Jeg tenkte å sjekke ståda hos FP-erne her nå og se hvor mange som har tomt eller delvis tomt rede. Det kommer en spørreundersøkelse. Jeg må bare få formulert noen alternativer.
Her er det sånn at eldste er ferdigstudert og flytter ordentlig ut i løpet av august.
Nest-eldste begynner på lære nummer to og blir hjemme i hvert fall til det er overstått.
Yngste skal ta fagprøve i løpet av august og har ikke fått fast jobb ennå. Han er uansett så ung at vi har sagt at han gjerne kan bli boende et par år etter at han har begynt å jobbe, mot å spare det meste han tjener til boligkjøp og det vil han gjerne.
Vi får et halveis tomt rede, da sønnen (21) flytter til Tokyo i september, for å studere der. Han kommer dog hjem igjen i februar, og han skal gjøre ferdig batchelor i japansk her hjemme. Han er ferdig til sommeren, og så får vi se hvor han havner.
Krysset feil, krysset på den øverste, men nest øverst er nok riktig. Krysset øverst fordi det faktisk er sånn jeg ser på det. :knegg: Yngste studerer i en annen by, og jeg tenker at han har flyttet hjemmefra, men han er hjemme noen få uker i året.
Det føles fantastisk. Vet at mange gruer seg til den fasen. Men jeg nyter roen, friheten og et stille og ryddig hus.
Eldste er ferdig med master, er i full jobb og har kjøpt leilighet. Yngste har bodd delvis hjemme/studert/vært utenlands, men flytter til annen by for å studere nå i høst. Da blir det helt tomt her..
Snuppa (19) skal ha et «friår» og har fått seg jobb. Planen er at hun skal studere og flytte ut om et år. Knerten (16) skal starte i 2. klasse på vgs. Han har en veldig klar plan for hva og hvor han vil studere, og flytter trolig dit med en gang vgs er ferdig. Så om 2 år blir det veldig tomt hjemme.
Delvis: yngste går på vgs og bor hjemme, mens eldste overtar nøklene til sin første bolig i dag.
Superspennende! Mannen min og jeg er stolte over hvor flink han har vært til å spare til egenandel. Vi ønsker ikke å være kausjonister, så dette må de klare selv.
Arvingen (2003 modell) begynner sannsynlivis å studere igjen nå og kommer nok til å bo hjemme i 5 år til. Helt greit det - skal prøve å overtale henne til å i det minste ta et semester utveksling da.
Jeg svarte: "Delvis, noen har flyttet og noen bor hjemme", men det stemmer egentlig ikke før 1. august. Begge har bodd hjemme til nå, men i august flytter eldste sammen med tre andre kompiser, han studerer i hjembyen.
Det føltes litt rart å stemme at de er i VGS-alder og yngre, eldstemann begynner i 9. klasse til høsten. De to andre begynner i 8. og 5. klasse, så jeg har barn hjemme lenge ennå.
Eldste har fullført bachelor, og har flyttet midlertidig hjem for å jobbe og spare opp penger. Yngste skal begynne i 2. klasse på vgs, og blir boende hjemme i minst to år til.
Jeg svarte «annet».
Skjønner ikke forskjellen på de to øverste? Begge er flytta hjemmefra, redet er helt tomt, men Herremannen er student og Frøkna starter turnus. :gruble:
Her har heldigvis ingen flyttet ut ennå. Vi har en som begynner på vgs, en som begynner på ungdomsskolen og en som begynner i 6. klasse. Jeg gruer meg ikke til tomt rede, men jeg gleder meg over familien vår og det å ha alle rundt meg hver dag så jeg er ikke klar for å gi slipp på det riktig ennå. Jeg regner med den tanken modnes når det nærmer seg slik alle andre forandringer har gjort før.
Eldste (21) har flyttet ut for lengst. Yngste (17) skal vel ut i et toårig lærlingløp neste år, jeg regner med at han bor hjemme til han er ferdig med det. Da er han 20.
Jeg synes det bare er fint å se at de blir selvstendige og klarer seg selv, men lurer jo litt på hvordan det blir da det blir helt tomt her hjemme. :)
Vi har hvert vårt kull med unger, så litt glidende overganger.
Mine to eldste på 23 og 25 har ikke bodd med meg på mange år, kjærestens eldste er student og borteboende. Min yngste på 16 og hans yngste på 17 bor hjemme enn så lenge.
Mine er 13 og 11, så det er lenge til noe tomt rede hos oss. Yngste vil heller ikke kunne flytte hjemmefra sånn helt selvstendig, så der er vi avhengige av en form for tilrettelagt bolig på sikt. Det føles uansett veldig langt unna.
Valgte siste alternativ, ingen som passet meg helt...
En ferdig studert, og flyttet ut.
En studerer borte, men hjemme en del helger og ferier.
En skal trolig bo hjemme og være lærling.
En går på barneskole.
Har en hjemmeboende student og en hjemmeboende vgs-elev. Jeg er glad for å ha de hjemme en stund til. Blir ikke overrasket om yngste flytter ut før eldste..
Ja, alternativet var godt og dekkende, altså, det var bare en undersøkelse med nyanser som ikke et aktuelle for meg på lenge. Det skjønte jeg jo av overskriften på tråden, det blei bare så tydelig for meg at mange her inne er et annet sted i livet enn jeg er! Men det går vel raskt nok dit …
Eldste har beholdt rommet sitt mens hun har vært student og i de fleste sommerferiene har hun vært hjemme to-tre måneder og jobbet her.
Nå begynner hun å jobbe og flytter "på ordentlig". Utstyr og møbler som ikke har fått plass på hybelen blir nå med i en leilighet. Skap og hyller tømmes og rommet hennes blir reint gjesterom.
Jeg forventer henne hjem til jul og på helgebesøk, men regner ikke lenger med at hun kommer på lengre opphold hos oss. Det er forskjellen.
Mine to (studenter) har ikke egne rom lenger. Det er fordi eldste studerer i hjembyen og leier umøblert hybel, så hun har alt av utstyr og ting med seg. Hun kommer kun hjem på korte besøk (og knapt det :knegg: )
Yngste studerer i en annen by, men han leier også umøblert, og har derfor alle tingene sine med seg. Siden vi har knapt med plass hjemme og i tillegg nettopp har totalrenovert huset, bor han på gjesterommet når han er hjemme. Man kan godt kalle det rommet hans, men han har ingen av sine ting der.
Mellomste flytter nå i august for å studere annet sted. Har hatt jobbeår siste året. Hun har bodd hjemme til nå delvis hos faren og delvis hos meg. Jeg har eldste hjemme på fulltid og faren har minstemann hjemme på fulltid, men det hender jo at de er litt hos den andre innimellom. Så ser for meg mange år hjemme med unger ennå. Men minstemann fyller 18 nå om 1 uke, og om han får lappen da så blir ting litt mer fleksibelt og praktisk selv om mellomste tulla flytter.
Vår er 21 og har allerede vært utenlandsstudent i tre år snart. Regner ikke med at han kommer til å flytte hjem igjen, så jeg krysset av for tomt rede. Var veldig rart de første 2-3 månedene, men nå er det den nye normalen og vi trives godt med det.
Storebror på 20 har bodd borte et år allerede. Storesøster flytter nok om et år. Lillebror har fem år igjen av vanlig skolegang - takk og lov. Gruer meg som en hund til helt tomt rede. Må virkelig få nye hobbyer og verv før den tid, trives ikke hjemme i stille og tomt hus.
Det er da du skal nikose med mannen, spille kjempehøy musikk og danse så rart du bare vil, ikke lage middag hvis du ikke gidder, invitere venner på besøk og se på tv-serier midt på dagen hvis du vil. :D Og det kommer INGEN og spør deg om noe eller bare skal fortelle noe, men hvis DU vil snakke med dem, så ringer du når det passer for deg, og så trenger du heller nesten ikke vaske klær. :knegg:
(Ja, jeg vet at man kan gjøre dette med barn hjrmme også, men jeg tuller bittelitt og setter ting på spissen.)
Delvis. Yngste begynner på vgs nå; eldste flytter for å gå på folkehøyskole i Trøndelag. Neste år skal hun studere, sannsynligvis på UIO, så hun flytter ikke hjem igjen.
Skjønner. Klarer likevel ikke å se den store forskjellen i praksis; flytta er flytta for meg. Men de er selvsagt alltid velkomne for lengre eller kortere perioder hvis det skulle bli aktuelt.
Jeg gjør alt dette nå - kjenner meg selv så godt at jeg vet det blir beintøft. Gråter i to måneder når elevene mine slutter… Var grusomt når Storebror flyttet i høst.
Akkurat nå er faktisk huset fullt, to som jobber og en som har ferie. Dette skoleåret har vi hatt en vgs-elev hjemme, en folkehøyskolestudent langt borte og en borteboende student.
Neste år skal eldste ut igjen, i praksis på Vestlandet, mellomste hjem for å jobbe og minsten har jo to år igjen på VGS.
Ja, det ser ut som mange på forumet forventer at barna skal studere.
Jeg har vært aleneboende i flere år. Ungen flytta for seg selv for et par år siden, jobba og tjente penger. Ifjor begynte ho på universitetet og flytta til studentbolig.
Men nå er det flytting til UiO, så jeg har fått en masse saker til lagring i boden. Og formelt har jeg fått ho tilbake, siden ho ikke ønsker å melde flytting til hybelen i Oslo. I praksis er det faren som huser henne når ho er hjemme her i byen.
Delvis, eldste på 25 bor i egen leilighet, yngste på 19 bor her, men er på sjøen de neste månedene. Sambos 3 døtre, de to eldste er gifte og bor med sine ektemenn i et annet nordisk land, yngste hans bor hos moren.
Denne sommeren er det 5 år siden alle mine var flyttet hjemmefra. Og jeg savner ofte å ha barn å kjøre overalt og ha tenåringer ut og inn til stadighet. Det var en veldig fin tid. :hjerter:
Men jeg savner IKKE å krangle om middag hver dag fordi vi aldri likte samme maten, det er et kapittel jeg er glad jeg er ferdig med. :knegg:
De bor vel hjemme alle tre. Bonusgutten drar på folkehøgskole nå i august, men jeg er rimelig sikker på at han kommer i retur i mai, og blir boende hjemme en stund til. Ellers går Storebror andre året på vgs, og Lillesøster skal begynne i tiende.
Så kommer til å ha ungdommer hjemme i noen år til enda, men tenker at om 5-6 år, da er de alle ute av redet, på ett eller annet vis. Storebror i tilrettelagt bolig, bonusgutten forhåpentligvis helt for seg selv, og Lillesøster er "wildcard", men er også rimelig sikker på at ingen av de blir studenter.
Og det er mange, mange år til jeg kan slippe kontrollen helt, om jeg noen gang kan det på noen av dem.
Eldste har flyttet, med assistanse i starten, men nå har hun samboer og er tilbake som lærling etter ferien og har knapt tid til å komme innom.
Mellomste på 14 går på tilpasset ungdomsskole , som sannsynligvis går over 4 år. Og apparatet rundt ham er klar over at han vil trenge tilpasset bolig og assistanse så vi har dialog med boligkontoret i kommunen og satser på at han skal flytte i noe egnet om noen år.
Yngste begynner siste året på barneskolen nå, så får vi se hvordan hennes vei blir på sikt, men tror ikke hun vil trenge noe ekstra støtte sånn det ser ut nå i alle fall.
Eldste er ferdigutdannet, har flyttet og har egen familie. Mellomste og yngste har også flyttet for å jobbe/studere, men er fremdeles folkeadressert hos oss. Alle har et rom å komme hjem til, og aller tre (eller seks med samboere/barn) er ofte hjemme. Så i teorien er sikkert redet tomt, men ikke i praksis.
Mine er 11 og 15, så de blir boende hjemme lenge. Eldste var innom tanken på NTG Lillehammer, men tror nok hun ender opp på skolen rett borti gata neste år.
Alle våre tre bor hjemme.
Eldste starter på vgs til høsten.
Mellomste starter på uskolen
Og yngste har enda noen år igjen på barneskolen. Så lenge til redet blir tomt hos oss. Sikkert en 10-11+ år.
Alle tre har flyttet hjemmefra og det er lite sannsynlig at noen av dem flytter tilbake til oss. Barndomshjemmet til barna og Helten er solgt, så det er ikke noe å flytte hjem til heller.
Jeg har ikke savnet dem, det er en tid for alt.
Dette er en tråd om tomt rede, derfor sekkeposten for alle under den alderen der det begynner å bli vanlig å flytte ut.
Fokuset på studenter er at det er en slags limbo-situasjon der de er borte store deler av året, men fortsatt i de fleste tilfeller ikke har flyttet ordentlig ennå. Storesøster har hatt folkeregistrert adresse her i hele sitt liv, det forandres nå. Det er ganske vanlig tror jeg å ikke endre på det som student.
Datteren studerer på tredje året, og hun flyttet til Trondheim for to år siden og skal tilbake dit til høsten. Men hun har fortsatt rommet sitt i leiligheten vår og er der i feriene.
Fascinert over at det stadig, etter alle disse årene, kommer snurte kommentarer til poller som ikke har alle verdens alternativer som passer for absolutt alle medlemmene. :knegg:
Jeg svarte "annet", fordi den som er borteboer er VGS-elev, ikke student. Hun har faktisk flyttet i folkeregisteret også. Den andre VGS-eleven, og hun som ble ferdig i vår, bor fortsatt hjemme. Sistnevnte fram til februar, da hun drar utenlands for å ta ex-phil.
Morsom poll, Nenne. :) Synes det er gøy å se hvor alle er i livene sine.
Jeg er enig med Nenne i at studenter blir litt i limbo. Hvis folk er 23 og i fullt arbeid og flyttet, så tenker jeg de er flyttet. Mens studenter er litt mer ... tja, ikke fugl og ikke fisk?
Jeg tror det blir veldig overgang for meg for hun som er student, men som har studert i hjembyen og nå skal flytte til en annen by.
Jeg tenker at det å kommentere på poller og reflektere over alternativene er noe annet å "snurte" :) Jeg synes som sagt det er hyggelig å høre om hvordan andre har det, og synes også det er fint at folk kommenterer når de ikke "passer inn" i pollen.
Begge på vgs. Eldste synes vi bor på det beste stedet, og vil heller studere privat i Oslo og bo hjemme, enn studier i distriktet eller annen by. Jeg håper på et par gode år i jobb, med tomt rede, før jeg blir pensjonist.
Jeg tror dette er det mest vanlige. Hos oss er det (som jeg skrev lenger oppe) slik at begge er studenter, men at redet er fullstendig tomt, og det tror jeg ikke er så vanlig. Men det handlet om at vi bygget om hele huset da de flyttet, og i vår egen flytteprosess ryddet vi og kastet masse, i ombyggingen forsvant jo hele planløsningen i huset, så rommene deres er borte uansett. Det eneste som står her hjemme nå er to kasser på loftet med ting fra ungenes barndom, samt en sykkel i uteboden. At begge leier umøblert og derfor tok med seg alle eiendelene sine spiller selvsagt også inn.
Kun yngste bor hjemme på fast basis, skal begynne på VG3 nå. En er student i Oslo, bor på studenthybel og er hjemme mye sjeldnere enn man skulle tro, vil helst sove hjemme på hybelen. Eldste er ferdig med mange års studier, er nå litt i limbo før jobbstart og har base hjemme en kort periode.
Studenten her har ikke hatt adresse hos oss siden hun flyttet ut, er det mht forsikringer og slikt man beholder bostedsadresse hos foreldre? Hun har først jobbet, tatt opp fag og blir nå fulltidsstudent, jeg tenker ikke på studenttilværelsen som "mindre utflyttet" enn om de er i jobb egentlig? :vetikke:
Forsikringer og midlertidig bosted har vært grunnen her. Siden de har flyttet en del og vært i praksis i annen by har en av dem vært bostedsløs fra mai til august enkelte år.
Alle våre har hatt sommerjobb på hjemstedet, bodd hjemme om sommeren og da er det praktisk at all post kommer frem også disse månedene.
Foreldres innbo- og reiseforsikringer gjelder bare for barn under 21 år. Deretter må de skaffe forsikringer sjøl.
Hos meg var det pga borteboerstipend at ungen meldte flytting vekk fra meg, hadde ikke gjort det mens ho jobba og bodde i egen hybelleilighet (i samme blokk som meg).
Nå er det for å beholde tilknytning til hjemkommunen at det ikke meldes flytting til studiested.
Nå kan man skille mellom folkeregistrert adresse og postadresse når man melder endring.
Vår innboforsikring dekker studenter som har folkeregistrert adresse hos forsikringseier. Ingen aldersgrense. Reiseforsikring måtte hun fikse selv. Tenker at studietiden kan innebære en del ustabilitet og flytting, så det er nesten enklere å ikke bytte adresse.
Eldste min fortsetter på NTNU men han har adressen hjemme.
Blir der i mange år og kommer hjem høstferie, jul, påske og sommer og har gamlejobben når han er hjemme.
Minsten bor hjemme på heltid og vil fortsette med det i mange år.
"Min" student (hun er vel mest sin egen!) meldte flytting da hun studerte i samme by. Men jeg tror hun skal "flytte til meg" nå som hun studerer i en annen by.
Dette er jo fordi at folkeregistert adresse betyr noe for: fastlege, tannlege, hvor du kan stemme, hvor du skatter etc Bør vel legge til at hun er ganske bestemt på at hun ikke blir boende på studiestedet etter utdanning (har noe med type udanning. Skal selvsagt aldri si aldri, men ... det er i alle fall den tentative planen)
(I parantes bemerket, da jeg flyttet som student til Trondheim tjente han som var han som var fastlege for "alle studentene" grisemye. Unge, friske folk, han kunne ha så mange pasienter! Men så kom jeg sjuklingen og ødela alt - stakker mann, han hadde vel ikke gjort annet enn å skrive ut p-piller de siste 10 årene :humre: Ja, ja. Det var satt på spissen, men at jeg var så ekstremt dårlig, det var helt tydelig at han synes var vanskelig.)
Studenten her er hjemme kanskje 10-12 døgn i året, da er det naturlig å ha helsetjenester og slikt der en bor. Hadde det vært bare en liten svipptur hjem hadde det sikkert vært litt annerledes. :)
Eldste har vært utenlandsstudent i to år, men hun har veldig lang sommerferie og bor hjemme nærmere fire måneder i året. Vi har generelt veldig tett kontakt når hun er borte også (facetime hver dag), så jeg føler ikke akkurat at hun er helt utflyttet.
Yngste skal på folkehøyskole fra august, og etter det skal hun nok studere. Jeg tipper det ikke blir i Oslo, og at hun ikke kommer til å facetime hver dag. :knegg:
Så redet er ikke tomt, men definitivt i en overgangsfase.
Mine to bor på andre sida av landet, og det er så langt og dyrt å reise at de bare er hjemme noen få ganger i året. De har også meldt flytting, begge to, for flere år siden. Jeg har ingen limbo-følelse, og tror ikke de har det heller.
Jeg var ikke snurt. Mulig det hadde hjulpet med en smiley? :gruble:
"Man kan bo hjemme som ung voksen selv om man ikke studerer. :jupp:"
"Man kan bo hjemme som ung voksen selv om man ikke studerer. :gladspøkels: "
"Man kan bo hjemme som ung voksen selv om man ikke studerer. :happybanana:"
"Man kan bo hjemme som ung voksen selv om man ikke studerer. :protest:"
Vi bor vel på et sted ungdommene typisk flytter fra :humre:, jeg ser jo lett for meg at om vi bodde i en stor by hadde det vært mer aktuelt å være her mer i helger og ferier. Morsomt nok har studenten flere venner rundt seg i hverdagen som kommer herfra, men de fleste har sommerjobber osv der de studerer.
Jeg hverken gleder eller gruer meg til de flytter, de er fine å ha i hus, men det er også godt når de ikke er hjemme. Mannen og jeg trives godt i hverandres selskap, og nyter alenetid. Begge ungene driver på med et slags 50/50-system hjemme og hos kjæresten. Eldste er lærling og gleder seg ekstremt mye til å kjøpe egen leilighet og flytte ut.
Her har eldste(26) bodd utenlands i to år og hun blir nok der videre(fått jobb, venter på arbeidsvisum), hun har heller ikke bodd hjemme de siste 5 åreney. Yngste(23) har vært borte et år på folkehøyskole og siden han ikke helt vet hva han skal bli når han blir stor så blir han boende hjemme i hvert fall dette året. Det er fint å ha en hjemme siden jeg ble enke(samboer) i fjor og det ble plutselig veldig tomt i huset
.jpg)
.jpg)
