Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I denne artikkelen står det at de vil avslutte en-til-en-ordningen. Den viktigste grunnen de oppgir er personvern og bruker som eksempel at fadderbarnets bilde kan henge på kjøleskapsdøra hos fadderen. Personlig må jeg si at jeg synes det er veldig trist at ordningen avvikles.
Jeg har vært fadder helt siden jeg begynte å jobbe etter studiene og har gledet meg over brevene med oppdateringer om "mine" barn. Jeg synes det har vært fint å kjenne på at jeg i hvert fall kan hjelpe noen når jeg blir motløs over å se hvor mange som har det vondt, selv om jeg ikke kan hjelpe alle.
Nå tror jeg SOS barnebyer helt fint greier å fortsette å hjelpe selv om brevene og tilhørigheten blir borte, men jeg er ikke sikker på at dette er et godt grep for å ha en stabil givermasse. Vi gir penger fast til flere andre også, men har holdt på SOS barnebyer i alle år fordi vi hadde denne personlige forbindelsen. Jeg kommer til å savne oppdateringene.
Vi har plan fadderskap og jeg liker å få oppdatering ja. Og har vel også kanskje bilde på kjøleskapet til tider.
.jeg vet at pengene brukes i hele lokalsamfunnet, ikke på den ungen, selvsagt. Men det er noe pedagogisk rundt å ha den ene ungen
Jeg tenker det er helt greit at det avvikles. Hvorfor skal vi trenge utlevering av et barn, så vi kan føle at vi bidrar helt konkret? Det burde jo virkelig aldri handle om våre følelser og vårt velbehag. Vi kan klare å finne andre måter å glede oss på? Det er et steg i rett retning, for mye som har vært klamt i sånne sammenhenger. Kanskje vi også får slutt på kjendiser på frelserturné i fattige land?
Joda, jeg forstår prinsippet, og vi ville fortsatt å gi om plan også avsluttet altså. Men det er, om det er et barn eler en landsby eller hva det er, litt greit for mange å henge det på noe, på en måte.
Men disse kjendisene på tur, det er ikke noe særlig synes jeg
Jeg støtter en hel barneby, og syns det er en veldig mye bedre ordning. Jeg får brev og derfra også, om aktiviteter de gjør og om nabolaget, men det er ikke et ensidig personfokus. Jeg syns personfokuset på hjelpearbeid er klamt med et hint av kolonisme. Det blir et slags eierskap av et annet menneske, syns jeg. Jeg ser det også opp mot annen personifisert støtte, der du må være søt nok, verdig nok og fattig nok på riktig måte for å få hjelp. Barns rett til privatliv må veie tyngre enn følelsen hos giver.
I tillegg gir jeg også generell støtte, som SOS barnebyer kan distribuere der det trengs mest.
Ja, det vi får av oppdateringsstatus er for hele området4, ikke spesifikt det barnet, men vi får et oppdatert bilde av ham en gang i året. vi hadde selvsagt egentlig klart oss fint ute dess mer jeg tenker over det. Hjelpen går jo uansett ikke til det ene barnet da.
Vi er SOS faddere og jeg skal innrømme at så lenge vi hadde små barn så var det at vi hadde ett konkret barn vi hjalp så gjorde det saken mer håndgripelig. Og for meg så oppleves det som viktig at vi har hjulpet en jente fra Filippinene når vi vet hva som kunne skjedd med henne ellers.
Jeg har satt pris både på bildet på kjøleskapet og på det årlige brevet med litt oppdatering. Men, om vi kunne være mer generelle givere til denne barnelandsbyen og få litt oppdatering fra hele stedet så hadde jeg absolutt fortsatt å gi.
Det er jeg enig i, det hadde jo egentlig vært like fint, men jeg leste ikke artikkelen sånn. Jeg forstod det mer som at SOS barnebyer ville bruke pengene der de trengtes og kanskje like gjerne til vanningsanlegg for matproduksjon i områder som trenger det, som til en barneby.
Realiteten er jo at man aldri har gitt penger til nøyaktig DET barnet. Pengene går i en pott, som deretter fordeles ut over det hele. Unntak for særskilte gaver.
Er dette nytt da? Jeg har støttet SOS Barnebyer i jaffall 30 år, og sist gang «mitt» barn vokste ut av ordningen, 3-4 år siden, fikk jeg beskjed om at de hadde sluttet med fadderskap på enkeltbarn. Jeg får nå oppdateringer på hele den aktuelle barnelandsbyen. Fint det også. :)
Ja, det ser da vitterlig sånn ut i den artikkelen jeg lenket til.
Vi hadde også ett barn som vokste ut av fadderskapet for noen år siden og da ble hans andel (vi har flere fadderskap) gjort om til et beredskaps-fadderskap i stedet. Penger som kan settes inn i mer akutte situasjoner. Så det kan jo godt tenkes at dette har vært på trappene lenge og i noen grad blitt gjort om, men nå gjelder det alle.
Jeg synes det er positivt at den personlige integriteten til barna som har blitt brukt som posterkids for å få flere donasjoner nå blir respektert. Målet helliger ikke alltid middelet.
Nettopp. Om det blir samlet inn mindre penger fordi man ikke lenger får bilder til å ha kjøleskapet og [oppdiktede] nyhetsbrev, så er det på denne siden det er noe riv, ruskende galt.
Jeg er på fadderbarn nr. 3 via SOS barnebyer, og synes det er helt greit å gå over til mer generell støtte når hen blir voksen. Jeg syntes også det var nyttig med de "personlige" brevene da ungene mine var i barneskolealder, men må innrømme at jeg ikke engasjerer meg så mye i dem nå. Det viktige for meg er at jeg får fortsette å støtte SOS.
Jeg har ikke gitt til Plan nettopp pga det fokuset på det ene barnet, jeg vil heller gi til flere/en landsby. :nikker:
Jeg var ikke klar over at SOS barnebyer også hadde den slags, jeg gav lenge til den barnebyen i Angola som Fagforbundet bygget så har ikke tenkt tanken på å støtte «enkeltperson».
Jeg startet med et enkeltbarb da jeg fikk mitt første barn. Synes det er helt OK at de avvikler det. At man får en landsby skaper tilhørighet selv om pengene nok flyr mye mer fritt.
En landsby kan jeg godt støtte, det er jo der jeg gjør gjennom plan uansett og det er hva som er gjort i området der barnet bor og iblandet generelt som står i det årlige brevet, samt noen fåsetninger om barnet sånn ca. At han har vært frisk og at han går på skole.
Favorittfag har vi fått vite en gang også.
Men ja, bildet av ham trenger jeg ikke, utlevering av barnet. Har ikke tenkt på det slik, men tråden "vekket"meg.
Vel, vi sier jo ikke opp plan ungen vår uansett da. Eller altså den delen av Boliva vi støtter. De gjør jo mye bra for hele området, ikke spesifikt den ungen
Da barna var små var vi PLAN fadder (aldri vært tilknyttet SOS barnebyer) og allerede da var det slik at vi ga til et område, men vi fikk vite mer om ett barn. Opplevde det som veldig konkretiserende i forhold til barna. Da de ble eldre skiftet jeg til leger uten grenser - og de brevene var så fæle at jeg aldri leste de - langt mindre delte de med barna.
Tenker at det er viktig å være konkret nok hvis man skal oppleve denne type forståelse hos barn, men som voksen betyr det ingenting for meg (vi ga jo ikke til ett barn)
Dette er en interessant utvikling. Jeg jobbet med sos barnebyers innsamlingsstrategi for et par tiår siden, og de hadde jo virkelig funnet «The holy grail» for pengeinnsamling med fadderordningen sin, som var helt banebrytende. Det å få faste givere som nesten garantert blir værende som givere i minst 18 år, sparer vilt mye i innsamlingskostnader. Lenge samlet de inn nesten mer penger enn de klarte å investere i landsbyer - det tar tid å bygge en landsby, trene opp og rekruttere «mødre», osv. Men hver landsby legger til nye faste kostnader, så etter hvert måtte de øke innsatsen på innsamling, de også.
Uansett, det er en veldig positiv utvikling i sektoren at man er mye mer bevisst på de som mottar bistand, at de ikke skal være «reklameplakater» brukt i innsamling, bare fordi de har havnet i en forferdelig situasjon. Spesielt ikke når de er i en forferdelig situasjon.
Det varierer fra organisasjon til organisasjon, men hvis du ser på bildebruken til for eksempel flyktningehjelpen, så har den endret seg veldig.
Men det er klart, sos barnebyer går bort fra en modell som har vært enormt effektiv, altså gitt mye penger for relativt lite innsamlingskostnader.
Vi støtter Leger uten Grenser og har gjort det i snart 25 år. Jeg leser brevene og oppfordrer også min 07-er til å gjøre det. Vi som bor i Norge trenger å vite om hva som foregår i verden. Det er på mange vis jævlig (jeg har fremdeles en fortelling jeg stadig vekk tenker på), men brevene bærer også på et håp om at man som giver kan bidra, om så bare bittelitt.
Personlig opplever jeg at jeg vet en god del som skjer i verden. Jeg har (selvsagt!) ikke full oversikt, og er mer interessert i innenrikspolitikk enn utenrikspolitikk, men lell. :)
Det er jo også mulig brevene har endrer stil, men de jeg leste var personlige vitnesbyrd og absolutt ingen analyser (leger uten grenser er jo en upolitisk organisasjon, så hvis det er endret blir jeg veldig overrasket). Det er klart at personlige vitnesbyrd har en verdi for å eksempelvis utvikle empati. Men det kan gjøres hver dag i kontakt med alle mennesker
Dette synes jeg er veldig bra, og på høy tid. Jeg kan ikke helt fatte at det har vært lov.
(Og vi hadde "fadderbarn" fra SOS Barneby inntil helt nylig, så jeg reflekterte ikke over dette før vi hadde fått første brev med bilder og informasjon om et barn som ikke har noen som helst relasjon til oss.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
