Jeg kom helt til prologen i boka mi, som startet med ordet «Lillie», før jeg ble distrahert.
Jeg har hatt elever som heter både Lilly og Lillie. Lilly er nok mest vanlig, vil jeg tro, men når det gjelder navnet Billie/Billy, ser jeg en sammenheng mellom kjønn. Det tok mange år før jeg skjønte at Billie vanligvis er en kvinne. Når det gjelder navnet Molly, har jeg kun sett det med y, men Millie oftest(?) er med -ie. Eller? :undrer: Guttenavn som Arnie er alltid med -ie, så der revner Billie-logikken min, mens Mary alltid er med -y, eller, Marie finnes jo også, men da er det et annet navn. Annie er vanligere enn Anny(?), men jeg har sett begge deler.
Er det en logikk her som jeg ikke skjønner? Jeg forstår selvsagt at folk kan hete hva de vil, uansett kjønn, og også skrive det som de ønsker. Men er det en sedvane, eller en opprinnelse, som forklarer det hele? :undrer:
Det er nok bare tendenser, det er i hvert fall ikke sånn at -ie er et rent jentesuffiks. Blant mine studenter har jeg f.eks. observert Oliver til Olly, Ollie eller Oli, Abigail til Abby, Abbie eller Abi og Isabel til Izzy eller Izzie. (Og typisk har jeg to av hver med hver sin stavemåte som jeg må holde styr på!)
Eller nei, ikke den fysisk klissete, hvis det var det du mente. :haha: Nå var det jeg som tenkte feil. :knegg: Jeg leser en kioskroman jeg har arvet. Den er sikkert klissete, men på den andre måten…
Tror ikke det er noen regel. Er jo noen som kan være begge deler også, Jamie for eksempel - jeg kjenner både jenter og gutter som heter det. Og Jessie.
Kan bidra med at min oldemor het Johnnie Marie. (De hadde visst håpet på en gutt. Jeg fikk ikke gjennomslag for å kalle opp Ville etter henne, merkelig nok.)
Med fare for å fornærme noen, er jeg enig i at Johnnie var et mindre pent navn, ja. :knegg: Men navnet skjemmer ingen. Og som lærer er jeg vant til alle slags merkelige navn, men det er pussig hvor fort man blir vant til det og synes det er et helt normalt navn. :knegg:
