Jeg har opplevd tre ganger å finne bankkort på gaten tilhørende andre. Jeg pleier da å leke detektiv for å prøve å få fatt i kortholder slik at vedkommende kan få kortet tilbake av meg. Jeg søker opp navnet på 1881 eller i sosiale medier og sender melding. De må da såklart gi meg informasjon om hva slags kort det er snakk om etc. før jeg overleverer det. Jeg gjør dette fordi jeg selv vet hvor mye stress det er hvis kort mistet, blir sperret etc.
Da jeg fant mitt tredje kort her forleden, måtte det en god del detektivarbeid til før jeg fant eieren på facebook, instagram og tise (!) Sendte melding, ventet i mange timer, men fikk ikke noe svar. Da kontaktet jeg kortutsteder for at de skulle ta kontakt med vedkommende og gi henne mine kontaktdetaljer slik at det kunne hentes. De valgte å sperre kortet i stedet, sikkert prosedyre. Uansett skrev jeg alt dette til eier av kortet på meldinger. Jeg ser at hun har lest det, men hun har ikke svart meg. Jeg ble litt paff av dette, hadde forventet en liten takk i alle fall selv om jeg ikke fikk gitt henne kortet tilbake. De to forrige ble skikkelig glade og ga meg til og med belønning (sjokolade fra hun ene, en flaske champagne (!!) fra han andre). Jeg gjør absolutt ikke dette for belønning, altså, bare for å være grei og nå - som jeg ikke har hørt noe - sitter jeg egentlig igjen med en følelse av at jeg kunne spart meg hele greien nå sist siden jeg ikke engang fikk en bitteliten takk.
Hva gjør dere hvis dere finner et kort og hva hadde dere gjort hvis noen fant kortet deres?
Jeg har ikke funnet så mange kort, men sønnene mine har funnet noen ganger, da har vi funnet fram til eier. Jeg bor på en liten plass så det er egentlig ikke så mye jobb med det.
Jeg fant en lommebok for noen måneder siden. Da ringte jeg til banken kortet hørte til, de kontaktet han som eide det og han hentet lommeboken sin hos meg.
Jeg har funnet bankkort og kontaktet personer som har blitt begeistret for det og kommet og hentet, og også personer som ikke har respondert. Tar ingen av delene personlig og har null forventninger til respons. Folk er veldig forskjellige.
Har funnet bankkort og iPhone, og selv sporet opp eierne. Fikk helt grei takk, og tenkte ikke mer på det. Moren til eieren av iPhonen var litt mistenksom da, hun skjønte ikke at jeg hadde kommet meg inn på datterens mobil.
Jeg har tenkt på at noen kanskje blir redde og tror de er svindlet dersom en privatperson kontakter dem vedr. et bankkort og derfor ikke setter pris på sånt. Er jo mye skriverier om svindel for tiden. Det kan i alle fall være en forklaring på at hun ikke tok kontakt og ville ha kortet sitt.
Jeg ville alltid stilt kontrollspørsmål for å være sikker på at kortet kom tilbake til riktig person. Det er jo ikke 100 % sikker at en med samme navn virkelig er kortholder, men mulig dette er over the top. :fnis:
Den siste tiden har jeg lært at stadig flere skrur av alle varsel og lyd på mobilen og lar være å ringe tilbake til nummer fra ukjente, som i at det ikke er forhåndslagret på telefonen. Da er det kanskje ikke naturlig å svare heller?!
I vår familie har vi stadig vekk rotet bort/mistet bankkort, og da har vi i alle tilfeller sperret kortet ved første opplevelse av at det er borte og bestilt nytt. Dersom jeg fikk melding om funnet kort ville jeg nok svart og sag tusen takk, men folk er så forskjellige.
Har levert de i banken de er utskrevet i. En surpomp i DNB ville ikke ta imot kortet fra DNB, han ønsket at jeg skulle melde det funnet hos Visa, det var jo ekstrajobb for banken å videresende kort. Jeg har aldri vurdert å bli kunde der for å si det sånn. Noen har jeg ringt, men det er ikke alle som er på 1881.no.
Ja, det kan godt være at hun ikke fikk varsel før det var for sent, men det så ut som om hun hadde lest en av meldingene på sosiale medier. Men spiller ingen rolle, altså. Jeg bare lurte på om jeg hadde gjort noe uvanlig ved å leke detektiv og spore opp og kontakte korteier. At folk kanskje ikke gjør sånt.
Jeg er sånn som ringer etter folk som har lagt igjen en gjenstand med navn og telefonnummer, og godt kan finne på å leke detektiv for å spore opp eieren av et bankkort. Og mens jeg på den ene siden synes det er merkelig å lese en melding uten å svare, så vet jeg at jeg selv kan finne på å lese en melding mens jeg er på farten, og tenke at den skal jeg svare på - for så å glemme det helt igjen. :svimmel:
Jeg (eller mer korrekt mannen min) ble ringt opp på mandagen da en person hadde funnet kortet mitt på IKEA. Jeg ble superglad. Noen ganger er det greit å ha et litt uvanlig navn.
Jeg syns at det var greit at han stilte noen kontrollspørsmål.
Jeg ville prøvd å oppspore eieren, men ikke lagt så mye i hverken jobben eller forventningene om å få takk. Jeg synes hverken det er så rart om folk glemmer å takke eller om de er mistenkelige og lurer på om det kan være svindel. Og har man sperret kortet sitt, og deretter får melding fra en fremmed om at de har kortet, vil man kanskje uansett være skeptisk til å åpne kortet igjen, og dermed ikke bry seg så veldig om å få det tilbake.
Telefon er det mer åpenbart kjipt å miste, siden de koster såpass mye. De gangene jeg har funnet noens telefon, har de blitt overlykkelige over å få den igjen.
Jeg ville selv takket veldig pent om noen returnerte bankkort eller telefon til meg. Men jeg ville ikke kommet på å gi dem noe for det, tror jeg.
