Ja, ja … jeg har lest boka, og likte den bare sånn middels. Men når tenåringsdatter spør om vi kan gå på kino sammen, så svarer jeg alltid ja. Og så viser det seg at jeg bare liker filmen sånn middels også.
Det kan definitivt rettes kritikk mot hvordan hovedrolleinnehaver, Blake Lively, har utnyttet publisiteten i forbindelse med premieren.
Men så viser det seg at tenåringsdatter og jeg får masse gode samtaler om vold i nære relasjoner etterpå. Både om filmen, Marius Borg Høiby og folk vi kjenner (helt eller delvis). Og da kjenner jeg at det fullstendig var verdt både penger og tid. Så jeg vil allikevel komme med en varm anbefaling til dere som har unger i rett alder.
Jeg irriterte meg over boka, seriøst, Lily Rose Bloom og største drøm er å åpne en blomsterbutikk? Men jeg ser verdien Ivar den er lettlest, enkel i språket og dermed når ut til unge og flere voksne, og det er bra siden den faktisk har vold i forhold som tema.
Jeg har ikke lest boken, men gikk på kino med ei som har lest den og vi syntes begge at filmen var middels. Hun likte boken bedre, ikke overraskende det. Jeg må si at jeg syntes at filmen tonet ned volden såpass mye at jeg synes den romantiserer den en smule, litt lettvint.
Jeg leste boken etter varm anbefaling fra yngste, og syntes (med all velvilje) den var grei nok. Men vi fikk gode samtaler etterpå, og yngste har sett filmen 2 ganger med forskjellige venninnegjenger.
Eller sa Sara Sørheim det samme som HI i forrige ukes Aftenpodden: Middels film, men se den sammen med unge kvinner og ta den viktige samtalen etterpå.