest kronikken og tolker det dithen i retning at foresatte omtrent bestiller adhd medisiner til barna sine etter sjekkliste på TikTok, ikke at de som virkelig trenger medisin ikke skal få.
Det er ganske mange som kan sjekke av på adhd lista med symptomer uten å ha det, en av mine trodde jo det, men da sa bup nei, fordi du gjør/tenker sånn ig sånn og det gjør ikke de som har adhd. Om det ga mening.
Man kan ikke bestille adhd medisin.
Man må gjennom et svært trangt nåløye og fastlegen kan ikke engang endre dose uten at spesialhelsetjenesten er involvert.
Ikke strengere enn en diagnose. Jeg har erfaring med at ADHD-diagnosen kom med medisiner som egentlig ikke var ønsket, i stedet for veiledning og oppfølgende samtaler, som var ønsket.
De jeg kjenner som har vært gjennom en utredning forteller om en særdeles omfattende prosedyre. Og det er da ingen som kan bestille medisiner! En psykolog og psykiater må gjerne fortelle om foreldre som vil ha ditt og datt for sitt barn, men det er, heldigvis, kun psykiateren som kan foreskrive slike medisiner.
Men jeg kan også være enig i det Zulu nevner; mangel på kursing, veiledning og oppfølging i etterkant. Det finnes det ikke ressurser til.
Det er nok helt sikkert sånn at legene i Bup opplever det samme presset som andre profesjoner gjør når det kommer til foreldre som skyver eget barn fremst i køen. Men det må da være bedre å være god i jobben sin (ref at andre tiltak skal utprøves i minst tre måneder før det er aktuelt å introdusere medisin) enn å sette navnet sitt under en kronikk som spekulerer i at 14-åringer selger medisinen sin på gata for å få penger.
Det er litt samme følelse jeg satt igjen med også. De prøver å angripe noe de mener er et systemisk problem, men drar frem feil eksempler og roter til argumentasjonen sin.
Nja. Jeg er enig med flere andre her: Det stilles omfattende krav til utredning, men ikke til medisinering (understreker at dette er en personlig oppfatning. Jeg jobber ikke med dette)
Ja, jeg også synes det ble litt "mye" i samme kronikk, ble veldig sammensauset.
Jeg har inntrykk av at det er en misforståelse at ikke nevrotypiske får effekter av ritalin, selv om de har ADHD symptomer på grunn av andre ting enn ADHD. Jeg synes også at bivirkningene "minimaliseres"
Nevrotypiske må da helt klart ha virkning. Det kalles jo studydrugs i USA, og den yngste sønnen fortalte at en kompis, uten ADHD "alltid" tok ADHD medisin før eksamen og muntlig og sånt. Jeg vet ikke sannhetsgehalten i det, men det er den sønnen som er mest kildekritisk som fortalte dette.
jeg snakket med fastlegen på telefon i dag, men det eneste rådet hun hadde var å snakke med tannlege for å sjekke at ikke den manglende spyttsekretsjonen ikke påvirket tannhelsen. :himle:Så ingen råd om lindring utover alt det reseptfrie jeg alt gjør.
Det er følger med en del heftige bivirkninger (som blant annet kan innebefatte synsendringer) så godt mulig mange bruker det. Men effekten er jeg noe mer i tvil om.
Ørebetennelse på begge ører :sukk:
Var hos legen og hun så inni ene øret og utbrøt : Det var heftig også det, ser inni andre øret og sier oj like heftig der. Det gikk langt inn så det ble to forskjellige betennelser, prøve sendt til dyrking for å se hvilke bakterier som er der.
Det Var derfor jeg hadde så vondt ja, håper pencilinen virker snart, så jeg kan sove litt igjen.
Bahh, det må jeg også ordne ja.
Til en jobbreise.
.jeg savner den tiden hr bestilte billetter også kommet en mail til alle på vårt kontor også skrev vi ut vår.
For all del. Det er greit å ha på mobilen, ikke papir. Men det er et dill. Eller, ja, fordi jeg bare gjør det denne ene gangen i året så er jeg usikker, husker ikke passord, var det app, må den oppdateres ja, skal vi se, har jeg da det jeg trenger for å faktisk få være med flyet? Hvor er den koden?
Jada, det ordner seg. Jeg har i alle fall en app som heter Widerøe, så jeg skal sikkert komme meg avsted i år også.
Kanskje det er det jeg skal ordne på denne sykt barn dagen min (utenom et møte og betalingsformidling for 10 kunder)
Ikke egentlig personlig gruff, men litt frust over folk som har bestemt seg for hvordan de tenker ting er eller skal være, og da stenger de ørene for hva andre faktisk sier.
For en tid tilbake fikk bedriften jeg jobber i spørsmål om en person kunne være her litt i et par måneder, både for å lære litt norsk og for å ha noe å gå til noen timer i uka. Både daglig leder og jeg presiserte mange ganger at vi har ikke egentlig arbeidsoppgaver som egner seg, ei heller tid til opplæring i datasystemer osv. Men at vedkommende gjerne kunne komme noen timer i uka, vi kan by på litt kaffe og skravling, h*n kan skygge noen av de som jobber her litt, og vi kan finne litt forefallende ting å pusle med. Og så møter stakkaren opp og tror de skal ha kontorplass og få opplæring og full pakke. Her har mellomleddet sviktet, men det var en slukøret og mutt person som gikk etter en halv times tid. :sukk:
Ja, legen har gitt henne forbud mot all fysisk aktivitet i de neste fire ukene. Veldig kjedelig, når det stort sett er det dagene hennes går ut på. Hun er i forholdsvis god form, litt småforkjølt og ellers litt slapp, men kan gå på skolen og delta i klasseromsfagene. Men det er bare snakk om noen veldig få timer hver dag, unntatt fredag hvor det kun er fysisk aktivitet (en time gym, og sirkus resten av dagen), så da er det ingenting hun kan være med på. Inni disse fire ukene har de også en prosjektuke, hvor de skal planlegge, produsere og sette opp en forestilling for resten av skolen, som hun heller ikke får deltatt på. Men bra de fant det ut, og vi krysser fingrene for at hun er bra nok etter fire uker til å kunne begynne så smått med trening igjen.
Jeg gruffer over meg selv. Jeg skal endelig avgårde på ferie, det er over seks år siden sist jeg var i utlandet. Nå angrer jeg, fordi jeg har tatt fri fra jobb (angst!), drar fra den kjekke samboeren min (ånei!) og så har jeg så vondt i kroppen og er så sliten.
Det BLIR bra og jeg reiser med livets beste venninne. Jeg er bare så ... irriterende nevrotisk om dagen.
Jeg opplevde ikke at det var veldig strenge krav i forhold til å kvalifisere til medisin når sønnen min ønsket å prøve ut medisin. I følge han ble han stilt noen spørsmål og han tok noen blodprøver også hadde en samtale og fikk resept. Han ble fulgt opp i etterkant for å se om det var medisiner som var rett. Han forøkte 2-3 medisiner.
Jeg skulle ønske det var meg som var hjemme med det syke barnet i dag, da skulle jeg krøllet meg sammen under et pledd sammen med henne i en sofa og sovet litt. mens hun spilte et eller annet.
Jeg er trøtt, jeg er kald, jeg føler bre ikke at jeg har fokus på jobb. Men etter at jeg har ført hatt kort tirsdag, deretter VAR jeg hjemme med det syke barnet i går, og så skal jeg ha kort fredag i morgen for da skal vi jo reise , så jeg BØR virkelig jobbe konsentrert og effektivt i dag.
(Og effektiv hjemme etterpå, pakke ut i bilen og ordne alt så det er klart til avreise så snart siste unge kommer fra skolen i morgen. (konf på lørdag)
Når mannen, som aldri hat hatt migrene før, skriver at han tror han har migrene.
Han har søstre som har hatt/har migreneproblematikk, han har barn som legen tror har /hatt migreneproblematikk, men får man det brått og uventet 45 år gammel?
Eller er det noe en bør bekymre seg for når han under en uke etter at han er tilbake i jobb etter en ,kraftig lungebetennelse som ga ham 3 ukers sykefravær inkl 4 netter på sykehus, altså sener en melding om at han tror han har migrene? (Han er hjemme med sykt barn og forsikrer meg om at hun har det bra)
Eller har han bare brått fått migrene?
Det er bahh å sitte på kontoret når det er sånn, og ikek kunne reise hjem engang fordi jeg leverte bilen på verksted på vei til jobb og venter på beskjed om at den er ferdig på eu kontroll.
Document og kommentarfeltet som er under saken som kom ut i går ang K. Ingebrigtsen. Noen la ut utdrag av set kommentarfeltet , kjenner jeg blir kvalm.
Endelig en stille og usjenert stund fra jobb og familie, og så presterer jeg å velte pucken med hockeypulver over hele meg! Mye styr, og viktigere: mindre salmiakkpulver på meg!!
Artrose og betennelse i kjeveledd. :badmood: Fy fader for et opplegg ass! Går til kjevespesialist. Ikke spesielt billig greier. 9000,- rett ut på 12 dager. Først botox, så ble kjeveleddet bare verre. Det var vel den betennelsen som murra såpass at jeg bestilte Botox i utgangspunktet. Det ble over en uke med lavgradig feber. En antibiotikakur ble forsøkt. Endte tilslutt med skylling av leddet og kortison rett i kjeveleddet. :mumle: Vondt, og irriterende mye penger ut! Jeg går på AAP, så jeg har ikke dritmye til overs forråsiresånn. Det hogg litt av bufferen.
All sympati, Bloppy! Jeg har også artrose i kjedeleddene og har hatt betennelse noen ganger. For meg fungerer botox litt når det ikke er betent, men effelten går fort over.
Hvorfor må du betale privat?
Håper du (vi) finner noe som hjelper snart. :klemme:
Jeg medgruffer over helse og er dønn fortvila over kroppen som ikke vil fungere og bare er dramatisk. I natt burde jeg vært hos lege, men jeg er på en øy. Da skal selvsagt hjerteflimmeret være verre enn det noen gang har vært før. :gaah:
Avdødes barn, som vi andre er tanter/onkler til. Hen sørger for begravelsen og er eneste barn, og opplyser at etter avdødes ønske er det en lukket seremoni som bare en av de 5 søsknene er ønsket i. Ingenting å gjøre med, men det er trist.
Så utrolig trist. Min morfar hadde også lukket seremoni, dog ingen som var utestengt. Men om man vil, så tror jeg det likevel bare er å møte opp, det er per def et åpent arrangement? Hvis i nærheten hadde jeg jaggu meg stått utenfor, hvis jeg hadde et ønske om å være til stede. Men klart, skjønner jo at det ikke er en kul dag å bråke på (men virker ikke som det kan bli så mye verre heller).
Dette er trist - det jo heldigvis mulig for søskenene å gå på gravstedet eller minnelundet i ettertid. Selv om jeg tenker at dette høres bare ut som et veldig trist punktum i en lengre konflikt (siden dette er den avdødes ønske). Klem til deg i alle fall - høres ut som du trenger det :klemme:
Svigermor hadde også lukket seremoni, det sto ikke noe sted før etter bisettelsen. det handlet ikke om uvennskap, men at hun ikke ville ha oppmersomhet ... (Hun var enebarn så ingen søsken). Det var kun oss og mannens søsters familie og svigerfar tilstede.Jeg vet kusinene hennes ble såret, så et par av dem var invitert til urnenedsettelsen.
Jeg kan medgruffe over mye hjerteflimmer, men nå har jeg fått time til både CT med kontrast og EKG-langtidsmåling, så noe skjer i sykehusets regi.
Mest av alt guffer jeg over tørr munn, som fastlegen ikke hadde noen råd mot. Så i morgen skal jeg til tannlege! Det kan sikkert bli dyrt om jeg skal måle spyttsekretsjon.
En mann jeg vet om ønsket ikke at familien skulle bli bli orientert om hans dødsfall og begravelse. Begravelsen hadde funnet sted før dødsannonse ble rykket inn i avisen, undertegnet bare av hans kone og "venner". En trist avslutning.
Tannlegen trodde den ultratørre kjeften min skyldes en eller annene tungesykdom, men først må jeg måle spyttsekresjon i oktober, før jeg kan henvises til spesialist innen munnhelse. Jeg er i tillegg henvist til hjertegreier og skal både på CT og til måling av EKG i flere døgn. Jeg er så lei av at ting (jeg) ikke virker!!!!!!
Jeg opererte bort en kul på en fot i mars. Har opererrt det andre beinet for mange herrans år siden. Det er bein som vokser (eksostose). Og nå er det på'n igjen. Ny kul. På høyre hånd denne gangen. :rolleyes: Har allerede vært hos legen for å bli henvist til røntgen. Kan jo gangen i dette nå. :gaah:
Plutselig har de fjernet alle type 2-laderne mellom oss og hytta! Bare hurtigladere igjen. Gudsjelov er det ikke vinter enda, så bilen kom seg helt opp, med 2% igjen. :lettet:
Nei, den har hurtiglading. Men vi kjørte opp med to biler, for lånebilen måtte leveres tilbake, og jeg skulle være her litt alene. Men nå har vi visst funnet en lader et sted på veien, litt tidligere, så da er det fortsatt mulig å kjøre den lille til hytta sånn dann og vann. Det kan jo ta litt tid før vi har bestemt oss for bil. :knegg:
Jeg ble angrepet av en hund i dag. Og jeg kjenner at det gjør meg skikkelig sint.
Jeg kom rundt et hjørne. Ser hunden som er løs, ser at den helt stiv så jeg stopper, venter noen sekunder før jeg sier hei med glad stemme og et leke-kast med hodet. Jeg har svært lang erfaring med hund og vet godt at jeg ikke provoserte den. Den ser på meg et sekund til, før den farer mot meg. Jeg slipper ned posene jeg har i hendene slik at hunden biter i dem, og ikke i leggen min.
Eier prøver å rope på den. Til slutt går eier og da rusler hunden etter.
Ikke et «beklager» eller «gikk det bra»?
Hunden var en bulldog type, lav, men med et voldsomt bitt, så den kunne gjort stort skade.
Hva faen liksom? Man går ikke løs i et tettbebygd område med en slik hund!
Eier skal være jævlig glad jeg ikke er redd hunder og holdt hodet kaldt. Hadde jeg ikke latt hunden bite posene og stått helt stille til hunden gikk, men blitt redd og prøvd å løpe, eller skreket ville det blitt riktig stygt.
Oi! Enig med de andre i at du må anmelde. Jeg blir sur på folk som har hundene løse i skogen også, med mindre de går helt inntil hunden sin.
I går satt vi ved et vann og lager mat på stormkjøkken med Lillesøster og et annet barn, også kom det to ganske store, løse hunder. De kom helt inntil oss og snuste på maten og barna, og alle tingene våre. Vi prøvde å jage dem, men det brydde deg null om, og den ene hunden prøvde å parre seg med den andre samtidig. Det tok 5 minutter før eierne kom, og det synes jeg er virkelig helt uansvarlig. Om man skal ha hunden løs må man være veldig nært og gå der det ikke er masse andre folk.
Jeg er konfliktsky som få, men vi vet jo hvem det er og de har fått beskjed om at det vil bli anmeldt om hunden observeres løs igjen.
Jeg hater jo at det er hunden som får straffa, det er eierne som svikter. Har man en gretten hund må man ta ansvar og skjerme den for slike situasjoner.
Etter den nye hundeloven så er det eierne som får straffa for uansvarlig hundehold. Ikke nødvendigvis hunden, hvis den følger naturlige instinkter eller har en dustete eier.
Jeg kan ikke gruffe på jobb, da blir det her: De som blir tatt aller mest hensyn mht til ønsker om arbeidstid, tilrettelegging, de som får mest fri i påske osv, de som får bytte feriepulje, det er jammen de som klager mest og. :gaah:
Det her er egentlig i-landsgruff, men i-landsgruff er også gruff. Vi har tre mulige måter å komme fra hovedveien og inn til huset vår, så man skulle tro at vi var godt dekket. Men nå har kommunen bestemt at de endelig skal ferdigstille arbeidet de begynte på i mai med å fikse drenering langs veien, og som de lot stå brakk i to måneder over sommeren med tilsvarende hull i veien og slalomkjøring. Det betyr at ene innkjørselen nå er sperret av en gravemaskin og en lastebil. Null stress, vi har jo to til, ja? For nei, det har vi ikke, for der har noen andre bestemt seg for å grave opp for å legge kabler, så der er det sperret i begge retninger. Dette arbeidet var tenkt gjort i fjor høst, og ble varslet da. Så da er det jo greit å bare sette i gang nå uten å varsle på nytt. :nemlig:
Måtte være kreativ, og kjøre over noe som egentlig ikke er vei eller bredt nok til en bil, for å få bilen inn og ut. Ene søppeldunken skulle vært tømt i dag, men renovasjonsbilen gav naturlig nok opp. :gaah:
I dag er jeg pisslei egen form. Alle begrensningene formen og kroppen gir gjør at jeg føler meg totalt innestengt. Det hjelper ikke å bli utsatt for tre sider med «fornøyd bare kroppen virker»-taler. :knegg:!
Det skjønner jeg på en måte, men på den andre siden kan du også se det som en støtteerklæring om at det er veldig veldig forståelig at det går hardt utover psyken når den ikke virker. Har møtt mange hundre som sliter med at hodet og/eller kroppen ikke virker som man skulle ha ønsket. Og felles er at det er utrolig energitappende. Ikke nødvendigvis at hver enkelt "vondt" trenger å være så grusom heller,men at man absolutt hele tiden må forholde seg til det. Så klem til deg!
Jeg er møkklei meg selv!!! Jeg er sykemeldt for Jeg er så sliten og utkjørt at jeg ikke orker noe. Var hos legen og tok blodprøve i dag, og sov 4 timer etterpå...sånn er hver dag! En liten ting å gjøre, så sove i flere timer etterpå. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre!!
Jeg skulle ha noen klær til en liten venn på 2 1/2 år i går, en som elsker Spidermann. Gikk innom Barnas Hus, og gud bedre noe så dørgende kjedelig tøy til barn. Støvrosa, støvblått, støvgrønt, og støvbeige. Stort sett ensfarget, men noe yttertøy og ulltøy hadde litt diskret dekor i samme farge, men biiiittelitt annen tone.
Nuvel, , jeg gikk videre til en butikk som hadde Spidermanklær, og den ansatte spurte meg “Hvor gammel er han”. Er vi altså ikke kommer lengre enn at vi tenker at når det skal kjøpes Spidermanklær så er det en gutt? :gaah:
Jeg anbefaler å ta med barna i butikken slik at de høylydt kan kommentere det samme, Nextlife. :glis: For eksempel sånne ting som "HVORFOR MÅ JEG GÅ I GUTTEAVDELINGEN FOR Å FINNE BUKSER MED ORDENTLIGE LOMMER" og lignende.
Enig, Nextlife. Og det verste er jo at leke i babyseksjonen også er sånn. Fargeløst og trist.
Her opplever jeg at det har skjedd en stor endring siden jeg fikk mitt første barn i 2010. Storebror hadde både leker og klær med farger. Jeg var særlig opptatt av at yttertøy skulle ha sterk farge, så han var lettere å se i skogen og på en lekeplass full av andre barn. Med Lillesøster er det prinsippet veldig vanskelig å etterleve. Det beste vi kan håpe på er sterk rosa. :dåne:
Det merker jeg også. Eldstemann er født i 2008 og det var massevis av fargerike fine klær i barneavdelingen da han var liten. Nå ser jeg nesten ingenting. Og straks de er ferdig med de aller minste størrelsene går det nesten bare i kjedelig svart og grått.
Flyturer og flyplasser. Er i Stavanger skal via Bergen til Haugesund. To ulike fly å velge mellom til Bergen, men fra Bergen er det bare ett. Så bagasjen er sjekket helt frem. Flyet til Bergen blir kansellert, så jeg blir booket om til det andre. Helt greit. Ikke like greit at jeg må ut oghente bagasjen og sjekke den inn på nytt og gjennom sikkerhetskontrollenen gang til! :gaah:
Jeg gruffer over at alt som ikke er solgt etter loppemarked kastes (det har jeg i alle fall blitt fortalt av tre ulike loppemarkedarrangører, men jeg kan selvsagt ikke vite hva andre enn disse gjør) og det overrasket meg veldig da jeg først fikk vite om det. Jeg lurer oppriktig på hvorfor? Jeg vet at minst to av disse arrangørene har stor lagringsplass og tar i mot lopper hver uke gjennom hele året så hvorfor kan ikke bare usolgte lopper fraktes tilbake på lager og så prøver man igjen neste gang? Vi har ofte gitt ting vi ikke trenger til loppemarked og tenkt at det er en god gjerning som støtter arrangørene samt at gjenbruk er bra, men når jeg ikke kan vite om tingene faktisk får nye hjem eller går i søpla dagen etter så mister jeg lysten til å gi til loppemarked. :sukk:
Vi er i loppemarked bransjen, vårt korps har ikke mulighet til å oppbevare alt av lopper til neste gang. Vi har 2 i ganger i året, høst og vår. Vi tar bare imot lopper uka før loppemarkedet. Det som ikke blir solgt på to dager blir da kastet. Vi tar heller ikke imot: møbler, rør tv, leksikon og den type ting feks.
Hvis de skulle lagre alle usolgte ting, ville det jo blitt mindre og mindre plass til nye ting. Jeg ville vel tenkt at de burde gi det bort først, type alt er gratis i en time etter at loppemarkedet er ferdig. Men skjønner at de ikke har kapasitet til å lagre. Og det er arbeidskrevende å flytte ting mellom lager og stedet loppemarkedet er også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.