Tenkte på dette fordi jeg leste en artikkel om hvor "trangt" det er å se på forskjellen mellom mennesker i et medisinsk perspektiv, og her ble homofili brukt som et eksempel.
Homofili er jo uten tvil naturlig i den forstand at fenomenet eksisterer både i samtid og historisk sammenheng. Vi observerer også homofili i andre arter.
Homofili er jo også uten tvil uvanlig i den forstand at majoritet av mennesker er hetrofile. Vi kan jo også se at hetrofili er vanligst i andre arter
Jeg tenker jo at homofili har en eller annen biologisk komponent (gener? miljø som påvirker genene? hjernen preget av hormoner?) og at det er interessant å vite dette. For meg er vel begrunnelsen veldig enkel: Jo mer man vet jo bedre. Så for meg er dette helt generelt, og ikke knyttet til homofili. Jeg tenker det samme om barnløshet, PCB, klima etc (Jeg støtter til og med forskning på løpesko! Men det er under tvil, altså :nemlig: Det er jo bare for å løpe fortere, ikke for å finne ut spennende ting. MEN jeg tror jo det kan være nyttig i forhold til ortopediske sko feks)
Hva tenker du? Er det nyttig å vite hvorfor folk er homofile? Eller er det bortkastet? Og hvorfor?
Jeg er generelt veldig glad i kunnskap og leser ofte forskning, men dette undrer jeg meg lite over. Samme med de som liker kaviar på skiva, er ikke så interessert i det heller.
Direkte nyttig tenker jeg ikke at det er, i alle fall i seg selv. Men skjønner at noen kan synes det er interessant, på lik linje med andre variasjoner i folks liv og helse som man kan bli fasinert av eller undre seg over. Hvorfor noen ikke liker koriander, hvorfor lukter knyttes så sterkt til minner, om alle ser fargene likt etc. Ikke spesielt nyttig å vite så mye om noe av det i seg selv, men selvsagt kan jo slik undring føre til at man får økt forståelse av menneskers biologi, psykologi og samspillet mellom det generelt, som kan brukes i mer nyttige sammenhenger. Selv om jeg personlig ikke er så interessert i akkurat det fagfeltet.
Når det gjelder på individnivå og homofile personer jeg kjenner, så synes jeg det er helt likegyldig hvorfor akkurat den personen ble homofil.
Jeg synes det ville vært en totalt uetisk ting å forske på. All den tid alle samfunn (vi vet om) også er slik at det å være homofil innebærer både stigma og en betydelig risiko, vet vi egentlig ingenting om hvordan det faktisk er fordelt blant mennesker og bør være veldig forsiktige med å bastant påstå at det er "uten tvil uvanlig". Det vet du ingenting om, og gjennom slike uttalelser bidrar du til å opprettholde både stigma og utrygghet.
Jeg liker fakta og trivia og sånn sett er det interessant på linje med mange andre gode eksempler ramset opp av andre.
Jeg tenker også at homofili er et virkelig stridens eple i mange religioner. Hvis man kunne greid å vise at det er et gen eller en rekke gener som totalt sett bestemmer legning, er det da lov å håpe på at alle verdens religioner ville ta inn over seg at den guden de respektive tror på har skapt en del mennesker sånn? Jeg holder ikke pusten der altså, men hvis det kunne gjort hverdagen enklere for i det minste noen, så hadde det vært bra å vite.
Eg greier ikkje sjå at det skal vere nyttig på noko som helst vis, ikkje syns eg det er interessant heller. Mogleg eg er litt for enkel i toppen, men for meg er fin kjærleik fin kjærleik uansett.
Det vil helt klart være kontroversielt og på mange måter uetisk å faktisk forske på. Spørsmålet er om det er interessant. Jeg personlig er ikke så interessert i akkurat det, men jeg skjønner at andre kan synes at det er et interessant tema, uten at det trenger å være noe galt i det, eller at man mener det bør forskes på (jeg vet ikke hva du mener når du sier "det vet du ingenting om", om det er him du sikter til, i tilfelle vil jeg påpeke at hun siterer et eksempel brukt i en artikkel hun har lest, det er ikke hennes påstand). Nysgjerrighet har ført til mye kunnskap som har vist seg å være nyttig.
Men jeg er enig i at selv om man kan synes at det er mye som er interessant, så er det enkelte ting man av etiske grunner bør holde seg fra å forske på. Litt som de antropologiske studiene som ble foretatt før krigen, der ulike "rasers" fysiske egenskaper ble kartlagt og beskrevet, hodeskaller ble målt etc. Vi deler ikke folk inn i raser lenger, og forsker definitivt ikke på ulikheter mellom dem. Men det er en balansegang mellom det, og å tabubelegge enkelte tema i en slik grad at kunnskapen holdes på et minimum, og fordommene og mytene holdes i live.
PS! Grunnen til at noen ikke liker koriander skyldes gener. Jeg tenker at dette er typisk et eksempel på forskning som ikke er spesielt nyttig i seg selv, men som kan være interessant hvis man ønsker å lage mat til spesielle formål eller som selger bedre.
Jeg tror ikke det er noe forskning på et slik nivå er nytting. Hvorfor folk er som de er, er veldig lite praktisk nyttig. Men å forstå grunnleggende prinsipper kan være nyttig på helt overraskende måter. (litt ekstremt eksempel, men på kreft var man jo klar over at det kunne lønne seg å fjerne hormonproduserende organer, lenge før man var klar over at hormoner kunne "drive" kreften, så der ble det jo oppdaget "feil vei")
Så vidt jeg vet er dette både forsket på tidligere (når man hadde andre etiske retningslinjer) og det forskes på i dag.
Hvordan tenker du man skal vite dette uten å forske på det? Når jeg sier "uten tvil uvanlig" så er det jeg legger til grunn hvordan folk definerer seg selv (statistikk), men det kan jo hende at denne er feil av forskjellige grunner.
Jeg er også overrasket over at du sier at i alle samfunn vi vet om har homofili innbært stigma. Jeg trodde feks at homofili ikke var spesielt stigmatisert i romertiden? Det må jeg dobbeltsjekke, da.
Ok, da beklager jeg det. Det kom ikke tydelig nok frem for meg at dette var et sitat og ikke hennes egen påstand.
Ja, det har du nok rett i, jeg mente "nåværende" samfunn. Om man inkluderer det antikke samfunnet var jo homofil praksis mye mer utbredt enn det er i dag. Noe som kan bety at homofile ønsker er mindre uvanlig enn man skulle trodd i dag. Men samtidig er det også viktig å huske på at seksuelle handlinger utføres av mange andre grunner enn seksuelt begjær. Det er f.eks. neppe slik at soldater som begår seksuelle overgrep i stort monn gjør det fordi de får utløsning av det. På samme måte kan vi ikke si for sikkert at det i antikken dreide seg om kåthet og glede alltid, den homofile praksisen der dreide seg ofte om omgang mellom mellom i svært ulik alder, status og maktforhold.
Til det andre du spør om: jeg tenker at vi ikke trenger å vite noe om hvor vanlig eller uvanlig homofili er, det har ingen praktisk betydning for noen ting. Hvis vi er så heldige at det blir stigmafritt og risikofritt, vil vi vel få svaret på det av seg selv, kanskje?
Menneskets biologi og hvordan dette grenser opp mot genetikk, medisin og psykologi mener jeg det er interessant og nyttig å forske på. Sammenhengen mellom kropp og sinn, rett og slett!
Grunnforskning er jo forskning for forskningens skyld, men mye samlet kunnskap om mange ulike faktorer kan til slutt føre til uventede oppdagelser og dermed vil resultatet bli noe som vi ser på som nyttig. Om grunnforskning: no.wikipedia.org/wiki/Forskning
Så er det jo, som all forskning gjelder mennesker, utrolig viktig at de etiske retningslinjene er på plass, og at funnen presenteres skikkelig. Det er når hensikten bak forskningen og bruken av funnene har en politisk agenda, det bærer galt av sted, ref raseforskning.
Jeg har tenkt at "hvorfor" rett og slett ikke er et spørsmål. Jeg tror det bare skjer.
Jeg husker at venninna mi og jeg havnet i en homofilidiskusjon på ungdomsskolen (vi to var enige, men diskuterte med noen som var veldig bastante, og vi endte opp med å ringe en veterinær. Som bekreftet at det faktisk også skjedde med hunder og katter, og som dermed sa seg enig i vår konklusjon om at dette nok ikke var noe man kunne påvirkes til å være.
Jeg tenker at det er nedarvet dna og at forhold som ikke produserer barn også har en funksjon? Dyreverden har jo også homofile partnere som f.eks oppdrar foreldreløse dyr. Tror kristendommen som påstår at kun mann og kvinne er det rette har gjort at vår forståelse av dette er skrudd.
Jeg kan synes det er interessant om en person som er annerledes enn meg på en eller annen måte forteller SIN historie dersom vedkommende er åpen for det. Jeg kjenner noen homofile som har villet dele sånne ting. Det gir meg mer enn generell forskning å høre slike personlige historier fra mennesker jeg bryr meg om. At det skal forskes på hvorfor noen er homofile, synes jeg høres søkt ut, det er jo rett og slett det de er, men om de ønsker det selv, er det helt greit for meg selv om jeg synes at forskningsbudsjetter heller bør konsentrere seg om å finne årsaken til sykdommer etc.
Ja, det er interessant for meg. Jeg liker å vite mye om mennesket, biologi, arv, gener, miljø osv.
Kanskje det også kan være med på å faktisk fjerne stigma. Ved å gjøre det «forbudt»
å lure på/ søke kunnskap om frykter jeg at vi gjør det mer spesielt.
Jeg synes ikke det er interesant å vite hvorfor mennesker er homofile. Jeg synes det er mer interessant å finne ut hvorfor noen angriper homofile, enten det er fysisk eller med holdninger og ord, og hvordan man kan hindre at sånne folk fortsetter å være duster.
Nei, jeg tenker at heterofili og homofili er sidestilt. Noen er det ene og noen er det andre,hvorfor er ubetydelig. Det er vel ikke lett å vite hvorfor man er det ene eller andre.
Jeg syns det er både interessant og nyttig, gitt de forutsetningene Galathea nevner mtp etikk.
Det er jo for eksempel forsket mye på om det også er homoseksualitet blant andre arter, og det er kjempevanlig. Jeg tenker at det tjener kampen for homofiles rettigheter at man kan slå i bordet med at det også er vanlig i hundrevis av andre arter.
Og jeg hørte er nyere studie som har forsøkt å se på hvordan det oppstår i ulike arter i ulike sammenhenger. Fra et litt overfladisk evolusjons-perspektiv så virker det jo intuitivt rart at et trekk som vanskelig medfører avkom (pre-teknologi), likevel er så vanlig og hos mange arter.
Jeg fant i farten bare denne kilden, og skummet den bare, men den handler om at det i tettere samfunn er en fordel.
Ja, på lik linje som forskning som kan finne ut hvorfor noen får migrene, og andre ikke. Eller hvorfor noen tenker i farger eller husker alt eller husker ikkeno. Eller hvorfor jeg tenker på sjokolade omtrent 12 timer i døgnet, mens andre ikke engang liker smaken. (Folk er sprø.)
Rett og slett oppriktig nysgjerrighet på hva som gjør mennesker/andre arter ulike blant sine egne, og ikke fordi noe er feil eller riktig eller for «å skylde på noe» men det er jo spennende med biologi og gener og arv og miljø og alt jeg som udugelig kokk ikke har den fjerneste ide om.
Undring altså. Fordi jeg syns det er spennende hvor ulike vi er.
Jeg synes det er interessant. Jeg synes også det er interessant å forske på hvorfor homofile får mer hets enn andre. Men så er jeg forsker også, og synes veldig mye er interessant. Så ser jeg samtidig at det kan være etisk problematisk å undersøke årsak til homofili. Ser for meg den forskningsutlysningen, hvor da da vil ligge mellom linjene at hensikten med å få kunnskap er at vi skal finne ut hvorfor noen er homofile slik at vi kan forebygge det liksom. Det ville jeg ikke ha syntes var noe som helst ok. Men utfra et åpnere perspektiv med hensikten å forstå hvordan mennesker (og andre arter) fungerer, så er det absolutt innafor, mener jeg.
Et helt konkret eksempel på mulige negative konsekvenser er selvsagt at hvis man ser inn i en ikke altfor fjern fremtid, der man tidlig i svangerskap kan få en full gentest som viser alle mulige ting som har tydelige genetiske markører: alt fra hårfarge og høyde og nesefasong, til skjeling, sannsynlighet for avhengighet, hørselshemming, fedme, dysleksi, hvahardu, så vil kunnskap om et «homogen» være noe man kan sortere ut fra.
Dette er på en måte to ulike diskusjoner, alt etter hvordan man ser forskning:
Kunnskap har en egenverdi, det er viktig å forske på alle grunnleggende menneskelige ting slik at man får mer kunnskap om mennesker.
Forskning bør gi konkrete nyttige resultater som kan brukes til et godt formål, for å løse et konkret problem (kreft, undertrykkelse, etc).
Jeg heller mest mot 1, og syns derfor homofili også bør forskes på, men det bør være del av grunnforskingen, og ikke være blant det som skal løftes fram som populærvitenskap. Sannsynligvis er alt som har med kjønn (sex), kjønn (gender), og seksualitet å gjøre så komplekst at det er urealistisk å finne et direkte nyttig resultat. Men kanskje kan man finne et lite hint som kan gjøre at man kan løse noe helt annet.
Personlig tror jeg vi alle er på et spekter, og at alle disse boksene vi driver å definerer slik at vi kan putte oss selv og andre ned i dem, er mer til skade enn til gavn for samfunnet som helhet. Det er sikkert bra og viktig for enkeltindivider i deres identitetsbygging, tatt i betraktning de samfunnene de skal leve og overleve i. Men hverken homofili eller heterofili er en diagnose, og da trenger vi ikke å oppfordre folk om å fargekode seg selv.
Som Galathea og Poly m fl synes jeg det er kjempeinteressant fra et biologisk, evolusjonsmessig perspektiv at et trekk som tilsynelatende ikke fremmer prokreasjon er et stabilt fenomen i mange arter og gjennom tusenvis av år. Naturen er noen ganger mer tilfeldig enn vi tenker, men ikke i dette formatet.
Jeg vet ikke om det ville hjelpe å rettferdiggjøre ulik legning i kulturer som ikke respekterer det, men det burde det.
Å forske på hvorfor ENKELTPERSONER blir homofile eller heterofile, derimot, mener jeg har svært lite akademisk verdi. Jeg tror at svært mange har en genetisk disposisjon for begge deler. Om de ender med det ene eller andre er ikke interessant for evt andre enn dem selv (og, jeg antar, deres partnere). :knegg:
Jeg er helt sikker på at jeg selv, med et annet livsløp, kunne levd helt fint med en kvinnelig partner. Som det er nå, har jeg aldri vært forelsket i en kvinne.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.